Karbonfangst – en del av løsningen

Aker Clean Carbons visjon for fangst av 100 000 tonn CO₂

Norge ønsker internasjonal enighet om maksimalt to graders økning i verdens gjennomsnittstemperatur sammenlignet med førindustrielt nivå. For å nå dette målet må globale utslipp av klimagasser kuttes med mellom 50 og 85 prosent innen 2050. Det er likevel realistisk å forvente at fossile brennstoffer, inkludert kull, vil være i bruk i mange tiår fremover.

Karbonfangst og -lagring går ut på å fange og lagre CO2 fra kull- og gasskraftverk, samt fra utslippsintensiv industri og andre forbrennere av fossilt brennstoff. FNs klimapanel vurderer at denne teknologien, nest etter økt energieffektivisering, har størst potensial for globale utslippsreduksjoner. Denne teknologien kan alene komme til å kutte utslippene med rundt 20 prosent og er slik et viktig bidrag i arbeidet med å motvirke menneskeskapte klimaendringer.

Som en del av Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene, vil regjeringen øremerke 140 millioner euro over fem år til prosjekter på karbonfangst og -lagring (CCS) i enkelte av EUs medlemsland. Dette vil være en del av de pengene Norge uansett skal betale til EU-landene. Dette annonserte statsminister Jens Stoltenberg under regjeringens internasjonale klimakonferanse i Bergen i dag.

- EU er en hoveddrivkraft i utvikling og bruk av teknologi for karbonfangst og -lagring. Som en del av vårt samlede bidrag til EØS finansieringsordningene i neste periode ønsker Norge å øremerke minst 140 millioner euro over en periode på fem år, for å støtte prosjekter knyttet til karbonfangst og lagring i EU landene, sier statsminister Stoltenberg.


Siden 1996 har StatoilHydro fanget og lagret over ti millioner tonn CO2 på petroleumsfeltet Sleipner i Nordsjøen. Foto: Alligator film / BUG / StatoilHydro.

CO₂-rensing i stor skala
Det norske selskapet StatoilHydro har siden 1996 gjennomført suksessfull fangst og lagring av over 10 millioner tonn CO2 på petroleumsfeltet Sleipner i Nordsjøen.

Det lagres nå én million tonn CO₂ hvert år i den geologiske formasjonen Utsira 1000 meter under havbunnen. Det tilsvarer det totale årlige utslippet fra 300.000 biler.

Reservoaret blir overvåket av norske og internasjonale forskere. EU bidrar med finansiering.

Teknologiutvikling
Utviklingen av CCS-teknologi er fortsatt på et tidlig stadium, og mange utfordringer gjenstår før teknologien kan tas i bruk ved større kull- og gasskraftverk.

Det neste målet for Norge er å gjennomføre CO₂-rensing i stor skala ved et fremtidig kraftvarmeverk ved Mongstad og på et gasskraftverk på Kårstø. Mulighetene for å gjennomføre fullskala rensing på Mongstad skal kartlegges gjennom et testsenter som skal være ferdig i 2011.

Også EU ser viktigheten av CCS og skal bygge flere demonstrasjonsanlegg. Storbritannia går foran som en av de mest aktive. Teknologi for karbonfangst og -lagring er også langt fremme i debatten om nye klimateknologier i land som USA, Canada, Australia og Japan.

Karbonfangst – en del av løsningen (Norge - delegasjonen til EU)

Forskningssentre for miljøvennlig energi

Forskningsrådet har valgt ut åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Sentrene dekker viktige områder innenfor miljøvennlig energi som sol, vind, enøk og bioenergi i tillegg til CO₂-håndtering. Nærmere en milliard kroner skal brukes på sentersatsingen i perioden 2009-2016.

Les også: Energiplan 2030 og Grønn økonomi redder klimaet

- Denne satsingen bringer Norge i takt med en bred internasjonal trend. USA og EU går nå foran i en offensiv satsing på miljøvennlige energiløsninger. USAs president Barack Obama fremhever en ny energipolitikk ikke bare som en løsning på klimaproblemene, men også som en startmotor for ny og bærekraftig økonomisk vekst. Gjennom vår egen satsing på energiforskning kan Norge både gi viktige bidrag i klimapolitikken, og i tillegg sørge for egen næringsutvikling og energisikkerhet, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Dette er de åtte FME-ene:

• Norwegian Centre for Offshore Wind Energy - CMR
• BIGCCS Centre - International CCS Research Centre - SINTEF Energiforskning
• Subsurface CO2 storage - Critical Elements and Superior Strategy (SUCCESS - CMR)
• Research Centre for Offshore Wind Technology - SINTEF Energiforskning
• Centre for Environmental Design of Renewable Energy - SINTEF Energiforskning
• The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology - IFE
• Bioenergy Innovation Centre - UMB
• The research Centre on Zero Emission Buildings - NTNU

- For at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig energi må vi satse på fremtidsrettet forskning og utvikling. De nye sentrene samler de kloke hodene innenfor forskning, innovasjon og næringsliv. Gjennom dette samarbeidet ønsker jeg at Norges rolle som en av verdens ledende energinasjoner utvikles videre, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Han lanserte i dag de åtte sentrene under Energiuka 2009.

Etableringen av sentrene er en dirkekte følge av klimaforliket Regjeringen sammen med Høyre, Venstre og KrF inngikk i februar 2008. Satsingen er også i tråd med den nasjonale strategien for forskning og utvikling på energi - Energi21.

- For regjeringen er det avgjørende at kunnskap ligger i bunnen for vår satsing påfornybare energikilder. Gjennom å skape Forskningssentre for miljøvennlig energi bygger vi opp kompetansemiljøer som kan være en motor for fremveksten av nye, miljøvennlige energiløsninger, sier statsråd for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland i en kommentar.

De utnevnte FME-ene skal bidra til at vi går en trygg og miljøvennlig energifremtid i møte. Målet er at de på sikt også skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser.

Sentrene får mellom 10 og 20 millioner hver per år i fem år, med mulighet for forlengelse med ytterligere tre år. Forskningsrådet vil evaluere hvert av sentrene og vurdere om videre støtte skal innvilges.

Nyheter - Norges forskningsråd

Temaene for ENERGY CAMP

Grønn boks Energy Camp er i gang med en rekke spennende tema.

Temaene for ENERGY CAMP

TEMA 1: Vindkraft
Nasjonale mål for vindkraftutbygging er i dag 3 TWh, og det er Enovas mandat å realisere målet innen utgangen av 2010. Høsten 2008 presenterte Enova og NVE tall for teknisk realiserbar vindkraftutbygging i Norge frem mot 2025 (5500 - 7000 MW, 2000-2500 turbiner, størrelsesorden 82 mrd kr investeringer). Dette står i kontrast til de 14500 MW prosjekter som er fremmet ovenfor NVE. Dette store antallet søknader bidrar til et unødig høyt konfliktnivå. NVE vil høsten 2008 fremlegge kriterier for prioritering av søknader.

TEMA 2: Vannkraft
Det har de siste årene blitt bygget ut om lag 0,7 TWh vannkraft i året. Antallet gitte og søkte konsesjoner hos NVE tilsier at denne trenden vil fortsette i årene framover. Litt under halvparten av energiproduksjonen i konsesjonene som er gitt mellom 2001 og juli 2007 kommer fra småkraft.

Potensialet for utbygging av vannkraft er stort og omfatter kraftverk av ulik størrelse, opprustingsprosjekter og utvidelser av eksisterende kraftverk. NVE anslår potensialet utenfor vernede vassdrag til å ligge opp mot 40 TWh.
Norge har bygget ut en vesentlig andel av sine vassdrag og dette har hatt negative konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. En del av prosjektene har vært omstridt og skapt stor debatt og uenighet. Samtidig peker klimautfordringen mot at vi trenger mer fornybar energi for å erstatte vårt fossile forbruk. Ny vannkraft kan gi et betydelig bidrag i denne sammenhengen.

TEMA 3: Energieffektivisering i norsk industri
Industrien samlet står for en vesentlig andel av stasjonær energibruk, og innenfor industrien er det den kraftintensive industrien som er den dominerende energibrukeren.

