Skogsbilveier skjuler massedumping

Naturvernforbundet i Hordaland over tid har avdekket det de beskriver som organisert miljøkriminalitet i forbindelse med ulovlig bygging av skogsveier og dumping av forurensede masser i og rundt Bergen. Synnøve Spangelo fra Naturvernforbundet har avdekket omfattende brudd på regelverket, der utbyggere har brukt store mengder forurensede materialer som knust asfalt, betong og rivningsavfall som fyllmasse til veibygging, i stedet for å levere dette til godkjente mottak. Ifølge Naturvernforbundet har omtrent alle de seks milene med skogsveier de har kartlagt, inneholdt ulovligheter.

Etter at flere av disse tilfellene ble meldt til politiet, ble saken i utgangspunktet henlagt av Vest politidistrikt. Riksadvokaten krevde imidlertid en ny etterforskning, noe som førte til at flere privatpersoner og selskaper nå er siktet.

I en politisk høring i Bergen, ble det også rettet sterk kritikk mot kommunen for å ha sviktet i sin kontroll med skogsveibyggingen. Kommunen har innrømmet at det har vært betydelige mangler i tilsynet, og at flere varsler om ulovlig veibygging ikke ble registrert i kommunens saksbehandlingssystem. Dette har ført til at ulovlige veier i noen tilfeller har blitt ettergodkjent, til tross for at de var under politietterforskning.

Naturvernforbundet peker på at enkelte entreprenører har spart betydelige summer ved å unngå de kostnadene som normalt følger med riktig avfallshåndtering. Ved å dumpe rivingsavfall langs skogsveier i stedet for å levere det til godkjente deponier, har de fått en økonomisk fordel, noe som ifølge Naturvernforbundet har ført til urettferdig konkurranse. De anslår at verdien av den svarte økonomien i denne sammenhengen kan være på rundt en halv milliard kroner.

Til tross for at det har blitt innført strengere regler og skjerpet tilsyn, mener Naturvernforbundet at det fortsatt er store utfordringer knyttet til massehåndteringen, som de beskriver som "ute av kontroll."

Skogsbilveier skjuler massedumping

17:50 Bergen

Murverksprisen 2024

Fåd, Vollsveien 13 H i Bærum. Foto: Einar Aslaksen

Vinner av Murverksprisen 2024 er Fåd, Vollsveien 13 H i Bærum. Bygget eies av Mustad Eiendom. Arkitekt på prosjektet har vært KIMA arkitektur med Hent som entreprenør. Murer på prosjektet har vært Kirkestuen AS og AK-gruppen as.

Bygget har en lang og spennende industrihistorie. Den eldste delen av bygget ble oppført på slutten av 1800-tallet som Granfos papirfabrikks hollenderi. Byggene har gjennomgått en totalrenovering og huser nå leietakere som Norrøna, Head, Hestra, Devold og et klatresenter.

I sin begrunnelse skriver juryen:

«Årets murverkspris-vinner er en transformasjon av et sammensatt industrianlegg bygget gjennom tre perioder, de tidligste med røtter tilbake til den tidlige industrisatsingen langs Lysakerelva, de seneste fra nyere tid. De gamle industrilokalene er unike kulturminner, og deler av bygningsmassen er regulert til bevaring. Juryen understreker at alle lag av historien er håndtert med respekt, og er med på en kompleks historiefortelling. Alle bygningene har fått teglfasader av ulike typer, oppbygging og utførelse.

Ved prosjektstart i 2019 var det behov for en grundig istandsetting, der rehabilitering og tilbakeføring av de gamle fasadene var en viktig del av prosjektet. I tillegg til istandsetting av eldre bygningsmas­se, er det en kompleks og spennende innpassing av nybygg og påbygg i den eksisterende bebyggelsen.

Det er funnet løsninger som har ivaretatt miljøambisjonen gjennom bevaring og ombruk. Gjenbruk og bruk av donorstein i kombinasjon har vist nye løsninger der miljøambisjonen kunne ha strandet. Resultatet er et mangefasettert transformasjonsprosjekt som viser hvordan tegl på ulikt vis kan gjenbrukes i et langt perspektiv når målsetting, kunnskap og kreativitet spiller på lag.»

Foto: Einar Aslaksen

Hedrende omtaler
I tillegg til hovedprisen gir juryen i år to hedrende omtaler. Den ene går til boligprosjektet Bystranda Blå i Kristiansand med Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb/MER arkitektur som arkitekt. Årets andre hedrende omtale går til boligprosjektet Ankeret i Sandnes der SpaceGroup har vært arkitekt.

Bystranda Blå i Kristiansand. Foto: Håkon Rossebø

Juryen sier følgende om Bystranda Blå:
«Boligkomplekset Bystranda Blå rommer 250 enheter fordelt på fire hus. Anlegget fungerer svært godt i situasjonen og har et godt opparbeidet utomhusareal som supplerer kvalitetsnivået på byggene.

Anlegget er nedskalert på en tiltalende måte rundt godt bearbeidede og varierte uterom. Utnyttelsen er høy. Fasaden har forskutte teglvolumer og flater oppdelt av balkonger og loggiaer. Over femte etasje er det lagt på etasjer med trekledning.

Inngangspartiet er gjennomgående og fint utformet med oversikt og intimitet på samme tid. Teglen er ført helt ned i bakken, der detaljeringen er løst på gode og varige måter. Organiseringen av fellesarealet og forholdet mellom private, halvprivate og offentlige soner er godt løst. Leilighetene har gode planer innenfor kjente løsninger.

