Da Byggekunst fikk sitt navn i 1919, var det fordi tidsskriftet skulle dekke to fagområder, nemlig arkitektur og anvendt kunst – bladet var fullt av skulpturer, friser, relieffer og annen bygningsornamentikk, datidens arkitektoniske virkemidler. Arkitektur var imidlertid også den gangen et sentralt ord, som nevnes allerede i første linje i den første lederartikkelen.Den anvendte kunsten er imidlertid forlengst forsvunnet, og tittelen "Arkitektur N" vil være mye mer dekkende for de fagområdene bladet spenner over i dag, nemlig arkitektur, landskapsarkitektur og interiørarkitektur.
Den økende interessen for arkitektur og den økende omtalen av arkitektur i dagspressen, sammen med forslaget til ny formålsparagraf for NAL som fokuserer på utadvendt virksomhet og arkitekturens rammebetingelser, har økt behovet for å gi tidsskriftet et navn som umiddelbart kommuniserer fagområde og innhold, også for et bredere publikum. Redaksjonen mener at navnet ”Arkitektur N” vil ha en slik funksjon, både i Norge og internasjonalt, og både Landsstyret og flertallet i NALs representantskap er altså enige med oss.
Både redaksjonen og tidsskriftenes Markedsavdeling har lenge i flere sammenhenger slitt med at "byggekunst" er et ord som ikke er i utstrakt bruk verken i fagmiljøet eller i offentligheten, og det er heller ikke forståelig i en internasjonal sammenheng. Tidsskriftet har lenge havnet i "kunst"-seksjonene i bladkiosker og andre utsalgssteder, og Markedsavdelingen, som først og fremst kommuniserer med ikke-arkitekter, har måttet bruke mye tid på å forklare hva bladet og NAL står for. Det er ikke sjelden at annonsører velger Arkitektnytt framfor Byggekunst, utelukkende på grunn av navnet, selv om en annonse i Byggekunst er det opplagte for produktet. ”Arkitektur N” gir imidlertid umiddelbare assosiasjoner til bladets innhold, også for legfolk.
Arkitektur N
Innlegg
Legg inn en kommentar