Er verdens klimaløfter nok til å nå 1,5-gra­ders­målet?

Foto: Sandor Somkuti 

Neste år må alle land rapportere sine oppdaterte klimamål til FN. Siden 2020 har det vært et krav at alle nasjoner skal melde inn sine mål hvert femte år, og hvert nytt mål skal være mer ambisiøst enn det forrige. Vil vi med det til å nå 1,5-gradersmålet?

Er verdens klimaløfter nok til å nå 1,5-gra­ders­målet?

22:08 Klima , Klimatiltak

Godt handverk er framtida

Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Handverksstrategien skal stimulere til rekruttering innan handverksfag som er relevante for å ivareta freda og verneverdige bygningar, anlegg og fartøy. Riksantikvaren tildeler tilskot til ulike kulturminne i Noreg. Når no den nylanserte tilskotsordninga for kulturhistoriske viktige kyrkjebygg kjem, vil etterspørselen etter kvalifiserte handverkarar auke.

– Vi må auke kompetansen og kapasiteten innan handverksfaga slik at fleire kan og vil arbeide med kulturminne og kulturmiljø, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Til saman vil dette være over 1 milliard i tilskot til kulturminne, kulturmiljø og landskap i heile Noreg. Pengane som skal gå til restaurerings- og istandsettingsprosjekt, vil også være retta mot kompetanseheving.

– Dette gjer vi for å ivareta kulturmiljø, gje handverkarar betre tilgang til oppdrag og bidra til nødvendig kunnskapsutvikling. Marknaden for tradisjonelle handverkstenester skal bli meir føreseieleg, både for kunde og leverandør. Med nye tilskotsmidlar kjem etterspurnaden etter kompetanse på tradisjonelle handverk til å auke, og vi oppmodar små og store handverksbedrifter til å satse, seier Geiran.

Godt handverk er framtida

21:45 Håndverk

Prognose for boligmarkedet 2025

Samme problem som i 2011. Foto: Sosialistisk ungdom

Eiendom Norges prognose for boligmarkedet er en oppgang på 10 prosent i nominelle boligpriser gjennom 2025. En prisvekst på 10 prosent i 2025 innebærer at boligprisene henter inn igjen noe av realprisfallet de siste årene.

– De viktigste driverne bak oppgangen er et historisk lavt antall fullførte nye boliger i 2025, rentenedsettelser og god lønnsvekst. De nylig varslede lettelsene i utlånsforskriften vil også gi en viss stimulans, men vår vurdering er at den effekten blir størst i de mellomstore byene og distriktene, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

Fallende byggeaktivitet tyder på ferdigstilte nye boliger vil falle markant gjennom 2025 og også inn i de påfølgende årene. Det svake nyboligsalget er en ledende indikator for boliginvesteringene i norsk økonomi, og i Konjunkturtendenser fra desember oppjusterer SSB fallet i år og prognostiser dessuten et fall på toppen av dette på minus 9 prosent.

– Norges Bank var på rentemøte i desember krystallklare på at renten settes ned i mars. Hvis det går som sentralbanken prognostiserer så ble det tre kutt i styringsrenten gjennom 2025. Dette vil virke positivt inn på boligprisene og boligbyggingen, men vi tror imidlertid at det skal mer til for å stimulere boligbyggingen skikkelig. Antagelig må vi se mer aktive politiske grep, som lettelser i kredittreguleringer, myndiginitiert reduksjon i byggekostnadene eller mer målrettete tiltak for at det skal skje, sier Lauridsen.

Eiendom Norges prognose for 12-måneders veksten i 2025 for de store byene:

• Oslo: Oppgang på 12 prosent
• Bergen: Oppgang på 11 prosent
• Stavanger: Oppgang på 10,5 prosent
• Kristiansand: Oppgang på 10 prosent
• Trondheim: Oppgang på 6 prosent
• Tromsø: Oppgang på 8 prosent

Prognose for boligmarkedet 2025

22:05 Boligbygging , Boligmarkedet

Fremtiden for geotermisk energi

En rapport fra IEA (International Energy Agency) "The Future of Geothermal Energy", om fremtiden for geotermisk energi, konkluderer med at geotermisk energi har et stort potensial for å bidra til en bærekraftig energifremtid. Dette krever teknologisk innovasjon, politisk støtte og samarbeid med sektorer som olje og gass for å overvinne kostnads- og utviklingsutfordringer.

Hovedpunkter:

• Teknologiske gjennombrudd
  Ny teknologi som horisontal boring og hydraulisk frakturering, utviklet gjennom olje- og gassindustrien, åpner for stor utvikling innen geotermisk energi. Med disse fremskrittene kan geotermisk energi bli en sentral del av fremtidens energisystemer, både for elektrisitet og varme.
  
  
• Geotermisk potensial
  Geotermisk energi dekker i dag mindre enn 1% av global energietterspørsel, men med forbedringer kan den dekke opptil 15% av den globale økningen i etterspørsel etter elektrisitet frem til 2050. Dette tilsvarer 800 GW kapasitet og nesten 6 000 terawatt-timer per år.
  
  
• Fleksibilitet og sikkerhet
  Geotermisk energi er en stabil, ren og sikker energikilde som kan produsere elektrisitet, varme og lagring kontinuerlig. Dens kapasitetsutnyttelsesrate var over 75% i 2023, mye høyere enn for vind- og solenergi.
  
  
• Globalt potensial
  Med ny boringsteknologi kan geotermisk energi utnyttes i nær sagt alle land, spesielt ved å nå dypere ressurser. Rapporten antyder at ved å bruke ressurser under 8 km dybde, kan kapasiteten nå nesten 600 TW.
  
