Statens vegvesen begynte å bygge gang/sykkelveger på slutten av 1960-tallet. Løsningene kom inn i vegnormalene tidlig på 70-tallet. I ligger fire prinsipper til grunn for sykkelløsninger: Blandet trafikk, sykkelfelt, gang/sykkelveg, sykkelveg med fortau.
Argumentene for sykkelfelt slik vi bruker dem i Norge og Nederland er god sikkerhet, klar juss, enkelt og pent, drifts- og vedlikeholdsvennlig, muligheter til å få på plass store lengder i norske gater som ofte er smale. Breddebestemmelsene for sykkelveger blir til i skjæringspunktet mellom trafikkens behov, omgivelsene og pengesekken. Både beboere, bønder og beslutningstakere mener masse om arealkrevende trafikkløsninger.
Noen sier at vegnormalene bremser utviklingen mot et grønnere samfunn. På motsatt side av diskusjonen har vi de som har maksimal framkommelighet for biltrafikken øverst på sin dagsorden. Normalene endrer seg mye over tid i takt med samfunnsutviklingen. Hver trafikantgruppe, hvert vegpolitiske mål, hvert element i vegkonstruksjonen, alle har sine talspersoner. Alle vil ha høyere standard på sin bit. og vegnormalmakerne må veie alle hensyn.
Nye løsninger diskuteres hver gang vegnormalene revideres. Håndbok 017 Veg- og gateutforming kom i nye utgaver i 2008 og 2013, og nå starter en ny revisjon av håndboken.
Kilde: vegvesen.no
When bigger isn’t better: do Australian houses need to be the largest in
the world?
-
An average Australian home – 236 sq metres – has been built at the National
Gallery of Victoria to show how space can be used lazily – and smartly
- G...
Legg inn en kommentar