Byplanlegging er mer enn arkitektur

Per Gunnar Røe og Ragnhild Skogheim skriver om byutvikling i Aftenposten. Mens byplanleggingen for noen tiår siden først og fremst var de offentlig ansatte byplanleggernes og arkitektenes domene, formes byen i dag gjennom kompliserte beslutningsprosesser som involverer mange aktører med varierende ståsted og interesser.

Artikkelforfatterne mener at debatten om Bjørvika først og fremst har handlet om fysiske og arkitektoniske aspekter, mens de sosiale og kulturelle sidene ved byutviklingen har fått liten plass. Byutvikling handler om å skape attraktive byer for byens befolkning og besøkende, der design og estetikk er én av flere dimensjoner ved byens kvaliteter. Bøe og Skogheim skriver også at mye av arkitektur- og byutviklingsjournalistikken foregår på arkitekters og utbyggeres premisser, med liten distanse til feltet.

De sentrale spørsmålene i byutviklingen dreier seg etter artikkelforfatternes oppfatning ikke bare om tekniske og formale løsninger, men også om sosiale og kulturelle forhold. Det betyr at det bør stilles andre spørsmål enn dem som har preget byplanleggingen i Norge de siste tiårene, som for eksempel hva større utbyggingsprosjekter vil bety for dem som blir boende i området rundt den nye bebyggelsen. Man må spørre seg hva som går tapt når områder fortettes kraftig. Kompenseres det ved at nye kvaliteter tilføres?

Hovedpoenget er at de som har et overordnet ansvar for byplanleggingen bør være mindre opptatt av at byen utvikles på utbyggeres og de byggende profesjoners premisser, og mer opptatt av allmenne samfunnshensyn.

Byplanleggingens grunnleggende ambisjon må være å skape en velfungerende og attraktiv by for alle, på demokratisk vis.

Aftenposten.no