Norsk Lyspris 2009

Operahuset i Oslo vant innendørsprisen og Svalbard Globale frøhvelv vant Norsk Lyspris i utendørskategorien. Gulset kirke i Skien og Ypsilon bro i Drammen fikk hederlig omtale.

Prisene ble delt ut under den internasjonale belysningskonferansen Lysdagen 2009 i Sandvika 4. november.

Norsk Lyspris 2009 innendørs
Pisen går til Operahuset i Bjørvika, Oslo. Juryen har vurdert hvilken betydning belysningen har på den totale opplevelsen av Operahuset, og det er på dette grunnlag prisen gis. Samspillet mellom lys og arkitektur skaper en helhetlig ramme rundt et besøk i Operaen. Belysningen bidrar til å tydeliggjøre og fremheve interiørets og eksteriørets spennende formspråk og byggets funksjoner.

Juryen er imponert over hvor godt lyset er integrert i arkitekturen. Dette er særlig tydelig i publikumsarealene, men også i de øvrige arealer er kvaliteten og integrasjonen høy. Multifunksjonelt og fleksibelt er to andre stikkord. Totalt omfatter Operaen over femten hundre rom, og det er viktig at alle som jobber der får riktig tilpasset arbeidsbelysning. I prøvesalene er det mange forskjellige brukere med ulike aktiviteter, og det er spennende å se hvordan et avansert belysningsanlegg fungerer for alle.

Juryen nevner også som positivt den utstrakte bruken av ny teknologi, særlig i form av lysdioder, eller LED. Dette fungerer godt som en del av kunstverket til Olafur Eliasson i lobbyen. I garderoben er lysdioder integrert i garderobestengene som den eneste belysningen. I andre rom og utendørs gir lysdioder slepelys over gulvet. I lysekronen i hovedsalen bidrar lysdioder til å gi et briljant lys i krystallene og gjøre denne til en vakker skulptur. Her vil juryen nevne at ett noe varmere lys nok hadde gitt en bedre opplevelse av de mørke eikepanelene i salen.

Totalt sett er belysningen av ett av Norges gjennom tidene mest komplekse bygg meget godt gjennomført, og samarbeidet mellom arkitekt, rådgivende ingeniør og lysdesigner er ett eksempel til etterfølgelse.

Norsk Lyspris 2009, utendørs
Norsk Lyspris 2009 utendørs går til "perpetual repercussion," den kunstneriske utsmykningen av Svalbard Globale frøhvelv, Longyearbyen, Svalbard. Juryen vurderer dette som et særegent prosjekt både innholdsmessig, så vel som arkitektonisk og kunstnerisk. Bildene av anlegget fører deg direkte til et arktisk landskap der den kunstneriske utsmykningen henleder oppmerksomheten på et særdeles viktig om enn anonymt anlegg.

Juryen berømmer kunstner Dyveke Sanne for et svært innovativt og kreativt prosjekt med nye og uventede løsninger. Kunstverket "perpetual repercussion" fyller øvre del av fronten og den ytre takflaten av Frøhvelvet.

Trekanter av høyreflekterende syrefast stål i forskjellige vinkler kombinert med andre optiske elementer som prismer og dichroisk speilglass, belyses med fiberoptisk lys eller dagslys. Alt etter tid på døgnet eller året. I mørket vil alle refleksjoner og brytninger av lyset kunne symbolisere håpet representert ved de hundretusener av frøsorter oppbevart i permafrosten bakom. I sollys vil andre brytninger og speilinger gi helt andre effekter enn i mørket. Betydningen av innholdet i hvelvet er både reelt og poetisk. Juryen mener at bruken av reflekterende lys og speil i fasaden utgjør en vakker tolkning av innholdet og meningen med bygget.

Norsk lyspris 2009

Operaen får Statens Byggeskikkpris

Foto: Tore Urnes

Favorittseier til Snøhetta og Operane: Et helt nytt sted er skapt - både i Oslo og for hele landet. Det som er skjedd i hovedstaden blir sett i store deler av verden som noe særpreget og nytt - og kanskje norsk - i sitt demokratiske uttrykk. Operaen er blitt en scene - også for bylivet.