Prosjektet knytter seg til en lang og god tradisjon som denne arkitektpraksisen har arbeidet med gjennom mange år. Juryen verdsetter den pragmatiske holdningen der man har fått til veldig gode kvaliteter fordelt på alle viktige elementer. Bystranda er et solid prosjekt på alle måter. Vi vil framheve anlegget med en hedrende omtale».

Ankeret i Sandnes. Foto: SpaceGroup

Juryen sier følgende om Ankeret
«Ankeret er plassert i den nye bydelen Havneparken i Sandnes, rommer 71 boliger kledd i tegl og er plassert på en base av transparente næringsarealer. Tomtesituasjonen byr på sjøutsikt mot nord.

Anlegget har et ambisiøst oppslag, med en avansert og kompleks geometrisk oppbygging for å fange sol og sjøutsikt for alle. Resultatet er et rikt prosjekt der ingen leiligheter er like. De kubiske formene i «bolig-pyramiden» skaper et godt artikulert forhold mellom leilighetene og deres private uterom og den ekspressive formen.

Estetisk fungerer de 45 graders dreide volumene med balkonger, vindusåpninger og forskutte skiver svært godt for leilighetene.

Boligprosjektet er godt gjennomført bygningsmessig. Muren underbygger formene. Her finner vi imponerende innvendige løsninger i leilighetene som man sjelden ser i norsk boligsammenheng. Juryen vil framheve prosjektet med en hedrende omtale for ambisjonsnivået; det utradisjonelle og ekspressive uttrykket gir fine leiligheter, et godt samspill mellom privat arealet inne og ute, samt et spennende ytre volum».

Murverksprisen deles ut under Norsk Mur- og Flisdag i Oslo 17. oktober.


Tidligere vinnere av Murverksprisen

2023: Ingen nominerte bygg kvalifiserte til murverksprisens strenge krav.
2022: Urban Villas ved CODE arkitektur.
2021: Wesselkvartalet ved Vigsnæs+Kosberg++ Arkitekter.
2020: Pilestredet 77/79 ved Reiulf Ramstad Arkitekter.
2016: Furulundsveien 1 ved R21 arkitekter.
2015: Enebolig Bøe-Møller ved sivilarkitekt MNAL Knut Hjeltnes.
2014: Villa Gjensyn ved arkitekt Kjell Dybedal.
2013: DNBs hovedkontor ved arkitektkontoret MVRDV med Dark Arkitekter AS.
2012: Enebolig Grimnes ved professor, sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen.
2011: Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning – Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter.
2007: Sivilarkitekt Einar Dahle – For sitt forfatterskap og tjue års innsats for murbransjen.
2004: Lunde & Løvseth Arkitekter AS – For Høgskolen i Agder.
2004: Knut Hjeltnes – For Villa Kleven/Styrmoe i Skogveien 122 i Stabekk.
2000: Sivilarkitekt Harald Hille – For sitt forfatterskap.
2000: Sivilarkitekt Bengt Espen Knutsen – For sitt forfatterskap.
2000: Sivilarkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto – For sine forfatterskap.
2000: Sivilingeniør Finn E. Madsø – For utvikling av det moderne bærende murverk.
1999: Nils Henrik Eggen Arkitektkontor AS – For nybygget ved Erkebispegården i Trondheim.
1997: Sivilarkitekt Sverre Fehn – For sitt forfatterskap.
1996: Arne Åmland og Terje Høgenhaug i samarbeid med Hovde Prosjektering – For Åmot kirke i Modum.
1993: LPO arkitekter AS – For Oslo Spektrum.
1993: Lund Hagem Arkitekter AS – For Villa Bendvold i Oslo.
1988: Kari Nissen Brodtkorb – For sitt forfatterskap.
1985: Murmester Rolf Holm AS – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
1982: Murernes Union – For godt håndverk i anledning deres 100-årsjubileum.
1980: Professor og bygningsingeniør Sven D. Svendsen ved NTH – For sin innsats for murbransjen og murerfaget.
1979: Eliassen & Lambertz-Nilssen Arkitekter AS – For sitt forfatterskap.

Murverksprisen 2024

11:36 Materialer , Priser

Vøringsfossen med nytt anlegg Fossatromma

Etter 30 år med utviklingsarbeid avslutter nå Statens vegvesen den tredje etappen av reiselivsikonet Vøringsfossen langs Nasjonal turistvei Hardangervidda.

Vøringsfossen er kanskje den meste kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjonen Vøringsfossen med to tidligere bebyggingetapper, kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsanlegg med elbil-lading, offentlig toalett, utsiktspunkt og landskapsarbeider på Fossatromma.

Besøkende vil mens dette kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiv, og det nedre platået på Fossatromma blir nå tilgjengelig fra det øvre området ved Fossli via den spektakulære trappebrua over elven Bjoreio og den gamle kløvveien. I 2009 vant arkitekt Carl Viggo Hølmebakk en designkonkurranse for Vøringsfossen. I 2015 ble første fase i bebyggingen begynte på Fossli med stier, toalett, parkering og gjentatte utsiktspunkt mot fossen og dalen.

Andre etappe med den internasjonalt omtalte trappebrua over fossen mellom Fossli og Fossatromma ble åpnet i 2020. Den tredje etappen med tilretteleggingen av Fossatromma får nå altså en offisiell åpning i september 2024.

Hele anlegget består dermed av over en kilometer sikret stell, gjentatte spektakulære utsiktspunkt, store og små broer, to servicehus, samt romslige parkeringsplasser, hvor den ene tilbyr lading for elbiler.

Vøringsfossen med nytt anlegg Fossatromma

23:09 Veianlegg

1X Neo - Humanoid robot

Norske 1X, med Bernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

1X Neo - Humanoid robot

21:40 Automatisering , Roboter

Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

Opplevd reisetid er viktig for om vi kjører bil eller reiser kollektivt. Fra 2019 til 2024 er kollektivtransportens konkurransekraft mot bilen svekket i flere byer. Det viser en fersk TØI-rapport der en beregner reisetidsforholdet mellom bil og kollektivtransport. 

