Forskere vil lage kraft av avfall og flis

SINTEF har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi – og mener Norge bør utnytte resultatene til å bygge biofyrte varmekraftverk.

– Prosjektet har gitt teknologiske nyvinninger. Disse gjør det høyst relevant å trekke faste biobrensler som avfall og flis inn i diskusjonen om hvilke kraftkilder vi skal bruke i Norge, sier prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energi.

– Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere. Nå er tida moden for å vurdere bygging av store bio-baserte kraftverk her i landet, og i tillegg flere mellomstore anlegg enn de få vi har, framholder Sørum.

Noe for Skogn?
Sjefsforskeren understreker at ”store anlegg” i denne sammenhengen vil si kraftverk med en produksjonskapasitet som vil monne i regioner med kraftunderskudd.

Helt konkret ser Sørum et varmekraftverk matet med biobrensel som et mulig alternativ til gasskraftverket som aldri ble realisert på Skogn i Nord-Trøndelag.

Rivningsavfall i fokus
Internasjonalt har Finland og Sverige gått foran når det gjelder utbygging av store varmekraftverk som bruker biobrensel. Disse anleggene fyres med flis. Finland har verdens største flisfyrte kraftverk. Årsproduksjonen her utgjør litt under halvparten av produksjonskapasiteten til det norske gasskraftverket på Kårstø.

Flis er ett av de reineste – og dermed mest effektive – faste biobrenslene som finnes. Med flisfyring har det til nå vært mulig å omgjøre rundt 30 prosent av energiinnholdet i brenslet til elektrisitet. Men takket være EU-prosjektet seiler trebasert rivningsavfall nå opp som et energimessig likeverdig – og samtidig langt

Forbrenning av fornybare ressurser, som trevirke, bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten. Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenning av trevirke tatt opp av nye trær.

Enda høyere virkningsgrad
Avfallstrevirke er et billig men krevende brensel som normalt ville hatt en virkningsgrad som er betydelig lavere enn for rent trevirke.

– I EU-prosjektet har vi spesialutviklet en kraftverksløsning for trebasert rivningsavfall, ved å utforme en ny type brennkammer og bruke tilsetningsstoffer i røykgassen.

– Prosjektet har dokumentert at man ved å gjøre dette faktisk får enda litt mer kraft ut av rivningsavfallet enn av dagens utnyttelse av flis. Og dette vel å merke uten at man får de rustskadene på dampkjelen som tidligere ville ha oppstått ved så intensiv utnyttelse av avfallsbasert brensel, sier prosjektleder Sørum.

SINTEF