Nyheten om at Nasjonalmuseets utstillingshall likevel ikke vil bli bygget i alabast, kom i sommer, og kanskje var det derfor den gikk oss hus forbi? Fra Statsbygg og Nasjonalmuseet selv har det kommet flere forklaringer: Det vil være vanskelig å få nok alabast. Det vil måtte kjøpes fra Afghanistan eller Pakistan, barnearbeid og bakmenn i opiumsbransjen ble nevnt. Og dessuten mente Nasjonalmuseet selv at alabast vil være uheldig for kunsten. Lyset blir for gult, også når alabasten er i form av tynne flak, innsatt mellom glass, slik tanken var. Derfor er ingen skuffet, bortsett fra oss som trodde på det.
– Alabasthallen, som gjorde at du vant arkitektkonkurransen, den blir det ikke noe av? Du har lurt hele Norge.
– Nei, som arkitekt har du en idé, formulerer den – slik vi gjorde i bidraget til konkurransen for Nasjonalmuseet – og i neste omgang skal du finne den beste måten å realisere ideen på. Nå tror jeg at vi har funnet det beste materialet for å oppnå gjennomskinneligheten i utstillingshallen. Det kalles kunstalabast.
– Hva er det laget av?
– Resirkulert glass.
Kilde: Morgenbladet
A Short History of British Architecture by Simon Jenkins review – Doric
columns and grand designs: the greatest hits
-
In a book of two halves, Jenkins seeks to educate readers in the ‘language’
of style as well as offer a polemic on the ravages visited upon our cities
by...
Legg inn en kommentar