Rapporten er en oppfølging av en TØI-rapport fra 2019, der den opplevde reisetiden med bil og kollektivtransport ble sammenlignet på utvalgte reisestrekninger i 13 byområder. I den ferske rapporten beregnes nye reisetidsforhold i 2024 og undersøker hvordan dette har endret seg.

Beregningene viser at kollektivtilbudet flere steder har blitt dårligere, noe som påvirker folks valg av transportmiddel.

Lite konkurransedyktig utenfor de store byene
Kollektivtransport har fra 2019 til 2024 jevnt over blitt mindre konkurransedyktig i norske byområder. I den grad kollektivtransport kan konkurrere med bilen er det på reiser til sentrale reisemål fra steder med veletablert kollektivinfrastruktur, som stasjonsbyer. Samtidig er kollektivtilbudet ikke konkurransedyktig for reiser til mer usentrale mål, og fra resten av regionen.

Bomtakster, antall bytter og reisekomfort
Bompengeordninger har også noe effekt på hvordan vi velger å reise. Fra enkelte steder med godt kollektivtilbud kan bomtakster ha effekt på reisemåte til bysentrum ved at vi velger kollektivtransport. I resten av byområdene er sjansen større for at bompengene fører til at bilister velger nærmere reisemål, heller enn å bytte til kollektivtransport.

Hvor raskt man kommer fram med et transportmiddel sammenlignet med andre transportmidler er utslagsgivende for hvordan man velger å reise. Kollektivreisende reiser gjerne litt lengre for å slippe å bytte, eller slippe trengsel. Reduksjon i bytter og økning i antall avganger er tiltak som kan ha en betydning for å velge kollektivt, mens kortere gangavstander til kollektivstopp og forbedret framkommelighet ikke er spesielt utslagsgivende. Bilbrukere legger større vekt på tiden de tilbringer i kø, mens kollektivreisende er mest opptatt av antall bytter og komfort.

Den opplevde reisetiden – eller den generaliserte reisetiden – tar hensyn til flere faktorer som påvirker reisen, inkludert kø, antall bytter, og reisekomfort.

Arbeid på Ring 3 og elbilforbud i kollektivfeltet ga lengre kjøretid for biler
I forbindelse med veiarbeid på Ring 3 i Oslo og det nylig innførte elbilforbudet i kollektivfelt, er det også beregnet nye reisetider for bil i Oslo-regionen. Resultatene viser at disse endringene har hatt en merkbar effekt på bilreisetidene, som er blitt lengre. Dette kan påvirke konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport.

Rapport: Generalisert reisetid i 2024: Hvordan oppleves konkurranseforholdet mellom bil og kollektivtransport i norske byer fem år senere? TØI-rapport 2038/2023

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra av NAF (Norges Automobil-Forbund)

Kollektivtrafikken taper terreng i norske byområder

00:18 Transport

Materialer og energi – Tegl

Strinda i 1950. 

Strinda i 1951. 

Nylig kom boken Leire og keramikk, en bok det er lett å anbefale for alle som er interessert i leire som materiale. Boken er imidlertid rettet mot undervisning, spesielt undervisning i kunst og håndverk. Industriell bruk av leire får dermed lite plass, men har likevel satt i gang et lite tilbakeblikk til min egen barndom og ungdom.

Jeg tenkte selvsagt ikke over dette som barn, men i ettertid er det tydelig. Da mine foreldre byde hus i Trondheim, rundt 1970, var et gjennomgående trekk, hjemme hos oss og hos naboene, murte piper i rød teglstein. Steinene kunne kommet fra Strindens Teglverk eller Trondheim Aktieteglverk – jeg har et slags forhold til begge. Faktum var im idlertid at teglproduksjonen i Trøndelag allerede var på hell.

Et annet tydelig frempek, som jeg heller ikke så som barn, at de aller fleste av de nevnte husene ble tekket med betongtakstein. Disse steinene ligger til orientering ennå, etter mer enn 50 vintre. Betong var med andre ord i ferd med å utkonkurrere tegl på 1970-tallet.

Etter hvert var det energibruken som satte en endelig stopper for teglproduksjon i Norge. Som det siste norske teglverket ble Bratsberg teglverk lagt ned i 2014. Da var de trønderske teglverkene for lengst nedlagt.

Teglverket på Bakklandet i middelalder og nutid : Trondhjems Aktieteglverk 1890-1950 

Min første skikkelige jobb var i entepenørfirmaet Selmer Furuholmen. Det neste av den tiden jobbet jeg på et stort boligprosjekt, bygget på tomten til det nedlagte teglverket på Bakklandet.

På Bakklandet står kun bygningen som huset ringovnen igjen, som et fjernt minne om mange hundre års produksjon. Energikostnader og endringer i byggeskikken ble slutten for norsk tegl. Paradoksalt nok eksporterer vi gass som kan brukes til å fyre teglovner i Danmark og Tyskland.

Et kortvarig forsøk på å ta opp igjen tradisjonen var studentprosjektet Trøndetegl.

Tørking av tegl, ved Strindens teglverk:

Stabling for brenning i rundovn, ved Strindens teglverk: 

Materialer og energi – Tegl

14:43 Industribygg , Materialteknologi

Nye dører til Nidarosdomens vestfront

Nidarosdomens kjente fasade, Vestfronten, skal få nye dører. Dagens dører i portalene på domkirkens vestfront er fra Olavsjubileet i 1930. De ble laget som en midlertidig løsning. Konstruksjonen er enkel og skulle bare dekke behovet for en kortere periode inntil skipet var ferdig. De midlertidige dørene har blitt stående i nesten 100 år.

