Barcelona stiller krav om solenergi

Den spanske storbyen Barcelona vil stille krav om at det installeres solenergi i alle større nybygg. Et mål er at solfangere på bygningene skal sørge for 60% behovet for varmt vann. I tillegg kommer solcelleanlegg som skaffer elektristitet til belysning og airconditioning.

Les også: Potensiale ved bruk av solfangere

Les også: Solceller kan bli utkonkurrert av solvarme

BARCELONA'S SOLAR HOT WATER ORDINANCE

Kyoto Box vinner miljøpris

Financial Times som har kåret Jon Bøhmers solkoker, kalt Kyoto box, til verdens beste miljø- og klimaoppfinnelse. Kåringen skjedde i forbindelse med konkurransen Climate Change Challenge.

Bøhmers solkoker kan varme opp og pasteurisere (bakterier dør ved 68 grader) ti liter vatn på to timar, noe som kan bli et viktig bidrag til å redusere kolera og andre bakterielle sykdommer som smitter gjennom forurenset vann. Slike sykdommer koster flere tusen mennesker livet hver eneste dag.

- Prinsippet er eldgammelt og det er pinlig at vi fortsatt har disse problemene. Det dør flere mennesker hvert år enn under andre verdenskrig på grunn av dårlig energitilførsel, samtidig er det så mye uutnyttet solenergi i verden. Min idé er å ta det mest alvorlige problemet innen energi, snu det rundt og se på hva som er den enkleste og billigste måten å fikse det på. Faktisk er dette det enkleste jeg har funnet på noen gang. Kanskje var det nettopp derfor jeg meldte på solkokeren i konkurransen, sier Bøhmer til Dagbladet.

Innretningen består av to bokser, den ene inni den andre, og et glasslokk som slipper solvarmen inn. En svart overflate på den innerste boksen og sølvfolie på den ytterste konsentrerer varmen mens et lag av strå eller avispapir mellom de to kassene isolerer.

Solkokeren gir reduserte CO2-utslipp og kan dermed finansieres med karbonkreditter (CDM). Får en gjennomført dette kan den i praksis bli gratis for brukeren. Kombinasjonen av et lavteknologisk produkt, som kan produseres lokalt, i kombinasjon med karbon- og mikrokreditter gir lave kostnader, noe som er helt nødvendig dersom en skal få til betydelig spredning i utviklingsland.

Naturhus

Huset ligger ved bredden av Vänern, men er omgitt av et klima som kan sammenlignes med Toscana. Det hele takket være et 300 kvadratmeter stort og ni meter høyt drivhus som er bygget utenpå selve bolighuset. Det såkalte økohuset er fullt av energismarte løsninger, samtidig som det har et eget kretsløp der både regnvann og avløp sirkuleres inn i matjorda rundt veggene.

Ideen til huset kom fra en bok skrevet av arkitekten Bengt Warne. Allerede i 1976 bygget et han økohus med drivhus utenpå, som en del av et forskningsprosjekt. Warne kalte det for et naturhus.

Naturhuset fungerer som en solfanger og utnytter solvarmen så godt at det halverer energibehovet til oppvarming. På varme dager reguleres varmen ved å åpne taklukene og slippe varmlufta ut, samtidig somkjøligere luft ble sluppet inn gjennom rør nede i den svale jorda.

Løsningene er enkle, men effektive.

På kjøkkenbenken kan de åpne et lokk og sende matavfall direkte ned røret til kompostbingen i kjelleren. De to vedfyrte teglsteinspeisene holder på varmen i dagevis, og sender asken til ei tønne i kjelleren. Alt blir verdifull gjødsel når sommeren kommer. Det samme gjelder avføringen fra toalettet, som går ned i en lufttett snurredass og tas ut som prima gjødsel om et år. Urin og avløpsvann fra vask og badekar skilles ut til et enkelt rensesystem. Det ledes gjennom tre tanker der mesteparten av avfallsstoffene skilles ut, før det næringsrike vannet ledes ut i vanningssystemet rundt huset.

Systemet krever at familien bare bruker biologisk nedbrytbare såper og sjampoer.

- Bruker vi noe skadelig her, havner det jo direkte i vår egen mat! forklarer Anders.

- Dette er biobalanse i praksis. Det sies at det naturlige avfallet fra et menneske er nok til at det kan gjødsle plantene som trengs for å fôre det. Her forsøker vi å utnytte det. Avfall blir ressurser.

Vinterstid får de varmtvann fra en tank som er bygget inn i den fem tonn tunge teglsteinspeisen. Sommerstid varmes vannet opp av sola, via solfangere og vannrør montert utenpå drivhusveggen. Vi går ut for å se, mens kveldsmørket siger innover oss og vinden rusker i bjørkekronene borte i skogkanten. Følelsen av å stå ute i slikt vær uten å kjenne et vindpust er fascinerende.