  
• Investeringer
  Investeringer i geotermisk energi vokser, med potensial for opptil 1 trillion USD investert frem til 2035 og 2,5 trillioner USD frem til 2050. Dette kan også tiltrekke seg interessenter utenfor energisektoren, som teknologiselskaper med behov for stabile kraftkilder for datasentre.
  
  
• Kostnadsreduksjon
  Med støtte fra politikk og innovasjon kan kostnadene for neste generasjons geotermisk energi falle med 80% innen 2035, noe som kan gjøre den konkurransedyktig med andre lavutslippsteknologier.
  

Fremtiden for geotermisk energi

22:24 Energiproduksjon

Fra ørken til fruktbart land

Fra rapporten From fragile to fertile (PDF). Foto: WFP / Evelyn Fey

Jeg har skrevet om dette tidligere i år, men dette er en såpass oppmuntrende historie at den fortjener å oppdateres. Jeg er usikker på hvor raskt prosjektet går fremover, men Verdens matvareprogram (WPF) synes å være på riktig spor her (se video i bunn av saken). Organisasjonen gir nødhjelp i krisesituasjoner, men jobber også langsiktig for å bygge opp matvaresikkerhet. 

Bakgrunnen er hvordan klimaendringer, miljøforringelse, vannmangel, sykdom, rask befolkningsvekst og uplanlagt urbanisering er en trussel mot matvareproduksjon i mange deler av verden. Når vi vet at barn som er underernærte i sine første 1000 dager kan få varige kognitive og fysiske skader, sier det sitt om betydningen av å opprettholde sikker forsyning av mat. 

Verdens matvareprogram har gjennom mange tiår arbeidet med å fremme motstandsdyktighet for matsikkerhet og ernæring. Dette skjer blant annet gjennom støtte til utvikling av nasjonal kapasitet for håndtering av katastrofer, men også ved å utvikle sikkerhetsnett gjennom fellesskapsbaserte prosjekter som skaper eller rehabiliterer ressurser som skoger, vannreservoarer og irrigasjonssystemer.

Fra ørken til fruktbart land

21:28 Klimatiltak , Matproduksjon

Klær er også plastsøppel

Historien om våre klær handler dessverre om slaveri, sprøytegiftbruk, titusener av årlige dødsfall, søppelfjell, helseskadelige tilsetningsstoffer og massiv spredning av mikroplast. Det lages, kjøpes og kastes altfor mange klær, av syntetiske fibre som skader naturen, andre livsformer og oss selv.

Boken Drepende kledelig – sannheten om klærne dine gir den informasjonen vi trenger for å ta gode valg. Boken gir deg spennende, verdifull og rikt kildebelagt kunnskap på et viktig livsområde.

Nordmenn kaster dessverre minst like mye klær som andre folkeslag. Vi kaster dessuten en stor mengde helt ubrukte plagg hvert år. Det meste av klærne inneholder polyester og andre plaststoffer. Norske kleskjeder importerte nesten 75 000 tonn klær i 2022. Det tilsvarer rundt 300 millioner plagg, eller 55 plagg til hver innbygger.

De aller fleste av våre brukte og kasserte klær sendes ut av landet. I 2022 eksporterte Norge 124 millioner plagg, tilsvarende 31 000 tonn. Dette er klær vi har donert til gjenbruk eller usolgte klær fra kjedene. De fleste av oss håper at klærne kommer til nytte i Norge eller i utlandet. Rapporter har imidlertid avdekket at opptil 40 prosent sendes videre fra Europa til land som Ghana og Kenya, hvor de for en stor del havner i søppeldynger, forbrenningsovner eller i havet. I Kenya ender 300 millioner syntetiske plagg som avfall hvert år.

Prosjektet Wasted Textiles i den hensikt å finne ut hvorfor og hvilke typer av tekstiler som innleveres/kastes. Det som overrasket forskerne mest, var at de fant mange splitter nye plagg med merkelapp fra butikken. Overraskende var det også at to tredjedeler inneholdt syntetiske fibre. Bare ett av tre plagg inneholdt naturfibre som bomull, ull og silke. 

Historien om våre klær handler samtidig om mange lyspunkter. Om organisasjoner, enkeltmennesker og unge personer som ønsker å gjøre en forskjell. Om nye og gamle fibre som gir håp om en langt mer bærekraftig og mindre skadelig klesindustri. En historie som du kan påvirke gjennom dine valg.

I denne samtalen snakker forfatter Niels Christian Geelmuyden om boken Drepende kledelig – sannheten om klærne dine. Podcasten handler om slaveri, søppelberg og sprøytemiddelstoffer som dreper titusenvis av fattige mennesker årlig, men også om alle lysglimtene som finnes ved at bruktklærsektoren er i enorm vekst, at store kleskjeder omstiller seg og resirkulerer flere tekstiler og at innkjøpsstopp har blitt en trend.



Les mer om Drepende kledelig her.

Klær er også plastsøppel

09:36 Bøker , Miljøtiltak

Flere nye fremmede arter fester grepet i Oslofjorden

Penselkrabbe. Foto: Rudolf Svensen.

Fremmede arter er arter som ikke forekommer naturlig i norsk natur, og som er kommet til landet via skipstrafikk og annen menneskelig aktivitet. Fremmede skadelige arter utgjør en av de fem største truslene i verden mot naturmangfold. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Husa og hennes forskerkolleger i høst funnet flere fremmede marine arter som har klart å etablere seg i Oslofjorden. Funnene er del av en større kartlegging av fremmede marine arter, i norske havner som har ekstra høy risiko for å få inn slike arter på grunn av stor skipstrafikk.