NDR inviterte i fjor til en kunstnerisk konkurranse og hele 95 kunstnere meldte sin interesse. En fagjury valgte ut 11 kunstnere og kunstnergrupper til å utvikle ideskisser til utforming av de nye dørene. Disse kunstnerne har nå levert inn sine forslag, som stilles ut på plassen foran Nidarosdomens vestfront i sommer. I august vil den oppnevnte juryen velge ut tre av forslagene til videreutvikling. De utvalgte kunstnere skal da samarbeide tett med håndverkerne i Bygghytta ved Nidarosdomen. Vinnerforslaget vil utpekes i januar 2025.

– Vestfrontfasaden, som ble ansett som gjenreist for rundt femti år siden, ble aldri helt ferdig. Dørene er midlertidige. Vestfronten var et stort kunstprosjekt i forrige århundre. Dette prosjektet er derfor med stor sannsynlighet det siste store kunstneriske innslaget på domkirkens fasader. De nye dørene skal stå i flere hundre år. Vi ønsker å dele med byens gjester og byens innbyggere, de forskjellige tolkningene av en slik oppgave, sier prosjektleder Marie Louise Anker, direktør for kulturminneforvaltning ved NDR.

Nidarosdomen i 1930

Ida Højgaard, kunstnerisk rådgiver for prosjektet og leder for juryen, er begeistret over forslagene som har kommet inn;

– De inviterte kunstnerne har gjennomført et grundig og omhyggelig arbeid som virkelig understreker det brede mulighetsrommet disse nye dørene innebærer og hvor givende, og interessant Nidarosdomen er som kontekst for et nytt kunstprosjekt. Samtidig viser forslagene en særlig sensibilitet for domkirkens arkitektur og historie. Det er en stor og spennende jobb som venter juryen i august, hvor vi skal utpeke tre forslag til videreutvikling, sier Højgaard.

De nye dørene skal lages i NDRs verksteder, også kalt Bygghytta. Dette skjer nesten 100 år etter at de tre portalene på Nidarosdomens vestfront fikk nye dører som en midlertidig løsning i 1930 i forbindelse med ferdigstillelsen av vestskipet.

Fra fredag 28. juni kan publikum besøke utstillingen, lære mer om prosjektet og gjøre seg opp egne meninger om hvilke dører som skal pryde nasjonalhelligdommen. 

Utstillingen vil bli stående til midten av august.

Nye dører til Nidarosdomens vestfront

21:15 Konkurranser , Utsmykking

Kjernekraft i Norge om 10 år?

Illustrasjon: Halden Kjernekraft

Håvard Kristiansen, daglig leder i Halden Kjernekraft, skriver i et debattinnlegg om en rapport som Halden Kjernekraft nylig har publisert. Rapporten beskriver hvor mange ansatte det vil være på et kjernekraftverk og hvilken kompetanse de trenger. I tillegg beskriver den hvordan personell fra olje- og gassbransjen kan omskoleres til å jobbe på kjernekraftverket, og hvordan driften bør organiseres. Rapporten har blitt utarbeidet av det svenske selskapet KSU, som utdanner personell for kjernekraftverkene i Sverige.

De lærde strides om hvor mye ny kraft som trengs i Norge. Men la oss si at norske kjernekraftverk om noen tiår produserer 70 TWh i året, altså halvparten av det vannkraften produserer. Hvis det gjøres ved hjelp av 28 reaktorer, bygd i par plassert på 14 steder og med 283 ansatte på hvert reaktorpar, så trengs det til sammen 3 962 ansatte, pluss sikkerhetsvakter og innleid personell.

Til sammenligning sysselsetter utvinning av olje- og gass om lag 25 000 mennesker. Dersom bare en liten andel av disse tar steget over til kjernekraft, vil det altså være mulig å skaffe nok folk, og kjernekraft kan på den måten bidra til å omstille den norske økonomien til en mindre oljeavhengig fremtid.

Slik kan kjernekraft bidra til å omstille ikke bare energiforsyningen, men også de menneskelige ressursene her i landet fra olje og gass til det både EUs vitenskapspanel og FN har vist at er den mest bærekraftige energikilden som finnes. Men det vil ta tid og kreve systematisk og tålmodig arbeid.

Tidsplanen i rapporten viser at Norges første kjernekraftverk kan komme i drift i 2034. Hvis vi begynner nå.

Kjernekraft i Norge om 10 år?

17:22 Energiproduksjon

Handlingsplan for en sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi innebærer at ressurser må brukes og gjenbrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp. Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi skal vise retningen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi hvor sløsingen med samfunnets ressurser reduseres samtidig som vi styrker vår konkurransekraft.

I handlingsplanen legger regjeringen fram tiltak for at overgangen til en sirkulær økonomi skal skje så raskt som mulig, på en måte som reduserer avfall og bidrar til målet om størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Handlingsplanen viser bredden av regjeringens politikk på feltet.

Den ferske rapporten fra FNs ressurspanel «Global Resource Outlook 2024» viser at overdreven ressursutnyttelse er den viktigste årsaken til verdens miljøkriser. Hvis ressursene ikke brukes mer effektivt og bærekraftig, kan forbruket øke med 60 prosent innen 2060.

Kilde: Basert på Ellen Macarthur Foundation, ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy-diagram

Omstilling kommer med kostnader, men gir også nye muligheter. I en økonomi som i økende grad tar innover seg klima- og miljøbelastningen av forbruk og produksjon, må virksomhetene omstille seg for å sikre konkurransekraft.

