Figuren viser overskridelser av grenseverdier for NO2 de siste årene. Rød linje markerer grenseverdien på 40 mikrogram per kubikkmeter luft som årsgjennomsnitt. Kilde: Miljødirektoratet |
Ved årsskiftet var det ifølge SSB 2,9 millioner person- og lette varebiler registrert i Norge – av disse var 17 770 elbiler. Dette utgjør kun ca 0,7% av totalen, noe som får mange til å tenke at de er for få til å påvirke luftkvaliteten i norske byer positivt. Samtidig stiger antallet solgte elbiler raskere enn noen annen kjøretøygruppe.
Til sammen slipper tungtransport, varetransport og busser ut ca. 70% av alt NO2 utslipp i Oslo. Dermed bidrar de tungt til overskridelsene av grenseverdien for årsmiddel av NO₂, noe som er hovedårsaken til at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tidligere i år meldte at de vurderer å trekke Norge inn for EFTA-domstolen.
Forskningsdirektør Leonor Tarrasón ved NILU tar til orde for at miljøbilsatsingen bør utvides: I tillegg til flere el- og hybridpersonbiler kan offentlige tjenestebiler, busser og varebilsegmentet med stor fordel skiftes ut med elbiler og hybrider.
– Det vil ta tid før utskifting av personbilparken kan ha merkbar effekt på luftkvaliteten i norske byer. Men hvis vi i tillegg til utskifting av personbiler satser på flere og bredere tiltak rettet mot varebiler, busser og tunge kjøretøy, vil vi raskere kunne se en positiv effekt på luftkvaliteten.
Utfordringen er å tenke bredere, og for eksempel vurdere krav til tjenesteytere i ulike sektorer – så som renovasjonstjenester, helse- og velferdstjenester og skoleskyss. I sentrumsområder kan miljødifferensierte avgifter og etablering av lavutslippssoner gi god effekt, og gjennomgangstrafikk kan dempes både ved bruk av miljødifferensierte avgifter og tilrettelegging av omkjøringsveier.
Kilde: NILU - Norsk institutt for luftforskning
Legg inn en kommentar