Fortrenger lokale arter og sprer sykdommer
Den internasjonale Naturavtalen, som Norge sluttet seg til i desember 2022, har som et av målene å redusere introduksjon av fremmede arter. Overvåkingen som Havforskningsinstituttet gjør for Miljødirektoratet er del av regjeringens tiltaksplan for bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Kjente og skadelige fremmede marine arter i Norge er havnespy og stillehavsøsters.

– Fremmede arter kan endre opprinnelig natur ved å konkurrere ut naturlig hjemmehørende arter, og spre sykdommer som det ikke er motstandsdyktighet mot, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Etter rapporter fra publikum om funn av asiatisk penselkrabbe i Oslofjorden satte Havforskningsinstituttet i august i år ut 90 teiner. Dette ga labert resultat, så forskerne ble i tvil om disse krabbene faktisk hadde etablert seg i Oslofjorden. Vivian Husa i Havforskningsinstituttet fikk seg en overraskelse da hun analyserte rødalger og annet materiale som forskerne hadde skrapet av fra brygger i Indre Oslofjord.

– Da jeg satt på laben for å undersøke nærmere det materialet vi hadde skrapet av fra brygger i Indre Oslofjord, så krøp det ut masse små firkantede krabber som så ut som små flått, sier Husa.

De små krabbene viste seg å være asiatiske penselkrabber. Penselkrabben er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre en høy risiko, fordi den blir tallrik og sprer seg raskt.

Regler for skipstrafikk viktig
Mange fremmede arter har kommet til Norge via ballastvann eller festet på skipsskrog. Viktige tiltak er derfor å innføre strengere regler for vasking av skipsskrog, og mer kontroll med hvor skipene har vært før. For ballastvann har det kommet internasjonale regler som har hatt god effekt, mens det gjenstår en del arbeid for å begrense spredning gjennom arter som fester seg på skipsskrog.

Sjøfartsdirektoratet jobber nå med en ny forskrift for Norge, som skal senke risikoen for å spre fremmede arter med skip.

Flere nye fremmede arter fester grepet i Oslofjorden

13:56 Naturforvaltning

Klimaendringer svekker energisikkerheten

I den nyeste utgaven av World Energy Outlook (PDF)fremhever IEA hvordan flere tiår med manglende innsats for å redusere CO₂-utslipp nå påvirker energisikkerheten. IEA argumenterer for at definisjonen av energisikkerhet må utvides. Energisikkerhet og klimahandling er uløselig knyttet sammen, påpeker IEA.

Ifølge IEA-leder Fatih Birol er vi på vei inn i elektrisitetens tidsalder. Likevel går utslippskuttene ikke raskt nok, og rapporten tegner et dystert bilde av fremtiden. Økende temperaturer og mer ustabile nedbørsmønstre vil ramme energisikkerheten, særlig i regioner som Midtøsten. Hetebølger blir hyppigere og kraftigere, noe som øker behovet for kjøling, samtidig som varmen reduserer effektiviteten i kraftnett og kraftverk. Hetebølger fører til økt etterspørsel etter kjøling, noe som driver opp forbruket av air condition. Med flere svært varme dager ser man en økning i behovet for elektrisitet til kjøling, og dette legger press på energisystemet. IEA understreker også behovet for større investeringer i kraftnett og energilagring for å håndtere både ekstremvær og potensielle cyberangrep.

Effektene av klimaendringer på energisikkerheten kommer i tillegg til faktorer som krig og geopolitisk ustabilitet. IEA rapporterer at hyppigere og kraftigere klimahendelser som flom, sykloner, tørke og hetebølger utgjør alvorlige trusler mot energiinfrastrukturen og forsyningssikkerheten globalt. Et eksempel er det økte strømforbruket under hetebølger, samtidig som vannkraftproduksjonen blir mer ustabil, noe som har store økonomiske konsekvenser.

I sin rapport skisserer IEA et framtidsscenario basert på STEPS (Stated Policies Scenario), hvor verden er på vei mot en global oppvarming på 2,4 grader innen århundreskiftet, noe som vil medføre alvorlige klimaendringer. Selv om IEA ser en utslippstopp i nær fremtid, er det ikke nok for å møte målene i Parisavtalen. Skal vi begrense oppvarmingen til under to grader, må endringene gå raskere enn STEPS tilsier. APS-scenarioet (Announced Pledges Scenario) peker mot en oppvarming på 1,7 grader, mens Net Zero-scenarioet forutsetter enda raskere reduksjoner i utslippene.

IEA understreker at hovedtiltakene er velkjente: Elektrisitetsproduksjonen må bli fornybar og utslippsfri, og elektrisitet må tas i bruk i andre sektorer, som transport. Det er allerede tegn på at dette skjer, blant annet gjennom elbilenes raske fremmarsj i Kina, som reduserer oljeetterspørselen betraktelig.

Presentasjon av rapporten:

Klimaendringer svekker energisikkerheten

21:19 Energiproduksjon , Klima , Rapporter

Skogsbilveier skjuler massedumping

Naturvernforbundet i Hordaland over tid har avdekket det de beskriver som organisert miljøkriminalitet i forbindelse med ulovlig bygging av skogsveier og dumping av forurensede masser i og rundt Bergen. Synnøve Spangelo fra Naturvernforbundet har avdekket omfattende brudd på regelverket, der utbyggere har brukt store mengder forurensede materialer som knust asfalt, betong og rivningsavfall som fyllmasse til veibygging, i stedet for å levere dette til godkjente mottak. Ifølge Naturvernforbundet har omtrent alle de seks milene med skogsveier de har kartlagt, inneholdt ulovligheter.