Både gjennom utredninger og i konkrete prosjekter er det synliggjort et betydelig potensial for å redusere den spesifikke energibruken innen industrien. De samme utredningene viser også at en vesentlig andel av mulige effektiviseringsprosjekter isolert sett er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Bredden i mulige effektiviseringstiltak er stor og spenner fra

- Utnyttelse av prosessvarme i varme og/eller kraftgjenvinning
- Energieffektivisering av prosesser/anlegg
- Energiøkonomisk prosessering
- Økt effektivitet/redusert spesifikt energiforbruk i transportkjeden

På tross av tilgang på mange gode energieffektiviseringstiltak blir likevel en vesentlig andel av prosjektene ikke gjennomført.

TEMA 4: Varmeproduksjon
I dag er det mange oppvarmingsalternativer (eksempelvis bio, varmepumpe, cogen og hybride løsninger) til olje og el i bygninger som har vannbårne systemer. Likevel er det lav gjennomføringstakt i en omlegging fra olje- og elkjeler til fornybare alternativer. Det viser seg også at det ofte velges ikke-vannbårne systemer i nybygg og bygg under rehabilitering. I barrierestudiet ”10 år med røde tall” blir det pekt på to overordnede barrierer: Manglende fysisk marked og manglende lønnsomhet. Aktørene møter lave strømpriser som det er vanskelig å konkurrere mot og det er for få bygg med vannbårne installasjoner.

TEMA 5: Veitransport
Veitransport står for rundt 20 % av de norske utslippene av klimagasser og utslippene øker. Tiltak som hittil har vært satt i verk for å få ned utslippene, har ikke vært tilstrekkelige til å stanse utslippsveksten.

Elektrifisering av veitransporten i Norge kan gi omfattende utslippsreduksjoner, både av klimagasser og lokal forurensing. Hittil er det ikke mer en rundt 2000 elektriske biler i Norge. Elbiler, plugg inn hybrider og nytt fokus på elektriske motorer hos bilfabrikantene gir nå nye muligheter til å få ned CO2-utslippene fra transportsektoren.

TEMA 6: Olje/gass
Olje og gass-sektoren står for en betydelig og voksende andel av de norske klimagassutslippene. Innenfor sektoren finner vi også de fleste av de store punktutslippene av klimagasser. Det har lenge vært pekt på at elektrifisering av anleggene kan gi store klimagevinster, både på land og på sokkelen men at en elektrifisering av rekke eksisterende plattformer er kostbart i forhold til andre alternativer. Men på landterminaler og et antall plattformer er kraftoverføring fra land vært en ønsket løsning fra petroleumsbransjen. Om energibransjen ikke kan bringe fram ny kraft til rett tid og sted vil elektrifisering av nye og eksisterende prosjekter bli utfordrende.

Hvordan skal vi få levert den fornybare kraften til rett tid?

TEMA 7: Strømnettet
Utbygging av nett peker mot to hovedutfordringer. Nettet kan gjøre det mulig å bygge ut mer fornybar energi, slik at ny kraft kan kobles til. Samtidig er nett en forutsetning for konvertering. De nye brukerne må få tilgang til andre energiformer dersom det skal være mulig å konvertere, enten disse er i industrien, i transportsektoren eller i olje og gass-næringen.
Selv om nett er en forutsetning for konvertering til mer bruk av fornybar energi er det også knyttet utfordringer til nettutbygging, både når det gjelder virkninger for natur og miljø samt estetikk. Hvordan kan vi utvikle nettet slik at vi kan får ned klimagassutslippene?

TEMA 8: Energieffektivisering i byggesektoren
Enova har avdekket at nye og private kontor- og hotellbygg har et større energibehov enn eldre bygninger. Kommunale skoler og helseinstitusjoner ”står på stedet hvil” etter 1997, selv om TEK97 la opp til 20% reduksjonsmål for energibruken. Ettermontasje av lys, kjøleenheter, servere osv fører til at helhetlige løsninger uteblir og energibruken vokser. Produktleverandører sliter med å få solgt sine mest energieffektive produkter, entreprenører styres av pris og RIF-bedrifter har så trange budsjetter at kun ”hyllevareløsningene” benyttes. Tiltak som kan redusere behovet velges bort eller brukes tilfeldig. Bedrifter og privatpersoner som kjøper bygg eller inngår leieavtaler ber ikke om opplysninger knyttet til byggets energiytelse og registrerer at avtalt dokumentasjon på leveranser mangler eller er ubrukelig. Utførelsen har spesielt stor betydning for energiresultatet og energimåling og termografering har påvist ekstreme forskjeller mellom ellers like boligbygg.

Bærekraftige bygninger og infrastruktur

Per Hovde og Rolf Bohne skriver i Adressavisen om konsekvenser av at klimaet er i endring. Bygg- og anleggsnæringen er en av de viktigste bidragsyterne til den sosiale og økonomiske utviklingen i alle land. Dette tenker vi svært ofte ikke over, og bygninger og infrastruktur kan synes å være noe som «bare er der». Sikring av en bærekraftig utvikling, altså at vi ikke bruker mer enn det som tåles, er helt avhengig av det som skjer i denne sektoren. Dette kom klart til uttrykk senest nå i høst ved en stor konferanse i Melbourne, Australia - Sustainable Building 2008.

Arkitekt Pierre Sartoux ved Atelier SOA har noen spennende tanker om bærekraftige bygninger.

I Norge forskes lite på dette store og viktige feltet. Det skyldes blant annet at bygg- og anleggsnæringen i stor grad består av små firma og bedrifter som verken har kompetanse eller ressurser til å satse på dette.

Internasjonalt skjer det nå spennende satsinger på forskning og utvikling for mer bærekraftige bygninger og infrastruktur. Canada, Japan, Australia og EU satser betydelig på dette. EU har utarbeidet en langsiktig plan for satsing på forskning og utvikling fram mot 2030. Ett av hovedtemaene er nettopp at hele virksomheten skal bli mer bærekraftig.

Ved NTNU har Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi definert Bærekraftig infrastruktur som et langsiktig satsingsområde for forskning. Dette må skje i et nært samarbeid mellom forskningsmiljøet, næringen, myndigheter og virkemiddelapparatet for finansiering av forskning. Gjennom forskning og utvikling innen BA-sektoren, sikres en bærekraftig samfunnsutvikling. Det vil være en meget god investering for framtiden å få etablert et stort nasjonalt forskningsprogram med nettopp fokus på bærekraft for det bygde miljøet, både bygninger og infrastruktur.

Les kronikken i Adressavisen.

Fanger CO2 med alger

Alger med potensiale.
Foto: jurvetson

Stipendiat ved NTNU Anita Zvolinschi lanserer en kreativ løsning på renseutfordringene av CO₂ fra eksosgasser. Den mest miljøvennlige måten å rense CO₂ fra et gasskraftverk på, er å føre CO₂ til et stort vannmagasin fylt med mikroalger. Ved hjelp av den naturlige fotsyntesen i algene omdannes sollys og CO₂ til ny energi. Algene kan fermenteres (gjæres) og brukes direkte som biobrensel.

Ved å få til gjenbruk av CO₂, så stiger utnyttelsesgraden, belastningen på miljøet synker, og regnskapet bli mer positivt.

Zvolinschi undertreker at entropi-produksjon er en veldig effektiv måte for å karakterisere alle delene av en prosess, og få et fullstendig ressursregnskap.

- Hvis vi sammenligner typer av kraftverk, vil hydrogenalternativet ta seg best ut i regnskapet inntil vi tar i bruk solenergien og gjør CO₂ til en fornybar ressurs. Da tipper regnskapet i den andre retningen, sier hun.

- Se for deg en diger grunn innsjø med solen stekende over. Vannet er salt havvann og fylt med mikroalger. Solen og fotosyntesen gjør at CO₂ opptas i algene, på samme måte som i grønne planter i hagen. Algene kan fermenteres til bioenergi. Det som er verdt å merke seg er at en slik innsjø må være på 6500 hektar for å ta seg av CO2 fra ett gasskraftverk på 400 MW. I areal er det like stort som Trondheim by.

En interessant variant av dette konseptet ser ut til å bli realisert i Mexico, der firmaet Algenol skal sette igang produksjon av bioetanol basert på alger.

