Varme fra jordens indre kan gi hundre ganger mer energi enn vannkraft. Men da må det bores dypt, og det koster penger.
I Europa og USA nevnes jordvarme i samme åndedrag som sol og vind. Slik er det foreløpig ikke i Norge. Grunnen er at jordvarme ikke er ett av de prioriterte områdene i Energi 21, som er energiaktørenes strategi for forskning og utvikling innen energisektoren.
Den dype geotermiske varmen ligger mer enn tusen meter under jordskorpen, og er krevende å ta i bruk. Utfordringen er å lage strøm av varmen, fordi det krever enda høyere temperatur.
En av dem som har jobbet med boreteknologi i mange år, professor Arild Rødland ved NTNU, mener dyp jordvarme er et tema som er mer enn modent i Norge.
- Norge er ledende innen det boreteknologiske området. Vi har gode ressurser og et svært godt organisert cluster offshore. Det er en viss enhetlighet her som kan innrettes i nye retninger. Vi er ledende på menneskelige ressurser innen boring, men utnytter det ikke, sier Rødland.
- Forskningsrådet avviser geotermisk energi, og deltar ikke i utviklingsarbeid på dette. Det er nærmest en skandale, sier han.
Professor Arild Rødland viser til prognoser som viser at varme fra geotermisk energi kan dekke 46 prosent av dagens elektrisitetsproduksjon innen 2020, slik at det vil bli mindre behov for elektrisitet til oppvarming.
NGU skal nå kartlegge potensialet på Østlandet nærmere, for å finne ut hvor det lønner seg best å bore etter jordvarme. Organisasjonen har blant annet samarbeidet med StatoilHydro om kartleggingen. Oljeselskapet har et eget prosjektteam som er med og ser på mulighetene for jordvarme både i Norge og internasjonalt.
StatoilHydro er også med på et nystartet senter i Bergen. I februar startet Norges første senter for geotermisk energi, hvor industri og forskningsmiljøer gått sammen om en norsk satsning på dyp jordvarme.
- Norge kan bli verdensledende på jordvarme - Teknisk Ukeblad
Biomimicry and Parametricism: A Design Legacy Spanning From Antoní Gaudí To
Zaha Hadid
-
Their innovative design approaches showcased the creative possibilities of
contemporary technologies.
The post Biomimicry and Parametricism: A Design Leg...
Legg inn en kommentar