Etter at flere av disse tilfellene ble meldt til politiet, ble saken i utgangspunktet henlagt av Vest politidistrikt. Riksadvokaten krevde imidlertid en ny etterforskning, noe som førte til at flere privatpersoner og selskaper nå er siktet.

I en politisk høring i Bergen, ble det også rettet sterk kritikk mot kommunen for å ha sviktet i sin kontroll med skogsveibyggingen. Kommunen har innrømmet at det har vært betydelige mangler i tilsynet, og at flere varsler om ulovlig veibygging ikke ble registrert i kommunens saksbehandlingssystem. Dette har ført til at ulovlige veier i noen tilfeller har blitt ettergodkjent, til tross for at de var under politietterforskning.

Naturvernforbundet peker på at enkelte entreprenører har spart betydelige summer ved å unngå de kostnadene som normalt følger med riktig avfallshåndtering. Ved å dumpe rivingsavfall langs skogsveier i stedet for å levere det til godkjente deponier, har de fått en økonomisk fordel, noe som ifølge Naturvernforbundet har ført til urettferdig konkurranse. De anslår at verdien av den svarte økonomien i denne sammenhengen kan være på rundt en halv milliard kroner.

Til tross for at det har blitt innført strengere regler og skjerpet tilsyn, mener Naturvernforbundet at det fortsatt er store utfordringer knyttet til massehåndteringen, som de beskriver som "ute av kontroll."

Skogsbilveier skjuler massedumping

17:50 Bergen

Murverksprisen 2024

Fåd, Vollsveien 13 H i Bærum. Foto: Einar Aslaksen

Vinner av Murverksprisen 2024 er Fåd, Vollsveien 13 H i Bærum. Bygget eies av Mustad Eiendom. Arkitekt på prosjektet har vært KIMA arkitektur med Hent som entreprenør. Murer på prosjektet har vært Kirkestuen AS og AK-gruppen as.

Bygget har en lang og spennende industrihistorie. Den eldste delen av bygget ble oppført på slutten av 1800-tallet som Granfos papirfabrikks hollenderi. Byggene har gjennomgått en totalrenovering og huser nå leietakere som Norrøna, Head, Hestra, Devold og et klatresenter.

I sin begrunnelse skriver juryen:

«Årets murverkspris-vinner er en transformasjon av et sammensatt industrianlegg bygget gjennom tre perioder, de tidligste med røtter tilbake til den tidlige industrisatsingen langs Lysakerelva, de seneste fra nyere tid. De gamle industrilokalene er unike kulturminner, og deler av bygningsmassen er regulert til bevaring. Juryen understreker at alle lag av historien er håndtert med respekt, og er med på en kompleks historiefortelling. Alle bygningene har fått teglfasader av ulike typer, oppbygging og utførelse.

Ved prosjektstart i 2019 var det behov for en grundig istandsetting, der rehabilitering og tilbakeføring av de gamle fasadene var en viktig del av prosjektet. I tillegg til istandsetting av eldre bygningsmas­se, er det en kompleks og spennende innpassing av nybygg og påbygg i den eksisterende bebyggelsen.

Det er funnet løsninger som har ivaretatt miljøambisjonen gjennom bevaring og ombruk. Gjenbruk og bruk av donorstein i kombinasjon har vist nye løsninger der miljøambisjonen kunne ha strandet. Resultatet er et mangefasettert transformasjonsprosjekt som viser hvordan tegl på ulikt vis kan gjenbrukes i et langt perspektiv når målsetting, kunnskap og kreativitet spiller på lag.»

Foto: Einar Aslaksen

Hedrende omtaler
I tillegg til hovedprisen gir juryen i år to hedrende omtaler. Den ene går til boligprosjektet Bystranda Blå i Kristiansand med Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb/MER arkitektur som arkitekt. Årets andre hedrende omtale går til boligprosjektet Ankeret i Sandnes der SpaceGroup har vært arkitekt.

Bystranda Blå i Kristiansand. Foto: Håkon Rossebø

Juryen sier følgende om Bystranda Blå:
«Boligkomplekset Bystranda Blå rommer 250 enheter fordelt på fire hus. Anlegget fungerer svært godt i situasjonen og har et godt opparbeidet utomhusareal som supplerer kvalitetsnivået på byggene.

Anlegget er nedskalert på en tiltalende måte rundt godt bearbeidede og varierte uterom. Utnyttelsen er høy. Fasaden har forskutte teglvolumer og flater oppdelt av balkonger og loggiaer. Over femte etasje er det lagt på etasjer med trekledning.

Inngangspartiet er gjennomgående og fint utformet med oversikt og intimitet på samme tid. Teglen er ført helt ned i bakken, der detaljeringen er løst på gode og varige måter. Organiseringen av fellesarealet og forholdet mellom private, halvprivate og offentlige soner er godt løst. Leilighetene har gode planer innenfor kjente løsninger.

Prosjektet knytter seg til en lang og god tradisjon som denne arkitektpraksisen har arbeidet med gjennom mange år. Juryen verdsetter den pragmatiske holdningen der man har fått til veldig gode kvaliteter fordelt på alle viktige elementer. Bystranda er et solid prosjekt på alle måter. Vi vil framheve anlegget med en hedrende omtale».

Ankeret i Sandnes. Foto: SpaceGroup

Juryen sier følgende om Ankeret
«Ankeret er plassert i den nye bydelen Havneparken i Sandnes, rommer 71 boliger kledd i tegl og er plassert på en base av transparente næringsarealer. Tomtesituasjonen byr på sjøutsikt mot nord.

