Når det ikke blåser

Hans Henrik Ramm skriver om skaleringsproblemene ved vindkraft, og hvordan dette fører til store kostnader knyttet til en beredskap av reservekraft. I Norge er vi kanskje heldige, men det forutsetter i tilfelle at vi kan bygge ut pumpekraftverk parallelt med vindkraft. Slik kan overskuddskraft utnyttes når det blåser mye, samtidig som vannkreften skalerer godt når det blåser mindre. Det hkelper dessverre ikke resten av Europa, som i stedet må finne måter å redusere kraftforbruket når det blåser lite-

Kees De Groot er en tidligere visepresident og forskningssjef i Shell. Cornelis le Pair er tidligere sjef for det hollandske forskningsrådet STW. For noen uker siden la de ut artikkelen "The hidden fuel costs of wind generated electricity" der de analyserte det tyske kraftproduksjonssystemet der ca. 10% i dag kommer fra vindkraft. Tyskland fremheves gjerne som et foregangsland for vindkraft, med meget rause subsidier.

Problemet er at vindkraften produseres av et landsomfattende system av vindparker som leverer mindre enn 20% av den samlede installerte kapasiteten (17,5% i snitt over årene 2000-2007). Det skyldes rett og slett at vinden ikke blåser like sterkt hele tiden, og ofte ikke i det hele tatt. Produksjonen faller i tredje potens av fallet i vindhastigheten, dvs at leveransene er bare ca. 12% av kapasiteten når vindhastigheten faller til det halve - og det er ren fysikk.

/../
Alle kraftverk har en bestemt optimal kapasitet. Når man avviker fra denne, svekkes effektiviteten. Det blir brukt mer brensel pr produsert enhet, og CO2-utslippene øker. Det krever også mer brensel når turbinene kjøres opp, og når de må kjøre på tomgang.
/../
Konklusjonen ble at hvis denne blir redusert til 45%, vil all vinningen gå opp i spinningen. Mer enn det, og vindkraften vil forårsake økte utslipp.

Offshore.no