Et liv i glasshus - Dagbladet/Magasinet

Solceller kan bli utkonkurrert av solvarme

En amerikansk rapport er svært positiv til avanserte solfgangere, som leverer konsentrert solvarmekraft. Teknologien kan bli tatt i kommersiell bruk i dag, og den har potensial til å dekke mer enn det framtidsnære behovet for fornybar energi i solrike områder.

Andre former for solfangere er også interessante. Dessuten er det store muligheter for kostnadsreduksjoner med teknologiutvikling, varmelagring og storskalaproduksjon.

På tross av at konsentrert solvarmekraft er langt rimeligere, har markedet likevel store forventninger til solenergi basert på fotoelektriske (PV) celler. Og verdien på aksjen til den norske solcelleprodusenten REC har eksplodert de siste årene.

Eivind Bergkåsa, analytiker i Arctic Securities, tror ikke solcelleprodusentene blir utkonkurrert av mer effektive solenergiteknologier. Han understreker at det er i sluttmarkedet selskapet skal konkurrere.

- Ulike solenergiteknologier konkurrerer ikke bare med hverandre, men også mot andre energiformer. Kriteriet for suksess er å få kostnadene ned på et nivå som gjør det mulig å konkurrere med andre energiformer uten subsidier. Det vil være rom for flere ulike teknologier ettersom de har ulike egenskaper som egner seg i forskjellige områder. Og jeg har stor tro på at PV kan stå på egne bein. Teknologien er allerede konkurransedyktig i høykostmarkeder med mye sol - som for eksempel California, Japan og Spania, sier Bergkåsa

TU.no - Solceller kan bli utkonkurrert - Teknisk Ukeblad

Varm opp med solfangere

Solenergi er en fornybar ressurs som er tilgjengelig over hele jorden, men som varierer geografisk og meteorologisk. De mest solrike områdene mottar en solinnstråling som tilsvarer 2.500 kWh/år per m².

Et solvarmeanlegg til boligformål krever en eller flere solfangere, varmelager og varmefordelingssystem. Solfangeren bygges inn i hustaket eller i husfasaden, og i solfangerne sirkulerer vann som varmes opp og transporteres til tanker som fungerer som varmelager. Varmt vann kan så transporteres rundt i boligen til oppvarming av rom, oppvarming av ventilasjonsluft, eller til forbruksvann.

Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør. Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8.5 kWh/m2. I andre områder er solinnstrålingen betraktelig mindre, men de fleste steder er det rikelig med solvarme i løpet av året, og i teorien nok til å dekke behovet for oppvarming av bygninger.

Solenergi i Norge
Så lenge mennesket har bodd i hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Normalt vil man vurdere Norge som et av de stedene på kloden der det er for lite sol til at den kan brukes til boligformål. Men sannheten er at sollyset som treffer Norge tilsvarer 1700 ganger vårt årlige energiforbruk. Riktignok har vi i Norge store variasjoner på grunn av årstid, værforhold og lokale geografiske forhold og mørke vinterdager har lite solstråling i forhold til solrike sommerdager. Dessuten har vi mest solinnstråling om sommeren når vi har minst bruk for tilført energi.

Ca 6.000 m² solfangere er installert i Norge for å utnytte aktiv solvarme til rom - eller vannoppvarming. Disse anleggene produserer 1,5 GWh varme per år. En rekke faktorer gjør likevel at solenergi er svært aktuelt i Norge. Først og fremst har vi lang sesong med behov for oppvarming og behovet for varmt vann er like stort om sommeren som i vinterhalvåret.

Typisk størrelse på et solfangeranlegg i en villa er 15 - 25 m2, som kan levere et netto energitilskudd på 5 000 - 7 000 kWh/år.

Du kan lese mer om solenergi på Solenergiforeningens hjemmesider www.solenergi.no

Varm opp huset med solfangere (Enova SF)

Solcellevegg på Operaen

Norge er verdens største produsent av silisiumskiver for solceller. Nå har vi også fått en av verdens største glassfasader med integrerte solceller. Den finnes på operaen i Oslo og er 450 kvadratmeter stor. Solcellene skal levere 20 618 kilowattimer (kWh) energi i året. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig.

Operaen er med i EU-prosjektet ECO-culture, som går ut på å spare energi gjennom bedre styring av lys, ventilasjon og varme og ved å gjøre detaljert energioppfølging.

Fakta om solcellene
Effekten på solcellene i operabygget er 35 kilowatt ved en innstråling på 1000 watt per kvadratmeter og en temperatur på 25 °C, hvilket er betingelser som ikke kan oppnås i virkeligheten.

All energi som produseres skal leveres direkte ut på strømnettet. Celletypen som benyttes er en såkalt ASE single crystalline black med lys grå screenprint på baksiden av hver solcelle.

Panelene, som er produsert av Saint Gobain Solar, har de fysiske målene 3,4 ganger 1,8 meter og er angivelig verdens største. Den nederste delen (2,8 meter) av foajeens glassfelt har ikke solceller. På nordsiden har deler av fasaden fått silketrykk i samme farge som solcellene. Dette for å begrense diffus solinnstråling.