Problematiske glasshus

Foto: mugley

Tolv år etter at myndighetene vedtok at energibruken i norske bygg skulle reduseres med 20 prosent, har nye kontorbygg et forbruk som i snitt ligger godt over 300 kilowattimer per kvadrat. Det er en økning på 40 prosent på ti år.

Les også: Norske hus er energijumboer

Syndebukken er glass, selv om dette fungerer dårlig her i nord fordi solen står så lavt at varmen stråler rett inn i byggene. Heldekkende glassflater isolerer fem ganger dårligere enn tradisjonelle vegger med standard vinduer, og på solskinnsdager kreves tre ganger mer energi til nedkjøling.

- Vi kan ikke holde på sånn lenger. Reise dårlige kontorbygg som bruker utrolig mye energi, sier seniorforsker Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk til Dagens næringsliv.

Nå innføres nye forskrifter som setter et tak på 165 kwh tilført energi per kvadratmeter i året.

Fokus Banks nye hovedkvarter i Trondheim er et eksempel. Høsten 2007 var mange begeistret over glassbygget som «reflekterte fortiden og speilet fremtiden». Men så kom vinteren og de avanserte vindusflatene viste seg for dårlig egnet til å holde minusgradene unna. Løsningen ble å sprengfyre radiatorene under alle vinduer. Dette demmet opp for kaldraset, men sendte en hetebølge innover i lokalet, og kilowattimer måtte brukes på å transportere vekk overskuddsvarme og temperere ny friskluft.

- I beregningene er dette bygget selvforsynt med varme året rundt. I virkeligheten bruker vi masse energi på å varme opp og kjøle ned den samme luften i flere omganger for å gjøre innetemperaturen levelig.

Glassfasadene fører gjerne til en energiforbruk som ligger 50 til 100 prosent over beregnet.

- Glassbygg er populære fordi vi dyrker lysets estetikk. Ironien er at enkelte må sette inn så mange solavskjermingstiltak at lokalene oppleves som mørkere enn tradisjonelle kontorer.

John Silber kom nylig med boken «Architecure of the absurd - How 'genius' disfigured a practical art». Han mener arkitekter er opphøyd til ikoner og bygningene deres til kunst.

- Premisset er helt feil. Vi mennesker lever ikke livene våre i en bok, i en skulptur eller i et maleri. Vi lever i bygninger, som følgelig må tilfredsstille visse praktiske behov. De burde stå oppreist, holde elementene ute og være kostnadseffektive. Dessverre er disse egenskapene havnet langt bak stjernearkitektens behov for å realisere en kunstnerisk visjon.



Drivhuseffekten - DN.no

Hytte i betong

Det blir nok ikke noen kioskvelter i hyttemarkedet dette, men det er uansett spennende med folk som tenker litt utenfor boksen. Ingeniør og tømrer Jørn Andreas Løvland mente at det var for mange kjedelige hytter i Norge, og tok derfor initivativ til å lage denne hyttemodellen oppkalt etter seg selv

Ikke bare er utseendet ganske spesielt, det er materialbruken også - hytta er i sin helhet tenkt bygd av betong.

Modellen har et boareal på 110 kvadratmeter, noe som kan gi plass til tre soverom i tillegg til stue, kjøkken og bad. Hytta har dessuten innebygd garasje på baksiden.

Fronten på hytta er dominert av et nesten 10 meter bredt vindu, noe som burde gi brukbar utsikt. Utsiktstomt er et must med andre ord, noe som gjerne koster en del. Selve hytta blir ikke helt billig den heller, rundt 4,5 millioner kroner, ifølge Aftenposten.

Vestfold Tegnekontor

Kebony åpner ny fabrikk i Skien

Det norske treteknologiselskapet Kebony åpner i dag sin nye fabrikk i Skien og går med det fra pilotproduksjon til fullskala industriproduksjon av selskapets unike og miljøvennlige trevirke.

Med det nye anlegget, som i første omgang vil produsere Kebony-trevirke for det norske markedet, øker selskapet sin kapasitet 10 ganger.

- Vår nye fabrikk i Skien er starten på en ny tidsalder for miljøvennlig trevirke. Kebony-prosessen gir lokalt trevirke, som furu, bøk og ask, minst like gode egenskaper som tropisk trevirke - både med hensyn til utseende og slitestyrke. Med vårt topp moderne og skalerbare produksjonsanlegg har vi nå den nødvendige kapasiteten på plass til å møte et stadig mer miljøbevisst og kresent byggvaremarked, sier Christian Jebsen, adm. direktør i Kebony.

