Verdens byer har klimanøkkelen

I følge en ny WWF-rapport kommer 80 prosent av verdens klimautslipp nå fra byer.

- Verdens byer holder klimanøkkelen og må ta store grep dersom vi skal klare å holde temperaturøkningen under to grader, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.

I den nye WWF-rapporten Reinventing the City understrekes det verdens byer vokser rask, særlig i utviklingsland.

I rapporten anslås det at 350 billioner dollar vil bli investert i urban infrastruktur globalt de neste tiårene. Disse midlene må systematisk dreies mot investeringer i energieffektive løsninger og karboneffektiv byplanlegging, påpeker WWF. Rapporten fremhever den kinesiske byen Baoding, Malmø og Masdar City som eksempler på byer som tar utfordringen.

Rapporten er utarbeidet av WWF i samarbeid med konsulentselskapet Booz & Company.

• Reinventing the City 947 KB pdf

WWF Norway

Hva kan mijølpolitikere lære av Bergen?

Køer har lenge vært et daglig syn i Bergen.

Arvid Strand og Vibeke Nenseth, henholdsvis avdelingsleder og forskningsleder ved Transportøkonomisk institutt (TØI), tar for seg tilfellet Bergen og diskuterer tiltakene mot økt forurensning.

Tiltak som politikerne i Bergen har tydd til i de kalde januardagene 2010, har vært påpekt gjennom mange tiår som anbefalingsverdige til­tak, men Bergen har ikke visst å implementere dem. Over tid viser det seg at det politiske fler­tallet har vært mer opptatt av å legge til rette for det som nå viser seg som et stort problem - den utstrakte bilismen.

Les også: Biltrafikken kveler byene

I en kort historiefortelling kan vi slå fast at Bergen midt på 1980-tallet hadde lavt bilhold - relativt til andre norske byregioner - og lite innfartsveger. Et såpass innovativt tiltak som verdens første bomring ble etablert i 1986 og ga økonomi til å realisere - store vegbyggings­prosjekter. Satsingen ble treffende kalt et «tjen­lig vegnett». Pengene fra bomringen ble hundre prosent brukt til vegbygging. Til sammenlikning innførte Oslo sin bomring i 1990, også det for å kunne finansiere en utbygging av vegnettet. Til forskjell fra Bergen ble imidlertid en femdel av midlene i Oslo satt inn i tiltak for kollektivtrafik­ken. Ikke en stor andel, men vesentlig annerledes enn null som i Bergen.

I Bergen var det ikke tale om utvikling av et tjenlig transportnett der den vestlandske stor­byen kunne møte framtida med både et vegnett for individuell trans­port og en kollektivtransport som kunne skape en situasjon med rimelige konkurransefor­hold mellom de to reiseformene. Heller enn å tilrettelegge for kollektivtransporten, ble dens vilkår forverret. Tilskuddene ble redusert, og takstene i bussystemet satt opp. Resultatene for transportmid­delfordelingen viste seg gjennom reduserte kollektivandeler og - over tid - sterk vekst i bilholdet. Antallet kollektivreiser per innbygger i Bergen - og kollektivandelen - sliter fortsatt med å komme i takt med mindre norske byer. Årsaken er blant annet å hente i den ubalanserte satsingen innenfor ulike deler av transportsyste­met. Og selvfølgelig også i arealpolitikken, uten at vi skal gå nærmere inn på denne her.

Les også: Krevende å redusere CO2-utslipp

Bergen er ikke eneste norske byen som har valgt en utviklingsbane i strid med anbefa­linger fra byplanleggere og by-, miljø- og trans­portforskere om hvordan mobilitetsmønsteret, arealbruken og transportinfrastrukturen burde utvikles. Allerede fra slutten av 1960-tallet ble prinsippene som i 1993 ble nedfelt i Rikspo­litiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, lansert som god latin; bygg tett i og i tilknytning til eksisterende knutepunkter; legg til rette for kollektiv­transportløsninger; avvei tilretteleggingen for individuell transport med egen bil med tilsvarende tilrettelegging for kollektivtransport og for gang- og sykkeltrafikk.

Les også: Veitrafikken må over på strøm

Handles det slik, kan konsekvensene av vårt behov for bil bli mindre dramatiske enn det vi har sett i Bergen tidlig i januar. For er det noe vi vet, er det at rammebe­tingelsene avgjør hvilke transportmid­ler folk velger når de skal ta seg fram mellom gjøremål på ulike steder. Men det er kanskje å håpe for mye at kriser har læringspotensial i seg?

Les hele aartikkelen på Transportøkonomisk institutts nettsider.

The times are changing

Kids vs the Environment:

Via grist.org

Derfor må biodiesel betale avgift

Foto skidrd

Miljøbevegelsen er sinte fordi Regjeringen kutter avgiftsfritaket for biodiesel.

- Det virker som om mange miljøvernere ikke forstår at man gjeninnfører en miljøvennlig avgift. En viktig hensikt med avgiften er å redusere miljøskader, sier Annegrete Bruvoll, forskningsleder for klima- og energiøkonomi i Statistisk sentralbyrå til E24.

Ifølge Bruvoll er det svært gode grunner til at biodiesel ilegges de fleste avgiftene som er ilagt bensin og diesel.

Drivstoffavgiften ligger på om lag 5 kroner. Av dette er bare 80 øre CO2-avgift, noe biodiesel fremdeles er fritatt fra. Resten av avgiftene er knyttet til andre skader som bilkjøring påfører samfunnet.

Ifølge en utredning fra 2007 går halvparten av avgiften til å dekke ulykkeskostnader. Køer tilsier ytterligere 1 krone, mens andre miljøskader som støy og lokale utslipp også tilsier ytterligere 1 krone.

- Dette er ikke en avgift som er pålagt for å skaffe inntekter til staten, slik som momsen er. Drivstoffavgiften skal bidra til at drivstoffprisene reflekterer de samfunnsøkonomiske kostnadene av bilkjøring.

Makro og politkk | E24

Avgifter på biodiesel

Foto: Lee Jordan

Arbeiderpartiet kommer til å gå inn for innføring av avgift på biodiesel. I statsbudsjettet foreslår regjeringen at fritaket for autodieselavgift blir halvert i 2010 med sikte på endelig utfasing i 2011.

- Regjeringen trenger pengene, og det er derfor den innfører avgiften. Vi mener staten må ta utgiften for å styre bilbruken i miljøvennlig retning, sier Venstres parlamentarisk leder Trine Skei Grande til NTB.

Les også: Biodrivstoff er verstingen

- Dette er både dårlig miljøpolitikk og dårlig næringspolitikk. Vi har muligheten til å ta et teknologisk kvantesprang, men da må vi gjøre det billigere og ikke dyrere å bruke biodiesel, sier Høyres Jan Tore Sanner til NRK.

Raps er mest brukt i Europa som råmaterial for biodiesel, men andre råmaterialer som soya, solsikke, kokos, jatropha eller palmeolje, i tillegg til fett fra dyr eller fisk, kan også brukes. Ett mål (1000 m2) raps dyrket i Europa gir ca. 400 kg frø, hvorav ca 40% er olje. Oljen utvikles så til biodiesel ved at den først siles, og siden tilsettes alkohol.

I noen utviklingsland har produksjon av biodiesel ført til at matvarer har begynt å bli dyrere. Grunnen er at i bestemte strøk, som for eksempel i Mexico, er store landbruksflater blitt omstilt fra matvareproduksjon til drivstoffproduksjon, og dermed er matvareproduksjonen blitt mindre. Dette gjelder riktignok ikke bare biodiesel, men alle drivstoffer som blir produsert på dyrket mark.

Utover i 2008 kom stadig flere advarsler mot økt bruk av biodiesel. FN organisasjonen FAO kom på banen, og statsminister Gordon Brown i Storbritannia sa seg villig til å endre EUs mål for bruk av biodrivstoff, mens Tysklands bistandsminister Heidemarie Wieczorek-Zeul mente at retten til mat er viktigere enn retten til mobilitet.

Neste generasjons biodiesel

Teknologi for nye metoder for å produsere biodisel er under utvikling og blir ofte kalt andre generasjons biodiesel eller BTL-diesel (biomass to liquid). Teknologien stammer fra 1930-tallet, men den store utfordringen er å kunne gjøre det kostnadseffektivt. BTL-diesel er en syntetisk diesel som i stor grad har samme eller bedre egenskaper enn petroliumsdiesel.

