Bellona med miljøbygg

Veidekke Entreprenør AS har inngått samspillkontrakt med Aspelin-Ramm Gruppen om bygging av Bellonahuset på Vulkan-tomta i Oslo. Energiforbruket i bygget er beregnet til kun 69 kWh/m2/år, som er langt under kravet til bygg i klasse A og trolig best i landet. Kontrakten er på 62,5 millioner kroner eksklusive mva (totalentreprise).

Det nye Bellonahuset skal oppføres i plasstøpt betong med fasader av puss og glass. Solfangere vil dekke store deler av fasaden mot sør og bidra til å senke behovet for levert energi. Arbeidene har allerede startet og skal være ferdige i løpet av høsten 2010.

Det er foretatt egne beregninger for å komme frem til hvilke parametre som påvirker energiforbruket mest, samt hvilke kostnader dette utgjør. Det er for kontordelen beregnet levert energi på 69 kWh/m²/år og for forretningsdelen beregnet levert energi tilsvarende klasse A.

Det er stort fokus på bruk av miljøvennlige materialer og produkter i prosjektet. Entrepenøren Veidekke forespør miljøegenskaper (EPD) og resirkuleringsgrad på alle materialer og produkter som skal brukes, og Svane- og Blomstenmerkede produkter foretrekkes der det er mulig. Det er også utført CO₂-beregninger for å vurdere hvilke fasade­materialer som er best med tanke på miljøet, og det vil bli utført en CO₂-beregning for hele bygningen.

Veidekke ASA

Med utsikt til Snøhetta

På oppdrag fra Norsk Villreinsenter Nord har Snøhetta tegnet et observasjons- og informasjonsbygg på Tverrfjellet i Dovre Kommune.

Byggestart er satt til høsten og bygget vil trolig stå ferdig til bruk sommeren etter.

- Vi har ikke tegnet noe stort bygg. Bygget har en flate på ca. 75 kvadratmeter, men utformingen er sjelden. Med dagens freseteknikk kan tre formes til det mest utrolige og jeg mener at vi på toppen av Tverrfjellet får et unikt bygg til glede for alle, sa Knut Bjørgum fra Snøhetta da han presenterte bygget.

Tomten på Tverrfjellet ligger på omkring 1250 moh og har utsikt mot Grisungdalen og Snøhetta-massivet.

De eksisterende bygningene på tomten skal rives i forbindelse med avviklingen av Hjerkinn skytefelt.

Oppdalingen.no

OBOS med passivhus

Passivhusene er planlagt i områdene midt på bildet.
Foto: OBOS

OBOS planlegger 17 passivhus på Mortensrud, der OBOS de siste årene har hatt en rekke nye boligprosjekter. Boligene får et energibehov til oppvarming på bare 20 prosent av tradisjonelle boliger.

Passivhus er hus som er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn tradisjonelle boliger. Det er gjort ved hjelp av tiltak som ekstra god isolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

Dersom alt går etter planen vil de nye boligene bli lagt ut for salg i løpet av våren 2010. Hvis salget går bra, vil byggestart kunne bli allerede høsten 2010.

OBOS

Stockholms nye bydel

En helt ny bydel planlegges mellom Stockholm og Solna med 3.500 boliger og 10.000 nye arbeidsplasser.

- I Norra stationsområdet bygger vi vidare på promenadstaden och skapar fler av de stadsmiljöer som så många stockholmare tycker om att bo och vistas i. Det blir en stadsdel att trivas i där parker, bostäder, butiker, kontor och restauranger blandas, så att det finns människor i rörelse på gator och torg både på dagar och kvällar, sier byens bygg- og eiendomsråd Kristina Alvendal.

- Tors torn är två höga hus på ömse sidor av Torsgatan, som bildar en
symbolisk port till Stockholm och kommer att ge identitet åt den nya
stadsdelen. De är en blinkning åt Kungstornen på Kungsgatan och bygger
vidare på traditionen att bygga högre i Stockholm vid infarterna till
staden, vid brofästen eller som riktmärken.

- Norra stationsområdet kommer att byggas i etapper under de kommande
femton åren och till slut knyta ihop Vasastan med Solna via Nya Karolinska
sjukhuset. Min förhoppning är att det blir en stadsdel som många generationer av stockholmare kommer att växa upp i och både tycka om att
bo i och besöka, sier Alvendal.

Stockholm.se

"Drømmenes paviljong"

I to uker har førsteklassinger fra arkitektstudiet ved NTNU arbeidet med en paviljong i Høyskoleparken. Bygningen fungerer som både scene og festlokale, med tilhørende "rekreasjonsavdeling".



I alt har 75 førsteårsstudenter vært involvert i arbeidet med det som har fått navnet «Drømmenes paviljong».

Nede ved veien ligger en mindre modul som skal gjøre forbispaserende oppmerksomme på selve paviljongen, som er plassert lengre opp i bakken.

Paviljongen ble innviet sist torsdag og vil bli stående i fire uker. Straks Uka er over skal paviljongen rives.

- Her blir det både vors og nach - adressa.no

400 meters tårn i St. Petersburg

Vladimir Tatlin fikk aldri bygget sitt enorme tårn som skulle plasseres over elven i St. Petersburg. Det planlagte forretningssenteret ved elven Neva er ganske anderledes. Bak planene står det russiske selskapet Gazprom som planlegger å flytte hovedkontoret til St. Petersburg.

Svære saker, selv om det ikke når opp til Russia Tower i Moskva, som med sine 612 meter, var planlagt å bli Europas høyeste bygning.

St. Petersburg har en betydelig gamelby, og Unescos senter for verdensarv skal derfor ha uttrykt bekymring for prosjektet, og hvordan det vil påvirke bybildet.

Senteret er planlagt ferdigstilt innen 2016.

Tårn på 77 meter i Nydalen

På Gullhaug Torg i Nydalen planlegegs et 77,5 meter og 24 etasjers høyt tårn med boliger, kontorer og hotell. Byrådet i Oslo anbefaler bystyret å vedta reguleringsplanen med det som kan bli et av Oslos høyeste bygg. Også Byantikvaren og Rådet for byarkitektur har vært positive til prosjektet.

Til tross for høyden har ikke bygget mer enn 120 kvadratmeter grunnflate. Derfor kan bygget slippe gjennom et smutthull i Oslo kommunes høyhusplan, og dermed overstige makshøyden er 42 meter. Det gis nemlig unntak for «skulpturelle tårn».

Det planlegegs også en mye lavere paviljong med terrasser og muligheter for en utendørs scene.

Ja til 77 meter høyt tårn - Nyheter - Oslo - Aftenposten.no

Saemien Sijte: Tre vinnere

Statsbygg har offentliggjort tre vinnere i den åpne plan- og designkonkurransen for det sørsamiske kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa i Nord-Trøndelag.