Kebony-trevirke er allerede møtt med begeistring hos ledende arkitektmiljøer og byggherrer både i Norge og i utlandet. Til tross for at Kebony inntil nå kun har hatt en begrenset prøveproduksjon, er det spesialbehandlede trevirket allerede tatt i bruk i en rekke bygg og anlegg, som bl.a. Kragerø Spa, Sporveien, restaurant Le Canard, Marine Harvest og flere skoler og barnehager. Også internasjonale båtprodusenter viser stor interesse for selskapets produkter som et alternativ til regnskogtømmer.

Kebony-trevirke er et miljøvennlig, moderne og solid nytt byggemateriale med god livsløpsøkonomi. Gjennom en spesiell, patentbeskyttet herdingsprosess omdannes alminnelig trevirke, som norsk furu, til et unikt, vedlikeholdsfritt materiale med spesielt gode tekniske og estetiske egenskaper. Prosessen gjør trevirket svært sterkt og bestandig mot vær, vind og annen slitasje, tilsvarende egenskapene til tropiske harde tresorter.

- Dagens globale utfordringer i forhold til avskoging av den tropiske regnskogen gjør Kebonys miljøvennlige materialer ekstra aktuelle. Med en unik teknologi, sterke referanser og langsiktige eiere, er vi nå godt posisjonert for vekst, sier Christian Jebsen.

Foredrag fra årets trekonferanse

Under byggmessen i Trondheim ble det også i år arrangert en egen trekonferanse.

Tema som ble tatt opp var særlig knyttet til hvordan treets miljø- og energiegenskaper kan utnyttes i byggeprosjekter og utviklingsaktiviteter.

Her finner du foredragene fra konferansen:

• Program-Tid-for-tre-08.pdf  1.6M
  

• Silje_Wærp.pdf              1.1M
  

• Hans_F_Hoen.pdf             797K
  

• Leif_Gustavsson.pdf         469K
  

• Trine_D_Pettersen.pdf       1.6M
  

• Grete_Kvinnesland.pdf       2.2M
  

• Bente_Florelius.pdf         2.1M
  

• Johannes_Lipphardt.pdf      1.0M
  

• Magnus_Westerberg.pdf       834K
  

• Birgit_Risholt.pdf          330K
  

• Susanna_Brynhildsen.pdf     2.0M
  

• Jarle_Aarstad.pdf           1.6M
  

• Majbrit_Hirche.pdf          4.5M
  

• Aasmund_Bunkholt.pdf        1.0M 

Hus av halm

Moderne byggeindustri skaper store miljøproblemer gjennom overforbruk av ressurser, og resultatet er ofte et helsefarlig innemiljø. Derfor er det et stort behov for å utvikle miljøvennlige og naturnære byggemetoder.

Arkitektekteparet Lars Erik Nordland og Evelyne Anderson er i ferd med å sette opp sitt selvtegnede halmhus på Ljan i Oslo. De mener at andre husbyggere absolutt burde gjøre som dem, men peker på at folk stoppes av kunnskapsmangel. Selv Byggforsk mangler kompetanse på miljøvennlige byggemetoder.

Les mer om bygging av halmhus i Norge.

Denne videoen forklarer mye av prosessen. Resultatet er et hus med en rekke gode egenskaper:

- For å få halm til husbygging, presses halmen til halmballer med en gammeldags traktorpresse, i stedet for at man lager "traktoregg" av den. En slik traktorpresse finnes fortsatt på alle gårder. Hvis bonden i tillegg kan lagre halmen en god stund på låven, blir den tørr og fin og ypperlig til husbygging, sier Nordland.

Utsiden pusser de med kalkpuss, innsiden med leirpuss. Kalkpussen behandles deretter med purkrystallitt, som inngår en kjemisk forbindelse med pussen. Gamle hus som er bygget med samme teknikk viser at veggen skal kunne stå i minst hundre år uten noe som helst vedlikehold. Resultatet er en vegg som puster, noe som gir et sunt inneklima.

- Vanlig glassull-isolasjon tåler ikke vann, krever derfor plastdekke, og gir et hus som er avhengig av kostbare, avanserte utluftingssystemer. Huset er heller ikke nedbrytbart når den tid kommer. Hvis vi hadde fått i gang en ordentlig diskusjon i Norge om hva man egentlig burde stille som krav til en yttervegg, ville det være over og ut for dagens byggemetode, mener Nordland.

Halmhus bygges ofte opp med den bærende trekonstruksjonen på innsiden, men Nordland og Andersons hus er bygd opp litt annerledes:

- Vi har laget en bindingsverkskonstruksjon som ligger innfelt i halmveggen. Slik får vi en helt glatt innside. Vi har også valgt et formspråk som vi synes passer i samtiden. Vinduene er ikke små åpninger i halmen, men høye spalter ved hvert hjørne, som går helt opp til taket. Hele sørøst-veggen er glass. Utenfor denne veggen ligger det en svalgang og utvendig trapp. Huset er i to etasjer, pluss underetasje med egen leilighet og full takterrasse, forteller Nordland.