BTL-diesel kan i prinsipp lages av all biomasse, og samme teknologi kan også brukes til å lage diesel av kull eller naturgass. Dette ble brukt for å framstille drivstoff i Nazi-Tyskland og senere Sør-Afrika hvor metoden fremdelses er i bruk. Diesel lagd av kull eller gass gir høyere klimasgassutslipp enn tradisjonell diesel pga. CO2 som avgis under produksjonen.

Kilde: Wikipedia

Obamas plan for ren energi

Barak Obama holdt for noen dager siden en tale ved MIT. Her erkjenner han de store utfordringene knyttet til at tradisjonell energiforsyning bli mer kostbar, samtidig som energibehovet vokser. Nasjoner som evner å utvikle nye måter å produsere og bruke energi på vil dermed bli vinnere i den globale økonomien.

Den nåværende amerikanske administrasjonen gjør massive investeringer i tiltak for produksjon av ren energi, men ikke minst i grunnforskning. Målet er "å produsere teknologi for fremtiden" og "legge et nytt grunnlag for varig velstand." Målet er også å legge til rette for å forandre hele energisystemet.

mitworld.mit.edu/video

Fossilt forslag

Det blir ikke mindre klimagassutslipp av å fyre med skitten gass heller enn skitten olje. Men det er nettopp dette myndighetene nå foreslår, skriver Ane Brunvoll i en kronikk:

Noen steder er det lettere å redusere klimagassutslipp enn andre. Bygningssektoren er kanskje den letteste av dem alle. Her kommer klimagassutslippene først og fremst fra oljefyring, som det finnes mange gode fornybare alternativer til, som fjernvarme, varmepumper og pelletskaminer.

Derfor er det satt i gang et arbeid med å fase ut all oljefyring i landet. Og derfor er det rystende at Kommunal- og regionaldepartementet foreslår å åpne for bruk av nær like skitten gass til oppvarming av de norske hjem og kontorer, slik de gjør i sitt høringsnotat "Reduserte klimagassutslipp".

Fossil gass har tilnærmet like store klimagassutslipp som fossil olje som det jobbes for å kvitte seg med, og det er vanskelig å spore fornuften i dette forslaget.

Her er fem gode grunner til ikke å innføre skitten gass som oppvarmingskilde i Norge:

1. Klimakrisen
Ifølge klimaforskere må vi snu fra nettoøkning til nettoreduksjon i utslippene av verdens klimagasser innen 2015. Vi må også redusere verdens klimagassutslipp med opp mot 85 prosent innen 2050 for å unngå de farligste klimaendringene. Alle muligheter for å redusere norske utslipp må derfor benyttes. Å åpne for at bygg skal kunne varmes opp med skitten, fossil gass er å gå i motsatt retning.

2. Klimaforliket
Gjennom klimaforliket ble alle stortingspartiene, unntatt FrP, enige om at norske klimagassutslipp skal reduseres. Ett av tiltakene som ble foreslått var å fjerne fossil oljefyring som kilde til oppvarming av bygg. Det er derfor paradoksalt hvis man faser ut olje til oppvarming, samtidig som man introduserer fossil gass til samme formål. I tillegg vil forslaget bidra til at utslipp fra byggsektoren kan fortsette å øke, også i strid med klimaforliket.

3. Konkurransehensyn
Det er svært utfordrende å få til så store reduksjoner i klimagassutslippene som FNs klimapanel anbefaler, og i noen sektorer er det vanskelig. Men når det gjelder oppvarming av bygninger er det fullt mulig å fase ut all fossil energibruk innen få år. Da må det legges til rette for at de fornybare alternativene får nødvendige konkurransevilkår og rammebetingelser for å implementeres. Fossile energikilder må ikke få bedrede rammevilkår, slik det nå foreslås.

4. Infrastruktur
Å åpne for fossil gass til oppvarm¬ing åpner også for en fossil oppvarmingsinfrastruktur for mange år fremover. Klimagassutslippene fra byggsektoren kan dermed øke. Biogass kan benyttes i denne infrastrukturen, men mengdeforholdet mellom biogass og fossil gass i Norge er svært skjevt, og det vil i de aller fleste tilfeller være mer miljøriktig å benytte biogassen i transportsektoren enn til oppvarming, fordi det er vanskeligere å finne gode fornybare drivstoffalternativer enn fornybare varmealternativer.

5. Enova
Enovas mandat er å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Den eneste åpningen for at Enova kan støtte fossil gass er betinget av at det faktisk fører til klimagassreduksjoner, da gjennom konvertering fra tyngre brensel til fossil gass i andre sektorer enn i byggsektoren. Åpningen for fossil gass er dermed i strid med Enovas mandat.

Forhåpentligvis lytter Regjeringen til de mange innvendingene mot det selvmotsigende forslaget om å erstatte skitten olje med nesten like skitten gass til oppvarming av bygg.

Artikkelen har også stått på trykk i Ny tid (09.10.2009)

Bellona

- Oppskrift på korrupsjon

Foto: tipiro

Norge fullfinansierer oppstarten av FNs Redd-prosjekt, som har som formål å redusere klimautslippene gjennom å bekjempe avskoging.

Det er imidlertid ikke bare politikere som ser med interesse på programmet. Et helt nytt marked for handel med karbonkvoter for skog gjør Interpol bekymret for at programmet kan bli en inntekstkilde for organisert kriminalitet og samtidig være korrupsjonsdrivende, skriver britiske Guardian.

- Dette programmet er ganske enkelt for stort til å overvåke. Potensialet for kriminalitet er stort og har ikke blitt tatt hensyn til av de som laget programmet, sier Peter Younger, ekspert på miljøkriminialitet ved Interpol, til Guardian.

ABC Nyheter

FornybarAlliansen krever offensiv miljøpolitikk

Foto: Guerito

I dag ble FornybarAlliansen lansert av en rekke aktører, fra miljøbevegelsen, energi-bransjen og industrien,til Kirkens Nødhjelp. Norsk klimapolitikk henger etter, og alliansen krever gode svar fra partiene på Stortinget.

Fornybar-Alliansen krever blant annet en offensiv norsk holdning til innføringen av EUs Forny-bardirektiv, som skal gi økt andel fornybar energi i Europa. Norge må sette høye nasjonale mål og bidra til en klimavennlig europeisk energiforsyning.

Alliansen går videre lenger enn klimaforlikets ambisjon om en reduksjon i klimautslippene på 30 % i forhold til 1990 nivå innen 2020. Alliansen mener dette ikke er ambisiøst nok og ønsker at reduksjonen løftes til 40 %. Alliansen ønsker også en langt mer offensiv satsning på elektrifisering av transportsektoren og oljevirksomheten.

Rasmus Hansson i WWF-Norge, som tok initiativet til samarbeidet har dette å si om hvorfor alliansen engasjerer på tvers av bransje- og organisasjonsliv:

- Jeg velger å se på det som et tegn på hvor viktig klimasaken er, og hvilke muligheter Norge har innen fornybar energi, hvis bare det politiske Norge holder tritt.

FornybarAlliansen har sendt en kravliste på ni punkter til samtlige partier på Stortinget og bedt dem klargjøre sitt ståsted før valget.

Siden Norge er et av verdens rikeste land og har bygget opp den enorme formuen gjennom petroleumsvirksomhet, har vi et særlig ansvar for å utvikle og bruke klimavennlig energi og drive frem grønn teknologispredning.

Norge må profilere seg som en internasjonalt høykompetent leverandør av miljøteknologi, så vel som en ledende nasjon på fornybar energi. Utfordringen norske politikere må møte er å skape en norsk næringspolitisk strategi for satsning på og industriell utnyttelse av fornybar energi og energieffektivisering, og samtidig gå i spissen for en betydelig teknologioverføring som setter utviklingslandene i stand til å basere den videre velstandsutviklingen på klimavennlige energiløsninger.

FornybarAlliansen

Grønne sertifikater snart en realitet?

Foto: lepiaf.geo

Til tross for at det norske Stortinget allerede i 2003 første gang ga sin tilslutning til å forhandle med Sverige om grønne sertifikater, er man ennå ikke kommet til enighet med svenskene.