TU.no - Renser CO2 med fotosyntese og alger - Teknisk Ukeblad

Veitrafikken må over på strøm

Tall fra Finansdepartementet viser at norsk bensin er nest billigst i Europa justert etter inntekten. Konsekvensen sees blant annet i form av betydelig økende trafikk. Skal Norge ha mulighet til å møte dagens og kommende utslippsforpliktelser, må vi imidlertid bort fra fossil energibruk.

Elektrifisering av transportsektoren er beste løsning på litt sikt, noe bilbransjen er i ferd med å ta inn over seg (se Morgan LIFE-car, Fisker, Tesla). Spørsmålet er hvordan avgiftssystemet innrettes, for nå gjelder det å skape et marked for ny teknologi. Jo raskere vi kommer i gang med omleggingen, jo mindre smertefullt blir det med vedvarende høye drivstoffpriser.

Myndighetene må skape reelle alternativer
Poenget med høyere avgifter er at Kari og Ola skal motiveres til å kjøre mindre, og med biler med lavere drivstofforbruk. I hvilken grad dette fungerer avhenger av at det finnes alternativer som oppfattes som reelle. Jo mer bekvemme og billige alternativer, jo større sjanse for at folk skal endre sitt transportmønster.

Transportsektoren må elektrifiseres
Det som trengs, er et fullstendig teknologiskifte for veitransporten. Hele sektoren må elektrifiseres, slik at vi kan bruke fornybar elektrisitet i biler som utnytter energien effektivt.

I en bil med forbrenningsmotor utnyttes mindre enn 20 prosent av energien i drivstoffet til å flytte kjøretøyet. At vi fortsatt holder oss med en så ineffektiv teknologi er en lite kjent skandale. En elbil utnytter rundt 80 prosent av energien til framdrift.

Full elektrifisering av veitransporten vil kreve omtrent 8 TWh (terrawattimer, dvs milliarder kilowattimer) og redusere CO₂-utslippet med 10 millioner tonn (Mt). Det er nesten 20 prosent av Norges samlede klimautslipp.

Regjeringens bioenergistrategi "lover" 14 TWh bioenergi, altså tilstrekkelig strøm til å erstatte dagens bruk av fossil energi til veitransport. Enovas mål er 30 TWh fra effektivisering og ny fornybar energi. Selv full omlegging til elektrisk drift av transportsektoren vil kreve helt ubetydelig infrastrukturtilpasning.

Bruk avgiftsregimet – også som gulrot
Avgiftsomleggingen med betydelig økt vekt på CO₂-utslipp må videreføres og forsterkes betraktelig, slik at de mest klimavennlige bilene blir rimeligere og verstingene dyrere.

Den høye norske engangsavgiften på nye biler gir også en unik mulighet til å stimulere salg av elbiler og plugg-in-hybrider gjennom avgiftslette. Utfordringen i forhold til elektrifisering av transportsektoren er i dag elbilers pris og tilgjengelighet. Batteripakkene er for dyre og gir for liten rekkevidde. Den beste måten å forbedre teknologien på, er gjennom økt etterspørsel og masseproduksjon.

I en overgangsfase vil såkalte plug-in-hybrider være sentrale: Disse "stikkontaktbilene" har både elektromotor og forbrenningsmotor, som sikrer nødvendig rekkevidde for langturer. Norske myndigheter må gi avgiftsfritak på linje med elbiler for plug-in hybrider som kan gå mer enn tre mil på ren batteridrift. I første omgang fram til 2020. En slik omlegging er mulig uten å redusere det totale avgiftstrykket på bilsektoren ved å gradvis øke avgiftene på tyngre kjøretøy og personbiler med bare gammeldags forbrenningsmotor.

WWF - All veitrafikk over på strøm!

Masdar City

Masdar, som betyr "kilden" på arabisk - er et initiativ tar mål av seg å bli en global drivkraft i utvikling av fornybar energi. Byen Masdar City vil etter planen dekke seks kvadratkilometer i ørkenen, 30 kilometer utenfor Abu Dhabi. Går alt etter planen skal 50 000 mennesker og 1500 bedrifter holde til her om noen år.

Masdar City er tegnet av Norman Foster, go byen blir sentralt i WWFs "One Planet Living"-program. Formålet med dette programmet er å bevise at det lar seg gjøre å leve på en økologisk bærekraftig måte, og samtidig øke innbyggernes livskvalitet. Blant kravene som stilles under planleggingen er null utslipp, fullstendig resikulering av avfall, bærekraftig transport, utstrakt bruk av lokale materialer, lokal produsert mat, bærekraftig bruk av vann mm. Nødvendig energi skal hentes fra sol, vind og søppel. Alle CO2-utslipp i byggefasen og senere, skal kompenseres med kjøp av klimakvoter

Byggestart er allerede i år, og hele byen skal etter planen stå ferdig i 2015. Og (CDM) i fattige land.

Emiratet vet at oljen en dag tar slutt, og målet er på sikt å bli ledende påfornybar energi i verden. De satte derfor i geng en omfattende undersøkelse av hva som er status på dette området.

- På forhånd var vi sikre på at disse nye fornybare energikildene var umodne, og at virkelig omfattende kommersiell bruk lå langt inn i fremtiden, sier Dr. Sultan al-Jaber, toppsjef for hele Masdar-prosjektet, til Aftenposten.

- Men vi tok feil. Teknologien for mange nye fornybare energikilder er mer enn modne nok. Men altfor fragmentert, for lite samordnet. Det er gjort for lite ut av det, sier han.

- Vi fant ut at vi ville gjøre noe med saken, og etablerte Masdar, en visjon og et selskap. Nå skal vi bygge en by som skal bli selve hjemmet til ny fornybar energiutvikling i verden, sier Sultan.



Når Masdar City står ferdig vil det ikke finnes en eneste bil. Alle må kjøre kollektivt!

Splitter ny ørkenby - helt uten CO2

Naturhus

Huset ligger ved bredden av Vänern, men er omgitt av et klima som kan sammenlignes med Toscana. Det hele takket være et 300 kvadratmeter stort og ni meter høyt drivhus som er bygget utenpå selve bolighuset. Det såkalte økohuset er fullt av energismarte løsninger, samtidig som det har et eget kretsløp der både regnvann og avløp sirkuleres inn i matjorda rundt veggene.

Ideen til huset kom fra en bok skrevet av arkitekten Bengt Warne. Allerede i 1976 bygget et han økohus med drivhus utenpå, som en del av et forskningsprosjekt. Warne kalte det for et naturhus.

Naturhuset fungerer som en solfanger og utnytter solvarmen så godt at det halverer energibehovet til oppvarming. På varme dager reguleres varmen ved å åpne taklukene og slippe varmlufta ut, samtidig somkjøligere luft ble sluppet inn gjennom rør nede i den svale jorda.

Løsningene er enkle, men effektive.

På kjøkkenbenken kan de åpne et lokk og sende matavfall direkte ned røret til kompostbingen i kjelleren. De to vedfyrte teglsteinspeisene holder på varmen i dagevis, og sender asken til ei tønne i kjelleren. Alt blir verdifull gjødsel når sommeren kommer. Det samme gjelder avføringen fra toalettet, som går ned i en lufttett snurredass og tas ut som prima gjødsel om et år. Urin og avløpsvann fra vask og badekar skilles ut til et enkelt rensesystem. Det ledes gjennom tre tanker der mesteparten av avfallsstoffene skilles ut, før det næringsrike vannet ledes ut i vanningssystemet rundt huset.

Systemet krever at familien bare bruker biologisk nedbrytbare såper og sjampoer.

- Bruker vi noe skadelig her, havner det jo direkte i vår egen mat! forklarer Anders.

- Dette er biobalanse i praksis. Det sies at det naturlige avfallet fra et menneske er nok til at det kan gjødsle plantene som trengs for å fôre det. Her forsøker vi å utnytte det. Avfall blir ressurser.

Vinterstid får de varmtvann fra en tank som er bygget inn i den fem tonn tunge teglsteinspeisen. Sommerstid varmes vannet opp av sola, via solfangere og vannrør montert utenpå drivhusveggen. Vi går ut for å se, mens kveldsmørket siger innover oss og vinden rusker i bjørkekronene borte i skogkanten. Følelsen av å stå ute i slikt vær uten å kjenne et vindpust er fascinerende.

