Oslo kommune med passivhusstandard

Eksempel på passivhus, Dalssvingen 14
Illustrasjon: GASA arkitektkontor

Oslo bystyret har vedtatt at alle kommunens nye bygg skal bygges med passivhusstandard fra 2014. Alle kommunale nybygg skal som hovedregel bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt.

For å sikre at de kommunale eiendomsforetakene kommer i mål med overgangen til 100 % passivhusbygging igangsettes et prosjekt hvor andelen nybygg økes trinnvis hvert år frem til 2014. Blant annet vil Undervisningsbygg i 2010 utrede hvordan man kan oppnå passivhusstandard i byggeprosjektet Østensjø skole.

I tillegg vedtok bystyret at det skal utarbeides livsløpsplaner for energibruk og energisparing for samtlige av kommunens bygg. Det skal gjennomføres pilotprosjekter med installering av solfangere, spesielt på bygg som ikke har fjernvarme og hvor oljefyring skal fases ut.

Kommunal- og regionaldepartementet vurderer i Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009-2012, et fremtidig krav om passivhus for alle nybygg i Norge fra 2020 ved en gradvis skjerping av energikravene i Teknisk forskrift minst hvert femte år fram mot 2020.

I rehabiliteringsprosjekter på fredede bygg og bygg som står på ”Gul liste” kan energisparingstiltak og antikvarisk bevaring motstride hverandre. Antikvariske verdier skal tas hensyn til i dialog med Byantikvaren.

Oslo kommune

Pris for passivhus

Passivhus i Oslo (Illustr.: Medplan)

Det har alltid vært naturlig for arkitekter å ta hensyn til utviklingstrekk og utfordringer i samfunnet som helhet. Nå er fokus på hvordan arkitektur kan bidra til klima og miljøvern, og passivhus-teknologien kan være eksmpel bærekraftige løsninger på disse utfordringene.

Les også: Bygger om eksisterende hus til passivhus

For å belønne fremsynte arkitekter har Passivhaus Institut i Darmstadt lansert en pris som skal ut for kreative byggeprosjekter, som har blitt realisert i samsvar med passivhusstandarden.

God arkitektur innebærer en kombinasjon av funksjon,trivsel og kunstnerisk verdi. Instituttet vil derfor oppfordre alle arkitekter, som har arbeidet med passivhus av høy kvalitet, om å melde seg på konkurransen.

Les også: Passivhus trenger ikke koste mye

Fristen for innlevering er 1. mars neste år. Prisvinneren vil bli presentert under International Passive House Conference i Dresden 28. - 29. mai.

A r c h i t e c t u r e A w a r d 2 0 1 0 P a s s i v e H o u s e

Solar Decathlon 2009

Spennende prosjekt, her fra en utstilling i Washington DC:

Bak prosjektet står Technische Universität Darmstadt.

Se videoer fra de øvrige prosjektene på YouTube.

Bygget settes opp:

Og pakkes ned:

OBOS med passivhus

Passivhusene er planlagt i områdene midt på bildet.
Foto: OBOS

OBOS planlegger 17 passivhus på Mortensrud, der OBOS de siste årene har hatt en rekke nye boligprosjekter. Boligene får et energibehov til oppvarming på bare 20 prosent av tradisjonelle boliger.

Passivhus er hus som er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn tradisjonelle boliger. Det er gjort ved hjelp av tiltak som ekstra god isolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

Dersom alt går etter planen vil de nye boligene bli lagt ut for salg i løpet av våren 2010. Hvis salget går bra, vil byggestart kunne bli allerede høsten 2010.

OBOS

Bygger om eksisterende hus til passivhus

Av Norges totale energiforbruk, går i dag ca. 40% til oppvarming av bygninger. Energieffektiviserende tiltak vil derfor bli essensielle for å redusere forbruk og klimagassutslipp i årene fremover. Omtrent 80% av bygningsmassen som vil eksistere i 2050, er allerede bygget. Med hensyn til energieffektivisering, kan Norges miljøambisjoner i stor grad oppfylles gjennom potensialet som ligger i restaurasjon av eksisterende bygninger.