Norge og Sverige har bestemt at de sentrale prinsippene i et felles sertifikatsystem skal på plass innen 1. oktober i år. Da blir det klart hvor stort ambisjonsnivå Norge har når det gjelder utbygging av fornybar kraft framover og dessuten hvilken fornybar energiproduksjon som skal inkluderes i det norsk-svenske systemet.

Sverige har nå bestemt seg for å utvide sitt el-sertifikatsystem til å være på 25 TWh, regnet i perioden 2003-2020. Tidligere utredninger fra svenske myndigheter har konkludert med at det bør være en viss balanse mellom norsk og svensk ambisjonsnivå i et felles system. Et svensk ambisjonsnivå på 25 TWh, tilsier at det norske ambisjonsnivået bør ligge opp mot 20 TWh.
/../
Både i Norge og Sverige har noen tatt til orde for å utsette sertifikatforhandlingene fram til Norge har implementert EU-direktivet om fornybar energi. Det er imidlertid ingenting i EUs fornybardirektiv som hindrer et felles norsk-svensk sertifikatsystem. Siden sertifikatsystemet bare inkluderer elektrisitet, mens fornybardirektivet også gjelder fornybar energi fra varme og kjøling og drivstoff, er det ingen direkte sammenheng mellom målene i fornybardirektivet og i et sertifikatsystem.

Det haster med å få på plass et støttesystem som sikrer utbygging av fornybar energi. Norge og Sverige er enige om å få på plass en enighet om grønne sertifikater til 1. oktober. Dette er for seint. Velgerne må før stortingsvalget få vite om regjeringen innfrir et av sine viktigste miljøløfter fra Soria Moria. Regjeringen må derfor ferdigforhandle avtalen med Sverige før valget.

Zero

Norge støtter arbeid for fornybar energi

Stortingsproposisjon om samtykke til opprettelse av det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) ble behandlet i statsråd 29. mai. - Det er Norges ambisjon at IRENA skal bli en effektiv og målrettet organisasjon for fornybar energi, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter som skal spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi.

- Regjeringen ønsker å bidra til å fremme bruken av fornybar energi, noe som vil være helt avgjørende dersom vi skal klare å redusere utslippene av klimagasser. Opprettelsen av IRENA gir et positivt signal før klimatoppmøtet i København senere i år, sier Støre.

Ingen andre internasjonale organisasjoner har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. IRENA vil ha nær kontakt med andre internasjonale organisasjoner med sikte på å utvikle et nært samarbeid.



- IRENA blir den eneste internasjonale organisasjon som har fremme av fornybar energi som eneste oppgave, og Norge ønsker å bidra til økt bruk av fornybar energi både hjemme og ute. Vi har forventninger til organisasjonen som tilrettelegger for en kraftig økning i produksjon og bruk av fornybar energi globalt, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Alle bærekraftige fornybare energikilder omfattes av IRENAs virkeområde, herunder vannkraft.

- Økt satsing på fornybar energi i utviklingslandene vil både redusere klimagassutslippene og gi fattige land en hardt tiltrengt tilgang på energi. IRENA vil styrke det norske initiativet Ren energi for utvikling, som blant annet fokuserer på vannkraft og solenergi, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet samarbeider om norsk deltakelse i IRENA. 80 land har hittil undertegnet vedtektene, og IRENA er åpen for alle FNs medlemsland.

For nærmere informasjon, se www.irena.org.

Klimatilpasning Norge

Undersøkelser som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utført viser at det er et stort behov for informasjon og økt kunnskap om hvordan faren for flom og skred øker når klimaet endrer seg. Nettportalen Klimatilpasning Norge skal derfor gi samordnet og tilrettelagt informasjon om klimatilpasning til kommuner, bedrifter og andre som har behov for det.


Gradvise endringer
Det er lett å forstå at kommuner som har opplevd et ødeleggende jordskred vil unngå at det skjer igjen. Da blir klimaendringene satt på dagsorden. Det er mange steder en klar sammenheng mellom klima og risikoen for jordskred. Stormer, nedbør, flom, snøskred og tørke påvirkes av klimaendringene.

Men klimaendringene handler også om de mer gradvise endringene som ikke like lett får oppmerksomhet. For at vi skal stå bedre rustet i møte med klimaendringene trengs kunnskap. Framsynte kommuner og bedrifter planlegger for et annet klima i framtiden ved å ta grep i dag.

Helhetlig informasjon
Klimatilpasning Norge er en portal som enkelt leder deg videre til aktuelt stoff om klimatilpasning på ulike fagområder. Her får du mulighet til å danne deg et bedre bilde av hva klimatilpasning er og få mer kunnskap om det som er mest aktuelt for din situasjon. Klimaendringene vil arte seg ulikt om du bor på landet eller i byen, i nord eller i sør. Derfor er portalen delt inn i fylker, så du kan finne informasjon som er spesielt aktuell i din landsdel.

Nettportalen byr på mange gode eksempler fra de kommunene som har startet med klimatilpasning. Man vil også kunne gå direkte til offentlige etaters og direktoraters nettsider for å finne informasjon om deres arbeid med klimatilpasning. I tillegg presenteres aktuelle nyheter fra forskningen.

Portalen er i første omgang utviklet med tanke på samfunnsplanleggere og beslutningstakere i kommuner og fylker, men vil være nyttig for alle. Det er lagt vekt på at informasjonen skal være lett tilgjengelig og interessant for alle som er opptatt av hva klimaendringene vil bety for det norske samfunnet.

Klimatilpasning Norge

Vil forby forbrenningsmotorer i biler

SV-leder Kristin Halvorsen har benyttet partiets landsmøte til å slå fast at å være med å løse klimakrisen har høyeste prioritet. Et svært konkret forslag er forbud mot salg av bensin/dieselbiler fra 2015.

- Finanskrisen har åpnet perspektivene, den har vist hvor raskt vi kan legge om, og den har vist hva en krise kan føre til. Klimakrisen blir verre. Men finanskrisen kan brukes til raskere å finne klimaløsninger, sier Halvorsen.

Så spørs det hvor realistisk dette er. USA, verdens "fremste" bilnasjon, har riktignok varslet strengere krav til bilenes energibruk. I energiplanen, som nok har mye til felles med USAs offisielle politikk, foreslås økende bruk av plug-in biler (hybrider & helt elektriske) slik at dette omfatter 90% av nye bilsalg i 2030. Riktignok går nok utviklingen i retning av klimavennlige biler raskere i Europa, men seks år er veldig kort tid.

Eirik Newth kommenterer dette: Skal man dømme etter miljøvernministerens uttalelser til Dagbladet (nettversjon av papirartikkel), virker det som om han mener elbiler ligger best an til å innfri SVs tidsfrist. Dette er i så fall nok en nyttig presisering. Det er mer trøkk i utviklingen av elbiler og batterier enn hydrogenbiler og brenselceller, av grunnleggende teknologiske og økonomiske årsaker. Selv om batteriteknologien på langt nær er god nok, vet vi hvordan vi skal produsere nok energi og distribuere den til elbiler landet over. Det handler om å satse tungt på velkjent teknlogi, og skalere opp et eksisterende system.

Noen av SVs forslag er:

• Nye lovbestemte teknologikrav. Bygningslovens nye krav om 25 prosents redusert energiforbruk skal skjerpes om kort tid.
• Krav om klimavennlig teknologi i statlige byggeprosjekter og innkjøp.
• Nye avgiftsendringer for en mer klimavennlig bilpark
• Forbud mot salg av bensin/dieselbiler fra 2015.
• Nye skatter og avgifter på klimagassutslipp, fulgt av mer tydelige skatte/avgifts-lettelser for klimavennlige løsninger.
• Norske CO₂-utslipp kuttes med 40 prosent innen 2020. Større kutt i norske nasjonale utslipp enn dagens klimaforlik innebærer.

Det amerikanske selskapet Betterplace.com oppfyller SVs visjoner, i alle fall på video:



- I 2015 er sannsynligvis teknologien kommet så langt at det er fullt mulig å kreve utslippsfrie biler. SV vedtar det nå som et mål, men det må selvsagt skje i samarbeid med andre land, sier Halvorsen til Aftenposten.

