Karbonfangst – en del av løsningen

Aker Clean Carbons visjon for fangst av 100 000 tonn CO₂

Norge ønsker internasjonal enighet om maksimalt to graders økning i verdens gjennomsnittstemperatur sammenlignet med førindustrielt nivå. For å nå dette målet må globale utslipp av klimagasser kuttes med mellom 50 og 85 prosent innen 2050. Det er likevel realistisk å forvente at fossile brennstoffer, inkludert kull, vil være i bruk i mange tiår fremover.

Karbonfangst og -lagring går ut på å fange og lagre CO2 fra kull- og gasskraftverk, samt fra utslippsintensiv industri og andre forbrennere av fossilt brennstoff. FNs klimapanel vurderer at denne teknologien, nest etter økt energieffektivisering, har størst potensial for globale utslippsreduksjoner. Denne teknologien kan alene komme til å kutte utslippene med rundt 20 prosent og er slik et viktig bidrag i arbeidet med å motvirke menneskeskapte klimaendringer.

Som en del av Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene, vil regjeringen øremerke 140 millioner euro over fem år til prosjekter på karbonfangst og -lagring (CCS) i enkelte av EUs medlemsland. Dette vil være en del av de pengene Norge uansett skal betale til EU-landene. Dette annonserte statsminister Jens Stoltenberg under regjeringens internasjonale klimakonferanse i Bergen i dag.

- EU er en hoveddrivkraft i utvikling og bruk av teknologi for karbonfangst og -lagring. Som en del av vårt samlede bidrag til EØS finansieringsordningene i neste periode ønsker Norge å øremerke minst 140 millioner euro over en periode på fem år, for å støtte prosjekter knyttet til karbonfangst og lagring i EU landene, sier statsminister Stoltenberg.


Siden 1996 har StatoilHydro fanget og lagret over ti millioner tonn CO2 på petroleumsfeltet Sleipner i Nordsjøen. Foto: Alligator film / BUG / StatoilHydro.

CO₂-rensing i stor skala
Det norske selskapet StatoilHydro har siden 1996 gjennomført suksessfull fangst og lagring av over 10 millioner tonn CO2 på petroleumsfeltet Sleipner i Nordsjøen.

Det lagres nå én million tonn CO₂ hvert år i den geologiske formasjonen Utsira 1000 meter under havbunnen. Det tilsvarer det totale årlige utslippet fra 300.000 biler.

Reservoaret blir overvåket av norske og internasjonale forskere. EU bidrar med finansiering.

Teknologiutvikling
Utviklingen av CCS-teknologi er fortsatt på et tidlig stadium, og mange utfordringer gjenstår før teknologien kan tas i bruk ved større kull- og gasskraftverk.

Det neste målet for Norge er å gjennomføre CO₂-rensing i stor skala ved et fremtidig kraftvarmeverk ved Mongstad og på et gasskraftverk på Kårstø. Mulighetene for å gjennomføre fullskala rensing på Mongstad skal kartlegges gjennom et testsenter som skal være ferdig i 2011.

Også EU ser viktigheten av CCS og skal bygge flere demonstrasjonsanlegg. Storbritannia går foran som en av de mest aktive. Teknologi for karbonfangst og -lagring er også langt fremme i debatten om nye klimateknologier i land som USA, Canada, Australia og Japan.

Karbonfangst – en del av løsningen (Norge - delegasjonen til EU)