Sverre Fehn. Innvielse og retrospektiv utstilling

Foto: seier+seier+seier

Sverre Fehn (f. 1924) er Norges mest anerkjente arkitekt. I 1997 mottok han Pritzker-prisen, den høyeste utmerkelse en arkitekt kan få. Noen av Fehns viktigste byggverk er Norsk Bremuseum, Ivar Aasen-tunet, Aukrustsenteret, Villa Busk og Den nordiske paviljongen i Venezia. Utstillingen vektlegger 36 av Sverre Fehns prosjekter. De presenteres gjennom tegninger, tekster, fotografier, modeller, 3D-visualiseringer og filmer.

Dette er åpningsutstillingen i Nasjonalmuseet - Arkitektur på Bankplassen 3. Utstillingen vises i den nye paviljongen, tegnet av Fehn, og i den eksisterende bygningen fra 1828 (arkitekt Christian Heinrich Grosch) som er omprosjektert av Fehn. Utstillingen er kuratert og designet i samarbeid med Sverre Fehn og hans arkitektkontor.

Sverre Fehn. Intuisjon - refleksjon - konstruksjon
Nasjonalmuseet - Arkitektur 07.03.08-03.08.08

Arkitekturmuseet innvier med dette de rehabiliterte lokaler på Bankplassen 3 i Oslo. Den monumentale bygningen i Oslo sentrum er et av de tidligste arbeidene til Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Med to av Norges store arkitekter forenes dermed klassisisme og modernisme i en praktbygning som vil symbolisere spennet mellom nytt og gammelt.

Ideen om å flytte Arkitekturmuseet til Bankplassen ble lansert i forbindelse med markeringen av 200-årsminnet for Grosch i 2001. Det er Sverre Fehn som har prosjektert det nye museet.

-Det har vært et stort savn at vi ikke har en bygning i Oslo sentrum som er tegnet av denne verdenskjente norske arkitekten, sier Ulf Grønvold, seksjonsleder for arkitektur ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

- Kombinasjonen av Groschs klassisisme og Fehns modernisme blir et møte mellom to store arkitekter fra hver sin tidsalder. På en glimrende måte illustrerer Fehns nye bygning Arkitekturmuseets spennvidde og gir oss et lærerstykke i god arkitektur.

Bygningen har tidligere vært gjennom flere uheldige ombygginger og var ubrukelig slik den sto i forkant av den siste ombyggingen. Prosessen har vært krevende, innrømmer prosjektleder Inge Reiakvam i Statsbygg. Det har vært noen dragkamper mellom arkitekten og Riksantikvaren.

- Det er en verdifull arv som skal passes på i et bygg som dette, sier forsker Ola Storsletten i NIKU. – Noen ganger er det viktig å ta vare på alle epoker i et byggs historie, men i dette tilfellet har Riksantikvaren bestemt at man i første rekke tar vare på det bygget som Grosch skapte.

Det er ingen enkel oppgave arkitekten gir seg ut på når han skal skape et moderne og velfungerende museum som møter de strenge kravene til bevaring. Da Fehn foreslo å erstatte det gamle tregulvet med nytt, måtte NIKU først anslå gulvets alder. Det var tvil om hvorvidt gulvet var det opprinnelige.

Materialet i gulvbordene viste seg å være kappet på en sirkelsag, som ikke fantes på 1820-tallet, og beviser at gulvet er yngre enn først antatt. Dermed fikk arkitekten lov til å fjerne de gamle gulvbordene. Og aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et skjult anlegg av elektriske kabler og et topp moderne ventilasjonssystem kunne dermed legges i bjelkelaget mellom etasjene.

- Det er ikke til å unngå at det blir en dragkamp mellom de ulike aktørene, sier sivilarkitekt Martin Dietrichson, fra Fehns Arkitektkontor.
- Utfordringen ligger i å finne gode løsninger som sikrer det bevaringsverdige og samtidig tilfredsstiller alle krav til funksjonalitet og arkitektonisk kvalitet. Det hender vi må gå flere runder for å finne fram til nye løsninger som tilfredsstiller alles krav, sier arkitekten. Han mener samspillet mellom den moderne paviljongen og de opprinnelige bygningene kommer til å bli et praktbygg til glede for alle.


nasjonalmuseet.no
Statsbygg