Et liv i glasshus - Dagbladet/Magasinet

Solceller kan bli utkonkurrert av solvarme

En amerikansk rapport er svært positiv til avanserte solfgangere, som leverer konsentrert solvarmekraft. Teknologien kan bli tatt i kommersiell bruk i dag, og den har potensial til å dekke mer enn det framtidsnære behovet for fornybar energi i solrike områder.

Andre former for solfangere er også interessante. Dessuten er det store muligheter for kostnadsreduksjoner med teknologiutvikling, varmelagring og storskalaproduksjon.

På tross av at konsentrert solvarmekraft er langt rimeligere, har markedet likevel store forventninger til solenergi basert på fotoelektriske (PV) celler. Og verdien på aksjen til den norske solcelleprodusenten REC har eksplodert de siste årene.

Eivind Bergkåsa, analytiker i Arctic Securities, tror ikke solcelleprodusentene blir utkonkurrert av mer effektive solenergiteknologier. Han understreker at det er i sluttmarkedet selskapet skal konkurrere.

- Ulike solenergiteknologier konkurrerer ikke bare med hverandre, men også mot andre energiformer. Kriteriet for suksess er å få kostnadene ned på et nivå som gjør det mulig å konkurrere med andre energiformer uten subsidier. Det vil være rom for flere ulike teknologier ettersom de har ulike egenskaper som egner seg i forskjellige områder. Og jeg har stor tro på at PV kan stå på egne bein. Teknologien er allerede konkurransedyktig i høykostmarkeder med mye sol - som for eksempel California, Japan og Spania, sier Bergkåsa

TU.no - Solceller kan bli utkonkurrert - Teknisk Ukeblad

Foresight 2027

Norge anno 2027 er et land fylt av fornybar energi. Olje- og gassvirksomheten er elektrifisert og alt behov for mer energi er dekket av bioenergi, offshore vindkraft og solenergi. Til sammen bidrar de med over 50 TWh ny energi i form av elektrisitet, varme og drivstoff ifølge de tre nye foresightrapportene som er laget av RENERGIprogrammet i Norges forskningsråd.

Rapportene tar for seg solceller, biodrivstoff, bioenergi og offshore vindenergi.

• Foresight 2007 Biodrivstoff og bioenergi
• Foresight 2007 Solceller
• Foresight 2007 Offshore vindenergi

Studiene tar for seg fire av de heteste energiformene som skal løse den globale klimakrisen: Solceller, biodrivstoff, bioenergi og offshore vindenergi. Rapportene blir lansert under arrangementet EFIKS 2007 i Trondheim 10. oktober.

Foresight er en metode til å si noe om fremtiden uten at det skal oppfattes som spådommer. Ressurspersoner fra forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter har sittet sammen og laget fremtidsbilder. Deretter har de laget en beskrivelse av hvordan utviklingen førte fra dagens situasjon til fremtidsbildet.

- Vi brukte foresightmetoden første gang i 2005 da vi tok for oss hele energibildet i foresightstudien Energi2020+. I mellomtiden er klimaspørsmålet og behovet for fornybare energikilder blitt kraftig forsterket. Det var behov for å grundigere ned i noen utvalgte områder, sier initiativtager Hans Otto Haaland i Forskningsrådet.

Han er for tiden sekretær for strategiprosessen Energi21 med permisjon fra oppgaven som programkoordinator for RENERGI. Energi21 som skal gi råd om FoU-strategien innenfor energi til Olje- og energidepartementet, forsterket behovet for nye foresightstudier.

Rapportene peker ut spennende utviklingsveier med stor vekst i bruken av fornybar energi for folk flest, næringslivet og offentlige myndigheter. Studiene vil gå inn som viktig underlagsmateriale i Forskningsrådets budsjettarbeid og vil brukes som sentrale innspill i Energi21-prosessen.

RenEnergi - NFR

Potensiale ved bruk av solfangere

Dette huset i Skedsmo har 25 kvadratmeter solfangere også erstatter takstein.
Foto: Solarnor

Det er mye snakk om vindkraft for tiden, dette til tross for at vindmøller produserer elektrisitet på en relativt lite effektiv måte, at de ikke er egnet for produksjon i mindre skala, anleggene har relativt kort levetid (i beste fall 20 år), betydelige driftsproblemer der det blåser mest, samt at energien som oftest må overføres over lange avstander.

Et alternativ som er langt bedre egnet for lokal energiproduksjon er solenergi, men på tross av dette er de mest robuste løsningene lite kjent i Norge. De fleste assosierer fremdeles “solenergi” med solceller for el-produksjon. REC har fått mye oppmerksomhet for sin fortjenestefulle (i dobbel betydning) satsing på produksjon av strøm via solceller. Det aller meste av solenergien kommer imidlertid fra varmestråling. Ulike metoder for å utnytte denne varmestrålingen har dermed det absolutt største potensialet, ikke minst fordi solenergi er tilgjengelig over hele jorda samtidig som denne ressursen er relativt jevnt fordelt mellom landene.

Termisk solenergi er konkurransedyktig med andre energiformer, men i dag blir denne konkurransekraften svekket av at myndighetene aktivt promoterer konkurrerende løsninger gjennom informasjonsvirksomhet og direkte subsidierordninger. Solenergi er ikke avhengig av subsidier dersom det forøvrig ikke tukles med energimarkedet (Ref. Norsk solenergi: Muligheter for Norge og verden).

Solinnstrålingen i Norge er variabel, fra ca. 700 kWh/m² i nord til 1100 kWh/m² i sør (se NVEs rapport Nye fornybare energikilder), noe som tilsvarer 30 - 50% av innstrålingen ved Ekvator. Variasjonene over døgnet og året er selvfølgelig også store, frå 8.5 kWh/m² på en skyfri sommerdag til 0.02 kWh/m² på en overskyet vinterdag. Fordelt over året, og omsatt til et vanlig hustak tilsvarer innstrålingen imidlertid 5 ganger mer energi enn det huset normalt forbruker på ett år. Et anlegg med 3 – 5 m² solfangere og en tank på 160 – 250 liter dermed er nok til å dekke rundt 2/3 av tappevannet til en familie.

Tabellen nedenfor viser innstråling på panel oppsatt med flaten rett mot syd. Tallene er oppgitt i kWt/m²/dag.

	Panel-vinkel	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	Snitt
Oslo	54,3°	2,21	2,82	3,63	4,74	6,07	6	5,88	4,85	4,22	3,06	2,03	*	4,14
Bergen	51,6°	1,46	1,98	3,07	4,79	5,82	6,13	5,41	4,45	3,42	2,63	*	*	3,91
Kristiansand	52°	1,99	3	4,02	5,43	6,52	6,68	6,31	5,42	4,75	3,43	2,38	*	4,54
Trondheim	54,5°	*	2,06	3,16	4,94	5,76	5,53	5,04	4,28	3,44	2,93	2,16	*	3,93
Hammerfest	60,2°	*	2,22	3,45	4,86	5,27	6	5,3	5,22	3,98	2,66	*	*	4,33

* Måneder da det vil være for liten innstråling til at solfangeren er effektiv.

Internasjonalt er det brukt hundrevis av millioner kroner på forsking og utvikling av solvarmeteknologi. Både aktiv og passiv solvarmeteknologi er dermed kommet på et nivå hvor man har gjennomprøvde produkter for mange forskjellige behov. Utviklingen har imidlertid kommet lengst når det gjelder solvarmeanlegg for mindre bygninger. I Sverige finnes de riktignok en del storskala-anlegg. Anlegg for mindre bygninger oppnår typisk en dekningsgrad i området 25 - 35 % av årsbehovet for romvarme og tappevann. Slike anlegg med 15 - 25 m² kan typisk levere 5 000 - 7 000 kWh/år til en pris rundt 50 øre/kWh. Anleggene har lang varighet og tenger minimalt med vedlikehold, noe som gjerne gir bedre totaløkonomi enn varmepumpesystem. I storskala-anlegg kan prisen komme helt ned mot 10 øre/kWh (European Large-scale Solar Heating Network).

For best mulig utnyttelse av varme fra solfangere bør disse kombineres med et varmelager, f eks en varmtvannstank av en viss størrelse. Dette byr også på muligheter for god totaløkonomi når vi nå ser ut til å få et system som legger til rette for differensiering av prisen på elektrisk energi over døgnet. I perioder hvor effekten av solvarme er lav kan varmelager brukes for å magasinere varme der en benytter elektrisitet på tider av døgnet der prisen er lavere (f eks ved å kjøpe elektrisk energi om natta og lagre varmen for bruk om dagen). Totaløkonomien for sol- og elvarmesystemet blir dermed attraktivt sammenlignet med direkte el-oppvarming.