Les også: Vinneren er kåret

Arkitekter fra seks land har deltatt i konkurransen. Juryen har vurdert 32 forslag og har nå plukket ut tre vinnere til konkurransens fase 2. Vinnerne er i ikke-rangert rekkefølge:


"Reiv" BGO Arkitekter, Oslo


"Sti" SQ Arquitectos, Valencia


"Vaalje" RRA sivilarkitekter, Oslo

Foruten arkitekter fra Norge og Spania, deltok også arkitekter fra Sverige, Danmark, Finland og Tyskland i den åpne, internasjonale konkurransen. Se juryens sammensetning.

Forhandlinger
Statsbygg skal nå gå i forhandlinger med de tre vinnerne om kompetanse, organsiering, gjennomføringsevne og pris. Konkurranseutkastet vektes 60 prosent. I november/desember vil Statsbygg peke ut det forslaget som totalt sett er det mest fordelaktige tilbudet.

Plassering av bygget, adkomstforhold, utsikt og synlighet, samt skala og kvaliteter i landskapet har vært viktige forhold som er vurdert av juryen. Les kriteriene for bedømmelse.

I tilegg til de tre finalistene har juryen valgt å honorere ytterligere to forslag:

"Guarkedh" av Flux Arkitetker, Oslo, og "Mellom fortid og fremtid" avHeiko Weissbach og Jonas Luther, Berlin

Saemien Sijte er et sørsamisk museums- og kultursenter som ligger i Snåsa i Nord-Trøndelag. Senteret skal være et møte- og samlingssted med formål å styrke sørsamisk identitet, språk, kultur og fellesskap. Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på på Horjemstangen i8 Snåsa.

• Les nyhetsmelding om åpen konkurranse for Saemien Sijte fra 19. mars 2009.

Nasjonalmuseet - de seks finalistene

Juryen har siden juni vurdert de 237 innkomne bidragene og la i dag frem listen over de seks som skal bearbeides videre før endelige vinnere blir kåret i mars 2010.

Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres i full anonymitet slik regelverket krever.

URBAN TRANSITION
Prosjektet er sammensatt av kuber, som gir en flott masseoppbygging fra Aker Brygge til Dronning Mauds gate og videre til Munkedamsveien. Forslagets avgjørende styrke ligger i denne elegante komposisjonen og dens fine tilpassing til omgivelsene. Det bakenforliggende kontorbygget har tårnformer som kan oppfattes å gjenspeile Rådhuset.



Kubene er vist som separate bygninger, men de må bygges sammen i den videre bearbeidingen om forslaget skal lykkes i å skape gode funksjonelle museumslokaler. Det mener juryen kan gjøres ved et enkelt grep gjennom bruk av glass, og uten at kubekomposisjonen svekkes.

Forslaget gir veldig tydelig inntrykk av å være et kunstmuseum. De firkantete formene gir ypperlig grunnlag for rasjonelle utstillingsløsninger. Dette har gitt forslaget en avgjørende styrke. Skalaen forholder seg til de fredete stasjonsbygningene på meget elegant vis.

Vestbanebygningene blir liggende i den lave frontrekka mot Rådhusplassen. Fra Rådhusplassen møter prosjektet den bakenforliggende byen på en naturlig måte der den trapper seg opp og blir del av byens skyline. Denne bevegelsen i bybildet er etter juryens syn svært interessant. Den gir en asymmetri som ikke konkurrerer med Rådhusplassens strenge form.

Forslaget er kompositorisk stramt og har stort utviklingspotensial. Det har en karakter som vil profilere Nasjonalmuseet med styrke.

BACK IN BLACK
Prosjektet består av ulike volum med forskjellige fotavtrykk. Hovedinntrykket er to forskjellige bygningskropper som passer godt i omgivelsene. Forslaget legger vekt på å knytte Aker Brygge til det øvre nivået diagonalt over mot Vestre Vika via en indre forbindelse, som det eneste av forslagene av denne typen. To torg markerer denne bevegelsen, et bak de fredete bygningene og et mot Dronning Mauds gates øvre del. Det gir forslaget en egenartet kvalitet.



Prosjektet har gode romløsninger. Det er positivt at magasinene ligger inne i anlegget og dermed ikke har berøring med ytterveggene. Inndelingen i to hovedvolum gir ingen logistiske problem. Biblioteket mot Dronning Mauds gate er med på å gi gatesituasjonen program.

Skalaen i forhold til omgivelsene er god. Det skapes luftige byrom og gode passasjer mellom volumene som gjør det lett å oppfatte byggenes funksjoner. Administrasjonsbygget mot Dronning Mauds gate rammer inn tomta sammen med museets eget punkthus over biblioteket. Det fester museet til Dronning Mauds gate på en overbevisende måte, noe svært mange forslag ignorerer eller ikke har lykkes med. Løsningen markerer også museumsanlegget på en karakterfast måte mot Rådhusplassen og den viktige ankomsten fra øst og nord.

FORUM ARTIS
Komposisjonen tilpasser seg Vestbanebygningene med en lavere del som trappes gradvis opp for å møte bygningsformatene i tilstøtende kvartal. Dette gir et godt strukturelt samspill med Vestbanen, og rolig kontrast mellom de fredete bygningenes historiske arkitektur og museets konsekvente enkelhet.



Bak Vestbanen dannes en meget fin og intim ”borggård” med innganger fra sidene. Det har gode muligheter til å bli en tiltrekkende atkomstsone og et godt oppholdsrom. Atkomstene kan virke svakt annonsert i bybildet og bør muligens bearbeides noe. Forslagets store styrke er de logiske, klassiske romløsningene, funksjonelt plassert i forhold til hverandre. Som kunstmuseum vil dette fungere meget godt for formålet. Masseoppbyggingen fra den nedre delen mot Vestbanen til de større høydene bak er stillfaren men samtidig karakterfast. Lamellstrukturen er et godt svar på utfordringene i den meget særegne tomtesituasjonen.

Den markerte og klart profilerte hallen med vegg i alabast vil framstå som en lang lysende skive. På kveldstid ser den ut til å sveve bak Vestbanebygningene. Den vil bidra til å markere Nasjonalmuseet som landemerke i samspill med de andre nasjonale ikonene i Pipervika.

URBAN CANVAS
Urban Canvas er utformet som en presis kube. Den svever lavt over landskapet og skaper i kraft av sin størrelse et monument som inngår i dette viktige hovedstadsområdets monumentale strategi. Den store kuben er et særdeles enkelt poetisk grep, et dristig og konsekvent konsept. Den gjør bygningen svært tydelig som museum.



Et plan beskrevet som et urbant landskap forbinder gatene som omgir tomta. Det urbane landskapet skaper en slående og moderne kontrast til byens mer formelle rådhusplass. Under dette parklandskapet skapes et stort areal til museets servicefunksjoner. Landskapets bevegelse fortsetter ubrutt gjennom museumsbygningen og danner golvet i museets åpne inngangspartier. Museet er organisert slik at utstillingsetasjer avveksles med magasinetasjer, som samtidig inngår i bygningens konstruktive ide.