- Store bedrifter driver helst med det de kan fra før og har hatt alt sitt fokus på det. Det må endres. Klarer vi ikke snu oss i tide, vil vi tape. Vi er best på vannkraftteknologi og olje og gass. Hvis vi gjør det riktige fremover, kan vi også være energinasjon fremover. Bedriftene så hvor raskt de måtte omstille når finanskrisen kom. Det har gitt en kompetanse til omstilling som skal brukes i klimasaken.

Aftenposten.

Klimaregnskap for avfallshåndtering

Fyllinga er uansett en dårlig ide.
Foto: Michael (mx5tx)

Fra 1. juli i år er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Men hva bør skje med avfallet etter at det er sortert og samlet inn? Hva er mest miljøvennlig? Den omfattende studien «Klimaregnskap for avfallshåndtering» som Østfoldforskning har utført for bransjeforeningen Avfall Norge, gir noen av svarene.

Hovedbudskapet i rapporten er at det er et stort potensiale for å redusere klimabelastning fra avfallsbehandling, og at det ved valg av riktige løsninger faktisk kan spares store utslipp av klimagasser.

Les rapportsammendraget i pdf.

Last ned full rapport fra Avfall Norges hjemmeside.

Inkludert i studien er det også utført en gjennomgang av internasjonal litteratur, som sammen med Østfoldforsknings egne studier, viser at for tilnærmet alle andre analyserte miljøindikatorer, er materialgjenvinning av papir og papp klart bedre enn energiutnyttelse. Dette er også eksemplifisert i analysen ved å gjennomføre en analyse av miljøindikatoren "Netto energiforbruk", som viser at materialgjenvinning av papir gir klart størst energibesparelse.

Hvordan skal man tolke og bruke disse resultatene?

1. Hvis man velger å ha et helhetlig miljøfokus i forhold til behandling av avfall som inkluderer mer enn kun én miljøindikator, er det klart at papp og papir fortsatt bør kildesorteres til materialgjenvinning. Tilgjengelig litteratur viser at materialgjenvinning medfører størst miljønytte for tilnærmet alle analyserte miljøforhold (f.eks energiforbruk, forsuring, overgjødsling, smogdannelse, toksisitet, arealforbruk og utslipp av organisk materiale). Disse resultatene er i liten grad avhengig av hvilke energibærere som forutsettes fortrengt av energi fra forbrenning av papir og papp.
   
   
2. Hvis man vektlegger utslipp av klimagasser som de absolutt viktigste i forhold til miljøet, kan det være et alternativ å heller brenne papiret. Det man da må være sikker på er at

• Forbrenningsanlegget som mottar papiret drives så godt at det tilfredsstiller forutsetningene vedrørende energiproduksjon og -utnyttelse
• Energien som papiret genererer faktisk fortrenger energibærere som gir tilstrekkelig stor besparelse av klimagassutslipp
  

Østfoldforskning AS - Hjemmeside

Klimakolonialisme

Landbruk har en rekke konsekvenser for landskapet.
Foto: clarity

- Jordbruk var totalt usexy blant investorer inntil nylig, mange hadde helt glemt det. I dag er det selve fremtiden, forteller nordmannen Jørgen Hjelm Bakkerud i East Capital til Bergens Tidende.

East Capital har 43 milliarder svenske kroner under forvaltning, på vegne av 450.000 investorer. Nesten ti prosent av kapitalen er norsk. Stadig mer av pengene brukes til investeringer i jordbruk, primært i underutviklete områder.

I tillegg til ren matproduksjon kommer dyrking av råstoff til bidrivstoff, en virksomhet som faktisk er en miljøversting.

Virksomheten knyttet til investeringer i utenlandsk landbruk kan betegnes som klimakolonialisme. En kronikk i Dagbladet presenterer et knippe klimakolonialistiske tiltak:

TV2-nyhetene har i flere innslag dokumentert hvordan det Stavanger-baserte selskapet Biofuel har tatt seg til rette og hogd ned trær i Ghana for å dyrke jatropha-planter. Oljen fra disse plantene brukes til produksjon av biodiesel. Trærne som ble hugget var blant annet sheanøttrær som det er tabu å felle i hele Vest-Afrika på grunn av deres økonomiske betydning. Kvinner sanker nøtter fra trærne og lager sheanøttolje og -smør som brukes i matlaging. Dessuten tjener de penger på salg av en del av disse nøttene som eksporteres til kosmetikkindustrien.
/../
Det svenske firmaet SEKAB satser på produksjon av biodrivstoff i Tanzania for det europeiske markedet basert på dyrking av sukkerrør fra over 400 000 hektar i store monokulturplantasjer. Jorda leies for 99 år av sentrale myndigheter, for 3-4 kroner pr hektar og år. I et testprosjekt leier selskapet 22 000 hektar som tidligere har vært en statlig ranch. I flere tiår har imidlertid flere tusen mennesker dyrket ris, kassava og sesam på dette området, samtidig som deler av det blir brukt som beiteland av masaier.
/../
Det norske selskapet Green Resources, som tidligere het Tree Farms, fikk i 2000 kraftig kritikk av Norwatch. Selskapet kontrollerer i dag mer enn 200 000 hektar i Tanzania, Uganda og Mosambik. Disse arealene skal i sin helhet være "ubrukt" savanne eller "degradert" skog. Så langt er 11 000 hektar beplantet. Gjennom denne skogreisingen kan Green Resources selge frivillige karbonkreditter til norsk forurensende industri. Norwatch hevdet at leien selskapet betaler staten for jorda, bare er en brøkdel av profitten selskapet får fra salg av karbonkreditter. I tillegg var det anklager om at arbeiderne ikke fikk betalt lønnen sin og at det var jordkonflikter med omkringliggende landsbyer.

Idedugnad om virkemidlene i klimapolitikken

Foto: notsogoodphotography

Innen 2020 skal norske utslipp av klimagasser reduseres med en firedel. I november i år skal myndighetenes faggruppe Klimakur 2020 levere en meny av aktuelle klimareduserende tiltak og virkemidler til regjeringen.

Det er mange måter å redusere norske utslipp av klimagasser på. Men hvordan skal vi sikre oss at de mest effektive tiltakene utløses, og at de blir gjennomført i tide? Klimakur 2020 har derfor invitert et bredt utvalg eksperter til en idédugnad om virkemidler tirsdag 3. mars i Oslo.

Ekspertene som innleder på seminaret, skal få anledning til å synliggjøre hvordan de mener virkemidlene bør utformes og implementeres. Andre som ønsker å bidra, kan melde seg på seminaret og delta i diskusjonene.

- De norske utslippene skal kuttes mye på kort tid, og jeg tror vi må være kreative og ta i bruk mange forskjellige virkemidler. Særlig viktig tror jeg det blir å få på plass virkemidler som kan utløse de store teknologiske endringene, både på kort og lang sikt, sier Audun Rosland i SFT.

Innledere blir invitert av Klimakur 2020. Oppdraget til innlederne er å synliggjøre konkrete virkemidler og hvordan de kan implementeres og gi effekt. Etter innleggene vil møteleder og publikum få stille spørsmål til innlederne.

Innspillene vil inngå i kunnskapsgrunnlaget til Klimakur 2020. Alle som ønsker det kan melde seg på seminaret, men plassbegrensning gjør at førstemann til mølla-prinsippet gjelder. Deltakelse er gratis.

- Alle steiner skal snus, og vi snur dem gjerne to ganger. Skal vi nå målene i klimaforliket, må alle muligheter synliggjøres, sier Rosland.

Klimakur 2020

• Klimaforliket fra sist vinter har som mål at Norge skal ha slanket bort en fjerdedel av dagens klimagassutslipp innen 2020. En gruppe av flere statlige fagmyndigheter skal identifisere og synliggjøre nok virkemidler og tiltak som gjør at dette målet kan nås.
• Faggruppa består av Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn (SFT), som leder gruppa.
• Myndighetene vil involvere forskere, næringslivet, miljøorganisasjoner og andre kunnskapsmiljøer i arbeidet, som har fått navnet Klimakur 2020.
• Faggruppas utredning og meny av forslag skal være ferdig i november 2009. Den vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges fram for Stortinget i 2010.