Manglende kompetanse
Å heve kompetansenivået knyttet til solenergi og solenergiprodukt er en nøkkel til større utnyttelse av solvarme. Det trengs både private og offentlige initiativ, noe man har hatt gode erfaringer med fra Tyskland gjennom kampanjen “Solar na klar”. Dette viser at målrettet opplæring for aktørene i bygningsbransjen har stor effekt når det gjelder bærekraftig energibruk generelt. Samspillet mellom forskjellige konsulenter, som arkitekter, byggetekniske rådgivere og VVS-bransjen, er i dag ikke godt nok til å fremme en helthetstenkning som kreves for effektive løsninger basert på solvarme. Dermed blir de løsningene som diskuteres mest i Norge ulike metoder for å få energibruken ned gjennom å bygge svært tette hus med mekaniske, såkalte balanserte, ventilasjonssystemer.

Byggmarkedet består i hovedsak av større aktører som spesialiserer seg på oppføre bygninger som blir solgt "nøkkelferdige" i et markedet der kortsiktig gevinst teller mer enn langsiktige investeringer i miljøteknologi knyttet til innemiljø, energibruk, og totale energikostnad. Det medfører gjerne at byggherren velger de billigste løsningene for oppvarming, i praksis direkte eloppvarming.Vi er imidlertid inne i et tidsskifte som gir grunn til å håpe at markedet (i kombinasjon med endringer i forskriftene) i økende grad vil etterspørre bedre miljøløsninger.

Et hederlig unntak, ferdighuset "Karakter" fra Systemhus.

I Norge har dessverre satsingen på solenergi dabbet kraftig av. Tidlig på 90-tallet hadde man et eget forskningsprogram for utnyttelse av solenergi (Solenergiprogrammet - strategirapport), som i tillegg til støtte til forskning ga økonomisk støtte til installasjon av solenergisystem. Da denne støtteordningen ble etablert i 1992 fikk man 3.00 kroner i støtte per årsprodusert kWh. I løpet av to år ble det utbetalt 3.6 millioner til 60 ulike prosjekt, som til sammen bidro med et energitilskudd på 1.4 GWh. Til sammenligning snakkes det om en utbyggingskostnad på 8 mill. kr for 1MW/3 GWh for vindkraft (se Kraftbalansen mot 2020, s 14). I tillegg kommer kostnader til distribusjon av elektrisk kraft. Til tross for at solvarme gir god økonomisk uttelling ble ordningen avviklet etter bare to år.

I “Energy for the Future: Renewable Sources of Energy” har EU satt seg som mål å øke andelen av fornybar energi til 12 % av energiforbruket innen 2010. Som en del av denne satsingen vil man installere solfangere med et samlet areal på 100 millioner m², noe som vil gi en effekt tilsvarende 30 - 40 TWh/år.

Nederland er ledende på bruk av solenergi i Europa. Det dreier seg for det meste system for tappevann, altså ikke kombinasjons-anlegg (tappevann og vann til oppvarming). Fordelen med de nederlandske anleggene er at de er enkle og dermed rimelige. Innen 2010 er målet at det skal være installert 400 000 tappevannsystem, noe som vil tilsvare over 0.75 TWh varme per år. I 2020 skal dette tallet være doblet. For å oppnå dette har det nederlandske byrået for energi- og miljøspørsmål (Novem), i samarbeid med energiselskapene og solvarmeindustrien, startet et nasjonalt program for termisk solenergi.

I Nederland har man kommet fram til en modell som involverer de tradisjonelle energiselskapene. For det første distribuerer selskapene informasjon om slike system til sine kunder, og i tillegg driver flere selskap med salg og endatil utleie av solvarme-anlegg. I sistnevnte tilfelle tar selskapene seg av alt vedlikehold og kundene betaler leie over den ordinære regningen som kommer fra energiselskapet.

Kostnader
"Energy Performance Norm", eller EPN-nummer henviser til energieffektiviteten i en bygning. Kravene til energieffektivitet blir stadig strengere, men lokal energiproduksjon inngår i beregningsgrunnlaget. Det er med andre ord netto “energiimport” til bygningen som bestemmer EPN-verdien. Lavere EPN-verdi kan dermed oppnås på to måter: Man kan bygge bedre isolerte, men dermed også tettere, hus noe som igjen krever systemer for mekanisk ventilasjon. Alternativt kan man sørge for at den tilførte energien til huset blir så lav som mulig, f eks ved bruk av solvarme, varmepumpe etc. De to måtene kan naturligvis kombineres, men dersom du er blant de som er skeptisk til mekaniske ventilasjonssystemer er valget ganske enkelt.

Følgende priseeksempler er utarbeidet av Solarnor.

100 kvadratmeter oppvarmet boflate:

Solfangeranlegg: 17.250 kr
+ Pumper og styring: 8000 kr
- Utgifter til fasadekledning: 2250 kr
= Totale utgifter: 23.000 kr

Utbytte: 4500 kWh/år, gir en pris på 43 øre per kWh.

200 kvadratmeter oppvarmet boflate:

Solfangeranlegg: 28.750
+ Pumper og styring: 8000
- Utgifter til alternativ kledning: 3750
=Totale utgifter: 33.000 kr

Utbytte: 7500 kWh/år, gir en pris på 37 øre per kWh.

Når solvarmeanlegget er nedbetalt, noe som tar 10-15 år, vil energien være gratis.

• Omfattende lenkesamling om solenergi.

Satsing på fornybar energi

Økt satsing til tross, Norge ligger ennå langt etter mange andre europeiske land. Her solpaneler i Freiburg, Tyskland
Foto: Schwarzerkater

Det er lagt opp til ein sterk auke i satsinga på energiomleggjingstiltak i regi av Enova i 2008. Den samla ramma utgjer om lag 1 450 millionar kroner for 2008. Dette er ein auke på om lag 660 millionar kroner i høve til 2007. Tilsegnsfullmakta på 400 millionar kroner er ført vidare frå 2007 til 2008.

- Noreg har eit godt grunnlag for å auke den miljøvenlege energiproduksjonen monaleg, og vi må bruke energien meir effektivt. Den auka løyvinga i 2008 til energieffektivisering, varme og elektrisitet frå fornybare energikjelder er eit hovudelement i regjeringa si satsing på at Noreg skal vera ein miljøvenleg energinasjon. Ny fornybar energi vil få eit endeleg gjennombrot neste år, seier olje- og energiminister Åslaug Haga.

Dei auka økonomiske rammene gjev grunnlag for å styrkje satsinga på alle område innan fornybar energi. Hausten 2007 skal Olje- og energidepartementet inngå ein ny fireårig avtale med Enova med eit nytt ambisiøst resultatmål. Satsinga retta mot husstandane vil bli styrkja, og det skal bli etablert ei eiga støtteordning til investeringar i infrastruktur for fjernvarme. Ei langsiktig oppbyggjing av infrastruktur for fjernvarme legg tilhøva til rette for auka bruk av bioenergi, avfall, spillvarme og andre miljøvenlege energiressursar. Tiltaka vil vere viktige for å få til utskifting av oljekjelar.

Satsinga i 2008 er dels finansiert frå eit påslag på nettariffen på 1 øre per kWh. I 2008 er påslaget venta å gje ei inntekt på om lag 740 millionar kroner. I tillegg vil Enova bli tilførd om lag 430 millionar kroner frå avkastinga på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. I samband med at det vert etablert ei ny støtteordning til fornybar elektrisitet, vert det løyvd ytterlegare 200 millionar kroner over statsbudsjettet. Utover dette kjem det også renteinntekter på Energifondet.

- For å styrkje utviklinga av miljøvenleg produksjon og bruk av energi er det grunnleggjande å ha langsiktige og stabile rammevilkår rundt arbeidet. For å sikre dette vil regjeringa styrkje Grunnfondet med 10 milliardar kroner i 2009 og ytterlegare inntil 10 milliardar kroner innan 2012, seier statsråd Haga.