Store etasjeflater gir god fleksibilitet for både utstillinger og magasiner. Denne organiseringen åpner for en fleksibel utstillingsstrategi og mange mulige sirkulasjonsprinsipp, uten at den overordnede arkitektoniske idéen kompromitteres.

Forslaget påvirker bybildet som et nytt monument på en stor urban landskapsflate uten å forholde seg til eller søke støtte i tilliggende strukturer. Valget med å unnvike tilpassingsutfordringene i stedet for å løse dem gir kontrast uten å skape konflikt. Slik kan også museumskuben bidra til å understreke, snarere enn å utfordre, de monumentale rollene som Rådhuset og Akershus festning innehar, og til virkelig å stå fram som et nasjonalt landemerke.

TRYLLEESKEN
Prosjektet analyserer området omkring havnebassenget og plasserer museet som det tredje elementet i en trilogi som innbefatter Akershus festning Rådhusplassen. Anlegget er bearbeidet skalamessig så det går i dialog med de to øvrige monumentene på en meget avbalansert måte.



Prosjektet består av en lav base tilpasset Vestbanens gesimshøyde, og et rektangulært, framtredende "skrin" som danner en presis bakgrunn for Vestbanebygningene. Sammen med de eksisterende bygningene dannes en gruppering som til tross for de skalamessige forskjellene står i en slags samhørighetsforhold omkring en intim og fint proporsjonert plassdannelse.

Bygningen er enkelt og rasjonelt disponert med alle publikumsfunksjoner på gateplan. Den er dermed medvirkende til å gi liv til de omliggende gaterommene. Indre disposisjon og sirkulasjon er enkel og overskuelig med stor grad av fleksibilitet. Samtidig oppleves hovedsirkulasjonen romlig interessant og variert.

Med sine tre klare former danner museet en rektangulær plass med Vestbanebygningene. Museets volum gir prosjektet en tydelig og fast vegg mot Rådhusplassen. Den lavere delen fullfører gatebildet mot Aker Brygge i samme skala som Vestbanebygningene.
Komposisjonen klarer på en uanstrengt måte at møte den omliggende byen og sikrer samtidig en uhøytidelig synlighet. Hele prosjektets ånd er moderne og avslappet, kunstens rom tilhører byen og alle er invitert til festen.

M_BOX
Prosjektet er utformet som et anlegg med kvaliteter som utfyller den eksiste-rende konteksten. Utformingen er horisontal, lett og underordner sig byens skyline. Den kontrasterer Rådhusets tunge vertikale monumentalitet. M_box favner hele kvartalet under et samlende tak som så skjæres ut for å skape plass til Vestbanens fredete bygninger. Dermed dannes et offentlig plassrom som står i åpen forbindelse med Rådhusplassen og Aker Brygge, og allikevel er klart defi nert gjennom takets avgrensing.



Plass og foyer står i direkte forbindelse, noe som har en åpen og inviterende virkning. Museets indre sirkulasjon og organisasjon er klar og oversiktlig, med en tydelig organisatorisk idé basert på en loddrett deling av programmet. Dette gir en logistisk direkte kontakt mellom magasiner, utstillingsareal, publikumsfunksjoner og interne funksjoner.

Løsningen involverer Vestbanebygningene som aktør på scenen. Her skiller forslaget seg fra de øvrige. Det tar Vestbanen under sitt tak som en slags skulptur som kan studeres på nært hold. De fredete bygningene inngår der-med i museumskomplekset på en usentimental måte, og skaper sammen med de bakenforliggende fasadene en felles samlende arena for framtidig aktivitet.

Der mange forslag har veket tilbake for å tolke Vestbanen inn i Nasjonalmu-seets kontekst, får de fredete bygningene her en underordnet betydning i forhold til Nasjonalmuseet. Samtidig er Vestbanen vist både respekt og gitt en klar rolle.

Etter juryens syn er dette et dristig, interessant prinsipp som gir ny mening til Rådhusplassens vestre avgrensing. Ved at museet er trukket tilbake og det overhengende taket er støttet av slanke søyler får prosjektet et lett, elegant, og samtidig innbydende uttrykk. Prosjektet skaper et samlende og markant oppslag mot Rådhusplassen.

Mer om finalebidragene hos Statsbygg.

Nasjonalbibliotek i Kazakhstan

Det danske arkitektkontoret BIG vant nylig en internasjonal konkurranse om Kazakhstans nye nasjonalbibliotek. Bygninger er såpass sepsiell at den fortjener oppmerksomhet. Til grunn for utformingen ligger et "Möbius-bånd", en kombinasjon av sirkel og spiral, som gir bygningen en særegen utforming.

I utgangspunktet ser dette svært komplisert ut, men gir samtidig en spennende dynamikk mellom horisontal og vertikal romfordeling.



Det "evige" båndet har også en symbolsk betydning: "The clarity of the circle, the courtyard of the rotunda, the gateway of the arch and the soft silhouette of the yurt are combined to create a new national monument appearing local and universal, contemporary and timeless, unique and archetypal at the same time” (Bjarke Ingels).





Via Archdaily.

New Orleans Arcology Habitat (NOAH)

Det er strengt tatt vanskelig å se realismen i et prosjekt som dette, men en kan i det minste la seg imponere av visualiseringen:

New Orleans Arcology Habitat (NOAH) is a proposed urban Arcology (architecture and ecology), whose philosophic underpinnings rest in combining large scale sustainability with concentrated urban structures, and in this case a floating city.

Why a floating city? There are three major challenges to building in New Orleans. The first challenge is to overcome both the physical and psychological damages of recurring severe weather patterns. Though repopulation has begun, the need to provide a stabilized and safe environment is paramount to a long-term recovery and economic well being of New Orleans. The second challenge is that New Orleans has been built at and below sea levels, which creates a consistently high water table and makes it prone to flooding and storm surges. The third challenge is that New Orleans is built on soil condition that consists of thousands of feet of soft soil, silt and clay. These conditions make building large-scale concentrated structures difficult. Believing that NOAH is a viable plan, our solution to overcome these challenges is to take advantage of these seemingly conflicting issues with the introduction of a floating urban platform. This solution is deceptively simple, using water as a controlled, naturally occurring, bearing foundation, is perfectly feasible and practical, states Schopfer.

New Orleans Arcology Habitat (NOAH)

Fisketorget i Bergen - "Historien fortsetter"

Torget innerst i Vågen er hjertet i Bergen har tradisjonelt pulsert mellom yrende markedsplass og representativt byrom. Det lokale fiskemarkedet i har ry som internasjonal attraksjon, og en tar neppe munnen for full dersom en kaller dette et av Norges viktigste byrom.

For å møte dagens krav til ferskvarehåndtering og logistikk, og samtidig rydde i midlertidige bygg og anlegg har Bergen kommune besluttet å ruste opp infrastrukturen i området, og skape bedre vilkår for "det gode bylivet".

Man ønsker å skaffe muligheter for at å drive markedsvirksomhet på Torget hele året. Man ønsker seg en klimaskjermet markedsplass som kan videreføre det innarbeidete "torg-image" i en ny tid. Bergen kommune inviterte derfor til åpen arkitektkonkurranse. Vinneren ble "Historien fortsetter" er levert av Eder Biesel Arkitekter AS i Stavanger.