Fra juryens begrunnelse:
Juryen tror at denne gangen vil selve operastedet kanskje i enda høyere grad enn operasalen også gi nye impulser til ballett, opera og musikkaktørene i og omkring det nye huset - og derfor også bidra til videreutvikling av samtidsuttrykk og former som kan nå flere interessegrupper og et stadig større publikum.

At operabygget i seg selv argumenterer for ambisjoner, kvalitet og respekt av sitt naboskap - og bidrar til en spennende stedutvikling i hovedstaden - er det ikke tvil om. Operabygget er et stort ”grep”, det er visjonært og det er nasjonsbyggende. Det lar seg ikke kopiere, men kan anspore andre til ny giv og dyktighet for å finne sitt ”grep”, som kanskje gir stedet et kvantesprang.

Mange nye krav er også godt ivaretatt i operabygget. I samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner er bygget planlagt med tilgjengelighet for alle, men dessverre ikke på det hvite taklandskapet. Til gjengjeld er det etablert heis opp til den flate utsiktsnivået.

Det er grunn til å hedre alle som har medvirket med mot, gode valg, hardt arbeid og utholdenhet underveis for å gjennomføre det særpregete og vakre operabygget i Bjørvika - både beboerforeningen, lokale og sentrale politikere, Oslo kommune og Statsbygg.

Juryen har besluttet at Statens byggeskikkpris i år tildeles arkitektkontoret Snøhetta AS. Arkitektene har gitt nasjonaloperaen en utforming som har omdannet en isolert tomt til operastedet hele befolkningen har tatt imot. Dette gir føringer for den nye Bjørvikabydelen og understreker betydningen arkitektonisk kvalitet har for en vellykket stedsutvikling.

Denne juryen har også i år valgt - i tillegg til prisvinner - å gi hedrende omtale til prosjekter som kan belyse et aktuelt tema bedre enn bare prisvinner kan gjøre. Innenfor temaet stedsutvikling er det derfor spesielt interessant i år å vise forbilledlige prosjekter med ulike historier og innenfor et stort spenn i størrelse og kompleksitet.

Juryen gir hedrende omtale til:
Svartlamoen byøkologiske forsøksprosjekt i Trondheim
Ungdomshuset Straumanstua på Kleppstad, Vågan i Lofoten
Petter Dass-museet på Alstahaug
Ypsilon bru i Drammen.

Operaen i bilder

Byggingen av operabygget har gått fortere enn planlagt. Åpningen var opprinnelig satt til 20. september 2008, men den 12. april var det åpning av det nye operahuset i Bjørvika.

Operahuset skal framstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Opera og Ballets betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.

Arkitektkonkurransen som ble avholdt i 2000, er den som har hatt størst oppslutning i Norge noensinne. En internasjonal jury kåret arkitektfirmaet Snøhetta som vinner.

Operahuset er på 38 500 kvadratmeter og har 1578 rom. Scenetårnet, operaen høyeste punkt stod ferdig 11. mai 2005.

Det nye operahuset er bygget delvis ute i sjøen og på en inntil 350 år gammel fylling. Bygget er fundamentert på 780 peler til berg. Pelelengden er 30 til 60 meter, og totalt er det brukt 28 000 meter med peler.

Bygget er 110 meter bredt og 207 meter langt (242 meter inkludert forplassen). Bruttohøyde på scenen er 54 meter. Scenen strekker seg 16 meter under havoverflaten.

I foajeen er det en 2000 kvadratmeter stor bølgevegg av eik. Bølgeveggen dekker stort sett hele veggen i foajeen mot de indre delene av operahuset. Veggen er designet med lange, myke bølgende former og består av horisontale åpninger ved galleriene, slik at publikum kan se ut og ned i foajeen.