Anlegget har et ambisiøst oppslag, med en avansert og kompleks geometrisk oppbygging for å fange sol og sjøutsikt for alle. Resultatet er et rikt prosjekt der ingen leiligheter er like. De kubiske formene i «bolig-pyramiden» skaper et godt artikulert forhold mellom leilighetene og deres private uterom og den ekspressive formen.

Estetisk fungerer de 45 graders dreide volumene med balkonger, vindusåpninger og forskutte skiver svært godt for leilighetene.

Boligprosjektet er godt gjennomført bygningsmessig. Muren underbygger formene. Her finner vi imponerende innvendige løsninger i leilighetene som man sjelden ser i norsk boligsammenheng. Juryen vil framheve prosjektet med en hedrende omtale for ambisjonsnivået; det utradisjonelle og ekspressive uttrykket gir fine leiligheter, et godt samspill mellom privat arealet inne og ute, samt et spennende ytre volum».

Murverksprisen deles ut under Norsk Mur- og Flisdag i Oslo 17. oktober.


Tidligere vinnere av Murverksprisen

2023: Ingen nominerte bygg kvalifiserte til murverksprisens strenge krav.
2022: Urban Villas ved CODE arkitektur.
2021: Wesselkvartalet ved Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter.
2020: Pilestredet 77/79 ved Reiulf Ramstad Arkitekter.
2016: Furulundsveien 1 ved R21 arkitekter.
2015: Enebolig Bøe-Møller ved sivilarkitekt MNAL Knut Hjeltnes.
2014: Villa Gjensyn ved arkitekt Kjell Dybedal.
2013: DNBs hovedkontor ved arkitektkontoret MVRDV med Dark Arkitekter AS.
2012: Enebolig Grimnes ved professor, sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen.
2011: Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning – Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter.
2007: Sivilarkitekt Einar Dahle – For sitt forfatterskap og tjue års innsats for murbransjen.
2004: Lunde & Løvseth Arkitekter AS – For Høgskolen i Agder.
2004: Knut Hjeltnes – For Villa Kleven/Styrmoe i Skogveien 122 i Stabekk.
2000: Sivilarkitekt Harald Hille – For sitt forfatterskap.
2000: Sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen – For sitt forfatterskap.
2000: Sivilarkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto – For sine forfatterskap.
2000: Sivilingeniør Finn E. Madsø – For utvikling av det moderne bærende murverk.
1999: Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS – For nybygget ved Erkebispegården i Trondheim.
1997: Sivilarkitekt Sverre Fehn – For sitt forfatterskap.
1996: Arne Åmland og Terje Høgenhaug i samarbeid med Hovde Prosjektering – For Åmot kirke i Modum.
1993: LPO arkitekter AS – For Oslo Spektrum.
1993: Lund Hagem Arkitekter AS – For Villa Bendvold i Oslo.
1988: Kari Nissen Brodtkorb – For sitt forfatterskap.
1985: Murmester Rolf Holm AS – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
1982: Murernes Union – For godt håndverk i anledning deres 100-årsjubileum.
1980: Professor og bygningsingeniør Sven D. Svendsen ved NTH – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
1979: Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter AS – For sitt forfatterskap.

Murverksprisen 2024

11:36 Materialer , Priser

Vøringsfossen med nytt anlegg Fossatromma

Etter 30 år med utviklingsarbeid avslutter nå Statens vegvesen den tredje etappen av reiselivsikonet Vøringsfossen langs Nasjonal turistvei Hardangervidda.

Vøringsfossen er kanskje den meste kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjonen Vøringsfossen med to tidligere bebyggingetapper, kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsanlegg med elbil-lading, offentlig toalett, utsiktspunkt og landskapsarbeider på Fossatromma.

Besøkende vil mens dette kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiv, og det nedre platået på Fossatromma blir nå tilgjengelig fra det øvre området ved Fossli via den spektakulære trappebrua over elven Bjoreio og den gamle kløvveien. I 2009 vant arkitekt Carl Viggo Hølmebakk en designkonkurranse for Vøringsfossen. I 2015 ble første fase i bebyggingen begynte på Fossli med stier, toalett, parkering og gjentatte utsiktspunkt mot fossen og dalen.

Andre etappe med den internasjonalt omtalte trappebrua over fossen mellom Fossli og Fossatromma ble åpnet i 2020. Den tredje etappen med tilretteleggingen av Fossatromma får nå altså en offisiell åpning i september 2024.

Hele anlegget består dermed av over en kilometer sikret stell, gjentatte spektakulære utsiktspunkt, store og små broer, to servicehus, samt romslige parkeringsplasser, hvor den ene tilbyr lading for elbiler.

Vøringsfossen med nytt anlegg Fossatromma

23:09 Veianlegg

1X Neo - Humanoid robot

Norske 1X, med Bernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

1X Neo - Humanoid robot

21:40 Automatisering , Roboter

Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

Opplevd reisetid er viktig for om vi kjører bil eller reiser kollektivt. Fra 2019 til 2024 er kollektivtransportens konkurransekraft mot bilen svekket i flere byer. Det viser en fersk TØI-rapport der en beregner reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport. 

Rapporten er en oppfølging av en TØI-rapport fra 2019, der den opplevde reisetiden med bil og kollektivtransport ble sammenlignet på utvalgte reisestrekninger i 13 byområder. I den ferske rapporten beregnes nye reisetidsforhold i 2024 og undersøker hvordan dette har endret seg.

Beregningene viser at kollektivtilbudet flere steder har blitt dårligere, noe som påvirker folks valg av transportmiddel.