• Historien fortsetter(pdf) [4971 kb]

Juryens vurdering
Forslaget har et av konkurransens beste svar på den kontekstuelle utfordringen. Det har en form og plassering som gir stor visuell åpenhet fra Vågsallmenning og nedre del av Torgallmenning ut Vågen og mot Bryggesiden.

Prosjektet har et dempet, men likevel tydelig arkitektonisk uttrykk, og sett fra Bryggen gir det en rolig og ikke utfordrende virkning foran de høye fasadene på Strandkaien. Byggets glassfasader dempes fra avstand med spiler i et tidstypisk mønster som tar opp fargepaletten fra Bryggen. Sett innefra bygget understreker spilenes farger samhørigheten med kulturminnet over Vågen.

Forslaget har funksjonelle utfordringer. Først og fremst anses forslaget om å løfte markedshallen opp fra torgflaten å være vanskelig å forene med ønsket om fleksibel og universell tilgjengelighet, samt markedets variasjon over året.

Juryen mener imidlertid forslagets grep rommer muligheten for å flytte markedshallen ned til bakken og la det åpne markedet ha sitt kjerneområde på torget som før. Rommet som er foreslått som markedshall vil da kunne frigjøres til annen torgrelatert attraksjon, eller åpnes slik at torghallen gis større takhøyde, evt med annen torgrelatert attraksjon på mesanin i deler av arealet.



Servicefunksjonene må gis bedre manøvreringsplass og bedre kapasitet enn det er gitt rom for i forslaget. Juryen er imidlertid samlet i synet på at selv om den nødvendige funksjonelle bearbeiding vil måtte være omfattende, kan denne gjennomføres uten å endre forslagets grunnleggende karakter og kontekstuelle grep, som juryen mener samlet sett er konkurransens beste.

Forslaget binder torgets deler sammen og strekker det sammenhengende torgarealet utover mot vest. Ved den nødvendige bearbeiding kan forslaget gi gode relasjoner mellom torgflate, markedshall og en aktiv gatefasade mot gateløpet på Strandkaien.



Forslaget krever bearbeiding på følgende punkt for å kunne realiseres:

1. Den skjermete markedshallen må flyttes ned til bakkeplan under bygget; på en overbevisende måte funksjonelt og estetisk.
2. Serviceanlegget må tilpasses ny disponering av anlegget og gis bedre funksjonalitet for brukerne.
3. Bakkeplanet må bearbeides og tilpasses at torghallen legges ned på bakken.
4. Det bør under bearbeiding av forslaget vurderes hvordan man kan tilføre et generelt attraksjonspunkt for innbyggere og turister ute på kaien i nordvest, eventuelt i bygningsvolumet på bakkeplan eller over markedshallen.

Regjeringsbygg nr. 6

Statsbygg har inngått avtale med Veidekke Entreprenør AS om å bygge regjeringsbygg nr. 6 i Regjeringskvartalet i Oslo.

Arbeidene omfatter restaurering av det tidligere hovedkontoret til Statens pensjonskasse i Keysers gate 8, som er verneverdig bygg fra 1899. Videre skal Keysers gate 6 bygges om, og det skal oppføres et nytt bygg i Teatergata 9. De tre eiendommene vil bli sammenføyd til et representativt regjeringsbygg for de to departementene. R6 knyttes også sammen med resten av regjeringsbyggene.

Prosjektet får et bruttoareal på ca. 22 000 kvadratmeter. Arbeidene starter sommeren 2009 og er planlagt ferdig i november 2011.

• Bakgrunn og målsettinger
• Framdriftsplan
• Miljømål
• Krav til miljødokumentasjon
• Reguleringsplan

Statsarkivet i Bergen bygges ut

Det nye bygget skal huse Statsarkivet i Bergen og settes opp på dagens tomt. Nybygget vil bestå av underjordiske magasiner, nytt konserveringsbygg og endringer i eksisterende bygg. Hovedbygningen skal bygges om for å tilfredsstille alle tekniske og publikumsmessige krav. Det gamle konserveringsbygget skal rives.

Arbeidet kan settes i gang i høst og vil være ferdig rundt årsskiftet 2010-2011.

Arkitekter for prosjektet er Vy Arkitektur og NAV AS.

Statsarkivet i Bergen skal bygges ut - Statsbygg

"Verdens vakreste museum" på Tjuvholmen

Da entreprenør Olav Selvaag, direktør på Louisiana-museet i Danmark, Poul Tøjner, og kunsthandler Peder Andreas Lund diskuterte hvem som skulle tegne det nye Astrup Fearnley-museet på Tjuvholmen sto Renzo Piano først på listal.

Pompidou-senteret gjorde Piano verdensberømt, senere Paul Klee-senteret i Bern. Den bølgeformede flyplassen på en kunstig øy i Osaka. Det nye vitenskapsmuseet i San Francisco. Det eggformede Tjibaou-kultursenteret i Ny-Caledonia osv.

Forhåpningene om å huke inn stjernearkitekten var derfor små. Piano tar relativt få oppdrag, først og fremst fordi han selv styrer alt fra start til mål. I 2002 endte imidlertid Piano med å si ja til det nye Astrup Fearnley-museet.

- Vi ble forført av våre norske venner og sjarmert av at Tjuvholmen lå i vannet som fisk, akkurat som Genova. Der det ikke er vann bringer vi det inn i form av en kanal. Du kan gjerne se på det som et skipsverft. Det buede taket ligger over det hele og holder alt på plass, som et hvelvet båtskrog. Så lenge du beveger deg på området er du i ly for regnet.

- Jeg elsker ideen om at hvert prosjekt har én sentral bestanddel som maner frem stedets historie. På Tjuvholmen handler historien om vannet, og glasstaket er bestanddelen som skal fortelle om det. Tjuvholmen vil bli et ordentlig sted der unge elskere svermer ved vannet som binder Oslo til all verdens kulturer. Alberts Plass vil bli verdens sentrum.

D2.no.

Galleri Per og Kajsa

"Tangent" heter bidraget fra LPO Arkitekter fra Oslo som vant konkurransen om "Galleri Per og Kajsa" ved Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal. Tre arkitektkontorer fra 31 interesserte ble valgt ut til å delta i konkurransen.

Hensikten er å etablere et visningssted for Per Adde og Kajsa Zetterquist billedkunst, samt dokumentasjon om deres innsats innen kunstpolitikk og naturvern i Nordland. Galleriet skal også inkludere et gjestegalleri og et verksted for barn og unge, med en formidlingsaktivitet som skal dekke temaer innenfor nasjonalparksenterets ansvarsområde og temaer knyttet til den samiske kulturen i området.

• Juryens begrunnelse (PDF)
• LPO Arkitekter, Oslo
• Johan Celsing Arkitektkontor AB, Stockholm
• Tony Fretton Architects Ltd., London

Juryens konklusjon

Juryen anbefaler at forslaget Tangent blir lagt til grunn for videre planlegging og gjennomføring av nytt galleribygg ved Nordland nasjonalparksenter.