Huset er delt i tre hoveddeler: publikumsdelen, prøve- og administrasjonsdelen og verksteddelen. Huset har tre saler: Hovedscenen med 1358 sitteplasser, Scene 2 med inntil 440 sitteplasser og Prøvesal 1 som tar 200 tilskuere.

Bygget har en meget avansert sceneteknikk. Hovedscenen har 16 heiser som kan beveges individuelt opp og ned. Den har flyttbar dreiescene, to sidescener og en baksidescene.

Lysekronen i hovedscenen har en diameter på sju meter og er fremstilt i samarbeid mellom Snøhetta, Eidskog Mekaniske Verksted og Hadeland Glassverk. Lysekronen er sammensatt av 31 lyskorder (lyskasser) som totalt utgjør 176 løpemeter, og 8 000 lysdioder og 5 800 krystallglasselementer er montert inn i disse lyskordene.

Operaen er dekket med stein. 10 % av det totale steinarealet er norsk granitt fra Rennebu og 90 % er italiensk Carrara-marmor. Granitten dekker den vertikale nordveggen, kaikanten mot sør og skråflaten mot vannet.

Operahuset har om lag 36 000 marmorplater, og det dekker over 25 000 kvadratmeter på tak, forplass og gulv. Å legge steinene var et stort puslespill. Alle var ferdig kuttet i ulike størrelser og mønstre - og hadde sin spesielle plass. De største marmorplatene er på to ganger to meter, og veier rundt 600 kilo.

Se bilder av operakunsten på Operautsmykking.no

Les mer om kunst i Operahuset i Åpent Rom side 22 og 23

Operaen blir gul

Statsbyggs video fra leggingen av taket

For flere måneder siden oppdaget Statsbygg at marmoren på det nye operabygget er i ferd med å bli gul. Dette gjelder både inne og på utsiden av bygget, og det er en form for aldring som er alt annet enn vakker.

Satsbygg vet foreløpig ikke hva som er årsaken. Det kan være en reaksjon mellom stoffer i steinen, oksygen og fuktighet. SINTEF er allerede i gang med undersøkelser, og det samme er leverandøren.

Det litt triste er at materialvalget i høy grad har vært diskutert, men uten at en lang rekke advarsler har blitt tatt til følge. SINTEF mente den gang at granitt var bedre egnet, mens flere geologer advarte mot bruk av marmor. Arkitektfirmaet Snøhetta sto på sitt og fikk (dessverre) viljen sin.

All marmoren som er brukt i operabygget, både innvendig og utvendig, er fra det samme steinbruddet i Carrara i Italia. Og så lenge ingen vet hva de gule flekkene skyldes, virker det relevant å spørre om det kan tenkes at resten av bygget vil bli gult også.
/../
Håpet er at gulningen skal kunne stoppes uten å bytte ut eller slipe de steinplatene som er lagt.
/../
Uansett om steinen må byttes, slipes eller behandles med kjemikalier, vil gulningen åpenbart medføre en ekstrakostnad. Og den vil ikke nødvendigvis Magnusson og Statsbygg ta på sin kappe.

Spørsmålet er om dette er en tapt kamp i utgangspunktet:

- Dette kommer til å bli verre og verre dag for dag. Marmoroverflaten er ruglete slik at folk skal kunne gå på den, og forurensning blir derfor fanget opp og får arbeide i fred, hevder Truls Aslaksby hos byantikvaren i Oslo.

Geolog Finn Erik Skaar forklarer til Aftenposten at marmor er et bløtt materiale, og vann trenger seg inn i porene, noe som fører til frostsprengning i overflaten, og man får en forvitringsprosess.

- Operaen ligger rett ved et trafikknutepunkt med store utslipp av CO2, og når CO2 bindes med vann danner det karbonsyre som tærer hardt på marmoren, sier Skaar. Han viser til at kringkastingsbygget som ble bygget med en type granitt på 1930-tallet, er like fint og hvitt i dag.