Regjeringen setter nå ned en ekspertgruppe for utredning av virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til en mer sirkulær økonomi. Ekspertgruppen skal se på hvilke virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk.

Det skal i år også fremmes en ny lov for Stortinget om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven vil sette nye krav til bærekraft for noen prioriterte verdikjeder, fra kjøretøy til batterier, og fra plast til tekstiler. På disse områdene stilles det krav til bærekraft i hele produktets livsløp.

Handlingsplanen tar også til orde for å utrede et nytt samfunnsoppdrag på sirkulær økonomi. Målrettede samfunnsoppdrag ser på tvers av samfunnet, er innovative og prioriterer medvirkning fra alle relevante aktører, for å løse store samfunnsutfordringer. Aktører som forvaltningen, næringslivet, forbrukere, kommuner og interesseorganisasjoner må jobbe i samspill for å løse utfordringene med bruk og kast.

Handlingsplan for en sirkulær økonomi

20:54 Miljøtiltak , Sirkulærøkonomi

Rapport om havnivåstigning i Norge

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300. 

– Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlige konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På relativt kort sikt er problemene størst i andre deler av verden. I Norge har vi hittil i liten grad opplevd konsekvensene av havnivåstigning, siden landheving veier opp for stigende havnivå. Isolert sett vil en nedsmelting av isen på Grønland medføre lavere havnivå langs norskekysten. Grunnen til dette er de betydelige gravitasjonskreftene som iskappen medfører.

Jmf side 53 i rapporten:

Both the Greenland and Antarctic ice sheets have potential instabilities that can lead to high-end sea-level rise. That said, owing to GRD effects, the regional pattern of sea-level change from ice sheet mass loss will vary considerably. As Norway is in the “near field” of Greenland, it will experience a sea-level rise somewhere between -40% and 10% of the global average sea-level rise owing to ice mass loss there (Simpson et al., 2017). On the other hand, ice mass losses in Antarctica will produce an above average sea-level rise along the Norwegian coast (~110%). Antarctica is therefore of most concern when considering potential high-end sea-level rise for Norway.

I Nederland og deler av England vil stigende havnivå få langt større konsekvenser, fordi landmassene her synker. Enda skumlere er det i de tett befolkede områder ved utløpet av store elever i Bangladesh og Kina, og ikke minst på lave øyer på den sørlige halvkule.

Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader mot år 2100, vil havet i Norge stige med gjennomsnittlig 0,13 meter sammenlignet med perioden 1995-2014. Avhengig av hvor du er i landet, vil tallet være høyere eller lavere. Store deler av Sør- og Vest-Norge og noen deler av Nord-Norge vil sannsynligvis oppleve havnivåstigning, mens havnivået langs resten av kysten vil kunne holde seg stabilt dersom gjennomsnittlig global oppvarming begrenses til 2 grader.

Dersom nivået av klimagassutslipp fortsetter som i dag og gjennomsnittstemperaturen på jorda overskrider 2 grader, er det derimot ventet at havet vil stige langs mesteparten av Norges kyst i løpet av dette århundret. Med dagens vedtatte politikk for utslippsreduksjoner på verdensbasis, går vi mot en global oppvarming på nærmere 3 grader, noe som er ventet å gi noen desimeter (under én meter) havnivåstigning fram mot år 2100. For eksempel vil Oslo få noe i mellom -10 og 40 cm, Stavanger 20 til 70 cm, og Tromsø 0 til 50 cm.

Hvis global oppvarming går over 2 grader, kan ikke raskt istap fra Antarktis utelukkes. Det kan i tilfelle føre til at Norge får en betydelig høyere havnivåstigning.

Sterk global oppvarming med en temperaturøkning på rundt 4 grader globalt, kombinert med raskt istap i Antarktis, vil føre til at områder langs norskekysten, særlig Stavanger og Bergen, kan oppleve nær 2 meter havnivåstigning fram mot år 2100. Kort tid etter år 2100 kan massivt istap fra Antarktis føre til at det gjennomsnittlige havnivået i Norge raskt vil stige til mellom 4,5 og 5 meter innen år 2150.

Jeg finner ikke helt ut av sannsynligheten for det siste scenariet. I 2019 publiserte Havforskningsinstituttet en artikkel der vi kan lese at "Isen på Grønland vil ta tusenvis av år å smelte med dagens tempo. Antarktis vil ta enda lengre tid, hvis den i det hele tatt skulle smelte".

Pessimisten

Verdenshavene kan stige med så mye som 75 meter om Grønlandsisen og isen på Antarktis smelter. 

Verdenshavenes areal er 361.132.000 km2. 

Is finner vi mest av på Grønland og i Antarktis. Arealet av disse landområdene er 2.166.086 og14.000.000 kvadratkilometer. Ikke alt dekket av is, så la oss si 16.000.000 km2 til sammen. I Antarktis er isbreens gjennomsnittlige tykkelse 2 km. La oss si at det samme er tilfelle på Grønland. Dermed har vi 32 millioner kubikkilometer med is.

Volumet av vann er ca 6/7 av is. Det betyr at all is og snø vil utgjør drøyt 27 millioner kubikkilometer med vann. Dersom alt smelter, inkludert mindre isbreer og snø rundt omkring i verden,  snakker vi om i størrelsesorden 75 meter i økt havnivå (27/361=0,075km), og det i gjennomsnitt over eksisterende havflate.

Issmeltingen akn imidlertid ta mer enn 1000 år for Grønlands vedkommende, og åpnebart lengre tid på Antarktis. Noen mener derfor at en kommende istid snarere blir problemet.

