Rådhuset i Ålesund får ny fasade

Ålesund rådhus fyller 30 år i år, og bygget har vært omdiskutert fra første stund. Rådhuset har et tydelig etterkrigsuttrykk, som mange vil karakterisere som brutalt.

Det konkrete problemet er imdlertid at fasaden forvitrer, noe som krever betydelig renovering. Løsningen blir nå å kle inn hele fasaden med glass.

- Rådhuset i Ålesund er tidstypisk for den arkitektoniske brutalismen som var på 50 og 60 og 70-tallet. I dag ser vi at rådhuset ikke er noe vakkert syn i forlengelsen av jugend-bebyggelsen i Ålesund. Bygget er nok i volum for stort. Men nå forsøker vi å ta noen grep slik at det skal bli bedre, sier ordfører Bjørn Tømmerdal.

NRK Nyhende

Rolex Learning Center

Det japanske arkitektkontoret SANAA har tegnet en enetasjes struktur som nærmest svever over bakken.



Rolex Learning Center er en del av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) dekker 20.000 kvadratmeter, men har nesten ingen innvendige vegger.





"Human movements are not linear like in a train, but curve in a more organic way," sier arkitekten Ryue Nishizawa, når han skal forklare visjonen bak bygget. "With straight lines we only create crossroads, but with curves we can create more diverse interactions."



Kayuyo Sejima forklarer videre hvordan man ønsket å skape et miljø som både fremmer kreativitet og er behagelig å sepå: "We asked ourselves: what kind of space can a lot of people, doing different activities at the same time, enjoy being in? After we had the final shape, we used stairs and ramps from Lausanne and the Swiss landscape as precedents to learn how the gentle slopes can be used and enjoyed. We imagined that this type of open space might increase the possibility for new meetings or trigger new activities. In comparison to traditional study spaces, where corridors and classrooms are clearly separated, we hope that there will be many different ways to use the new space and that there will be more active interaction, which in turn will trigger new activities."







Book Patrol: New Swiss Library Will Run Like Clockwork

Åpen arkitektkonkurranse for Nasjonalmuseet

Kultur- og kirkeminister Trond Giske og administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg presenterte i dag programmet for arkitektkonkurranse for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen.

Konkurranseprosessen skal gjennomføres i to faser hvorav fase 1 er en åpen konkurranse på overordnet nivå, der man ønsker å finne fram til et hovedkonsept. Fase 2 er en begrenset konkurranse, med videre bearbeiding der utvalgte deltakere etter fase 1 inviteres til å delta. Frist for innlevering til fase 1 er 12. juni 2009 kl. 1200.

- I lang tid har museet slitt med for små og uhensiktsmessige lokaler, og det har virket hemmende på virksomheten. Det er med stor glede og stolthet jeg som kulturminister nå inviterer til en åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse for Nasjonalmuseets nybygg på Vestbanen. Ved siden av det nylig avsluttede Opera-prosjektet representerer nybygget for Nasjonalmuseet et av de største kulturbyggprosjektene noensinne i norsk sammenheng, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Et nybygg for et samlet Nasjonalmuseum på Vestbanen vil gi publikum et større utvalg av museets samlinger. Samlingene vil bli sikret og bevart bedre og det vil bli muligheter for variasjon og fleksibilitet. Større arealer vil også gi plass til mer publikum, samtidig som arbeidsforholdene for de ansatte vil bli gode. I tillegg vil man få en samling av ulike miljø, og mulighet for utenlandske gjesteutstillinger.

Det er Statsbygg som har fått i oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet å starte planlegging av et samlet museumsanlegg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo.

Statsbygg inviterer til åpen, internasjonal plan- og designkonkurranse. Konkurransen skal gjennomføres i to faser:

Fase 1 er en åpen, internasjonal konkurranse på overordnet nivå.

Fase 2 er en begrenset konkurranse med videre bearbeiding og detaljering der utvalgte deltakere etter fase 1 blir invitert til å delta. Det vil bli utarbeidet eget konkurranseprogram for fase 2.