• Sted:
  SFTs lokaler i Strømsveien 96 på Helsfyr i Oslo
• Tid:
  Klokken 09.00–17.00
• Påmelding:
  Send e-post til espen.larsen@sft.no senest 20. februar

SFT - Idedugnad 3. mars om virkemidlene i norsk klimapolitikk

Vil stille strengere krav til bilenes energibruk

Amerikanske biler bærer en på en gammel arv, store motorer, som nok er moden for skraphaugen.
Foto: judepics

Barack Obama vil han gjøre om et av forgjengeren George W. Bushs omstridte klimavedtak, og la de enkelte delstatene innføre strengere regler for utslipp av klimagasser fra biler. Fjorten delstater med California i spissen har lenge ønsket seg strengere utslippsregler.

Videre har Obama bedt det amerikanske transportdepartementet om å utarbeide nye standarder for utslipp fra biler innen mars i år. Standarden skal gjelde for biler laget etter 2011. På denne måten vil Obama-administrasjonen tvinge bilbransjen til å produsere mer klimavennlige kjøretøyer, noe bransjen har vegret seg mot.

Ifølge Dagbladet er utfordringen er enorm, særlig med tanke på at USAs transport av både mennesker og varer i hovedsak er basert på bilkjøring.

Obamas politikk har trolig mye til felles med "Clean Energy 2030". Der tas det til orde for en rask økning i salget av plug-in biler, fra 100.000 biler i 2010 (den årlige amerikanske omsetningen av kjøretøy var i 2007 omtrent 15 millioner enheter), for så å øke til 3,2 millioner årlig solgte kjøretøy i 2020 og 16,5 millioner i 2030. Sytti prosent av disse kjøretøyene ville være plug-in-hybrider, mens de resterende vil være rent elektriske kjøretøy.

I tillegg til rask introduksjon av plug-in biler, forutsetter "Clean Energy 2030"-forslaget at konvensjonelle (f.eks ikke-plug-in) kjøretøyer også vil bli mer effektive. We have consulted with industry experts and determined that it is possible to push average conventional vehicle efficiency to 40-50 mpg in 2030, and assume 45 mpg in our proposal. Vi har konsultert med eksperter fra industrien og fastslått at det er mulig å presse gjennomsnittlig konvensjonelle bilmotorer til 40-50 mpg i 2030, og antar derfor 45 mpg (drøyt 19 kilometer per liter) i forslaget. I Europa er dette målet innen 2012.

Framtidsrettet og grønn omstilling

Think sliter, men får kanskje drahjelp via Regjeringens krisepakke.

Regjeringen satser i tiltakspakken på framtidsrettede og langsiktige miljøtiltak som samtidig bidrar til å få flere i arbeid på kort sikt. Blant annet bevilges det 1,2 milliarder kroner til Enova til utbygging av fornybar energi og enøk, 1,3 milliarder kroner til utbygging og forbedring av jernbanenettet og 0,5 milliard kroner til gang og sykkelveier.

Regjeringen skal ruste opp Norge ved å redusere klimautslipp og satse på miljø. Det er en klar, grønn profil på tiltakene. Innsatsen for energiøkonomisering og for ny fornybar energi skal økes med 1,2 milliarder kroner. Disse tiltakene følger opp den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget.

Det er et mål for Regjeringen å redusere energibruken i nye og eksisterende bygg. Regjeringen fremmer i tiltakspakken en lang rekke tiltak som skal stimulere sysselsettingen i byggenæringen. Alle offentlige byggeprosjekter i tiltakspakken skal fortrinnsvis bygges i samsvar med nye krav til energibruk i bygg som blir obligatorisk fra første august 2009. Dette vil bidra til å skape økt etterspørsel etter energieffektive og miljøvennlige løsninger og arbeidsplasser innen bygg og anlegg.

I tillegg vil regjeringen styrke satsingen på bioenergi med 50 millioner kroner. Ved å erstatte fossile energibærere som for eksempel fyringsolje kan bioenergi redusere utslipp av klimagassen CO₂ betydelig.

Videre økes bevilgningen som er avsatt til investering i teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad med 962 millioner kroner, fra 920 til 1 882 millioner kroner for 2009. Investeringsbeslutningen vil medføre oppstart av et stort utbyggingsprosjekt på Mongstad hvor det vil være behov for betydelig arbeidskraft.

En miljøvennlig infrastruktur
En viktig del av de framtidsrettede løsningene i Norge er miljøvennlig infrastruktur. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til jernbanenettet med 1,3 milliarder kroner. Et totalt jernbanebudsjett på over 10 milliarder kroner varsler en ny tid for jernbanen og gjør det mulig å få til nødvendig opprusting av jernbanen.

Regjeringen foreslår å bevilge 500 millioner kroner til å bygge gang- og sykkelveier over hele landet. Det er dermed satt av en milliard kroner til gang - og sykkelveier for 2009. Dette vil styrke trafikksikkerheten, og legge forholdene bedre til rette for miljøvennlig ferdsel for gående og syklende.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til bygging av 5 000 nye ladestasjoner for elbiler og plugg-inn-hybrider. Elektrifisering av transportsektoren er viktig for å redusere klimagassutslippene og andre utslipp.

- Vi regner med stor økning i antallet elbiler fremover, og ikke minst regner vi også med at det snart kommer plug-in-hybrider (oppladbare hybridbiler red. anm.) til Norge. At vi har så mange ladestasjoner er med på å gjøre det attraktivt for bilprodusentene å lansere plug-in-hybrider i Norge, sier transportpolitisk rådgiver i miljøstiftelsen Zero, Gøril Andreassen til VG.

Viktig tilskudd til klimaforskning
Forskning rettet mot fornybar energi og spesielt mot utvikling av havvindmøller skal styrkes. Derfor foreslår Regjeringen å bevilge 75 millioner kroner ekstra til klimaforskning gjennom Norges Forskningsråd. Itilleggbevilges det midler til økt satsing på forskning og utvikling spesielt rettet mot næringslivet. Det skal for eksempel opprettes 60 nye stipendiatstillinger øremerket matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag i 2009.

Kulturminner og nasjonalparker
Arbeidet med å ta vare på kulturminner i Kulturminneåret skal styrkes, og innsatsen for å holde friluftsområder i stand for folk flest øker.Det skal iverksettes opparbeidingstiltak som styrker allmennhetens tilgang til og bruk av badeplasser og turområder. Også bevilgningene til skjøtsel av verneområder øker, noe som vil være et bidrag for å ta bedre vare på verneverdige naturområder. Tiltakene vil bidra til økt sysselsetting i en rekke av håndverksfagene innenfor bygg- og anleggssektoren.

Miljøutfordringene i Groruddalen ivaretas også i tiltakspakken, og det foreslås 30 millioner kroner til å rydde opp i næringsområder og bedre tilgjengeligheten til miljøvennlig transport og grønne områder.

Innfører nye og strengere miljøkrav

Arnold mener alvor

California innfører nye miljølover, som ikke bare vil regulere utslipp, men også hvor hus skal kunne bygges og materialvalg i folks nye privatboliger.

Lovverket skal også sørge for at nye boliger bygges nærmere skoler og arbeidsplasser, slik at det krever mindre transport i hverdagen.

Det nye lovverket er en videreføring av lovene som ble innført i California i 2006, og som har gjort delstaten til en miljøpioner.

Fra 2012 skal det innføres en ordning med handel av utslippsrettigheter fra kraftverk, raffinerier og industri.

Californiske myndigheter mener at de nye kravene kommer til å tvinge frem flere lavutslippsbiler og plug-in-hybrider.

Les mer om: El-biler

California setter seg med dette mål om redusere utslippene av klimagasser til 1990-nivå innen 2020. Det er antatt at både bilpriser, byggekostnader og prisen på strøm vil stige som følge av de nye kravene.

Innfører USAs strengeste miljøkrav - VG Nett

445 millioner kr til vindkraft

Enova har gitt tilsagn om støtte til Jæren Energi AS sitt vindkraftanlegg på Høg- Jæren, og utvidelsen av Kvalheim Kraft sitt vindkraftanlegg på Mehuken. Til sammen er det bevilget 445 millioner kroner i denne utlysningsrunden, noe som vil gi i underkant av 300 GWh ny vindkraft.

- Dette er et viktig skritt på veien for å realisere en norsk vindkraftsatsing og å nå Enovas mål om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010. Ut i fra Enovas kriterier er Høg-Jæren og Mehuken vurdert som de beste alternativene. Disse prosjektene får støtte fordi de gir mest energi for pengene, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova SF. Jæren Energi har fått tilsagn om støtte på 352 millioner kroner og Kvalheim Kraft har fått tilsagn om støtte på 93 millioner kroner.