Lite konkurransedyktig utenfor de store byene
Kollektivtransport har fra 2019 til 2024 jevnt over blitt mindre konkurransedyktig i norske byområder. I den grad kollektivtransport kan konkurrere med bilen er det på reiser til sentrale reisemål fra steder med veletablert kollektivinfrastruktur, som stasjonsbyer. Samtidig er kollektivtilbudet ikke konkurransedyktig for reiser til mer usentrale mål, og fra resten av regionen.

Bomtakster, antall bytter og reisekomfort
Bompengeordninger har også noe effekt på hvordan vi velger å reise. Fra enkelte steder med godt kollektivtilbud kan bomtakster ha effekt på reisemåte til bysentrum ved at vi velger kollektivtransport. I resten av byområdene er sjansen større for at bompengene fører til at bilister velger nærmere reisemål, heller enn å bytte til kollektivtransport.

Hvor raskt man kommer fram med et transportmiddel sammenlignet med andre transportmidler er utslagsgivende for hvordan man velger å reise. Kollektivreisende reiser gjerne litt lengre for å slippe å bytte, eller slippe trengsel. Reduksjon i bytter og økning i antall avganger er tiltak som kan ha en betydning for å velge kollektivt, mens kortere gangavstander til kollektivstopp og forbedret framkommelighet ikke er spesielt utslagsgivende. Bilbrukere legger større vekt på tiden de tilbringer i kø, mens kollektivreisende er mest opptatt av antall bytter og komfort.

Den opplevde reisetiden – eller den generaliserte reisetiden – tar hensyn til flere faktorer som påvirker reisen, inkludert kø, antall bytter, og reisekomfort.

Arbeid på Ring 3 og elbilforbud i kollektivfeltet ga lengre kjøretid for biler
I forbindelse med veiarbeid på Ring 3 i Oslo og det nylig innførte elbilforbudet i kollektivfelt, er det også beregnet nye reisetider for bil i Oslo-regionen. Resultatene viser at disse endringene har hatt en merkbar effekt på bilreisetidene, som er blitt lengre. Dette kan påvirke konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport.

Rapport: Generalisert reisetid i 2024: Hvordan oppleves konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport i norske byer fem år senere? TØI-rapport 2038/2023

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra av NAF (Norges Automobil-Forbund)

Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

00:18 Transport

Materialer og energi – Tegl

Strinda i 1950. 

Strinda i 1951. 

Nylig kom boken Leire og keramikk, en bok det er lett å anbefale for alle som er interessert i leire som materiale. Boken er imidlertid rettet mot undervisning, spesielt undervisning i kunst og håndverk. Industriell bruk av leire får dermed lite plass, men har likevel satt i gang et lite tilbakeblikk til min egen barndom og ungdom.

Jeg tenkte selvsagt ikke over dette som barn, men i ettertid er det tydelig. Da mine foreldre byde hus i Trondheim, rundt 1970, var et gjennomgående trekk, hjemme hos oss og hos naboene, murte piper i rød teglstein. Steinene kunne kommet fra Strindens Teglverk eller Trondheim Aktieteglverk – jeg har et slags forhold til begge. Faktum var im idlertid at teglproduksjonen i Trøndelag allerede var på hell.

Et annet tydelig frempek, som jeg heller ikke så som barn, at de aller fleste av de nevnte husene ble tekket med betongtakstein. Disse steinene ligger til orientering ennå, etter mer enn 50 vintre. Betong var med andre ord i ferd med å utkonkurrere tegl på 1970-tallet.

Etter hvert var det energibruken som satte en endelig stopper for teglproduksjon i Norge. Som det siste norske teglverket ble Bratsberg teglverk lagt ned i 2014. Da var de trønderske teglverkene for lengst nedlagt.

Teglverket på Bakklandet i middelalder og nutid : Trondhjems Aktieteglverk 1890-1950 

Min første skikkelige jobb var i entepenørfirmaet Selmer Furuholmen. Det neste av den tiden jobbet jeg på et stort boligprosjekt, bygget på tomten til det nedlagte teglverket på Bakklandet.

På Bakklandet står kun bygningen som huset ringovnen igjen, som et fjernt minne om mange hundre års produksjon. Energikostnader og endringer i byggeskikken ble slutten for norsk tegl. Paradoksalt nok eksporterer vi gass som kan brukes til å fyre teglovner i Danmark og Tyskland.

Et kortvarig forsøk på å ta opp igjen tradisjonen var studentprosjektet Trøndetegl.

Tørking av tegl, ved Strindens teglverk:

Stabling for brenning i rundovn, ved Strindens teglverk: 

Materialer og energi – Tegl

14:43 Industribygg , Materialteknologi

Nye dører til Nidarosdomens vestfront

Nidarosdomens kjente fasade, Vestfronten, skal få nye dører. Dagens dører i portalene på domkirkens vestfront er fra Olavsjubileet i 1930. De ble laget som en midlertidig løsning. Konstruksjonen er enkel og skulle bare dekke behovet for en kortere periode inntil skipet var ferdig. De midlertidige dørene har blitt stående i nesten 100 år.

NDR inviterte i fjor til en kunstnerisk konkurranse og hele 95 kunstnere meldte sin interesse. En fagjury valgte ut 11 kunstnere og kunstnergrupper til å utvikle ideskisser til utforming av de nye dørene. Disse kunstnerne har nå levert inn sine forslag, som stilles ut på plassen foran Nidarosdomens vestfront i sommer. I august vil den oppnevnte juryen velge ut tre av forslagene til videreutvikling. De utvalgte kunstnere skal da samarbeide tett med håndverkerne i Bygghytta ved Nidarosdomen. Vinnerforslaget vil utpekes i januar 2025.