• Konkurranseprogram (uten vedlegg) (pdf 3 MB)
• Juryen
• Tidsplan
• Fakta: konkurranseområdet og nybygget
• Illustrasjoner:
  - Skråfoto
  - Foto-standpunkt
  - Kart
  - 3D-modeller av området
  
• Oppdragsbrev fra Kultur- og kirkedepartementet, KKD
• Pressemelding fra KKD
  

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design blir på Vestbanen

Regjeringen avgjorde i går, torsdag 12. februar, at et nytt Nasjonalmuseum bør plasseres på Vestbanen. Så raskt som mulig skal det utlyses en arkitektkonkurranse.

- Dette er starten på en prosess som skal lede til et av Norgeshistoriens største kulturbygg, denne gangen til beste for de visuelle kunstuttrykkene i Norge, sier kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Bygget vil være på over 50.000 kvadratmeter. Museet får doblet utstillingsarealet og museet får lokaler som gir en helt annen fleksibilitet enn de lokalene som disponeres i dag. Det skal legges til rette for moderne fasiliteter for publikum, og for første gang får museet magasiner og verksteder som setter museet i stand til å vare på samlingene sine på en god nok måte.

Det er gjennomført en utredning som sammenlikner en løsning på Vestbanen med de løsningene som tidligere er utredet for Tullinløkka-området. Ekstern kvalitetssikrer støtter utredningens entydige konklusjon: både kvalitativt og økonomisk er en løsning på Vestbanen bedre enn en tilsvarende løsning i Tullinløkka-området.

- Et nybygg for et samlet Nasjonalmuseum på Vestbanen vil være om lag én milliard kroner billigere enn å bygge på Tullinløkka. Driftssituasjonen for Nasjonalmuseet vil bli bedre. Alle sikrings- og bevaringsforhold blir enklere, sier Giske. Foreløpig estimat indikerer en totalkostnad på Vestbanen, tomtekostnader inkludert, på ca. 3,5 mrd. kroner.

Oslo kommune og Statsbygg inngikk våren 2008 en avtale om å tilbakeføre kommunens del av Vestbanen til staten. Hensikten er å legge til rette for at Nasjonalmuseet skal få tilstrekkelig areal til å etablere et nybygg der det er plass til museets totale virksomhet.

Lenke til kvalitetsrapporten fra Terramar AS og Asplan Viak AS

Inspirert av Munchs sengeteppe

Edvard Munchs eget sengeteppe er gjenskapt i form av fasadebekledning på den nye sikkerhetsslusen på Munchmuseet. Slusen med stålforsterkede porter øker sikkerheten når kunstverk skal fraktes inn eller ut av museet og er det siste av flere omfattende sikkerhetstiltak.

Sengeteppet - med karakteristiske røde og sorte striper - er ett av hovedelementene i Munchs mest berømte selvportrett "Mellom klokken og sengen".

Ideen bak å hente inspirasjon fra Munchs kunst kom fra arkitekten. Den ble videreutviklet gjennom en tett dialog mellom museets kunstfaglige ekspertise og ledelse og Omsorgsbygg som kommunal byggherre. Sengeteppet eies av Munchmuseet og har vært hentet fram fra sikker oppbevaring for å sikre riktige nyanser i fasaden.

Sikkerhetsslusen ligger ved museets østre del, grensende til boligområder og er godt synlig fra veien for alle kjørende til Munchmuseets hovedinngang. Slusen er også synlig fra gangstien som går mellom to av byens mest populære parker, Tøyenparke og Botanisk hage. Dette er et område der kommunen har brukt betydelige midler for å oppgradere ytre miljøkvaliteter. Det har derfor vært et poeng å sikre høy estetisk kvalitet på tilbygget.

omsorgsbygg.oslo.kommune.no

Kristin Jarmund Arkitekter

Kristin Jarmunds prosjekter er det er for tiden utstilt på Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design. "Exhibition - Kristin Jarmund Selected Works" viser ni av Kristin Jarmunds viktigste prosjekter, det meste fotografert av Per Maning.

Et av prosjektene er den norske ambassaden i Nepal Denne ble realisert ved bruk av lokale materialer og lokal arbeidskraft. Kristin Jarmund Arkitekter har lyktes med å integrere ambassaden i dens omgivelser, på en måte som har vakt internasjonal interesse.