Sterk auke i satsinga på fornybar energi - regjeringen.no

Undervannsmikrokraftverk

Foto: FreeWine

Den norsk-tyske bedriften Smartkraft har utviklet et mikrokraftverk beregnet på å senkes ned på bunnen av et svakt strømmende vannløp.

Ideen bak oppfinnelsen er å lage vannkraft på steder hvor det ikke har vært lønnsomt med tradisjonell teknologi, typiske steder er der hvor det er lite fall, men samtidig en relativt stor vanngjennomstrømning.

Helt uden økonomisk støtte fra myndighederne har den norsk-tyske virksomhed Smartkraft A/S udviklet og søgt om patent på et mikrokraftværk, som ganske enkelt kan placeres på bunden af strømmende vandløb. Derefter kan man glemme alt om det seks meter lange og en meter tykke rør. Det kan hverken ses eller høres, men producerer nok grøn energi til at forsyne fem villaer.

Røret er helt åbent i begge ender, for at vandet skal kunne strømme uhindret igennem. I midten sidder en aksel på langs, og på den sidder et antal blade i spiralform, som relativt langsomt (200-300 omdrejninger i minuttet) drives rundt af vandet og producerer op imod 50 kW strøm under optimale forhold afhængigt af vandhastighed og -volumen. Til forskel fra traditionelle vandturbiner kræves der altså ingen faldhøjde. Det strømmende vand er tilstrækkeligt.

Prototypen er seks meter lang og en meter i diameter. I første omgang retter Smartkraft mot virksomheter og kommuner der løsninbgen kan være et supplement til eksisterende strømproduksjon. På sikt vil en imidlertid lage en mindre versjon som kan ta opp kampen om med solpanelprodusentene om strømforsyning til hytter.

teknikogviden.dk

Robust konsept for bølgekraft

Energien i bølger er åtte ganger mer konsentrert enn det som er mulig å hente fra vind. Bølgekraft er dessuten adskillig mer forutsigbar enn vindkraft.

Waveenergy på Ålgård håper å komme med konkurransedyktig alternativ til vindkraft med et konseptet er utviklet av Egil Andersen i Haugesund. Bedriften har fått drøyt 8 millioner kroner fra EU til et pilotbølgekraftverk på Kvitsøy. I tillegg har Forskningsrådet søttet prosjektet med 800.000 kroner øremerket utviklingen av en flertrinnsturbin. Turbinen skal utvikles sammen med Sintef.

Kraftverket baserer seg på å la bølgene skylle vann inn i tre forskjellige basseng for så å drive flere løpehjul på en felles aksel. Dette gjør det mulig å utnytte flere forskjellige bølgehøyder og forhindre problematisdke start- og stoppsekvenser på turbinen. Dette øker både forsyningsstabiliteten og levetiden på selve generatoren. Tester viser at bølgekraftverket kan utnytte 50 prosent av energien i bølgene.



Pilotanlegget på Kvitsøy blir 10 meter langt og 5 meter høyt. Det får en installert effekt på 250 kW, som tilsvarer en produksjon på 0,4 MW per år.

Den gjennomsnittlige bølgeklimaet på Kvitsøy gir rundt 20 kW per meter bølgefont, og dette er bra ut fra norske forhold. Men det er i land som Portugal og Irland, med 50 til 70 kW per meter bølgefont, at teknologien virkelig har potensial.

- Det er fullt mulig å oppnå lønnsomhet med vår teknologi. Et anlegg på 500 meter i Portugal vil kunne produsere strøm til 6000 husstander. Hvis det i tillegg integreres i en molo som uansett skal bygges, får vi i realiteten gratis fundamentering til et kraftverk. Da kan det bli veldig lønnsomt, sier daglig leder i Wave Energy, Espen Osland, til Teknisk Ukeblad.

• WAVEEnergy
• Teknisk Ukeblad

Fremtidens bybane

Biltrafikken kveler storbyene og truer miljøet både lokalt og globalt. Dermed er ulike former for skinnegående offentlig transport igjen for alvor satt på dagsordenen. Problemer er imidlertid at dersom man tenker tradisjonelt ender man opp med løsninger som er alt for lite fleksible, en problematikk som har vært oppe i debatten omkring bybane i Bergen. Kanskje burde man kikke i retning av diskusjonen som foregår i Trondheim. Der diskuterer man løsninger som er langt bedre tilpasset folks reelle transportbehov.

Konseptet heter Skytran og tilbyr en fleksibilitet som til de grader overgår de svært tradisjonelle løsningene som diksuteres i Bergen. Skytran er basert på spor i hver retning, som henges i luften eller for den saks skyld monteres på bakken. Systemet krever ingen sjåfør, det er nemlig passasjerene som bestemmer avgangstiden. Det beste av alt: Små vogner gjør at man transporterer pasasjeren direkte frem til bestemmelsesstedet, uten å måtte stoppe på hvert eneste stoppested for å ta på eller slippe av andre.

Systemet baseres på magnetisk sveving, noe som gir lavt energiforbruk og lite støy, ettersom vognhjulene aldri kommer i berøring med sporet. Marsjfart 160 er km/t i byområder, og hele 250 km/t utenfor tettsteder.

Jan Usterud Hanssen ved Transportøkonomisk Institutt er blant dem som mener Skytran ser interessant ut. Da Dagens Næringsliv intervjuet ham i forbindelse med et foreslått prosjekt i Trondheim sa han:

- Skytran kan være løsningen på endel av byenes transportproblemer, og den kan fungere godt som en forbindelse mellom to campuser i Trondheim. I mellomtiden må vi uansett utvikle våre byer slik at behovet for transport reduseres. Personbilbruken må begrenses, og kapasiteten for hver enkelt bil utnyttes bedre.

Primus motor i Trondhein, Trond Andresen, forteller at Skytran er ikke kollektivtrafikk i vanlig forstand, men transport av individer satt i et offentlig system. Han påpeker to ting som gjør konseptret unikt: Vognenes styres ved hjep av datateknologi, hvilket betyr at kostnader og eventuelle problemer med mangel på sjåfører er en saga blott. Minst like viktig er det at konseptet baserer seg på at det ikke finnes tidtabeller. Dette dreier seg om "transportation on demand", slik vi kjenner det fra personlige kjøretøy.

Andresen forteller om flere av systemets fordeler:

- Modulene er lette og går åtte meter over gateplanet. Beregninger viser at banen kan kjøre selv i storm, og sikkerheten er høy fordi banen styres av datasystemer som vurderer riktigere og raskere enn mennesket. /../ Hvis man senere ønsker å flytte linjen av for eksempel estetiske grunner, så kan den rigges ned som en bomstasjon uten synlige spor. Systemet er bevisst utviklet minimalistisk, lett og billig. Dersom en går opp i større moduler som tar flere passasjerer, vil mange fordeler ryke.

Fordelene i mindre byer, som de norske, synes åpenbare. Beregninger viser imidlertid at Skytran også kan konkurrere med fly på strekninger under hundre mil, og at potensialet da kan bli stort, også med tanke på varetransport.

Andresen beskriver følgende scenario:

- Tenk deg hvis en fiskeoppdretter på Møre kan pakke fersk fisk i en minicontainer med maksvekt 200 kilo, og sende den direkte fra Ålesund til en restaurant i Tyskland som mottar fisken åtte timer senere.

Gammel teknologi foran et gjennombrudd
Ideen om magnetiske svevetog ble første gang lansert av briten Eric Lathwaite i 1947. Det skulle imidlertid gå 55 år før kineserne åpnet verdens første svevetogrute i Shanghai. Toget baserer seg på tysk teknologi og har en marsjfart på 430 kilometer i timen.

Tyskerne har i mange år drevet prøvedrift, men uten å ha satt dette i kommersiell drift i hjemlandet. I Japan har testversjoner av svevetog, basert på en annen teknologi, kommet opp i over 580 kilometer i timen. Det tyske systemet, som blant andre Siemens står bak, baserer seg på at toget svever ved hjelp av elektromagneter (EMS). Den japanske teknologien baserer seg derimot på superledende elektrodynamiske magneter (EDS).

Dette er imidlertid teknologi beregnet for å transportere mange mennesker over relativt lange strekninger. I et bymiljø, med sammensatte transportbehov, virker Skytran mye mer lovende og langt mer realiserbart.