– Vestfrontfasaden, som ble ansett som gjenreist for rundt femti år siden, ble aldri helt ferdig. Dørene er midlertidige. Vestfronten var et stort kunstprosjekt i forrige århundre. Dette prosjektet er derfor med stor sannsynlighet det siste store kunstneriske innslaget på domkirkens fasader. De nye dørene skal stå i flere hundre år. Vi ønsker å dele med byens gjester og byens innbyggere, de forskjellige tolkningene av en slik oppgave, sier prosjektleder Marie Louise Anker, direktør for kulturminneforvaltning ved NDR.

Nidarosdomen i 1930

Ida Højgaard, kunstnerisk rådgiver for prosjektet og leder for juryen, er begeistret over forslagene som har kommet inn;

– De inviterte kunstnerne har gjennomført et grundig og omhyggelig arbeid som virkelig understreker det brede mulighetsrommet disse nye dørene innebærer og hvor givende, og interessant Nidarosdomen er som kontekst for et nytt kunstprosjekt. Samtidig viser forslagene en særlig sensibilitet for domkirkens arkitektur og historie. Det er en stor og spennende jobb som venter juryen i august, hvor vi skal utpeke tre forslag til videreutvikling, sier Højgaard.

De nye dørene skal lages i NDRs verksteder, også kalt Bygghytta. Dette skjer nesten 100 år etter at de tre portalene på Nidarosdomens vestfront fikk nye dører som en midlertidig løsning i 1930 i forbindelse med ferdigstillelsen av vestskipet.

Fra fredag 28. juni kan publikum besøke utstillingen, lære mer om prosjektet og gjøre seg opp egne meninger om hvilke dører som skal pryde nasjonalhelligdommen. 

Utstillingen vil bli stående til midten av august.

Nye dører til Nidarosdomens vestfront

21:15 Konkurranser , Utsmykking

Kjernekraft i Norge om 10 år?

Illustrasjon: Halden Kjernekraft

Håvard Kristiansen, daglig leder i Halden Kjernekraft, skriver i et debattinnlegg om en rapport som Halden Kjernekraft nylig har publisert. Rapporten beskriver hvor mange ansatte det vil være på et kjernekraftverk og hvilken kompetanse de trenger. I tillegg beskriver den hvordan personell fra olje- og gassbransjen kan omskoleres til å jobbe på kjernekraftverket, og hvordan driften bør organiseres. Rapporten har blitt utarbeidet av det svenske selskapet KSU, som utdanner personell for kjernekraftverkene i Sverige.

De lærde strides om hvor mye ny kraft som trengs i Norge. Men la oss si at norske kjernekraftverk om noen tiår produserer 70 TWh i året, altså halvparten av det vannkraften produserer. Hvis det gjøres ved hjelp av 28 reaktorer, bygd i par plassert på 14 steder og med 283 ansatte på hvert reaktorpar, så trengs det til sammen 3 962 ansatte, pluss sikkerhetsvakter og innleid personell.

Til sammenligning sysselsetter utvinning av olje- og gass om lag 25 000 mennesker. Dersom bare en liten andel av disse tar steget over til kjernekraft, vil det altså være mulig å skaffe nok folk, og kjernekraft kan på den måten bidra til å omstille den norske økonomien til en mindre oljeavhengig fremtid.

Slik kan kjernekraft bidra til å omstille ikke bare energiforsyningen, men også de menneskelige ressursene her i landet fra olje og gass til det både EUs vitenskapspanel og FN har vist at er den mest bærekraftige energikilden som finnes. Men det vil ta tid og kreve systematisk og tålmodig arbeid.

Tidsplanen i rapporten viser at Norges første kjernekraftverk kan komme i drift i 2034. Hvis vi begynner nå.

Kjernekraft i Norge om 10 år?

17:22 Energiproduksjon

Handlingsplan for en sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi innebærer at ressurser må brukes og gjenbrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp. Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi skal vise retningen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi hvor sløsingen med samfunnets ressurser reduseres samtidig som vi styrker vår konkurransekraft.

I handlingsplanen legger regjeringen fram tiltak for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig, på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Handlingsplanen viser bredden av regjeringens politikk på feltet.

Den ferske rapporten fra FNs ressurspanel «Global Resource Outlook 2024» viser at overdreven ressursutnyttelse er den viktigste årsaken til verdens miljøkriser. Hvis ressursene ikke brukes mer effektivt og bærekraftig, kan forbruket øke med 60 prosent innen 2060.

Kilde: Basert på Ellen Macarthur Foundation, ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy-diagram

Omstilling kommer med kostnader, men gir også nye muligheter. I en økonomi som i økende grad tar innover seg klima- og miljøbelastningen av forbruk og produksjon, må virksomhetene omstille seg for å sikre konkurransekraft.

Regjeringen setter nå ned en ekspertgruppe for utredning av virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk.

Det skal i år også fremmes en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven vil sette nye krav til bærekraft for noen prioriterte verdikjeder, fra kjøretøy til batterier, og fra plast til tekstiler. På disse områdene stilles det krav til bærekraft i hele produktets livsløp.

Handlingsplanen tar også til orde for å utrede et nytt samfunnsoppdrag på sirkulær økonomi. Målrettede samfunnsoppdrag ser på tvers av samfunnet, er innovative og prioriterer medvirkning fra alle relevante aktører, for å løse store samfunnsutfordringer. Aktører som forvaltningen, næringslivet, forbrukere, kommuner og interesseorganisasjoner må jobbe i samspill for å løse utfordringene med bruk og kast.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi

20:54 Miljøtiltak , Sirkulærøkonomi

Rapport om havnivåstigning i Norge

Vi er gjort oppmerksom på at bildet på rapportens forside, gjengitt ovenfor, ikke er tatt av rapportens utgiver (Norsk klimaservicesenter (Kartverket, NORCE og Meteorologisk institutt) og Nansensenteret). Fotografiet gjengitt på rapportens forside er tatt av Tore Meek / NTB.