Optimisten

Neste istid utsatt. De siste store istidene i jordens historie har vart i 100.000 år etterfulgt av mellomistider på mellom 10.000 og 15.000 år. Siste istid tok slutt for 11.700 år, noe som betyr at en ny istid er på vei. Nylig har tyske forskere fra institutt for klimaforskning i Potsdam publisert en artikkel i Nature, der de konkluderte med at menneskeskapte CO-utslipp vil være med på utsette neste istid med omtrent femti tusen år. De har kommet frem til at neste istid høyst sannsynlig ikke vil inntreffe før om over 100.000 år.

Rapport om havnivåstigning i Norge

21:47 Klima , Rapporter , Regnestykker

Great Green Wall of Africa

Permakulturinstruktør Andrew Millison reiser med FNs matprogram til den nordlige grensen av Senegal for å se et innovativt landgjenopprettingsprosjekt, Great Green Wall of Africa, som tar vare på regnvann, øker matsikkerheten og rehabiliterer økosystemet.

Great Green Wall of Africa

12:58 Miljøteknologi

Kartlegging av naturskog

Foto: John Yngvar Larsson. Lisens: CC BY NC SA 3.0
 

En rekke forskere fra ulike institutter og institusjoner har fått gjennomslag hos Regjeringen for gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene innen utgangen av 2025.  Basert på et innspill fra direktoratene, skal Regjeringen ta stilling til tiltak for å forbedre den økologiske tilstanden i skog. Anbefalingene fra direktoratene inneholder mange gode forslag, men legger i liten grad vekt på det enkelttiltaket som et temmelig samstemt kunnskapsmiljø anser som det aller viktigste: ivaretakelse av de siste naturskogene. Gjenværende naturskoger (forstått som den skogen som ennå ikke har vært flatehogd, jf. Storaunet og Rolstad 2020) er svært viktige i et landskapsøkologisk perspektiv, og må etter vårt syn kartfestes og få naturverdiene dokumentert. Dette for å kunne sikre naturverdiene i skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet i skoglandskapet.

Manglende dokumentasjon og betydelig årlig hogst i naturskoger kan medføre irreversible tap av naturverdier i norsk skog om ikke en mer komplett kartfesting kommer på plass i nær fremtid.

Erfaringene viser at mange verdifulle naturskoger ikke er fanget opp av eksisterende forvaltningssystemer. Skogbrukets miljøkartlegging i skog (MiS) fungerer bra der den blir brukt etter intensjonen, men det er imidlertid bare et mindre utvalg av skogområder som er godt registrert. For en stor andel av den hogstmodne naturskogen mangler gode og etterprøvbare registreringer. Som en følge av dette er kunnskapsgrunnlaget for skogbruket utsatt for alvorlig kritikk fra både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner, hvilket er tydelig belyst gjennom en rekke oppslag i media. Mangelfull registrering fører til at mange områder hogges uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene. Det haster derfor å få gjennomført en registreringsprosess, slik at kunnskapsnivået blir tilfredsstillende.

Formålet med kartleggingen skal være å kartfeste og beskrive naturskogsbestand, med særlig fokus på skogene med størst betydning for biologisk mangfold (bl.a. lavereliggende granskog i Sørøst-Norge på høy og middels bonitet). Et langsiktig mål er å sikre at all naturskog blir undersøkt. Feltbefaring av kartlegger med relevant skogøkologisk kompetanse og erfaring er nødvendig for å fange opp naturverdiene. For at kartleggingen skal kunne ligge til grunn for en felles virkelighetsoppfatning blant aktører med ulikt ståsted i debatten om forvaltning av norsk skog, bør arbeidet gjennomføres av sektornøytrale kartleggere uten bindinger til miljøvernorganisasjoner eller skognæringen.

Stortinget har allerede vedtatte mål for å bevare naturverdier i skog, men vi i fagmiljøene ser at en snarlig komplettering av dokumentasjon og kartgrunnlag er nødvendig for å kunne følge opp målene i praksis. Dersom det skal foretas avvirkning i resterende naturskog, bør driftsformer som ivaretar strukturer og elementer som er viktige for biologisk mangfold og økologiske prosesser tilstrebes.
Resultatet av kartleggingen må gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom Naturbase eller tilsvarende åpne, digitale karttjenester.

Naturskog i Norge

De norske skogene inneholder anslagsvis 22 000 ulike plante- og dyrearter. Dette er omlag 2/3 av alle våre arter. Påvirkning av en art eller en enkelt faktor kan få betydning for resten av økosystemet. Kunnskap om hvordan skogøkosystemet er sammensatt og virker, er av fundamental betydning for vår langsiktige utnyttelse av skogressursene. I dag vet vi at vi påvirker artssammensetningen i skogene våre ved måten vi skjøtter skogene på. Dersom vi skal greie å sikre det biologiske mangfoldet, må en derfor sikre et tilstrekkelig nettverk av naturskoger.

Et opprinnelig skogsamfunn framkommet naturlig med foryngelse fra de stedegne trærne defineres som en naturskog. En naturskog kan ha hatt en kontinuitet (vært på stedet) over flere tregenerasjoner, eller den er en førstegenerasjon under naturlig frammarsj.

Naturskogen er i dag mer eller mindre påvirka av menneskelig virksomhet (f.eks. forsiktig plukkhogst). For å kalles naturskog må arealene ikke være utsatt for systematisk skogkultur, bestandspleie, grøfting eller gjødsling. Kort sagt kan naturskogen beskrives som et økosystem som er påvirka av menneskelige inngrep, men av en slik art at det ikke har virket forstyrrende på systemets utvikling. Direktoratet for naturforvaltning har anslått at kun 10-20 % av skogarealet (maks 10 % av det produktive arealet) i dag kan defineres som naturskog.

