Gassfortelling med hull

Gass vil ikke være en klimaløsning i 2050, og på veien dit kan den vise seg å være en blindvei, skriver miljøstiftelsen Zero i Aftenposten.

Den offisielle historien om norsk gass forteller at Europa trenger mer norsk gass for å erstatte kull. Men denne historien har betydelige huller. Ikke bare rent sikkerhetspolitisk, men også i et langsiktig energi- og klimaperspektiv, og er en sovepute som hindrer nødvendig omstilling.

Det er bedre med gasskraft enn med kullkraft. Men Norges problem er at Europa i årene fremover kan legge ned kullkraften og samtidig redusere gasskonsumet sitt kraftig.

Dette er en villet politikk som både handler om at EU ønsker å redusere sin avhengighet av gassimport, slik Karen Sund er inne på i Aftenposten lørdag 7.juni, og om at EU ikke nødvendigvis må gå veien om gass for å nå energi- og klimapolitiske mål i 2050.

For hvor blir det av markedet som i dag legitimerer at vi investerer milliarder av fellesskapets ressurser i å kartlegge, finne og utvinne stadig dyrere gass?

/../
Gassen trengs altså ikke for å nå de kortsiktige klimamålene, og den er ikke ren nok til å nå de langsiktige klimamålene. Gass vil ikke være en klimaløsning i 2050, og på veien dit kan den vise seg å være en blindvei. Globalt kan gassmarkedet vokse ennå en stund, men dyr arktisk gass er neppe konkurransedyktig når den skal konkurrere på et globalt LNG-marked.

For Norge blir det viktig å fortelle hele historien om gass, slik at vi ikke havner bakpå i det grønne skiftet, med store feilinvesteringer i gassinfrastruktur og manglende omstillingsevne til fornybarsamfunnet.

Kilde: Aftenposten