Her må norske utviklingsmiljø og verkstedindustri se å kommme på banen. La oss se et pilotprosjekt i Norge innen få år...

Rust stanser vindparker til havs

Problemene er så omfattende i Europa at den tyske produsenten Enercon ikke lenger vil levere deler til havbaserte vindkraftverk. Den verdensledende vindkraftverkprodusenten Vestas har også stoppet alt salg til havbaserte kraftverk over tre megawatt.

- Dette er noe vi må ta lærdom av, sier Eystein Borgen, daglig leder i norske Sway til Teknisk Ukeblad.

Det er hovedsakelig girkassene som ryker, men også rotorbladene og andre mekaniske deler blir rammet.For tiden står fire store europeiske vindkraftparker stille. I den engelske vindkraftparken Barrow Wind må Vestas trolig skifte ut 30 girkasser på de store 3 MW prestisjemøllene.

Vindturbinene på Nysted havmöllepark i Danmark har stått stille siden begynnelsen av juli. Det på et anlegg som sto ferdig så sent som i 2004. Siemens må bytte ut girkassene, og i tillegg har det vært en feil med en transformator.

TU.no - Rust stanser vindparker offshore - Teknisk Ukeblad

Vindmøller til havs

Norge henger etter andre kystnasjoner når det gjelder vindkraft. Men kombinasjonen offshore kunnskap og elektrifisering av oljeinstallasjonene i Nordsjøen har åpnet et nytt vindu. Alt ligger dermed til rette for at offshore vindkraft får et stort løft i Norge.

Vyene er spenstige: Legg store offshore vindparker ute i Nordsjøen, koble dem sammen og koble dem til høyspentnettet på land og du løser to problemer samtidig: Elektrifisering av samtlige plattformer i Nordsjøen og et realt tilskudd fra fornybar energi til kraftnettet på fastlandet. Med seks vindparker på 1000 MW hver kan Norge få 25 TWh ekstra energi hvert år i løpet av en tyveårsperiode

Norske forskningsmiljøer og industrien utvikler to konsepter for flytende vindturbiner.

En modell av Hydros Hywind-konsept som ble testet i Havlaboratoriet hos Marintek i fjor med godt resultat. Hydro har alliert seg med Siemens som turbinleverandør.

Utviklingsselskapet Sway utvikler en ny type turbin der bladene står bak generatoren (se illustrasjon). Dermed fjernes risikoen for at turbinbladene skal slå inn i tårnet når det legger seg over i vind og bølger.

Seks store vindparker på 1000 MW hver vil øke norsk kraftproduksjon med 25 TWh. Ved å spre vindparkene langs kysten og koble dem sammen i et undersjøisk kabelnett vil brukerne bli mindre avhengig av vindforholdene i en enkel park. Nettet kan legges langs hele kysten av Sør-Norge fra Midt-Norge til Rogaland og kan både brukes til å avlaste landsnettet og eksportere til utlandet.

Klart for vindløft

Norges første passivhus (?)

50 cm tykke vegger.
Foto: NorOne

Det som hevdes å være Norges første "passivhus" etter den tyske PHPP-standarden bygges nå i Sørum kommune i Akershus. I Tyskland, Østerrike og Sveits, er det til nå bygget over 3000 passivhus.

Huset skal være selvforsynt med energi. Hele byggeperioden filmes og dokumenteres av NRK / FBI. Byggestart var 10. mai 2007, og huset skal være ferdig senhøsten 2007.

Passivhus er bygninger med ekstremt lavt varme- og energibehov. Oppvarmingsbehovet er under 15 kWh/m2/år (vanlig er >150).

Denne definisjonen gjelder for mellom-europeisk klima, men det er også oppnåelig i norsk klima, sier Tor Helge Dokka fra SINTEF.

Årlig totalt energibehov vil ligge rundt 90 kWh/m2/år (vanlig er 150-300). Husets tetthetsgrad skal ikke overskride n50 < 0,6 h^-1, tilsvarer infiltrasjon på 0,060 oms/t.

Boligen blir det første som Passivhaus-Institut i Darmstadt, Tyskland (www.passiv.de) PHPP-sertifiserer i Norge.

Prosjektet realiseres i samarbeid med Husbanken og SINTEF. Prosjekterende ingeniør er Passivbau fra Kaltenkirchen/Tyskland (passivehouses.eu/)

NorONE

Miljøriktig oppussing og modernisering

Foto: ConcreteForms

Vil du ta vare på helse og miljø når du pusser opp boligen? God planlegging, langsiktige løsninger og valg av miljømerkede byggevarer er noen av rådene Husbanken og Sintef gir deg i sitt nye veiledningshefte.

I 2006 brukte nordmenn 42 milliarder kroner på oppussing av boligen. Dette medfører stort forbruk av ressurser, store utslipp til miljø og store avfallsmengder. Nå kan du få hjelp til å gjøre miljøbelastningen ved oppussing minst mulig.

"Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger" heter det rykende ferske heftet forfattet av Sintef Byggforsk på oppdrag fra Husbanken. Veiledningen konsentrerer seg om innendørs oppgraderingen av boligen og gir en grundig gjennomgang av temaer som inneklima, ventilasjon, hvor finnes det miljøfarlige stoffer og hva gjør vi med dem, miljøriktig innkjøp, materialvalg og avfallsbehandling.

Last ned veilederen her (PDF-format, ca. 4 MB):
Miljøriktig oppussing og modernisering av boligen (Sintef og Husbanken)

Ta miljøhensyn når du pusser opp - SINTEF

Nordnorsk Arkitekturpris 2007 til I-BOX 120

Ill. Passivhus.no.

Nordnorsk Arkitekturpris 2007 gikk til Steinsvik Arkitekturkontor for I-BOX 120. Prosjektet er bygget for å bevise at det er mulig å redusere energiforbruket til en femtedel av normalen for dagens boliger.

Huset har en kvadratisk grunnplan på 36 kvm. Total boflate er 120 kvm fordelt på 3 etasjer.Det dreier seg om en massivtre-konstruksjon, det har ikke oppvarmingssystem, men hvor praktisk talt all varme gjenvinnes.

Energibehovet i et vanlig hus ligger gjerne mellom 150 - 300 kWh/m²/år. For I-box 120 oppnås det lave energiforbruket ved superisolert bygningskropp, solorienterte vinduer og kontrollert luftskifte med balansert ventilasjon og varmegjenvinning. I tillegg er det installert solfangere for forvarming av varmtvann. På de kaldeste dagene skal fire mennesker, noen telys, samt avgitt varme fra elektriske apparater være nok til å holde temperaturen over 20 varmegrader.

Huset er reist med prefabrikerte massivtre-elementer, noe som har gjort det mulig å reise huset uten store terrenginngrep. Vegetasjonen rundt huset er i stor grad bevart.

Bygningen består av miljøvennlige materialer. Innvendig er treelementene kun overflatebehandlet med grønnsåpe, bortsett fra stua som har oljet parkett. Utvendig har huset kledning av malmfuru som tåler å stå ubehandlet.

iBox: Passivhus - intelligente hus

Varm opp med solfangere

Solenergi er en fornybar ressurs som er tilgjengelig over hele jorden, men som varierer geografisk og meteorologisk. De mest solrike områdene mottar en solinnstråling som tilsvarer 2.500 kWh/år per m².

Et solvarmeanlegg til boligformål krever en eller flere solfangere, varmelager og varmefordelingssystem. Solfangeren bygges inn i hustaket eller i husfasaden, og i solfangerne sirkulerer vann som varmes opp og transporteres til tanker som fungerer som varmelager. Varmt vann kan så transporteres rundt i boligen til oppvarming av rom, oppvarming av ventilasjonsluft, eller til forbruksvann.

Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kWh/m2 i nord til 1100 kWh/m2 i sør. Variasjonene over døgnet og året er store. En skyfri sommerdag kan gi opptil 8.5 kWh/m2. I andre områder er solinnstrålingen betraktelig mindre, men de fleste steder er det rikelig med solvarme i løpet av året, og i teorien nok til å dekke behovet for oppvarming av bygninger.