Hovedgrepet er meget godt. Sammenstillingen av et nytt, stort lukket volum med et eksisterende bygg er ikke uproblematisk, men er sobert løst gjennom forenklingen som ligger i formsvaret. ”Kaisas balkong” styrker en del av anlegget som til nå er svakt og gir forslaget til sammen to lineære strukturer som tangerer dagens sirkelformete nasjonalparksenter. Valget av kledning styrker volumets abstrakte og særpregete form, samtidig som det gir en lokal og symbolsk forankring til Saltdals båtbyggertradisjon.

Plasseringen av magasinet midt i rommet er en fin løsning som det er godt argumentert for. Juryen er imidlertid bekymret for volumet når ventilasjonsanlegget plasseres oppå. Veggenes overflater bør bearbeides videre.

Sammensetningen mellom de to bygningsenhetene har skapt et godt nytt rom som inviterer publikum inn. Løsningen med ny vestibyle og adkomsten til byggene er innbydende og godt løst, og legger til rette for fleksibel bruk. Peisen i vestibylen gir anlegget to åpne varmekilder – en utendørs og en inne. Vestibylen og planløsningene gir anlegget en god publikumsflyt og gir også flere gode oppholdsrom, i tillegg til at løsningen innbyr til en større fleksibilitet enn de andre utkastene.

Når det gjelder støttefunksjonene, må disse bearbeides i forprosjektet, men juryen ser at man med enkle grep vil forbedre prosjektet ytterligere. Juryen setter pris på at forslagsstillerne har gått inn i detaljer som hever kvaliteten av prosjektet som helhet.

Nordland fylkeskommune

Fire kontorer samarbeider på Sørenga

Arkitektkonkurransen for Sørenga-prosjektet har resultert i at fire prosjekter ble plukket ut: LPO arkitekter, Jarmund/Vigsnæs as, Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb as og MAD as.

De fire arkitektkontorene skal samrbeide om utbyggingen, som tilsammen omfatter 950 leiligheter og noen næringslokaler. Hvert kontor har fått tildelt to kvartaler hver som de skal gi sitt særpreg.

- Kontorene vil selvsagt møtes underveis for å inspirerer hverandre slik at helheten blir bra. Men vi har lagt vekt på at hvert kvartal skal ha sitt individuelle særpreg. For å få en god harmoni i hele bydelen prøver å finne noen spesielle spilleregler, som for eksempel at balkonger og inngangsdører skal gjenta seg i hvert kvartal, sier Espen Pay, daglig leder i Sørenga Utvikling.

Går alt som planlagt starter byggingen i 2010, og hele utstikkeren være klar i 2011 eller 2012.

Aftenposten.no

StatoilHydro til Fornebu

StatoilHydro har brukt et års tid på å finne den beste lokaliseringen for sitt fremtidige Oslo-kontor. Nå er det imidlertid inngått en intensjonsavtale med IT Fornebu Holding om 15 års leie av et nytt kontorbygg på 60.000 kvadratmeter.

Kontorbygget på ni etasjer, med fem fløyer satt sammen i stjerneform, skal reises på strandtomten ved siden av Telenor og Aker Solutions. Planlagt innflytting på Fornebu er tidlig høst 2012.

- Beliggenheten, tomten og bygget er utrolig flott, og vi ser spennende muligheter i bedriftsmiljøet her ute, sier direktør for eiendom og kontor i StatoilHydro, Svein Harald Storli til Budstikka.

Kontorutbyggingen i strandkanten innebærer at boligene som var planlagt på området, flyttes lenger inn på land - mot den planlagte grøntdiagonalen ned mot bebyggelsen i Rolfsbukta.

- Kontorbebyggelsen ligger utenfor hundremetersonen, og representerer en klart mindre grad av privatisering av strandsonen enn ved boligbygging. Vi opparbeider park og grøntanlegg i tillegg, sier IT Fornebu Holdings administrerende direktør Erik Løfsnes.

- Vi ser spennende muligheter - Fornebu - Budstikka i Asker og Bærum via TU.no

Planer for utvidelse på Gardermoen

Styret i Avinor har vedtatt et løsningsforslag til ny Terminal for Oslo Lufthavn. Beslutningen er tatt etter en konkurranse der fem team har deltatt.

Det tverrfaglige teamet som er valgt består av Narud-Stokke-Wiig, Cowi, Norconsult, Aas-Jacobsen, Ing. Per Rasmussen og flere underleverandører. De får nå oppgaven med å utforme ny terminalløsning ved Oslo Lufthavn.

Om vinnerforslaget sier evalueringsgruppen følgende:
”Forslaget gir et anlegg med fremragende arkitektonisk utforming, meget god funksjonalitet, stort økonomisk potensial og ivaretar nye miljø- og energikrav på en fremtidsrettet måte”

Bakgrunn

Dagens Terminal ble opprinnelig bygget for 17 millioner passasjerer. Veksten i flytrafikken de siste årene har ført til at Oslo Lufthavn har måttet gjennomføre flere tiltak for å øke passasjerkapasiteten i Terminalen. Det seneste er utbygging av dagens Terminal mot øst, som vil stå ferdig i april 2009. Selv om veksten i flytrafikken flatet ut i 2008, og trafikktallene synker ved inngangen til 2009, viser prognosene fra Oslo Lufthavn at flytrafikken igjen vil vokse fra 2010. Dermed er det behov for å planlegge en utvidelse av kapasiteten ved Oslo Lufthavn.

- Vi tenker langsiktig og bygger for fremtiden. Selv om vi får en midlertidig nedtur vil behovet på sikt ligge langt over de 20 millionene passasjerer dagens Terminal er bygget for, sier administrerende direktør ved Oslo Lufthavn, Nic Nilsen.

I 2007 startet planleggingsarbeidet. I april 2008 ble konseptløsning og plassering av nytt terminalbygg og ny pir med flyoppstillingsplasser valgt. I januar 2009 inngikk Oslo Lufthavn en kontrakt om prosjektledelse med firmaet Advansia. Prosjektorganisasjonen skal nå sammen med vinnerteamet og Oslo Lufthavn utarbeide skisse- og forprosjekt til ny terminalløsning. Eventuelt byggevedtak vil fattes av Avinorstyret mot slutten av 2009.

Fremtidens Terminal

Løsningsforslaget har valgt å bygge Terminal 2 som en forlengelse av dagens Terminal. Dermed får fremtidens passasjerer ett terminalbygg å forholde seg til. Jernbanestasjonen blir brukt til å skille de to bygningsdelene fra hverandre på en tydelig måte. Dermed blir gangavstandene fra stasjonen og til innsjekk kortest mulig. Sikkerhetskontrollen samles som i dag i én enhet.