Dette er bakgrunnen for at man for første gang i Norge går i gang med å bygge om en eksisterende bygning til passivhus-standard. Bygningen ligger på Linesøya i Åfjord kommune, og ble opprinnelig bygd som skole i 1952. Formålet med prosjektet er å bidra som et
konkret tiltak i utviklingen av bærekraftig byggeteknologi og miljøbevisst design.

Linesøya Passivhus finansieres gjennom et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Prosjekteringen starter høsten
2009 og åpningen av det ferdigstilte bygget er planlagt våren 2011.

Linesoya Passivhus

Satsing på passivhus i Trondheim

Passivhus, dette riktignok planlagt i Oslo.
(Illustr.: Medplan)

På Brøset i Trondheim planlegger kommunen en feltvis utprøving av forskjellige prinsipper, hvor enkelte felt har passivhusstandard, mens andre har innebygget energiproduksjon, eller er tilknyttet fjernvarmenettet med løsninger for lavenergibruk med dokumentasjon av klimagassregnskap.

For å klare å utvikle en tilnærmet klimanøytral bydel er kommunen imidlertid avhengig av å få med seg de som skal bo der. Her har man latt seg inspirere av i Stockholm, hvor bydelen Hammarby Sjöstad er utviklet som en miljøvennlig bydel.

I Stockholm har det vært lagt opp til at mesteparten av miljøgevinsten skal tas gjennom bygningene, men en viss prosent skal tas på folks adferd. Det er nettopp denne delen som har vært vanskeligst å få til. Å folks vaner er alltid vanskelig.

Mer om prosjektet på Brøset.

Teknisk Ukeblad

Typehus med passivstandard

Med typehuset Celsius gir Systemhus en antydning om hvordan fremtiden kan bli. Celsius kan leveres som passivhus, det vil si et hus som bruker minimalt med energi til oppvarming. Som passivhus vil Celsius få integrert solvarmeanlegg som forsyner huset med "gratis" energi til oppvarming og varmtvann.

Huset kan leveres med en sentralt plassert betongvegg som kan fungere som en gedigen temperaturregulator. Veggen vil kunne varmes opp av solstråler gjennom takvinduene, og varmen vil kunne magasineres i veggen slik at den avgis langsomt når romtemperaturen krever det.

Les også: "Passivhuset" Mia fra Mesterhus.

Motsatt vil veggen kunne tiltrekke seg varme dersom romtemperaturen er høy. Dette gir en behagelig romtemperatur og bidrar til økt komfort i huset. Dessuten utgjør betongveggen et designelement gjennom hele husets volum.

Huset er tegnet av arkitekten Jo Aastorp.

Systemhus modell Celsius

Passivhus fra katalog

Mesterhus presenterer "passivhuset" Mia. Trine Pettersen, teknisk sjef i Mesterhus Norge, mener at Mesterhus dermed er først i verden med et kataloghus som oppfyller TEK07.

Huset er opprinnelig tegnet og prosjektert som passivhus og så nedprosjektert til TEK07.

- Nå er jo ikke den norske passivhusstandarden ferdig ennå, men vi følger prosessen og har laget huset slik det nå ser ut til at standarden blir. Vi har også mulighet til å justere, sier Pettersen til TU.no.

Den nye passivhusstandarden er ute på høring.

Den norske standarden ser ut til å bli klimaavhengig, slik at kravene til isolasjon vil variere med hvor huset bygges.

Huset blir tilbudt enten som en dobbeltveggkonstruksjon med to vegger på ti centimeter og 20 cm isolasjon mellom veggene, eller som en enkeltvegg bygget med I-profil.Kundene som velger MIA får 180 kvadratmeter netto uavhengig av veggtykkelsen. Det er på utsiden huset blir større med tykkere vegger.

Mesterhus.no

Passivhusstandard på høring

Det er lagt fram et forslag til kriterier for hva som skal karaktriseres som passivhus og lavenergiboliger i Norge. Standard Norge ønsker nå tilbakemeldinger på forslaget. Et av områdene de ønsker innspill på er hvordan strøm skal vektes med hensyn på CO₂-utslipp. Forslaget til standard innebærer at det er gasskraft uten rensing som som skal legges til grunn for beregning av CO₂-utslipp ved bruk av strøm, men et mindretall i komiteen mener at marginalkraft ikke kan brukes som vektingsfaktor.