Ikke lenger snøhvit

Containere rundt operaen

Ill.: Snøhetta

Om seks måneder åpner operaen i Bjørvika, men området rundt vil være byggeplass i flere år. Både har lenge vært bekymret for hvordan de uferdige omgivelsene vil fungere når byggets image skal bygges.

I sommer begynte arkitektene i Snøhetta, operaens ledelse, og Statsbygg å planlegge en midlertidig "park", men i forrige uke kom fra Oslo Havn om at området skal brukes som oppstillingsplass for tomme trailere og containere.

- De første årene blir jævlige for operaen, det er snakk om å gjøre det mindre ille. Vi har faktisk ikke hatt fantasi til å se for oss at Havnevesenet kan opptre så egenrådig, sier sier Snøhettas prosjektleder, Tarald Lundevall, og mener at Regjeringen nå må sørge for å skjære igjennom.

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran mener Lundevall overdriver.

- Vi har hatt en helt grei dialog med Statsbygg, der vi har gjort det klart at de ikke kan låne disse arealene fordi vi trenger erstatningsareal for Revierhavna i anleggsperioden, sier Hamran

- Fra 2010 blir dette arealet uansett anleggsområde for vei. Snøhetta har hele tiden ønsket seg åpne områder foran operaen. Da må staten kjøpe dem.

Lagrer containererundt operaen

Åpen dag på Operaen

Foto: Tore Urnes

Anleggsområdet i Bjørvika ble i dag åpnet for publikum, som et lite forspill til åpningen av Operaen den 12. april neste år.

Under Åpen dag slapp Statsbygg publikum ut på det enorme marmortaket som blir et flott offentlig uterom. Fra taket får man utsikt over byen og fjorden, og et overblikk over byutviklingen i Bjørvika.

De som ønsket det kunne la seg avbilde av profesjonelle fotografer foran Operaen .

Bjørvika har i mange år vært dominert av motorveier, jernbanespor og havnearealer. Plan- og bygningsetaten har under Åpen dag base på teaterbåten MS Innvik som ligger ved Havnelageret, og stiller med fire informasjonsposter i området med bilder av nye Bjørvika. Foruten å snakke med planleggerne, kan publikum ved hjelp av to datamaskiner på MS Innvik følge en tidsakse og se hvordan Bjørvika har utviklet seg fra år 1000 og frem til i dag, men også se hvordan fremtidens Bjørvika vil bli. I tillegg vises informasjonsfilmer om fjordbyutviklingen og elver og vassdrag i Oslo.

�pen dag på Operaen søndag 26. august! - Statsbygg

Solcellevegg på Operaen

Norge er verdens største produsent av silisiumskiver for solceller. Nå har vi også fått en av verdens største glassfasader med integrerte solceller. Den finnes på operaen i Oslo og er 450 kvadratmeter stor. Solcellene skal levere 20 618 kilowattimer (kWh) energi i året. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig.

Operaen er med i EU-prosjektet ECO-culture, som går ut på å spare energi gjennom bedre styring av lys, ventilasjon og varme og ved å gjøre detaljert energioppfølging.

Fakta om solcellene
Effekten på solcellene i operabygget er 35 kilowatt ved en innstråling på 1000 watt per kvadratmeter og en temperatur på 25 °C, hvilket er betingelser som ikke kan oppnås i virkeligheten.

All energi som produseres skal leveres direkte ut på strømnettet. Celletypen som benyttes er en såkalt ASE single crystalline black med lys grå screenprint på baksiden av hver solcelle.

Panelene, som er produsert av Saint Gobain Solar, har de fysiske målene 3,4 ganger 1,8 meter og er angivelig verdens største. Den nederste delen (2,8 meter) av foajeens glassfelt har ikke solceller. På nordsiden har deler av fasaden fått silketrykk i samme farge som solcellene. Dette for å begrense diffus solinnstråling.

Spesialdesignede dørhåndtak i Operaen

"Operavrideren" er spesialdesignet av Snøhetta og skal monteres i 1200 dører i Operaen. Navnet på det spesielle dørhåndtaket, laget av rustfritt stål, er "Operavrideren".