Solenergi i Norge
Så lenge mennesket har bodd i hus har de bevisst eller ubevisst utnyttet den direkte varmen fra solen. Den kan gi et stort eller lite bidrag til oppvarmingen avhenging av solinnstråling, hvordan bygningene er utformet, farge på bygningene, benyttede bygningsmaterialer eller om solfanger er montert. Normalt vil man vurdere Norge som et av de stedene på kloden der det er for lite sol til at den kan brukes til boligformål. Men sannheten er at sollyset som treffer Norge tilsvarer 1700 ganger vårt årlige energiforbruk. Riktignok har vi i Norge store variasjoner på grunn av årstid, værforhold og lokale geografiske forhold og mørke vinterdager har lite solstråling i forhold til solrike sommerdager. Dessuten har vi mest solinnstråling om sommeren når vi har minst bruk for tilført energi.

Ca 6.000 m² solfangere er installert i Norge for å utnytte aktiv solvarme til rom - eller vannoppvarming. Disse anleggene produserer 1,5 GWh varme per år. En rekke faktorer gjør likevel at solenergi er svært aktuelt i Norge. Først og fremst har vi lang sesong med behov for oppvarming og behovet for varmt vann er like stort om sommeren som i vinterhalvåret.

Typisk størrelse på et solfangeranlegg i en villa er 15 - 25 m2, som kan levere et netto energitilskudd på 5 000 - 7 000 kWh/år.

Du kan lese mer om solenergi på Solenergiforeningens hjemmesider www.solenergi.no

Varm opp huset med solfangere (Enova SF)

Solcellevegg på Operaen

Norge er verdens største produsent av silisiumskiver for solceller. Nå har vi også fått en av verdens største glassfasader med integrerte solceller. Den finnes på operaen i Oslo og er 450 kvadratmeter stor. Solcellene skal levere 20 618 kilowattimer (kWh) energi i året. Det tilsvarer omtrent årsbehovet til en vanlig norsk enebolig.

Operaen er med i EU-prosjektet ECO-culture, som går ut på å spare energi gjennom bedre styring av lys, ventilasjon og varme og ved å gjøre detaljert energioppfølging.

Fakta om solcellene
Effekten på solcellene i operabygget er 35 kilowatt ved en innstråling på 1000 watt per kvadratmeter og en temperatur på 25 °C, hvilket er betingelser som ikke kan oppnås i virkeligheten.

All energi som produseres skal leveres direkte ut på strømnettet. Celletypen som benyttes er en såkalt ASE single crystalline black med lys grå screenprint på baksiden av hver solcelle.

Panelene, som er produsert av Saint Gobain Solar, har de fysiske målene 3,4 ganger 1,8 meter og er angivelig verdens største. Den nederste delen (2,8 meter) av foajeens glassfelt har ikke solceller. På nordsiden har deler av fasaden fått silketrykk i samme farge som solcellene. Dette for å begrense diffus solinnstråling.

Satser på miljødokumentasjon

Skog og trenæringen, med bransjeorganisasjonen Treindustrien i spissen, har gått sammen om et treårig forskningsprosjekt som har som mål å dokumentere miljøegenskapene til tre- og trebaserte produkter gjennom hele livsløpet.

Skog- og trenæringen ønsker å profilere seg som en miljøvennlig bransje med produkter som vekker gode assosiasjoner, og skal nå sammen med SINTEF Byggforsk, Norsk Treteknisk Institutt og Norsk Institutt for Skog og Landskap kartlegge sin egen virksomhet og produktportefølje, med miljø som fokusområde.

Målet er å dokumentere tilstanden for en rekke bransjetypiske produkter, ved hjelp av livsløpsbaserte, tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD), avdekke forbedringspotensial i verdikjeden og å se på hvordan man kan benytte miljøegenskaper aktivt i markedsførings- og salgsøyemed i konkurranse med andre materialer.

Prosjektet med tittelen "Økt bruk av tre i byggenæringen - Miljøforhold som konkurransefaktor",har en økonomisk ramme på 7,3 millioner kroner, finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Skogtiltaksfondet og bransjen selv. Prosjektet hadde oppstartseminar 1. juni 2007 og skal gå fram til slutten av 2009. Det er per i dag 18 aktive partnere i prosjektet. Disse representerer hele verdikjeden fra skogbruket, via produksjon av trelast, høvellast og mer videreforedlede treprodukter til distribusjon og handel, bruk og vedlikehold- og til sist gjenvinning.

Vindkraft etter tornadoprinsippet

Enegrytower sett fra oven.

Svenske Enegytower baserer seg på at trykk og friksjon inne i et tårn skaper temperaturøkning i lufta, noe som skaper en kraftig luftstrøm som driver rotoren rundt. Tårnet blir dessuten trangere mot toppen slik at vinden får en ytterligere økning i hastighet.

Tårnet skal automatisk kunne snus etter vindretningen, slik at det alltid står direkte på vinden. Energytower hevder at deres løsning skal kunne produsere strøm helt fra vindhastigheter på 1,5 meter per sekund. Og i motsetning til dagens vindmøller er det nærmest ingen øvre begrensning i vindhastighet.

- Skissene vi har laget er for tårn mellom 15 og 90 meter, men vi vet at de kan lages betydelig mye større også, sier en representant for selskapet til Teknisk Ukeblad.

Han mener at tårnkraftverkene vil kunne oppnå større aksept blant folk, ettersom de ikke har noen bevegelige deler som skaper visuell forurensning. De skal også være billigere og enklere å konstruere, i tillegg til at vedlikeholdet er langt enklere fordi all teknikken er samlet i fundamentet.

Energytower har fått patent i blant annet EU, Kina, USA og også i Norge. Eric Stiig forventer at produksjonen kan starte i begynnelsen av 2009.

Energytower - Technology

Klimgassregnskap for utbyggingsprosjekter

Statsbygg har utviklet en web-basert modell som gjør det mulig å beregne klimagassutslipp knyttet til planlegging, oppføring og drift av bygninger. Det første prosjektet som det er laget regnskap for, er Fornebu. - Det viser at utbyggingen av Fornebu har en sterk miljøprofil, sier utviklingsdirektør i Statsbygg, May Balkøy.

- Sammenlignet med utslipp av klimagasser fra veitrafikk og oppvarming per innbygger sett i forhold til tettstedareal, ligger Fornebu lavere enn mange andre byer. Fornebu har også et lavere klimagassutslipp per år enn tilsvarende målinger som er gjort i utlandet, for eksempel i Michigan, USA og Toronto, Canada, forteller Balkøy.
- Det er særlig på klimagassutslipp vedrørende drift av bygninger og transport til/fra bygninger hvor Fornebu-utbyggingen kommer godt ut. Det første har en klar sammenheng med plan- og materialvalg som Statsbygg har gjort. At vi har utviklet en web-basert modell for å beregne klimagassutslipp, er det første skritt på veien til en mer klimabevisst byggebransje, sier Balkøy

Modellen gir mulighet for å se på klimaeffekt av:

• Bygningers generering av transportbehov
• Ulike typer materialvalg i bygningen
• Valg av oppvarmingssystem og –kilde i driftfasen
• Bygge- og anleggsfase

- Dette gir ny forståelse av byggenæringens bidrag til utslipp utover dagens fokus på oppvarming. Man kan ta inn elementer som materialvalg og byggets plassering i forhold til kollektivtrafikk. Dette gjør det mulig til å avveie ulike klimatiltak mot hverandre med tanke på byggets livsløp. Vi får bedre grunnlag for å foreta de riktige avveininger og prioriteringer på veien mot minst mulig klimabelastende bygg, sier May Balkøy

Situasjonen i dag er:

• Byggsektorens andel av CO2-utslipp i Europa er ca. 35 prosent
• I Norge er byggsektorens andel 13-14% av Norges totale klimagassutslipp. (NB! Lavere tall pga. utslippsfri vannkraft utgjør 80% av energibruken til drift av bygninger)
• 34% av all energibruk i Norge går til drift av bygninger

Det er Statsbygg som eier beregningsmodellen, men Statsbygg åpner opp for at også andre kan benytte det web-baserte klimagassregnskapet.

- Vi inviterer andre aktører til å kontakte oss dersom de ønsker å bruke den på egne prosjekter. De kan bruke modellen kostnadsfritt mot at de stiller sine resultater og erfaringer til disposisjon for Statsbygg og andre brukere, avslutter May Balkøy.

Se presentasjon fra Statsbyggs pressekonferanse.

Aktuelt fra Statsbygg