Et annet område som man ber om kommentarer til er beregning av oppvarmingsbehov. Undersøkelser foretatt av Sintef Byggforsk viser at det ikke er mulig å oppnå et oppvarmingsbehov på 15 kWh/m² pr år for passivhus i Karasjok, medmindre det ble gjort ekstraordinære tiltak. Det foreslås derfor at det skal legges ulike klimasoner til grunn ved beregning av oppvarmingsbehov.

Standarden NS3700 Kriterier for lavenergi- og passivhus- Boligbygninger.

Høringsfristen er 14. april.

Passivhus trenger ikke koste mye

Illustrasjon: www.passivhuscentrum.se

Du kan bygge et passivhus og selge det for normal pris hvis du planlegger riktig. Det var Tor Helge Dokkas budskap under det første møtet i en serie som skal følge planlegging og bygging av de 128 leilighetene med passivhusstandard på Hamaresanden i Kristiansand. Møtene fokuserer på de utfordringene som arkitekt og utbygger støter på underveis.

Tor Helge Dokka fra SINTEF/Byggforsk er spesialist på passivhus. Han presenterte Løvåshagen prosjektet fra Bergen og så seniorboligene på Hamresanden i lys av dette. Den største forskjellen bortsett fra omfanget er at i Kristiansand skal alle leilighetene bygges i heltre elementer og med gjennomgående passivhus standard.

• Ulla Jansson "Passive houses in Sweden - Experiences from design and construction phase" (200 sider i PDF, 5,3 Mb)

• Her kan du laste ned Dokkas presentasjon.
  

• Her er første kapittel i en ny utgave av passivhushåndboka.
  

Han utfordret byggebransjen til å ta et tak for å redusere klimagassutslippene ved å bygge passivhus med kun 20 prosent av dagens energiforbruk.

- Det behøver ikke koste mer enn normalt så lenge dere planlegger godt og gjør de rette tingene. Tetthetsutfordringene blir vanligvis lagt på håndverkerne, men det holder ikke. Det må inn i prosjekteringen fra starten av, understreket Dokka før han ble mer konkret:

- Veldig mange byggskader oppstår fordi det er store luftlekkasjer i bygningskroppen som fører til at varmluft føres ut i vegg- og takkonstrusjoner. Der vil det kondensere om vinteren, og på sikt kunne skape både innmiljøproblemer og råteskader. For å hindre dette må dere være nøye med valg og tetting rundt vinduer, kontinuerlig tetting utvendig i overganger vegg/tak og vegg/gulv samt i tekniske gjennomføringer. Utvendig må det være helt vindtett og godt tapet, mens innvendig er det tilstrekkelig med dampbrems for å hindre varmelekkasje, forklarte han.

De godt isolerte leilighetene på Hamresanden blir såkalt null-utslipp bygg som er selvforsynt på energi. Solfangere på taket vil dekke 50 prosent av varmtvannsbehovet og 20 prosent av oppvarmingsbehovet. Resten av energien skal en felles varmesentral fyrt med pellets ta hånd om. Dette prosjekteres i disse dager av noen energistudenter på UiA i Grimstad. Overskuddsvarmen fra solfangerne i perioden fra februar til oktober er nok til å varme opp bassengvannet i det nye hotellet som også skal bygges på Hamresanden.

- Dette prosjektet er ti år forut for sin tid. Et energikrav på null kan vi vente oss kommer rundt år 2022, derfor blir Gurines seniorboliger et fyrtårneksempel for de som vil satse på miljøvennlig bygging, sa Dokka.

Passivhus trenger ikke være dyrt å bygge - Passivhus - Husbanken

Varmere hus – mindre energi

Passivhus i Darmstadt (Wikipedia).

Bygninger står for hele 40 prosent av det Norges totale energiforbruk innenlands. Passivhus kan bidra til en betydelig reduksjon i dette energiforbruket. Slike er hus som benytter minimalt med energi til oppvarming. Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra isolasjon og tetting av husets ytterflater.

- Forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. Men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. Det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, forteller Sintef-forsker Igor Sartori.

- Rehabilitering av eldre bygningsmasse til såkalt passivhusstandard kan redusere behovet for oppvarming radikalt, sier Sartori.
Innen 2035 vil det være mulig å redusere landets samlede elektrisitetsbehov med 23-30 prosent.

Passivhus har noe høyere byggekostnader enn vanlige hus (gjerne mellom 400 og 1100 kroner per kvadratmeter), men disse kostnadene tjenes som regel inn ved bruk.

Det er mulig å oppnå passivhusstandard gjennom rehabiliteringstiltak, men dette forutsetter at ytterflatene gjøres så tette at tilpassede ventilasjonsanlegg kan utnyttes fullt ut.

Rehabilitering til passivhusstandard vil være såpass kostnadskrevende at det kun vil skje ved generell oppgradering av hus, og Sartori understreker at invisteringene må ses i sammenheng med framtidige utgifter til ny, ikke-miljøvennlig kraftproduksjon.

- Man kan ikke forvente at enkeltpersoner på eget initiativ vihttp://www.blogger.com/img/gl.link.gifl gjennomføre kostnadskrevende rehabiliteringer av huset, utelukkende med tanke på miljøkostnader, påpeker Sartori.

Enova gir investeringsstøtte til byggeprosjekt, normalt cirka tjue prosent av merkostnaden. Anne Gunnarshaug Lien i Enova forteller at de ennå ikke har mottatt søknader om støtte til rehabilitering av eksisterende bebyggelse opp til passivhusstandard.

- Hittil har vi støttet oppføring av nye bolighus, fortsetter hun, og trekker frem byggeprosjektet som et foregangsprosjekt for satsing på passivhus.

forskning.no > Varmere hus – mindre energi

Holder Bergens første passivhus mål?

Løvåshagen er det største passivhusprosjektet i Norge, og det første i Bergen. Åtti leiligheter er under oppføring, fordelt på fire bygninger. To av bygningene skal bli til Bergens første passivhus. De andre to blir lavenergiboliger. Lave energiutgifter er en grunnleggende premiss for både passivhus og lavenergiboliger.



I dag er det ene av passivhusene omhyggelig forseglet, slik at studenter fra Høgskolen i Bergen kan måle omfanget av luft som likevel siver ut av nybygget.

- Hvis luftlekkasjene blir for store, svekkes isolasjonsevnen, forklarer en av studentene.

Hun forteller at tetthetsgraden i et passivhus er helt avgjørende for å redusere energibehovet. Det resterende energibehovet i passivhusene i Løvåshagen dekkes i stor grad ved hjelp av solfangere på taket.

Norske standarder for passivhus er ikke vedtatt enda, men det er grunn til å tro at de vil bli identisk med de tyske. Det tyske kravet for tetthet i passivhus er på maksimum 0,6 omskiftninger i timen ved 50 Pa overtrykk. Dette er 2,5 ganger strengere enn minstekravet i Teknisk Forskrift.

Resultatet av målingen blir 0,5.

- Kjempeimponerende! Dette var kjekt, lyder det unisont fra de fire representantene for ByBo AS og ByggMesterenVest AS.

- Vi er langt under kravet, selv om vi kun har benyttet utvendig tetting i form av vindsperre. Når bygget er helt ferdig, blir resultatet enda bedre, forteller studentenes veileder, høgskolelektor Magnar Berge.

Holder Bergens første passivhus mål? - Høgskolen i Bergen

Bygger sunt og klimavennlig

Byggebransjen må tilpasse seg nye energikrav, men klimaforskeren Jonas Vevatne stiller enda strengere krav til sitt eget hus. I tillegg til å bruke minimalt med energi skal også byggematerialene være klimavennlige og helsevennlige.

Vevatne har valgt å bygge et hus i massivtre, et materiale som er tett, men likevel et pustende. Det slipper damp igjennom fordi man ikke bruker plast som fuktsperre.

