Kartet viser hvordan trafikktettheten kan reduseres dersom man klarer å spre trafikken ut over døgnet. Kilde: Jernbaneverket. |
Innenfor tradisjonell veiprising er det mulig å endre på avgiftene etter hvert som etterspørselen øker eller synker. Dette er verre på jernbane. Her må man forsøke å forutse hva de ulike togselskapene vil gjøre ut fra ulike avgifts-/subsidienivåer før togselskapene selv lager sine halvårlige planer. Det er dette kompliserte beslutningsproblemet som forskerne nå vil løse med en avansert matematisk modell som tar hensyn til om det er godstog eller persontog som kjører de ulike strekningene, til hvilke tider det kjøres, og hvordan de tilpasser seg avgiftsregimet.
– Om det skulle oppstå kapasitetskonflikter, økes avgiftene for å kjøre i «konfliktområdet». Samtidig får selskapet informasjon om subsidiene for andre delstrekninger eller andre tidspunkt, slik at det er mulig å «flytte» trafikk. Dette skjer helt til en ikke lenger har konflikter, og infrastruktureier har satt de avgifter og subsidier som maksimerer samfunnsøkonomisk nytte, forteller Arnt Gunnar Lium, ved SINTEF Anvendt økonomi.
Siden togene opererer i et lukket system med få spor, kan det være tyngre å endre trafikkmønsteret på jernbane enn på vei, men forskerne mener likevel det er gjennomførbart ut fra avgiftene – og da særlig for godstrafikk. Noen konflikter vil nok ikke la seg løse rett og slett fordi kapasiteten er for dårlig. I så fall er mener forskerne at dette kan være et varsel om at det kreves en utbygging på den aktuelle strekningen.
- Her kan du lese rapporten - tekniske saker dette, så det er nok mest for de spesielt interesserte, og matematisk kyndige.
Kilde: Gemini
Legg inn en kommentar