Ulike vindparker varierer sterkt i lønnsomhet. Skal det store potensialet for vindkraft i Norge utløses er man avhengig av å utvikle de rimeligste og mest kostnadseffektive utbyggingene.

- De to vindparkene som får støtte i denne omgangen krever betydelig mindre støtte enn de neste som stod på rangeringslista. Per dags dato fremstår vindkraft som kostnadskrevende, men vi har tro på at kostnadene vil gå ned allerede ved neste utlysningsrunde. Det forutsetter imidlertid at flere får endelig konsesjon, slik at vi får større konkurranse blant søkerne, sier Nakstad.

Norge har per i dag 1,1 TWh vindkraft og med denne tildelingen vil dette øke til 1,368 TWh. Enova skal bidra til å utvikle det norske vindkraftmarkedet ved å kontraktfeste utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010.

-Samtidig som dette er en god start går den norske vindkraftsatsningen inn i en avgjørende fase de kommende årene. Det er begrenset rom for videre støtte til vindkraft innenfor Enovas økonomiske ramme etter 2010. Enova mener derfor at det haster med å avklare hvilke rammebetingelser som skal gjelde for norsk vindkraft etter 2010, sier Nakstad.

Link til informasjon om prosjektene: http://www.enova.no/vindkampanje/

445 millioner kr til vindkraft i Rogaland og Sogn og Fjordane (Enova SF)

Endringer i det norske kvotesystemet

ESA har krevd endringer i hvordan det norske kvotesystemet fordeler vederlagsfrie kvoter til landbasert industri. Et forslag til endring av klimakvoteloven har vært på høring, og sendes videre til Stortinget for vedtakelse.

Prinsippet om historisk tildeling står ved lag. Bedrifter som hadde utslipp i perioden 1998-2001, får kvoter basert på utslippene i disse årene, men kan få en økning hvis de har hatt vesentlige utvidelser i perioden 1.1.2002 til 28.3.2008. Om lag ti virksomheter vil kunne få tildelt til sammen cirka 450 000 flere kvoter per år på grunn av utvidet kapasitet.

Bedrifter som ble etablert etter 2001, og som har fått særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp før den norske tildelingsplanen ble notifisert 28. mars 2008, vil få tildelt kvoter vederlagsfritt på grunnlag av sine utslipp i årene 2002-2007. Bedrifter som har fått særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp, men som ikke har hatt utslipp i minst ett kalenderår i denne perioden, vil få tildelt kvoter basert på normer. I forhold til klimakvoteloven av 1. juli 2007 vil trolig ytterligere ti bedrifter få til sammen 560 000 kvoter vederlagsfritt per år.

Naturkraft Kårstø må ifølge ESA regnes som en eksisterende virksomhet. Gasskraftverket på Kårstø er derfor én av de ti virksomhetene som vil få tildelt kvoter vederlagsfritt. Forslaget innebærer at kraftverket vil få tildelt om lag 320 000 kvoter vederlagsfritt per år i perioden 2008-2012.

Regjeringen vil dessuten videreføre en kvotereserve på til sammen 4,2 millioner kvoter forbeholdt høyeffektive kraftvarmeverk som realiseres i perioden 2008-2012. Dersom kvotereserven ikke blir brukt opp tilfaller kvotene staten, som kan selge kvotene, eller bruke dem til oppfyllelse av Kyotoprotokollen.

Videre prosess
Forslaget til lov- og forskriftsendringer er nødvendig for at ESA skal kunne godkjenne den norske planen for tildeling av kvoter, og for at kvoter skal kunne utstedes i kvoteregisteret og dermed tildeles vederlagsfritt til norske virksomheter.

Forslaget til justeringer i kvotesystemet vil - med forbehold om at Stortinget gir sitt samtykke til de foreslåtte lovendringene - parallelt bli sendt til ESA for godkjenning.

Hvis lovendringene vedtas og ESA godkjenner kvotesystemet vil et tjuetalls virksomheter kunne søke om ny tildeling av klimakvoter. Statens forurensningstilsyn SFT vil på grunnlag av søknadene fatte nye eller endrede vedtak om tildeling av kvoter til de virksomhetene som berøres av endringene. De virksomhetene som søkte om tildeling i oktober 2007, og som ikke har hatt vesentlige utvidelser i perioden 1.1.2002-28.3.2008, behøver ikke å søke om ny tildeling.

Etter at de endelige tildelingsvedtakene er fattet, vil SFT lage en samlet oppsummering av tildelingen til hver enkelt installasjon. ESA må godkjenne tildelingen til hver enkelt installasjon før kvotene kan utstedes i det norske kvoteregisteret.

Les forslaget til endring av klimakvoteloven

Skogmilliarder kan ramme fattige

Foto: markg6

Regjeringen ser for seg en trippelgevinst med å bruke inntil 3 milliarder kroner over 5 år til bekjempelse av avskoging, først og fremst i Brasil og Tanzania.

Det skal føre til mer CO2-binding, beskyttelse av biodiversitet og en ”bærekraftig utvikling” med fattigdomsbekjempelse. (Se Regjeringens klima-og skogprosjekt).

Professor Pål Olav Vedeld ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har forsket mye på fattige folks avhengighet av miljøet, blant annet med en mye brukt rapport utgitt av Verdensbanken.

Studiene fra Vedeld og andre forskere har fått fornyet aktualitet ved den store satsningen på klimatiltak gjennom verktøyene REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Degradation) og PES (Payment for Environmental Services).

forskning.no > Skogmilliarder kan ramme fattige

Greenpeace roser EUs fornybardirektiv

EUs toppledere har i dag vedtatt et direktiv for fornybar energi som sender Jens i skammekroken.

- Avtalen EU-landene har kommet fram til er en milepæl. Den gir håp om ren energi i framtiden som vil gavne både klimaet og økonomien, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.

Direktivet krever at EU-landene skal få 20 prosent av energien fra fornybare kilder innen 2020. Vind, solceller og biovarme er de fornybare energikildene som sammen med energisparing fører til både størst kostnadskutt og utslippskutt.

- Det er uforståelig at Norge nøler med å ta dette direktivet, sier Gulowsen, og oppfordrer Stoltenberg til å skjære gjennom.

En fersk rapport fra Greenpeace viser at den europeiske kraftsektoren alene kan redusere 500 milliarder euro på drivstoffutgifter ved å investere i fornybar energi og energieffektivitet i tråd med EUs mål for 2020. Ifølge rapporten kan 80 prosent av energien komme fra fornybare kilder i 2050 om satsingen videreføres. Hva venter vi på?

Se rapporten her

Greenpeace roser EUs fornybardirektiv - Jens i skammekroken | G R E E N P E A C E

SFT tilrettelegger for frivillig kjøp av klimakvoter

SFT har på oppdrag fra Miljøverndepartementet laget en nettbasert ordning for frivillig kjøp av klimakvoter. Formålet er å bidra til å senke terskelen for frivillige kvotekjøp, sikre tilliten til kvoter som virkemiddel og bidra til at det blir slettet flere kvoter.

Så er det bare å håpe at ikke det nevnte næringslivet klarer å karre til seg et stort antall gratiskvoter.

Klimakvotene SFT selger vil bli tatt ut av det offisielle kvotemarkedet. Det innebærer at muligheten for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, blir tilsvarende redusert. Frivillig kvotekjøp bidrar derfor til å redusere utslippene av klimagasser.

En spørreundersøkelse Synovate har gjennomført på oppdrag fra SFT viser at fire av ti nordmenn er interessert i å kjøpe klimakvoter. Størst tillit har de spurte til å kjøpe kvotene gjennom et nettsted drevet av staten.

Allmenningens miljøtragedie

Foto: azrainman

Førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI, Senter for klimastrategi, skriver i Dagbladet om hvordan det går bra med klimasaken, men dårlig med klimaet. De globale utslippene av CO₂ øker nemlig raskere enn tidligere.

Stoknes skriver at vi alle er avhengige av at luften fortsetter å gi oss av sine gratis gaver som oksygen, renhet, ferskvann, passe temperaturer og vinder. Men det er ingen verdsetting og lite bevissthet om luftens bidrag. Derfor slipper nå alle til sammen mer ut enn de naturlige systemene tåler. Denne "allmenningens tragedie" (se Hardin, 1968) oppstår fordi det alltid er fristende å være gratispassasjer, samtidig som klimaendringene vil ramme hardest i de delene av verden hvor man i liten grad har råd til å verne seg mot dem.