Arkitekt er Chris Butters i GAIA arkitekter. Passivhus har, ifølge Butters, et oppvarmingsbehov mindre enn en femtedel av dagens standard. I tillegg benytter de andre tiltak som solcellepaneler, varmegjenvinning, biogass og sunne materialer.

Butters sier at erfaringene fra andre land viser at det koster 2-4 prosent ekstra å bygge et passivhus når man først har bygget opp erfaring, men energiregningene blir til gjengjeld ekstremt lave. Byggebransjen har på sin side anslått at de nye energireglene for bolig vil fordyre en vanlig bolig med 100 000 kroner.

Forbruker.no

Naturhus

Huset ligger ved bredden av Vänern, men er omgitt av et klima som kan sammenlignes med Toscana. Det hele takket være et 300 kvadratmeter stort og ni meter høyt drivhus som er bygget utenpå selve bolighuset. Det såkalte økohuset er fullt av energismarte løsninger, samtidig som det har et eget kretsløp der både regnvann og avløp sirkuleres inn i matjorda rundt veggene.

Ideen til huset kom fra en bok skrevet av arkitekten Bengt Warne. Allerede i 1976 bygget et han økohus med drivhus utenpå, som en del av et forskningsprosjekt. Warne kalte det for et naturhus.

Naturhuset fungerer som en solfanger og utnytter solvarmen så godt at det halverer energibehovet til oppvarming. På varme dager reguleres varmen ved å åpne taklukene og slippe varmlufta ut, samtidig somkjøligere luft ble sluppet inn gjennom rør nede i den svale jorda.

Løsningene er enkle, men effektive.

På kjøkkenbenken kan de åpne et lokk og sende matavfall direkte ned røret til kompostbingen i kjelleren. De to vedfyrte teglsteinspeisene holder på varmen i dagevis, og sender asken til ei tønne i kjelleren. Alt blir verdifull gjødsel når sommeren kommer. Det samme gjelder avføringen fra toalettet, som går ned i en lufttett snurredass og tas ut som prima gjødsel om et år. Urin og avløpsvann fra vask og badekar skilles ut til et enkelt rensesystem. Det ledes gjennom tre tanker der mesteparten av avfallsstoffene skilles ut, før det næringsrike vannet ledes ut i vanningssystemet rundt huset.

Systemet krever at familien bare bruker biologisk nedbrytbare såper og sjampoer.

- Bruker vi noe skadelig her, havner det jo direkte i vår egen mat! forklarer Anders.

- Dette er biobalanse i praksis. Det sies at det naturlige avfallet fra et menneske er nok til at det kan gjødsle plantene som trengs for å fôre det. Her forsøker vi å utnytte det. Avfall blir ressurser.

Vinterstid får de varmtvann fra en tank som er bygget inn i den fem tonn tunge teglsteinspeisen. Sommerstid varmes vannet opp av sola, via solfangere og vannrør montert utenpå drivhusveggen. Vi går ut for å se, mens kveldsmørket siger innover oss og vinden rusker i bjørkekronene borte i skogkanten. Følelsen av å stå ute i slikt vær uten å kjenne et vindpust er fascinerende.

Et liv i glasshus - Dagbladet/Magasinet

Bygger energihus i Bergen

I Løvåshagen i Fyllingsdalen bygger ByBo 52 lavenergihus og 28 passivhus. Husbanken har gitt utviklingsmidler til prosjektet og prosjektet er godkjent som «forbildeprosjekt» av Enova.

- Det har vært altfor mye snakk om hvilken type energi som skal brukes: Olje, gass, bioenergi eller solenergi. En burde heller være opptatt av å bruke minst mulig energi. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. Passivhusene bruker minimalt med energi, forteller Steinar Anda til Bergens Tidende.



Lavenergiboliger kan oppnå 75%, og passivhus 85%, reduksjon av energibruk til oppvarming i forhold til "normale" boliger.