Det er også planlagt en ny pir nordover med flyoppstillingsplasser. Piren starter bak dagens sikkerhetskontroll og får en triangulær form for å gi bedre passasjerbevegelse og trafikkbevegelse på bakkeplan. På denne måten tar forslaget vare på en av de store fordelene ved dagens terminal som er de korte avstandene fra innsjekk til gate.

Oslo Lufthavn har helt siden åpningen ligget i teten blant de europeiske flyplassen som en av de mest effektive. Dette har vinnerteamet tatt utgangspunktet i:

- Forklaringen ligger kort fortalt i at det er en sentralisert terminal med en ekstremt enkel utforming. Målet er å opprettholde og styrke denne rasjonaliteten og enkeltheten.

Enklere og sikrere adkomst

Vinnerforslaget legger til rette for en ny utforming av veisystemet med en oversiktlig og klar struktur. Reisende med bil og buss vil med denne løsningen få en enklere trafikksituasjon. Adkomst til og utkjøring fra korttidsparkeringen vil i det nye forslaget bli direkte fra riksveien og ikke som i dag via forplassen. Dette er også en forbedring av trafikksikkerheten.

Bedre plass og bedre service

Med ny Terminal vil passasjerene få større vrimlearealer både før og etter sikkerhetskontrollen. I avgangshallen er det planlagt i første omgang 36 innsjekkingsskranker. Bagasjesystemet som planlegges vil kunne ta 3000 kolli i timen. Rett etter sikkerhetskontrollen vil passasjerene ha kort vei til både innlands- og utlandsgater. Her er det også planlagt å legge til rette for serveringssteder, duty free og butikker. Det er også lagt vekt på at toaletter og stellerom skal være godt dimensjonerte og riktig plassert.
For besøkende er det foreslått å lage et utsiktspunkt med muligheter for servering.

Miljø

Oslo Lufthavn har et sterkt fokus på miljø og bærekraft også ved planleggingen, bygging og drift av ny terminal. Det er et mål at den utvidete terminalbygningen skal være et mest mulig klimanøytralt anlegg og et miljømessig forbilde. Derfor er dette også lagt vekt på i vinnerforslaget med hensyn til energibruk, naturressurser og miljøpåvirkning.

Høyoppløslige skisser:

Oversiktstegning
Terminalen sett fra øvre forplass
Ny pir fra flyside
Ny innsjekkingshall med stasjonen i bakgrunnen
Fra stasjonshallen - trapp opp til avgangsnivå
Pirrot Nord sett fra Sentralbygningen
Pir B interiørperspektiv

Bergens nye monument

Code Arkitektur AS har tegnet et påbygg til det klassiske Hotell Terminus i Bergen. Det foreslåtte påbygget er holdt en helt annen stil, og vil gi hotellet 47 nye rom, og koste om lag 40 millioner kroner. Både arkitekten og hotelldirektøren trekker paralleller til betydningen som Operaen har for Bjørvika i Oslo.

- Det er superviktig både for hotellet og for byen at det kommer flere uttrykk, spesielt i Kong Oscars gate. Tenk bare hva Grieghallen har betydd for byen, sier arkitekt Bjarne Ringstad i Code Arkitektur.

Byggematerialet er tre, og hotellet vil komme opp i en høyde på27 meter, det samme som reguleringsgrensen for området.

Terminus hoteller fredet, og hotellet har samarbeidet tett med myndighetene under utformingen av nybygget.

- Det er fantastisk morsomt at noen satser på en moderne bergensarkitektur, for det trenger vi. Vi har mer enn nok «kasser» i denne byen, sier byantikvar Siri Myrvoll.

Bergens nye monument - bt.no

Planlegger gigantbygg på Forus

Seabrokers og Næringsforeningen har inngått samarbeidsavtale for bygging av det aller første World Trade Center i Norge. Skissene viser et bygg på 34 etasjer, med et samlet areal på i overkant 40.000 kvadratmeter.

- Når vi først skal bygge et World Trade Center vil vi at det skal bli noe ordentlig, og at det skal gi litt gjenlyd. Det synes vi absolutt disse skissene gjør, sier markedsansvarlig Rolf Aarthun i eiendomsutviklingsselskapet Seabrokers til Rogalands Avis.

Seabrokers har allerede betalt World Trade Center Association i New York for å få lov til å bli en del av et nettverk av i dag 302 World Trade Centers i 92 land.

Planlegger gigantbygg - Rogalands Avis

Moses skal redde Venezia

Videoen viser hvordan det artet seg da store deler av Venezia nylig sto under vann.

Byen er i ferd med å synke i havet, men nå håper man at milliardprosjektet «Moses» kan løse problemet. Prosjektet består av 79 stålplater, 20 meter brede og opptil 30 meter høye, som skal plasseres utenfor de tre innløpene til lagunen.


Vis større kart

Ifølge VG er «Prosjekt Moses» beregnet til å koste 4,3 milliarder euro, og det skal være ferdigstilt i 2014.

Bilder fra den siste flommen.

Venice in Peril.

Russia Tower "på vent"

Russia Tower i Moskva skal etter planen nå en høyde på 612 meter når det blir ferdig. Bygget er tegnet av Foster & partners, og skulle bli Europas høyeste bygning. Nå forteller imidlertid mannen bak prosjektet, milliardæren Sjalva Tsjigirinskij, at prosjektet må utsettes.

Som denne videoen viser er det ikke noe å si på ambisjonene.



Ifølge VG.no sier Tsjigirinskij at han ikke har avsluttet prosjektet, men at det kun er satt på vent. Det er umulig å ferdigstille Russia Tower med den rådende økonomiske situasjonen.

Prosjektets hjemmeside
Wikipedia har også informasjon om prosjektet.

Nei til nybygg på Fløyen

Fløibanen i Bergen planla å bruke 90 millioner kroner på et opplevelsessenter i glass og tre på høyden bak det øvre stasjonsbygget. Senteret har vært omstridt, men Fylkesmannens miljøvernavdeling uttaler seg relativt diplomatisk. likevel er det ingen tvil om konklusjonen:

«Selve omfanget på nybygget og plassering i terrenget medfører store negative konsekvenser for natur og landskap /../ Ivaretakelse av dette verdifulle landskapselementet er viktig og bør /../ ha prioritet fremfor andre interesser», skriver Fylkesmannen, og peker på at Fløyen ved siden av Ulriken er det mest sentrale landskapselement i Bergen.

- I første omgang må vi ha et møte med Fylkesmannens miljøavdeling for å se hva som kan gjøres for å imøtekomme dem. Jeg mener det må være mulig å komme til enighet, sier Trond Amland, daglig leder i Fløibanen.

Kommunen skal si sin mening om reguleringsplanen senere. Innsigelse fra Fylkesmannen er imidlertid et klart varsel om at statens folk vil stanse det eksisterende planforslaget.

- Planen er på høring, og vi var forberedt på både positive og negative reaksjoner. Uansett ønsker ikke vi å presse igjennom noe. Dette skal jo være en positiv ting for byen. Da må vi ha et bygg som er godt likt av bergenserne, sier Amland.

Les mer i Bergens Tidende.