- Formen tar utgangspunkt i husets generelle formspråk uten å være en direkte avbildning av noe spesifikt, sier arkitekt Simon Ewing i Snøhetta.

Av de 1200 parene vil det bli en spesiell type hvor 45 par kommer med en spesiell mørk brun titanoverflate – som skal stå i stil med eiken i foajeen.

"Operavrideren" er produsert av firmaet Glutz i Sveits, som er en samarbeidsparter av TrioVing.

Statsbygg

Glødende inngang i operahuset

Å gå gjennom hovedinngangen til det nye operahuset blir alt annet enn kjedelig. En dobbel glasshimling med 45 lysende rør skal gjøre entreen i operahuset til en opplevelse i seg selv.

Lyssystemet vil få hovedinngangen til å se ut som et glødende objekt som kan skifte til alle regnbuens farger. Snøhettas Tom Holtmann forklarer.

- Bakgrunnen for ideen er at vi ønsket å markere en svært viktig inngang – samtidig som publikum får en fin opplevelse ved å gå inn i operahuset. Lyset vil også gjøre det enklere for publikum å orientere seg mot inngangen, sier Holtmann.

Lyssystemet gjør det mulig å tilpasse uttrykket til hovedinngangen etter hva slags stemning operahuset ønsker å formidle.

Det er det kanadiske firmaet TIR Systems som leverer lysteknologien. Light pipes (lystuber) består av rør laget av pleksiglass. Innsiden av rørene er dekket med lysdiffuserende fiberoptisk folie som belyses fra begge ender. Teknikken brukes ofte til å lede dagslys inn i mørke rom. I operahuset er det LED-armaturer (Light Emitted Diodes) som belyser innsiden av rørene. Dette systemet var den eneste akseptable løsningen som oppfylte Snøhettas arkitektoniske krav.



Totalt vil TIR Systems levere 45 rør. Hvert av rørene er seks meter lange. Lysrørene skal monteres i taket og skråflatene i en hvit stålkonstruksjon som omkranser hovedinngangen.

• Statsbygg
• TIR LightPipe

Hvit jul i stein

Tross mildværet i Oslo blir det garantert hvit jul i Statsbygg og Prosjekt Nytt Operahus. Ca. 12.000 kvadratmeter med italiensk carramarmor er lagt på taklandskapet som vil fungere som en vrimleplass for besøkende når operaen åpner.

Statsbyggs video fra leggingen av taket

Helikopterbildet fra 3. desember viser 38.000 marmorsteiner som til sammen veier cirka 5000 tonn. Det er brukt over 30 kilometer med fugemasse.

Også forplassen og sonen ned mot vannet skal dekkes med marmor og norsk granitt fra Rennebu.

Statsbygg - Operaen

Lysekrone til Operaen

Hadeland Glassverk skal levere en lysekrone med en vekt p å 4 tonn til bruk i det nye operahuset i Bjørvika.

Den cirka fire tonn tung lysekronen består av cirka 17.000 glassenheter av det reneste glasset som er mulig å oppdrive, og skal plasseres i himlingen over hovedscenen.

Den dekorative lysekronen fungerer også som en akustisk reflektor. Lysekronen har en diameter på syv meter og blir festet i taket ca. 16 meter over parketten. Lysekronen består av 4200 stk. 3W LED-pærer (Light Emitting Diode) med hvitt lys. Et sirkulært himlingselement av eik omkranser lysekronen. Totalt seks firmaer leverte anbud.

Hadeland Glassverk er stolte over å levere lysekronen til det nye operahuset.

- Vi er kjempeglade for at Hadeland Glassverk ble valgt som entreprenør for dette prestisjeprosjektet. Vi har siden forrige århundre vært en sentral leverandør av utsmykking og belysning til offentlige bygg i Norge, sier Maud Bugge, designsjef i Hadeland Glassverk.