 En naturskog som ikke er påvirket av menneskelig aktivitet defineres som urskog. Dette betyr at både selve skogen og skogsmarka er urørt av menneskelige inngrep. Direktoratet har anslått at under l % av skogarealet i dag kan defineres som urskog.

Kartlegging av naturskog

21:29 Naturforvaltning

Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024

Vøringsfossen, Hardangervidda. Foto Frid-Jorunn Stabell. Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk

Gjennom 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalgte strekninger gjennom det vakreste og mest varierte av norsk natur. Nyskapende arkitektur langs vegene i form av rasteplasser, utsiktsramper og servicebygg, sammen med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrer i både inn- og utland. Tilretteleggingen for turistvegferie fra Jæren i sør til Varanger i nord bidrar til verdiskaping i reiselivsnæringen, i tråd med satsingens hensikt.

I løpet av 2024 fullfører Statens vegvesen fem nye arkitekturtiltak samt reåpner en gammel rasteplass etter nødvendig oppgradering. Av disse regnes Torghatten, Gjende og Vøringsfossen som fyrtårn i det norske reiselivsproduktet gjennom sine høye naturkvaliteter, interessante historier og store betydning for reiselivsnæringen:

Vøringsfossen, Nasjonal turistveg Hardangervidda

Vøringsfossen er kanskje den mest kjente fossen i landet. Her stuper store vannmengder 182 meter fra Hardangerviddeplatået ned i Måbødalen. Etter å ha utviklet destinasjon Vøringsfossen med to foregående utbyggingsetapper kompletterer Statens vegvesen i år attraksjonen med et stort parkeringsplassanlegg, offentlig toalett, utsiktspunkter og landskapsarbeider på Fossatromma.

Turistene vil med det kunne oppleve Vøringsfossen og Måbødalen fra nye perspektiver på trygge utsiktsplattformer og stier også på Fossatromma, og vandringen fra Fossli over trappebrua til tromma vil være komplett. Det nye anlegget vil bli supplert med toalett med samme standard og kapasitet som på Fossli i løpet av høsten 2024. Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS. Planlagt åpnet i september.

Torghatten, Nasjonal turistveg Helgelandskysten

Det spektakulære hullet i Torghatten fremstår som en mektig katedral. Hullet er 41 meter høyt, 166 meter langt og 18 meter bredt. Statens vegvesen videreutvikler Torghattenområdet i samarbeid med Brønnøysund kommune og med bidrag fra Nordland fylkeskommune. Her kommer blant annet et nytt arkitekttegnet servicebygg i tre og glass med toaletter, informasjon og utstillinger, og med takbjelker som filtrerer dagslyset og gir et variert skyggespill.

Bygget danner et naturlig startpunkt for vandring opp til og gjennom hullet på tilrettelagte sherpastier og trapper. Derfra fører en natursti og en universelt tilrettelagt sti langs Sørfjæra tilbake til parkeringsplassen. Nødvendig fjellsikring og omlegging av sti for å unngå rasutsatte områder er utført, og en ny parkeringsplass med god kapasitet er etablert. Arkitekt: Atelier Oslo. Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo AS. Planlagt åpning i juni.

Torghatten. Illustrasjon og Arkitekt; Atelier Oslo. Landskapsarkitekt Østengen & Bergo AS.

Gjende, Nasjonal turistveg Valdresflye

Gjendeosen er en travel møteplass ved innfallsporten til Jotunheimen nasjonalpark. Her fullfører Statens vegvesen et komplett turistveganlegg ved Gjende med et nytt servicebygg på 350 kvadratmeter i tre og glass med kiosk, café og toalettanlegg. Omkringliggende uteareal opparbeides enkelt og estetisk og landskapsrom med sår har under årene blitt nennsomt reetablert.

Med det nye bygget avslutter Statens vegvesen sitt flerårige arbeid med å løfte Reinsvangen/Gjende til et fullverdig nasjonalt turistanlegg, som blant annet innebærer ny brygge i betong, et servicebygg med sittebenk under tak for ventende på Gjendebåtene samt tekniske rom for drifting av båtene. På Reinsvangen er eksisterende parkering kraftig utvidet. Det er oppført et nytt servicebygg med toaletter med tilhørende teknisk rom, sittebenk for reisende med shuttlebusser og sykkelparkering under tak for utleiesykler. Arkitekt: Knut Hjeltnes sivilarkitekter MNAL AS. Planlagt åpning i juni.

Gjende, Valdresflye. Illustrasjon og Arkitekt; Knut Hjeltnes.

Liasanden, Nasjonal turistveg Sognefjellet

Liasanden har vært stengt et par år for restaurering av toalett, nye utearealer med sittegrupper og bedre fasiliteter for syklister gjennom to le-skur. Rasteplassen har vært populær siden den ble åpnet i 1997 og derfor kraftig nedslitt av mye trafikk og camping med skader på røtter og undervegetasjon. Som et miljøverntiltak stenger Statens vegvesen skogen for bilkjøring og viser til felles parkering i øst, fra hvor de reisende lett kan spasere inn i rekreasjonsområdet.

Den oppgraderte rasteplassen får nye benker i tre og to skur med tak som gir ly for vær og vind; et tilbakevendende ønske fra syklister. De opprinnelige arkitekttegnede toalettene fra 1997 blir stående oppgraderte som et tidsminne. Nyetablert vegetasjon vil fortsatt være sårbar for tråkk, så noe avsperring kan være aktuelt ut sesongen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitekter AS. Planlagt åpnet i juni.

Liasanden, Sognefjellet. Foto Werner Harstad. Arkitekt Jensen & Skodvin.