Bjørvika - den nye byen i byen

Utviklingen av Bjørvika ble planlagt under ett, for å sikre helhet, effektiv arealbruk, gode byrom og klare standarder for kvalitet i utformingen av bebyggelsen. Alt dette blir synliggjort i brosjyre "Bjørvika - den nye byen i byen".

Hovedgrepet i byplanen for Bjørvika er de sju allmenningene, dvs. fotgjengerbaserte byrom, som enklest kan sammenlignes med en åpen hånd hvor fingrene strekker seg fra sjøen og inn mot den eksisterende byen. Allmenningene gjør sjøkanten direkte tilgjengelig for beboerne i bydelene bak. Elveløp åpnes og viker graves opp.

En sammenhengende, og i gjennomsnitt 20 meter bred, promenade langs sjøkanten sørger for sammenhengende gangareal i hele området. To nye fotgjengerbroer over sporområdet på Oslo S binder Bjørvika sammen med Grønland.

Boligene og rekreasjonsområdene plasseres nærmest fjorden. Hovedtyngden av boliger kommer i de østlige delene av området. De mer sammenhengende næringsområdene ligger i den vestlige delen, mot dagens sentrum, og de er trukket innover mot sporområdet og den nye stasjonsinngangen.

Vest for Akerselva blir utbyggingen en utvidelse av dagens sentrum med ny og allerede etablert nærings- og kulturvirksomhet. Den begrensede utbyggingen vest for Operaallmenningen blir tilpasset Kvadraturens historiske kvaliteter.

Gatenettet videreføres gjennom Bjørvika. Operaen er en sentral kulturattraksjon. Utformingen av operabyggets nære omgivelser er ikke avklart, men det planlegges at Deichmanske bibliotek skal innpasses her.

Bispevika blir den sentrale og mest urbane delen. Der bindes de øst-vestgående og nord-sydgående gate- og byrom sammen. Området blir kompakt, med høy utnyttelse og tett bystruktur. Det får boliger og kontor, med butikker, kafeer og andre publikumsfunksjoner på gatenivå. Bebyggelsen blir høyest i nord mot sporområdet på Oslo S, og trappes ned sydover mot fjorden. På Paulsenkaia, utstikkeren øst for Akerselva, er det rom for kultur. Her planlegges Munch-museet plassert, muligens også andre publikumsattraksjoner.

Middelalderparken er det historiske tyngdepunktet. Parken viser rester etter middelalderens Oslo, blant annet hvor den gamle strandlinjen gikk. Den skal videreutvikles som kulturminne og for rekreasjon som en del av et større Middelaldersenter. Forbindelsen mellom Gamle Oslo/Gamlebyen og fjorden og mer sentrale deler av byen blir betydelig forbedret. Det viktigste bygget blir Universitetets Kulturhistoriske Museum. som planlegges ved parken.

Sørengutstikkeren, Lohavn og Grønlia blir boligbydeler med variert boligsammensetning og med tilhørende offentlige og private servicetilbud. Område har gode solforhold og nær kontakt med vannet. Ytterst på Sørengutstikkeren anlegges en maritim park. På Grønlia er det foreslått bebyggelse både på land og i vannet. Lengst sør på Grønlia skal det legges til rette for et anlegg med publikumsfunksjoner på bryggekanten.

• Bjørvika brosjyren - norsk
  
• Bjørvika brosjyren - engelsk
  

Think vil revolusjonere bildesign

Think skal utvikle morgendagens bilinteriør. Med seg på laget har de prestisjetunge Royal College of Art i London.

Designsjef i Think, Katinka von der Lippe, har store forventninger til prosjektet.

- Vi håper å få resultater som vi kan benytte i vår egen produktutvikling, det være seg konkrete løsninger eller mer konseptuelle ideer som kan brukes videre. Forhåpentligvis vil prosjektet hjelpe oss å ta et nytt skritt i retning morgendagens bil, sier von der Lippe.

Fra i høst og til og med september 2009 skal den sveitsiske designeren Filip Krnja se på helt nye konsepter for utvikling av interiøret i fremtidens Think-bil. Sveitseren er håndplukket til prosjektet fra skolens avdeling for bildesign, som regnes som verdensledende på sitt felt.

- Cockpiten i dagens biler har ikke endret seg nevneverdig siden 1950-tallet. Faktisk stammer mye av strukturen helt tilbake til noen av de første bilene i begynnelsen av forrige århundre. Det er en hel del etablerte sannheter om hvordan innsiden av en bil må være, som vi nå skal utfordre, forteller designforsker og innovasjonsleder ved Helen Hamlyn Centre Royal College of Art, Rama Gheerawo.

- Bilen er det eneste helt private rommet mange av oss har. Vi deler boligen med familien og kontoret med kollegene. Vi både jobber, snakker, spiser og drikker, lytter til musikk og kobler av i bilen. Bilen er det eneste stedet der alt skjer på dine premisser - i alle fall på innsiden, påpeker Gheerawo.

Designdirektør Katinka von der Lippe i Think mener Helen Hamlyn Centre er en spennende samarbeidspartner for den norske bilprodusenten.

- Bilindustrien står foran to store endringer. Den ene endringen er skiftet fra forbrennings- til elektrisitetsmotor, den andre er en orientering mot brukeren. Think er et internasjonalt produkt, mens Norge er et ganske lite marked. Derfor er det viktig at vi jobber ut fra et internasjonalt perspektiv. Til det trenger vi partnere med bred og internasjonal kompetanse, og vi synes Helen Hamlyn Centres innfallsvinkel er svært interessant, sier hun.

Gheerawo roser den norske elbilprodusenten for å våge å være nyskapende og annerledes i en erkekonservativ bransje.

- De kulturelle verdiene som ligger i bilen er stort sett uutforsket. Think er et uavhengig selskap som står friere til å tenke nytt. Think har en alle tiders mulighet til å ta lederskap i bilindustrien ved å flytte designtenkingen rundt fremtidens biler mot brukerens behov i et videre perspektiv. Lykkes Think, vil de samtidig sende sterke signaler til resten av bilindustrien, mener Gheerawo.

Think vil revolusjonere bildesign - Norsk Designråd

Spaceport America

Verdens første privateide "flyplass" for romskip, Virgins Spaceport America, bygges i New Mexico, USA. Bygningen er designet av Norman Foster i samarbeid med det amerikanske ingeniørfirmaet URS Corporation.

Spaceport America vil blir base for kommersielle turer i rommet, og skal etter den opprinnelige planen stå ferdig i løpet av 2009.

Prisen for bygningene er rundt 180 millioner kroner, og tanken er at selve terminalen skal være svært miljøvennlig. Norman Foster har uttalt at terminalen vil "sette en miljømessig bra standard for andre romskipsterminaler i fremtiden", men nå spørs det jo hvor kange slike romskipsterminaler det blir...



Virgin Galactic vil gjøre private romreiser tilgjengelig for "alle". Skjønt noen allmen forlystelse blir neppe dette. Billetten kommer nemlig på 200 000 dollar.