Den dypeste barrieren er nok de begrensninger som ligger i dagens måter å måle verdi og beregne lønnsomhet på. Vi anser oss som rasjonelle og velger (i beste fall) løsninger med lavest kostnad og høyest avkastning. Samtidig ligger det sterke føringer og sterke begrensninger i måten vi bokfører og regner på.

I boka «Penger og Sjel» har jeg beskrevet noen slike begrensninger nærmere. Vi bokfører alle verdier med samme verdimålestokk som gir høy pris for IT-systemer men null på økosystemer og bare på ressursuttak. Investeringer i human- og naturkapital må føres som utgifter. Vi lar oss lede av tiltroen til dagens måter å beregne formue, BNP og kostnadseffektivitet på. Sistnevnte forteller blant annet at det er «for dyrt» med CO₂-lagring.

Til sammen gjør slike økonomiske tankesett at vi ubevisst låses til handlingsmønstre som fortsetter menneskers press på naturlige klimasykluser. Vi sier at vi ønsker endring, men oppdager gradvis at vi sitter lenket til et fundament av antakelser om virkeligheten. Klimaet demonstrerer hardere og hardere at disse antakelsene ikke lenger fungerer i vår opplyste egeninteresse. Enda mer enn økte budsjetter trenger klimasaken ny kunnskap og strategier for hvordan disse menneskeskapte barrierene kan overkommes.

Barrierer mot handling - Dagbladet.no

Brasiliansk dobbeltspill om regnskogen

Foto: markg6

Statsminister Jens Stoltenberg er tydelig stolt over det norske bidraget på 1 milliard dollar, fram til 2015, til det brasilianske Amazonasfondet.

- Jeg er imponert over president Lulas initiativ for å stoppe avskogingen, og jeg er glad for at Norge kan støtte dette viktige arbeidet, sier Jens Stoltenberg.

Brasiliansk miljøbevegelse er imidlertid ikke imponert over statsminister Inacio Lula da Silvas miljøengasjement. Brasils regjering tar imot norske regnskogmillioner, men bidrar samtidig til avskoging, mener en rekke brasilianske miljøvernorganisasjoner Dagsavisen har snakket med.

- Det er en vits å be norske myndigheter om penger til å bevare regnskogen samtidig som man planlegger 70 store damprosjekter i Amazonas. Det er ren og skjær kynisme, sier Glenn Switkes, ansvarlig for Latin Amerika i organisasjonen International Rivers, til Dagsavisen.

Om kort tid begynner byggingen av to enorme dammer i Madeira-elven i Amazonas, på grensen mellom Brasil og Bolivia. Madeira-elva er den nest lengste elva i Amazonas, og en av verdens viktigste elver for biodiversitet.

– Jens er lurt av Lula : Dagsavisen

Biodrivstoff-svindelen

Foto: Lee Jordan

Ifølge økonomen Marian Radetzki er USA og EU verstingene på biodrivstoff-markedet. Her er subsidiene høyest og miljøgevinsten lavest. Radetzki viste til at fire av fem undersøkelser i USA gav et slikt negativt resultat for miljøet.

EU dyrker raps og USA dyrker mais. Under dyrkingen slippes det ut mer karbondioksid fra fossilt brensel, blant annet fra landbruksmaskiner, enn det som spares ved å bruke biodrivstoffet. Annerledes er det for sukkerrørene som dyrkes i Brasil. Sukker inneholder mer energi, og Brasil subsidierer langt mindre.

- Men tollmurer i disse landene hindrer at biodrivstoff fra Brasil får større markeder, sa Radetzki.

Subsidiene er nå, ifølge Radetzki, over halvparten så store som verdens totale u-hjelp. I 2005 subsidierte EU hver liter bioetanol med helt opp mot fem dollar literen. Det for et produkt som totalt sett gir større CO2-utslipp enn fossilt drivstoff - og som isteden kunne vært brukt til å mette sultne munner.

Ved å kjøre fram biodrivstoff kan myndighetene ifølge Radetzki tilfredstille både miljølobbyen - "den grønne mafiaen" som han kalte den - og landbrukslobbyen.

- Noen av standpunktene til Radetzki er riktige, men jeg vil nødig at dette skal bli stående som dommen over biodrivstoff, sier daglig leder Odd Jarle Skjelhaugen ved Bioenergisenteret på Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås.

Både EU og Norge arbeider med sertifisering av biodrivstoff der både minimum total miljøgevinst, økonomi og flere andre krav er spesifisert.

Skjelhaugen viser til neste generasjons biodrivstoff, som skal utvinnes fra cellulose som blant annet kan hentes fra trevirke og avfallsprodukter fra landbruket.

Lenker:

Nettstedet til geologikonferansen 33IGC

Videoopptak av foredraget til Marian Radetzki

forskning.no - "Den store biodrivstoff-svindelen"

Atomkraft - rent og farlig

Foto: redjar

- Å snakka om CO2-fri atomkraft blir som å kjempa ned pest med kolera. /../ Atomkraftlobbyen er flinke til å selja det inn som klimavennleg. Men det finst framleis ikkje noko endeleg løysing for avfallet. Dessutan er faren for spreiing av atomvåpen, og faren ved ulykker den same som før, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og dagleg leder i Bellona.

Både deponering og opprydding er svært kostnadskrevende. Storbritannia må i løpet av de neste åra avvikle flere utrangerte reaktorer. Det vil koste 73 milliarder britiske pund å. Summen inkluderer ikke et endelig deponi.

Greenpeace i Tyskland vil holde fast på utfasingen av atomkraftverk, og mener at dette har vært vesentlig for å få fart på utviklingen av grønn energi i landet.

<-cite>- Etter at Tyskland vedtok å fasa ut eksisterande kraftverk, vart det satsa meir på fornybar energi, både vindkraft og vasskraft, forteller Heinz Smital, i Greenpeace Tyskland.

Det ble produsert mer strøm gjennom fornybar energi i Tyskland i 2007, enn gjennom de 19 atomkraftverkene som i dag finnes i Storbritannia. Atomkraftverkene i Storbritannia produserte 57 terawatt-timer, mens tysk fornybar energi sto for 87 terawatt-timer. Frå 2006 til 2007 auka strømproduksjonen fra fornybar energi med 13 terawatt-timer.

- Atomkraft er dessutan dyrare enn fornybar energi. Finland er i gang med å byggja ein reaktor no. Bygginga er forseinka med to år, og ein har overskride budsjettet med så mykje som 1,5 milliardar euro, sier Smital.

Morten Bremer Mærli, tidlegere forsker ved Nupi, mener det er utopisk å tro at atomkraft kan redde verden fra kraft- og klimakrise.

- Atomkraft står i dag for mellom 15-16 prosent av energien som blir produsert i verda. For å vera eit svar på energiproblema, måtte ein byggja så mykje som 4000 nye kraftverk, sier Bremer Mærli.

- Det er potensielt mange tilfelle à la dagens konflikt med Iran i eit slikt scenario. Atomkraft blir ofte diskutert i ein kontekst der ein snakkar om CO2. Eg meiner at vi burde snakka meir om det ut frå ein våpenkontekst. For atomenergi og atomvåpen er som fetter og kusine. Eit land med atomkraft får ein infrastruktur, både teknologisk og vitskapleg, som gjer at ein kan utvikla atomvåpen.

Kilde: Morgenbladet

Fremtidens byer

Staten samarbeider med de 13 største byene om å skape framtidens byer - byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. Dette ble markert med et felles møte mellom staten og byene.

De 13 byene er: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

På møtet ble det undertegnet en forpliktende intensjonsavtale som setter rammen for samarbeidet.Byene har kommet med en rekke forslag til tiltak og planer for hva de vil gjøre. Staten har i brev gitt hver by særskilte tilbakemeldinger som grunnlag for videre prosess og samarbeide.

Les brevene til kommunene.

