Norske solfangeridealister

Den typiske eier av et solvarmeanlegg i Norge, er en ressurssterk mann på 50-60 år. Han er interessert i energiløsninger, har gjerne teknisk kompetanse, og ønsker å spare både miljø og penger. Dette kommer fram i en rapport fra SINTEF Byggforsk. En prosjektgruppe med samfunnsvitere og ingeniører satte seg som mål å øke kunnskapen om solvarmeanlegg i Norge. De ville finne ut hvem som anskaffet anleggene, bakgrunnen for beslutningen og erfaringene de satt igjen med.

Solfangerentusiaster viser seg å gjøre grundig forarbeid. De sju informantene hadde vurdert solvarme opp mot andre kilder til oppvarming. I tillegg innhentet de pristilbud fra flere leverandører. Flere sa at de valgte solvarme for å være selvforsynt med energi, eller fordi energien oppfattes som naturlig.

De fleste av informantene jobbet i tekniske yrker, gjerne med energiløsninger – og fikk gode råd fra kolleger når de gikk til verks. En dyrekjøpt erfaring var at de fleste måtte sette sammen anleggene sine av deler fra ulike leverandører, og anleggene ble dermed mer eller mindre selvbygd. Noen opplevde feilleveranser og defekter som ga merarbeid.

De fleste anleggene hadde høyere virkningsgrad enn forventet, og noen produserte også mer energi enn forventet. Noen anlegg produserte til og med mye mer energi enn planlagt.

– Informantene våre kom med flere forslag til hva som kunne føre til større og raskere utbredelse av solvarmeanlegg her i Norge, forteller Åshild Lappegard Hauge ved SINTEF.

– De nevnte økonomisk støtte fra Enova, at prisene på anlegg må ned, og at det må utvikles ferdigpakker. Å få flere forbilde-eksempler løftet fram i media, ble også nevnt. Håndverkere trenger å få opp interessen for anleggene gjennom kurs og opplæring, og det må satses på estetikk for å få til et godt image for solfangere. Kanskje kan solfangere bli et statussymbol på lik linje med dagens el-biler?

Kilde: Gemini.no