Byggingen er godt i gang:

Virgingalactic.com

The Shard, London

Nå spørs det om finanskrisen setter en stopper for The Shard. Vi får kose oss med denne videoen.

shardlondonbridge.com

Senketunnellen i Bjørvika

Et webkamera har fanget inn den første veitunnelen i Norge som senkes ned - del for del - i sjøbunnen i Bjørvika. Første del ble senket i slutten av august og siste kom på plass to måneder senere

I filmen ses først spesialfartøyet som legger ut en gruspute i traseen. Grusen legges ut gjennom røret som beveges fra side til side. Når grusputa er lagt, kommer tunnelelementet til syne. Det bukseres i posisjon mellom to grønne bjelker med svarte pongtonger.

Elementet fylles delvis med vann og vinsjene sørger for kontrollert nedsenking. Etter nedsenkingen og sammenkoblingen blir vannballasten vekslet ut med tyngde i form av betong.

I de to månedene nedsenkingen har pågått kan du skimte bak operaen at bygg nummer to i den såkalte Barcode-rekka ved jernsporene har skutt i været.

Statens vegvesen.

50 etasjers glasspyramide i Paris

Det sveitsiske arkitektfirmaet Herzog & de Meuron Architekten har tegnet en 50-etasjes glasspyramide som planlegges bygd i Paris. Firmaet står også bak den olympiske arena i Beijing (Fugleredet) og Tate Modern i London.

Le Projet Triangle vil inneholde kontorer, konferansesenter, hotell, restauranter og kafeer. Bygget vil bli 180 meter høyt, og skal etter planen stå ferdig i 2012. Byggets triangulære form medfører at tilstøtende bygninger blir minst mulig utsatt for skygge, samtidig som den kompakte formen gir optimale forhold for sol- og vindkraft.

Det spørs imidlertid om prosjektet blir realisert i en så ambisiøs utgave. Foreløpig er det nemlig ikke gitt noen endelig godkjennin, og ifølge Skyscrapernews er prosjektet garantert kraftig motstand, ikke minst fordi pyramiden vil ta oppmerksomhet fra Eiffeltårnet.

Dagbladet henviser til The Times, som skriver at 63 prosent av innbyggerne i Paris er negativt innstilt til nye skyskrapere.

Det sveitsiske arkitektkontoret mottok Pritzkerprisen i 2001.

Bærekraftig norsk arkitektur til EXPO 2010

Stavangerarkitektene Helen & Hard Arkitektkontor vant konkurransen om den norske paviljongen på verdensutstillingen EXPO 2010 i Shanghai med prosjektet ”The Nature of Norway”.

Da vinneren ble offentliggjort uttalte nærings- og handelsminister Sylvia Brustad:
- Regjeringen vil vise verden at bærekraft er viktig for Norge. Konseptet "The Nature of Norway" formidler dette på en flott måte.



Konseptet består av 15 store "trær" bygget i limtre og bambus. I november reiser prosjektgruppen til Shanghai for å plante bambusen som skal brukes i den 3.000 kvadratmeter store paviljongen. Trærne danner et "landskap" som kan romme ulike aktiviteter. Tanken er også at man gjennom gjenbruk skal oppnå en verdi for lokalbefolkningen. Etter EXPO 2010 skal bygningen deles opp, flatpakkes og brukes som parkinstallasjoner ulike steder i Kina. Gjenbruk er dermed en viktig del av konseptet.

- Å få skape den norske paviljongen til verdensutstillingen i Shanghai er en fantastisk mulighet for oss til å slå gjennom internasjonalt, sier Reinhard Kropf, som sammen med Siv Helene Stangeland står bak arkitektfirmaet.

- Vi har designet et businessenter som skal bli knutepunkt for norske virksomheter som vil etablere seg og skape relasjoner i Kina. Det er også lagt til rette for tradisjoner og ritualer som er viktige i det kinesiske næringslivet, Reinhard Kropf.

De fire andre deltakerne i konkurransen var Snøhetta, Askim/Lantto Arkitekter, 70 Grader N Arkitektur og Rintala/Eggertsson.

Helen & Hard samarbeidet med Melvær & Lien Idé-entreprenør og Sweco Grøner.



The Nature of Norway (PDF).

Helen og Hard.


Stavanger Aftenblad.

Landskapshotell - spinoff av Turistveiprosjektet

Arkitekt: jsa.no

Statens vegvesen har vunnet pris for Turistvegprosjektet.

Målet er at atten strekninger skal få status som Nasjonale turistveger innen 2015. De aktuelle områdene byr på storslåtte naturopplevelser, noe som prosjektet kombinerer med moderne arkitektoniske uttrykk. Turistveg-satsingen gjør det mulig for hotellgründer Knut Slinning å bygge ultramoderne hotellrom midt i storslått, norsk natur.

Dette er imidlertid ikke alle like fornøyde med.

- Statens vegvesen har ødelagt hele juvet, sier Turid Marie Svarstad til Dagbladet. Svarstad kan observere turistene som stopper ved Gudbrandsjuvet på vei til Trollstigen.

- Det var vilt landskap her, og folk kom for å få roen i naturen. Nå får de Aker Brygge i miniatyr i stedet.
/../
- De ville rive trekiosken på campingplassen fordi det skulle være moderne. Og det oppi ei fjellbygd! Jeg fikk høre at det var landets beste arkitekter som planla dette, men jeg synes de skal be om å få igjen skolepengene sine, sier hun.

Juvet landskapshotell er imidlertid et håndfast eksempel på at utviklingen går i retning av å trekke veksler på kombinasjonen av arkitektur og natur. Hotellprosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal turistveg, arkitektene og grunneier Knut Slinning. Prosjektideen bak det såkalte landskapshotellet er en rekke "trebokser" som svever som hotellrom i landskapet. Boksene er tenkt bygget av massivtre og glass.

Arkitekt Jan Olav Jensen i Jensen & Skodvin Arkitektontor forteller til Storfjordnytt om ideen til landskapshotellet:

- Hovudtanken er at alle rom skal få sitt unike utsyn til det småkuperte landskapet i juvet. Plassen blir synleggjord gjennom romma på den måten. Sjølv om dei fem første romma ligg samla, gjev dei i stor grad ei privat kjensle. Romma er laga på ein spesiell måte, slik at eine veggen er glas utan vegger eller lister opp. Slik verkar rommet større med naturen som ein del av rommet. Eg trur det kan bli utruleg flott. Det har eit kult-potensial...
/../
Stilen er litt asketisk og det er gjort med vilje. Tanken er at ein frå rommet ser ein sakte film frå morgon til kveld. Lyset endrar seg. Vêret endrar seg. Det blir som eit bilete som aldri er heilt likt. Slik kan ein delta i og observere naturen som vi har lange tradisjonar for, men gjort med eit fokus.
/../
Det høyrest kanskje keisamt ut, men slik forsterkar vi det som er utanfor. Det er ein arkitektonisk teknikk for å få fram poenget, meiner arkitekten.