Et sikksakk-panoramavindu reflekterer fjellformasjonene (Foto: Arkitekten).

Om utstillingen:

30.08.2008 - 21.09.2008

Utstillingen viser ni av Kristin Jarmunds viktigste prosjekter. De spenner fra små interiører til store kontorbygg, i hovedsak fotografert av Per Maning.

I løpet av de tyve årene som har gått siden debuten, har Kristin Jarmund stått for en omfattende og vidtfavnende produksjon av høy kvalitet - fra gjennomarbeidede interiører, som den lille glasskiosken i Nasjonalgalleriet restaurant, til det store kontorbygget for Bertel O. Steen på Sogn i Oslo. Jarmunds skolebygninger har vært banebrytende, og hennes urbane bygninger på Tjuvholmen og i Stortingsgata har fått mye oppmerksomhet. Hennes ferskeste prosjektet er Den norske ambassaden i Kathmandu, som ble offisielt åpnet 18. august 2008.

Prosjektene
som vises i utstillingen er; Fyrstikkterrassen, Justervesenet, Råholt skole, Benterud skole, Stortingsgata 6, Skattens hus Sandvika, Eitzen Groups hovedkvarter på Tjuvholmen, Nydalen T-banestasjon og Nasjonalgalleriets kafé. Ved siden av fotografier, vises enkelte tegninger og en rekke materialprøver knyttet direkte til prosjektene.

Internasjonal vandreutstilling
Etter at utstilllingen er stilt ut i Oslo, vil den sendes på en internasjonal vandring i samarbeid med Nasjonalmuseet, støttet av Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge, som et ledd i profileringen av Norge gjennom samtidsarkitektur. På reiseplanen for 2009/2010 står både europeiske og amerikanske stoppesteder.

Monografi
Samtidig med utstillingen lanserer Pax Forlag monografien "Kristin Jarmund" i serien Norske Arkitekter. Boken inneholder, ved siden av mange av fotografiene fra utstillingen, en bred presentasjon av arkitektens andre prosjekter, samt essays av den anerkjente Columbia-professoren Kenneth Frampton og av Arkitektnytt-redaktør Bente Sand.

Kristin Jarmund
(f. 1954) er utdannet ved NTH i Trondheim og ved Architectural Association (AA) i London. Hun har vært leder av Rådet for byarkitektur i Oslo kommune, er mottaker av flere priser for arkitektur og har vunnet en rekke arkitektkonkurranser. Jarmund er medlem i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Norske Interiørarkitekters og Møbeldesigneres Landsforening (NIL). Kontoret Kristin Jarmund Arkitekter AS ble etablert i 1985 og består av både arkitekter og interiørarkitekter.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Ambassaden i Stockholm er 60 år

Den norske ambassaden i Stockholm ligger i et ambassadestrøk i utkanten av sentrum, og består av kontor, ministerrådsbolig og stasjonssjefsbolig. I motsetning til andre ambassader i området, som er rammet inn av høye murer, er den norske ambassaden ikke dét. Målet var tvert imot at bygget skulle vise åpenhet for besøkende og forbipasserende.

I 1948, ble det utlyst en begrenset arkitektkonkurranse. Samme år gikk juryen enstemmig inn for arkitekt Knut Knutsens forslag. Juryen uttalte om utkastet:

«Forslagets hovedfortjeneste er den vakre planløsningen som både er praktisk og stemmer med bygningens representative egenart. Anlegget følger på en følsom måte terrengets stigning, det er et festlig samspill mellom hus og hage, og fordelingen av byggmassene er dyktig utført.»

Etter at juryen hadde offentliggjort sitt valg, ble det foretatt et kostnadsoverslag som viste at bygget kom til å bli for dyrt. Den norske stat hadde begrensede ressurser like etter 2. verdenskrig, og det fantes ingen vei utenom kostnadskutt. Arkitekt Knut Knutsen var opptatt av helheten, og følte at den ble ødelagt som følge av innsparingene. Da bygningen sto ferdig kommenterte Knutsen prosessen slik:

«Den oppførte bygning bygger på konkurranseforslaget, men er blitt mindre og ikke så fritt og ledig formet som dette var. Forsering, stadig stigende priser og vanskeligheter med materialer har tvunget byggekomiteen til å redusere og forenkle bygningen flere ganger under byggetiden».