Hamningberg, Nasjonal turistveg Varanger

Langs Varangerfjorden har Statens vegvesen utviklet en serie fugleskjul på steder der arktisk fugl samles og oppholder seg. Lengst nord og øst ligger Hamningberg, der en stor økning av besøkende fuglekikkere og andre interesserte har skapt et behov for bedre rastefasiliteter. Statens vegvesen etablerer to toaletter og en ny opparbeidet parkeringsplass. Toalettbyggene er i laft, med hatter som fanger lys og speiler omgivelsene. Den store parkeringsflaten er delt i mindre soner, med skjermete bålplasser for blant annet bobilturistene. Arkitekt: KAP – Kontor for Arkitektur og Plan AS. Planlagt åpnet i september.

Hamningberg, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; KAP.

Hauklandstranda, Nasjonal turistveg Lofoten

Hauklandstranda har lenge vært brukt som rekreasjonsområde og badeplass i Vestvågøy. I det store landskapsrommet er det et lite gresskledd høydedrag like sørvest for parkeringsplassen ved Uttakleivveien. Fra høyden her er det et flott skue over stranda, havflaten og fjellene i sørvest. Det nye servicehuset kroner derfor høyden og strekker seg mot både parkeringsområdet og utsikten. I den rektangulære bygningsformen ligger terrasse, kafe og kjøkkenfunksjoner mot vest og garderober for utleie av våtdrakter mot øst. Helt i enden, mot parkeringen, er toalettanlegget.

Ytterveggen i kaferommet har en øvre del der lyset blir sluppet inn i spalter, mens nedre del er en åpen glassløsning. Dette for å gi kaferommet en spesiell karakter av både intimitet og utsyn. Bygningen har en ytre trekledning av ubehandlet malmfuru som vil være matt og med tiden gråne. Eksisterende parkeringsplass er utvidet mot sør og følger stort sett eksisterende terreng ved å skråne svakt mot nord og flate ut mot sør. Arkitekt: Arne Henriksen Arkitekter AS. Planlagt ferdig i desember.

Hauklandstranda, Lofoten. Illustrasjon og Arkitekt; Arne Henriksen Arkitekter AS

Nye attraksjoner langs Nasjonale turistveger i 2024

23:26 Transport , Veianlegg

Offentlig utredning om risikoen ved naturtap

Et uavhengig utvalg har vurdert hvordan tap av natur utgjør en risiko for næringer og sektorer i Norge. Naturrisikoutvalget gir også anbefalinger om hvordan ulike aktører kan analysere og håndtere naturrisiko på en god måte.

• Naturrisikoutvalget sin rapport

Naturrisikoutvalget ble satt ned av regjeringen i juni 2022. Utvalget har definert naturrisiko som faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Utvalget er et innsiktsutvalg som har arbeidet for å bidra til en bedre forståelse av naturrisiko, og gi anbefalinger til alle samfunnsaktører om hvordan de best kan analysere og håndtere naturrisiko for sin virksomhet. 

For bedre håndtering av naturrisiko anbefaler naturrisikoutvalget en femtrinnsmodell som alle aktører kan benytte som et utgangspunkt til å vurdere naturrisiko for sin virksomhet. Hver enkelt aktør må gjøre egne vurderinger. I første omgang handler arbeidet med naturrisiko om å definere avhengigheten og påvirkningen man har på natur.

Villmarkspreget: Naturområder som ligger fem km eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep

Utvalget peker også på viktigheten av forutsigbar politikk, fordi dette vil kunne redusere naturrisikoen for samfunnet. Verdien av mer informasjon og kunnskap er stor, og utvalget peker på at både offentlig og privat sektor må innarbeide naturrisiko i egne analyser og beslutninger.

Utvalget har bestått av medlemmer med stor faglig bredde. De har satt seg grundig inn i naturrisiko som konsept, og mener måten å tenke på vil være nyttig i beslutningsgrunnlag og beslutninger for både privat og offentlig sektor. Utvalgets rapport legges snart ut på en høringsrunde.

Naturrisiko er faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Dette er et relativt nytt begrep og har blitt utviklet for å kunne analysere og håndtere antatte virkninger av naturtap i finansielle og økonomiske sammenhenger. Bakgrunnen for å utvikle begrepet var at tradisjonell risikoanalyse innenfor økonomi og finans ikke fanger opp de spesielle særtrekkene ved naturrelatert risiko godt nok. Naturrisikobegrepet bygger på grunnprinsippene som allerede har blitt utviklet for å analysere klimarisiko, som beskrevet av Klimarisikoutvalget i NOU 2018: 17. 

Naturrisikobegrepet består av to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. 

Fysisk naturrisiko er risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet som følge av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv. Mange virksomheter er avhengige av naturens mange bidrag til mennesker, inkludert naturressurser og arealer til lands og til havs som innsatsfaktor i eller til støtte for sin virksomhet. Tap og forringelse av natur og redusert tilgang på bidragene fra naturen vil kunne påvirke virksomheten og samfunnet negativt. 

Naturrelatert overgangsrisiko er risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammebetingelser som er utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser. Aktører med forretningsmodeller og produksjonsmetoder som påvirker natur, og ikke tar høyde for slike endringer er utsatt for risiko for tap. Aktører som har mer bærekraftige forretningsmodeller kan oppleve nye muligheter. 

En særskilt underkategori av naturrisiko er søksmålsrisiko. 

Søksmålsrisiko omfatter faren for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og tap forårsaket av egen negativ påvirkning på natur, men kan også omfatte andre former for juridisk risiko for eksempel i form av bøter og administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet. På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et helt system, ikke bare svikt i enkelte deler. Dette kan gjelde både realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer.

Offentlig utredning om risikoen ved naturtap

22:58 Miljø , Naturforvaltning , Rapporter