Det er enighet om at det skal satses på fire hovedområder:

• Vegtransport
  I byområdene utgjør vegtransport over halvparten av utslippene og er økende. Dette skyldes byspredning og økt bilbruk. Gjennom belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk kan byene søke om økonomisk støtte.
  Les kommunenes tiltakslister på areal og transport (pdf)
• Energi
  40 prosent av energibruken er knyttet til byggningsmassen. Her ligger det store muligheter til å redusere forbruket. Nye energikrav og ekstra store lån og tilskudd fra Husbanken til ambisiøse prosjekter skal bidra til å redusere energibehovet i nye bygninger. Enovas støtteordninger gir byene gode muligheter til å redusere redusert energibruk i nye og eksisterende bygg og utbygging av fjernvarme.
  Les kommunenes tiltakslister for energi (pdf)
• Avfall
  Økende forbruk bidrar til store klimagassutslipp både i forhold til produksjon, transport og avfallsmengder. Det er behov for grunnleggende endringer i holdninger og vaner.
  Les kommunenes tiltakslister for forbruk og avfall (pdf)
• Klimatilpasning
  Staten vil bidra med å øke kompetansen innenfor temaet tilpasning til klimaendringene. Slik kan byene være bedre rustet til å forebygge skader og til å nyttiggjøre endringene der det er mulig.
  Les tiltakslistene for kommunenes klimatilpasning (pdf)

Les intensjonsavtalen mellom staten kommunene og KS for Framtidens byer (pdf)

Krevende å redusere CO2-utslipp

Men kanskje folk slutter å kjøpe drog som dette. Høy status gir det i alle fall ikke.
Foto: blmurch

Personbilen står for mesteparten av transportarbeidet i persontransporten, og er også overlegent størst på utslipp av CO2. Transportøkonomisk institutt har som grunnlag for transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2010-2019 beregnet effekten av ulike tiltak for å få ned utslippene av CO2.

Mye tyder på at veien til lavere forbruk går via engangsavgiften på miljøvennlige bilder, og at løsningen i mindre grad er økt pris på drivstoff alene. Beregningene viser nemlig at tiltak som gir store reduksjoner i CO2-utslipp krever dramatisk økte kjørekostnader for personbiler, noe som først og fremst fører til langt mindre mobilitet.

Potensialet for å redusere totale CO2-utslipp ved å flytte trafikk fra personbiler til kollektive transportmidler virker også svært begrenset.

Grunnprognosene som brukes i NTP 2010-2019 anslår en vekst i personbiltrafikken på ca 18,5 prosent fram til 2020, eller ca 17 prosent for hele transportsektoren. Til tross for denne trafikkveksten vil en forventet overgang til dieseldrift og mer energieffektive motorer føre til at CO2-utslippene i 2020 vil være nær 6 prosent lavere enn i 2006. Bedre teknologi kompenserer for trafikkveksten og vel så det.

Skal man få til en ytterligere nedgang som en følge av endret reiseatferd, må det sterk lut til, viser beregningene.

En dobling av drivstoffprisen vil gi en reduksjon i biltrafikken på 19 prosent i 2020 (12 prosent reduksjon i CO2 fra persontrafikk totalt). Hvis drivstoffprisen tredobles blir trafikkreduksjonen vel 31 prosent (18,5 prosents reduksjon i CO2 fra persontrafikk totalt), sammenliknet med situasjonen ved uendret drivstoffpris.

Et typisk storbytiltak som en gjeninnføring av bomringen i Trondheim med doble takster, og dobling av takstene i bomringene i de andre store norske byene, vil kun resultere i en nedgang i CO2-utslipp på i underkant av 1,3 prosent fra persontransporten på landsbasis.

Omfattende forbedringer i jernbanetilbudet gir marginal nedgang i CO2-utslipp fra persontransporten på landsbasis, selv dersom man antar at elektrisk drevet jernbane ikke gir utslipp av klimagasser. Omfattende forbedringer i stamvegnettet gir på sin side en helt marginal økning i CO2-utslippene fra persontransport på landsbasis.

Lavere kollektivsatser ser også ut til å ha liten effekt på samlede CO2-utslipp. Dette er en følge av at økningen i antall personreiser motvirker effekten av at enkelte personbilreisende vil velge kollektive transportmidler, om takstene reduseres. I tillegg vil mange velge kollektive reisemidler fremfor gang og sykkel.

Følsomhetsberegninger for persontransport basert på grunnprognosene for NTP 2010-2019. TØI rapport 924/2007.

Veitrafikken må over på strøm

Tall fra Finansdepartementet viser at norsk bensin er nest billigst i Europa justert etter inntekten. Konsekvensen sees blant annet i form av betydelig økende trafikk. Skal Norge ha mulighet til å møte dagens og kommende utslippsforpliktelser, må vi imidlertid bort fra fossil energibruk.

Elektrifisering av transportsektoren er beste løsning på litt sikt, noe bilbransjen er i ferd med å ta inn over seg (se Morgan LIFE-car, Fisker, Tesla). Spørsmålet er hvordan avgiftssystemet innrettes, for nå gjelder det å skape et marked for ny teknologi. Jo raskere vi kommer i gang med omleggingen, jo mindre smertefullt blir det med vedvarende høye drivstoffpriser.

Myndighetene må skape reelle alternativer
Poenget med høyere avgifter er at Kari og Ola skal motiveres til å kjøre mindre, og med biler med lavere drivstofforbruk. I hvilken grad dette fungerer avhenger av at det finnes alternativer som oppfattes som reelle. Jo mer bekvemme og billige alternativer, jo større sjanse for at folk skal endre sitt transportmønster.

Transportsektoren må elektrifiseres
Det som trengs, er et fullstendig teknologiskifte for veitransporten. Hele sektoren må elektrifiseres, slik at vi kan bruke fornybar elektrisitet i biler som utnytter energien effektivt.

I en bil med forbrenningsmotor utnyttes mindre enn 20 prosent av energien i drivstoffet til å flytte kjøretøyet. At vi fortsatt holder oss med en så ineffektiv teknologi er en lite kjent skandale. En elbil utnytter rundt 80 prosent av energien til framdrift.

Full elektrifisering av veitransporten vil kreve omtrent 8 TWh (terrawattimer, dvs milliarder kilowattimer) og redusere CO₂-utslippet med 10 millioner tonn (Mt). Det er nesten 20 prosent av Norges samlede klimautslipp.

Regjeringens bioenergistrategi "lover" 14 TWh bioenergi, altså tilstrekkelig strøm til å erstatte dagens bruk av fossil energi til veitransport. Enovas mål er 30 TWh fra effektivisering og ny fornybar energi. Selv full omlegging til elektrisk drift av transportsektoren vil kreve helt ubetydelig infrastrukturtilpasning.

Bruk avgiftsregimet – også som gulrot
Avgiftsomleggingen med betydelig økt vekt på CO₂-utslipp må videreføres og forsterkes betraktelig, slik at de mest klimavennlige bilene blir rimeligere og verstingene dyrere.

Den høye norske engangsavgiften på nye biler gir også en unik mulighet til å stimulere salg av elbiler og plugg-in-hybrider gjennom avgiftslette. Utfordringen i forhold til elektrifisering av transportsektoren er i dag elbilers pris og tilgjengelighet. Batteripakkene er for dyre og gir for liten rekkevidde. Den beste måten å forbedre teknologien på, er gjennom økt etterspørsel og masseproduksjon.

I en overgangsfase vil såkalte plug-in-hybrider være sentrale: Disse "stikkontaktbilene" har både elektromotor og forbrenningsmotor, som sikrer nødvendig rekkevidde for langturer. Norske myndigheter må gi avgiftsfritak på linje med elbiler for plug-in hybrider som kan gå mer enn tre mil på ren batteridrift. I første omgang fram til 2020. En slik omlegging er mulig uten å redusere det totale avgiftstrykket på bilsektoren ved å gradvis øke avgiftene på tyngre kjøretøy og personbiler med bare gammeldags forbrenningsmotor.

WWF - All veitrafikk over på strøm!

Verdens miljøverndag

"Bryt en vane på veien mot et samfunn med lavere klimagassutslipp" er slagordet for verdens miljøverndag 5. juni.

Et flertall i befolkningen støtter tiltak som gjør miljøforurensende varer og tjenester dyrere, og 90 prosent sier de ønsker å delta aktivt for å redusere klimagassutslippene. Det viser en undersøkelse som er utført for Miljøverndepartementet. - Dette gir regjeringen støtte til å fortsette med en ambisiøs klimapolitikk, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.