Men selv om budsjettet var begrenset er bygget i ettertid blitt kalt Knutsens hovedverk, og det har høstet lovord både i inn- og utland. Bygningen inngår som et betydelig verk i nyere norsk arkitektur. De interiørmessige løsninger som er valgt, gjør at ambassaden ikke bare framstår som et oppbevaringssted for stilmøbler og kopier, men snarere som en åpen og demokratisk møteplass, med vekt på det praktiske og enkle.

De siste par årene har man søkt å gjenskape noe av den originale møbleringen for å understreke og underbygge dette budskapet, som arkitekten selv la stor vekt på. Utenriksdepartementet har også komplettert samlingen av kunstgjenstander med verker fra 1950-årene. På denne måten har man gjenskapt den helheten som var tilsiktet da ambassaden ble bygget.

Les mer om den norske ambassaden i Stockholm i Åpent Rom 4/2007.

Operaen i bilder

Byggingen av operabygget har gått fortere enn planlagt. Åpningen var opprinnelig satt til 20. september 2008, men den 12. april var det åpning av det nye operahuset i Bjørvika.

Operahuset skal framstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Opera og Ballets betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv.

Arkitektkonkurransen som ble avholdt i 2000, er den som har hatt størst oppslutning i Norge noensinne. En internasjonal jury kåret arkitektfirmaet Snøhetta som vinner.

Operahuset er på 38 500 kvadratmeter og har 1578 rom. Scenetårnet, operaen høyeste punkt stod ferdig 11. mai 2005.

Det nye operahuset er bygget delvis ute i sjøen og på en inntil 350 år gammel fylling. Bygget er fundamentert på 780 peler til berg. Pelelengden er 30 til 60 meter, og totalt er det brukt 28 000 meter med peler.

Bygget er 110 meter bredt og 207 meter langt (242 meter inkludert forplassen). Bruttohøyde på scenen er 54 meter. Scenen strekker seg 16 meter under havoverflaten.

I foajeen er det en 2000 kvadratmeter stor bølgevegg av eik. Bølgeveggen dekker stort sett hele veggen i foajeen mot de indre delene av operahuset. Veggen er designet med lange, myke bølgende former og består av horisontale åpninger ved galleriene, slik at publikum kan se ut og ned i foajeen.

Huset er delt i tre hoveddeler: publikumsdelen, prøve- og administrasjonsdelen og verksteddelen. Huset har tre saler: Hovedscenen med 1358 sitteplasser, Scene 2 med inntil 440 sitteplasser og Prøvesal 1 som tar 200 tilskuere.

Bygget har en meget avansert sceneteknikk. Hovedscenen har 16 heiser som kan beveges individuelt opp og ned. Den har flyttbar dreiescene, to sidescener og en baksidescene.

Lysekronen i hovedscenen har en diameter på sju meter og er fremstilt i samarbeid mellom Snøhetta, Eidskog Mekaniske Verksted og Hadeland Glassverk. Lysekronen er sammensatt av 31 lyskorder (lyskasser) som totalt utgjør 176 løpemeter, og 8 000 lysdioder og 5 800 krystallglasselementer er montert inn i disse lyskordene.

Operaen er dekket med stein. 10 % av det totale steinarealet er norsk granitt fra Rennebu og 90 % er italiensk Carrara-marmor. Granitten dekker den vertikale nordveggen, kaikanten mot sør og skråflaten mot vannet.

Operahuset har om lag 36 000 marmorplater, og det dekker over 25 000 kvadratmeter på tak, forplass og gulv. Å legge steinene var et stort puslespill. Alle var ferdig kuttet i ulike størrelser og mønstre - og hadde sin spesielle plass. De største marmorplatene er på to ganger to meter, og veier rundt 600 kilo.