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300. 

– Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlige konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På relativt kort sikt er problemene størst i andre deler av verden. I Norge har vi hittil i liten grad opplevd konsekvensene av havnivåstigning, siden landheving veier opp for stigende havnivå. Isolert sett vil en nedsmelting av isen på Grønland medføre lavere havnivå langs norskekysten. Grunnen til dette er de betydelige gravitasjonskreftene som iskappen medfører.

Jmf side 53 i rapporten:

Both the Greenland and Antarctic ice sheets have potential instabilities that can lead to high-end sea-level rise. That said, owing to GRD effects, the regional pattern of sea-level change from ice sheet mass loss will vary considerably. As Norway is in the “near field” of Greenland, it will experience a sea-level rise somewhere between -40% and 10% of the global average sea-level rise owing to ice mass loss there (Simpson et al., 2017). On the other hand, ice mass losses in Antarctica will produce an above average sea-level rise along the Norwegian coast (~110%). Antarctica is therefore of most concern when considering potential high-end sea-level rise for Norway.

I Nederland og deler av England vil stigende havnivå få langt større konsekvenser, fordi landmassene her synker. Enda skumlere er det i de tett befolkede områder ved utløpet av store elever i Bangladesh og Kina, og ikke minst på lave øyer på den sørlige halvkule.

Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader mot år 2100, vil havet i Norge stige med gjennomsnittlig 0,13 meter sammenlignet med perioden 1995-2014. Avhengig av hvor du er i landet, vil tallet være høyere eller lavere. Store deler av Sør- og Vest-Norge og noen deler av Nord-Norge vil sannsynligvis oppleve havnivåstigning, mens havnivået langs resten av kysten vil kunne holde seg stabilt dersom gjennomsnittlig global oppvarming begrenses til 2 grader.

Dersom nivået av klimagassutslipp fortsetter som i dag og gjennomsnittstemperaturen på jorda overskrider 2 grader, er det derimot ventet at havet vil stige langs mesteparten av Norges kyst i løpet av dette århundret. Med dagens vedtatte politikk for utslippsreduksjoner på verdensbasis, går vi mot en global oppvarming på nærmere 3 grader, noe som er ventet å gi noen desimeter (under én meter) havnivåstigning fram mot år 2100. For eksempel vil Oslo få noe i mellom -10 og 40 cm, Stavanger 20 til 70 cm, og Tromsø 0 til 50 cm.

Hvis global oppvarming går over 2 grader, kan ikke raskt istap fra Antarktis utelukkes. Det kan i tilfelle føre til at Norge får en betydelig høyere havnivåstigning.

Sterk global oppvarming med en temperaturøkning på rundt 4 grader globalt, kombinert med raskt istap i Antarktis, vil føre til at områder langs norskekysten, særlig Stavanger og Bergen, kan oppleve nær 2 meter havnivåstigning fram mot år 2100. Kort tid etter år 2100 kan massivt istap fra Antarktis føre til at det gjennomsnittlige havnivået i Norge raskt vil stige til mellom 4,5 og 5 meter innen år 2150.

Jeg finner ikke helt ut av sannsynligheten for det siste scenariet. I 2019 publiserte Havforskningsinstituttet en artikkel der vi kan lese at "Isen på Grønland vil ta tusenvis av år å smelte med dagens tempo. Antarktis vil ta enda lengre tid, hvis den i det hele tatt skulle smelte".

Pessimisten

Verdenshavene kan stige med så mye som 75 meter om Grønlandsisen og isen på Antarktis smelter. 

Verdenshavenes areal er 361.132.000 km2. 

Is finner vi mest av på Grønland og i Antarktis. Arealet av disse landområdene er 2.166.086 og14.000.000 kvadratkilometer. Ikke alt dekket av is, så la oss si 16.000.000 km2 til sammen. I Antarktis er isbreens gjennomsnittlige tykkelse 2 km. La oss si at det samme er tilfelle på Grønland. Dermed har vi 32 millioner kubikkilometer med is.

Volumet av vann er ca 6/7 av is. Det betyr at all is og snø vil utgjør drøyt 27 millioner kubikkilometer med vann. Dersom alt smelter, inkludert mindre isbreer og snø rundt omkring i verden,  snakker vi om i størrelsesorden 75 meter i økt havnivå (27/361=0,075km), og det i gjennomsnitt over eksisterende havflate.

Issmeltingen akn imidlertid ta mer enn 1000 år for Grønlands vedkommende, og åpnebart lengre tid på Antarktis. Noen mener derfor at en kommende istid snarere blir problemet.

Optimisten

Neste istid utsatt. De siste store istidene i jordens historie har vart i 100.000 år etterfulgt av mellomistider på mellom 10.000 og 15.000 år. Siste istid tok slutt for 11.700 år, noe som betyr at en ny istid er på vei. Nylig har tyske forskere fra institutt for klimaforskning i Potsdam publisert en artikkel i Nature, der de konkluderte med at menneskeskapte CO-utslipp vil være med på utsette neste istid med omtrent femti tusen år. De har kommet frem til at neste istid høyst sannsynlig ikke vil inntreffe før om over 100.000 år.

Rapport om havnivåstigning i Norge

21:47 Klima , Rapporter , Regnestykker