Det som skiller disse husene fra andre hus er at de har minimal luftlekkasje og isolerte slik at de holder på varmen. De har doble vegger med isolasjon mellom og økt isolasjon i tak, vinduene er superisolerte, kuldebroer er nesten bortradert og ventilasjonsanlegget har varmegjenvinning. Forskjellen på lavenergihusene og passivhusene er at sistnevnte har ekstra isolasjon og solfangere på taket. Disse gir gulvvarme til bad, varmtvann til radiator i oppholdsrommet og varmt forbruksvann. I Løvåshagen har hver leilighet i passivhusene to solfangere. Kapasiteten er basert på meteorologiske data fra Bergens-området.

Les hva SINTEF Byggforsk skriver (PDF) om Løvåshagen.

- Vi prøver å tenke på alt. Vi har for eksempel tilrettelagt for persienner. Det nytter ikke at vi gjør alt for å få huset tett dersom noen plutselig lager et hull tvers gjennom veggen for å montere solavskjermerne, sier Kjetil Helland.

Prisene på leilighetene ligger innenfor det normale. En leilighet på 75 kvadratmeter koster 2.530.000 kroner. Til nå er ca 50 prosent av leilighetene i prosjektet solgt. Høsten 2008 får de første flytte inn husene i Fyllingsdalen.

Det er Arkitektkontoret ABO som har tegnet prosjektet.

Hus som sparer miljøet - bt.no

Norges første passivhus (?)

50 cm tykke vegger.
Foto: NorOne

Det som hevdes å være Norges første "passivhus" etter den tyske PHPP-standarden bygges nå i Sørum kommune i Akershus. I Tyskland, Østerrike og Sveits, er det til nå bygget over 3000 passivhus.

Huset skal være selvforsynt med energi. Hele byggeperioden filmes og dokumenteres av NRK / FBI. Byggestart var 10. mai 2007, og huset skal være ferdig senhøsten 2007.

Passivhus er bygninger med ekstremt lavt varme- og energibehov. Oppvarmingsbehovet er under 15 kWh/m2/år (vanlig er >150).

Denne definisjonen gjelder for mellom-europeisk klima, men det er også oppnåelig i norsk klima, sier Tor Helge Dokka fra SINTEF.

Årlig totalt energibehov vil ligge rundt 90 kWh/m2/år (vanlig er 150-300). Husets tetthetsgrad skal ikke overskride n50 < 0,6 h^-1, tilsvarer infiltrasjon på 0,060 oms/t.

Boligen blir det første som Passivhaus-Institut i Darmstadt, Tyskland (www.passiv.de) PHPP-sertifiserer i Norge.

Prosjektet realiseres i samarbeid med Husbanken og SINTEF. Prosjekterende ingeniør er Passivbau fra Kaltenkirchen/Tyskland (passivehouses.eu/)

NorONE

Nordnorsk Arkitekturpris 2007 til I-BOX 120

Ill. Passivhus.no.

Nordnorsk Arkitekturpris 2007 gikk til Steinsvik Arkitekturkontor for I-BOX 120. Prosjektet er bygget for å bevise at det er mulig å redusere energiforbruket til en femtedel av normalen for dagens boliger.

Huset har en kvadratisk grunnplan på 36 kvm. Total boflate er 120 kvm fordelt på 3 etasjer.Det dreier seg om en massivtre-konstruksjon, det har ikke oppvarmingssystem, men hvor praktisk talt all varme gjenvinnes.

Energibehovet i et vanlig hus ligger gjerne mellom 150 - 300 kWh/m²/år. For I-box 120 oppnås det lave energiforbruket ved superisolert bygningskropp, solorienterte vinduer og kontrollert luftskifte med balansert ventilasjon og varmegjenvinning. I tillegg er det installert solfangere for forvarming av varmtvann. På de kaldeste dagene skal fire mennesker, noen telys, samt avgitt varme fra elektriske apparater være nok til å holde temperaturen over 20 varmegrader.

Huset er reist med prefabrikerte massivtre-elementer, noe som har gjort det mulig å reise huset uten store terrenginngrep. Vegetasjonen rundt huset er i stor grad bevart.

Bygningen består av miljøvennlige materialer. Innvendig er treelementene kun overflatebehandlet med grønnsåpe, bortsett fra stua som har oljet parkett. Utvendig har huset kledning av malmfuru som tåler å stå ubehandlet.

iBox: Passivhus - intelligente hus