Se bilder av operakunsten på Operautsmykking.no

Les mer om kunst i Operahuset i Åpent Rom side 22 og 23

Sverre Fehn. Innvielse og retrospektiv utstilling

Foto: seier+seier+seier

Sverre Fehn (f. 1924) er Norges mest anerkjente arkitekt. I 1997 mottok han Pritzker-prisen, den høyeste utmerkelse en arkitekt kan få. Noen av Fehns viktigste byggverk er Norsk Bremuseum, Ivar Aasen-tunet, Aukrustsenteret, Villa Busk og Den nordiske paviljongen i Venezia. Utstillingen vektlegger 36 av Sverre Fehns prosjekter. De presenteres gjennom tegninger, tekster, fotografier, modeller, 3D-visualiseringer og filmer.

Dette er åpningsutstillingen i Nasjonalmuseet - Arkitektur på Bankplassen 3. Utstillingen vises i den nye paviljongen, tegnet av Fehn, og i den eksisterende bygningen fra 1828 (arkitekt Christian Heinrich Grosch) som er omprosjektert av Fehn. Utstillingen er kuratert og designet i samarbeid med Sverre Fehn og hans arkitektkontor.

Sverre Fehn. Intuisjon - refleksjon - konstruksjon
Nasjonalmuseet - Arkitektur 07.03.08-03.08.08

Arkitekturmuseet innvier med dette de rehabiliterte lokaler på Bankplassen 3 i Oslo. Den monumentale bygningen i Oslo sentrum er et av de tidligste arbeidene til Christian Heinrich Grosch (1801–1865). Med to av Norges store arkitekter forenes dermed klassisisme og modernisme i en praktbygning som vil symbolisere spennet mellom nytt og gammelt.

Ideen om å flytte Arkitekturmuseet til Bankplassen ble lansert i forbindelse med markeringen av 200-årsminnet for Grosch i 2001. Det er Sverre Fehn som har prosjektert det nye museet.

-Det har vært et stort savn at vi ikke har en bygning i Oslo sentrum som er tegnet av denne verdenskjente norske arkitekten, sier Ulf Grønvold, seksjonsleder for arkitektur ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

- Kombinasjonen av Groschs klassisisme og Fehns modernisme blir et møte mellom to store arkitekter fra hver sin tidsalder. På en glimrende måte illustrerer Fehns nye bygning Arkitekturmuseets spennvidde og gir oss et lærerstykke i god arkitektur.

Bygningen har tidligere vært gjennom flere uheldige ombygginger og var ubrukelig slik den sto i forkant av den siste ombyggingen. Prosessen har vært krevende, innrømmer prosjektleder Inge Reiakvam i Statsbygg. Det har vært noen dragkamper mellom arkitekten og Riksantikvaren.

- Det er en verdifull arv som skal passes på i et bygg som dette, sier forsker Ola Storsletten i NIKU. – Noen ganger er det viktig å ta vare på alle epoker i et byggs historie, men i dette tilfellet har Riksantikvaren bestemt at man i første rekke tar vare på det bygget som Grosch skapte.

Det er ingen enkel oppgave arkitekten gir seg ut på når han skal skape et moderne og velfungerende museum som møter de strenge kravene til bevaring. Da Fehn foreslo å erstatte det gamle tregulvet med nytt, måtte NIKU først anslå gulvets alder. Det var tvil om hvorvidt gulvet var det opprinnelige.

Materialet i gulvbordene viste seg å være kappet på en sirkelsag, som ikke fantes på 1820-tallet, og beviser at gulvet er yngre enn først antatt. Dermed fikk arkitekten lov til å fjerne de gamle gulvbordene. Og aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et skjult anlegg av elektriske kabler og et topp moderne ventilasjonssystem kunne dermed legges i bjelkelaget mellom etasjene.

- Det er ikke til å unngå at det blir en dragkamp mellom de ulike aktørene, sier sivilarkitekt Martin Dietrichson, fra Fehns Arkitektkontor.
- Utfordringen ligger i å finne gode løsninger som sikrer det bevaringsverdige og samtidig tilfredsstiller alle krav til funksjonalitet og arkitektonisk kvalitet. Det hender vi må gå flere runder for å finne fram til nye løsninger som tilfredsstiller alles krav, sier arkitekten. Han mener samspillet mellom den moderne paviljongen og de opprinnelige bygningene kommer til å bli et praktbygg til glede for alle.


nasjonalmuseet.no
Statsbygg