Midt i huset er det bygd en stor sylinder av murstein. Her finens en gruepeis med innebygde sitteplasser med bakerovn/lukket brennkammer på den andre siden. Et kanalsystem fører varm røykgass rundt i sylinderen før denne sendes ut gjennom pipa. Sylinderen varme fra solinnstråølingen, og slipper dette tilbake i rommet når det er kjølig.

Når huset en gang skal rives vil det kunne brytes ned til god jord uten problemer.

Østlendingen - Bygger hus av halm

Norsk Jord- og halmbyggerforening (NJH) er med på å utvikle moderne økologisk byggeteknologi innen halmballteknikk (straw baling). Foreningen arbeider også for å fremme jordstamping (pisé), bygging med jordstein (adobe), leirhalm (Leichtlehm), jordgulv og leirepussteknikker. NJH vil informere og vekke interesse, skape nye holdninger i byggebransjen, og påvirke og forandre en fastgrodd byggekultur. NJH er også med på å arrangere kurs, workshops, og seminarer. NJH bistår med kontakt mellom selvbyggere og et fagmiljø med økologiske kompetanse. NJH formidler informasjon om prosjekter, kurs og aktiviteter til alle interesserte, igjennom regelmessige epost-bulletiner og en oppdatert hjemmeside.

"Sukkerimpregnert" tre erstatter regnskogtømmer

En norskutviklet teknologi gjør det mulig å produsere materialer som kan erstatte regnskogprodukter. Teknologien er et eksempel på hvordan man raskt kan begynne å gjøre noe med en av de store miljøutfordringene, nemlig avskoging i regnskogen, sier administrerende direktør Per Arne Sørlien i Kebony. Regnskogtømmer og avskoging har fått mye oppmerksomhet i den senere tid og regjeringens løfte om 15 milliarder kroner over 5 år til vern av regnskog har aktualisert behovet for å stanse denne utviklingen.

Det er brukt mange år og mye ressurser på å utvikle denne teknologien som oppgraderer egenskapene til bærekraftig nordisk trevirke (eks. furu, bøk og lønn). Dette skjer gjennom en prosess som benytter en væske utvunnet av restavfall fra sukkerproduksjon. Materialet som fremstilles kalles Kebony, og utseendet og egenskapene til dette miljøvennlige, modifiserte trevirket er til forveksling likt regnskogtømmer.

Kebony er veldig holdbar, sterk og har stor motstandsdyktighet mot råte. Den tåler et barskt klima og passer både ute og inne, sier Sørlien. Han sier videre at selskapet leverer materialer til terrasse, brygger, innegulv, kledning, tretak og annet konstruksjonsvirke, men det har også potensial til bruk i vinduer, møbler og båtdekk. Materialene benyttes allerede i mange prosjekter i Norge som for eksempel nye Carl Berner og Nationalteatret stasjon, Estatia hotellene (Kragerø, Norefjell, Trysil), restaurant Le Canard, Marine Harvest, Pilestredet Park, samt flere skoler og barnehager.

Kebony ASA, som produserer og markedsfører materialene har stor tro på produktet og investerer nå 150 millioner kroner i bygging av ny fabrikk.

Hungerburgbahn i Innsbruck

Fløybanen i Bergen blir ikke helt det samme etter å ha sett Hungerburgbahn i Innsbruck etter ombyggingen. Det hele tegnet av Zaha Hadid.

Banen ble åpnet på slutten av fjoråret, men vil være i drift hele året.

Banen har fire stasjoner som alle har forskjellig utforming, men med samme formspråk. Fasadene er bygget av elementer i herdet glass skilt med fuger i sort silikon.

The railway reflects the city’s continued commitment to the highest standards of architecture and pushes the boundaries of design and construction technology. These stations are the global benchmark for the use of double-curvature glass in construction.
Zaha Hadid

Alle foto: Tirol Werbung/Stefan Dauth



Mer om Hungerburgbahn i Wikipedia

Norwegian Wood 2008

Utendørs amfiscene i Sandnes sentrum.
(Atelier Oslo / BLM/AWP Paris)

Norwegian Wood bidrar til å sette Norge og Stavanger-regionen på det europeiske arkitektur-kartet, og i 2008 fremstår regionen som en av de ledende i Europa når det gjelder moderne, miljøbevisst trearkitektur.

Prosjektet har invitert verdens fremste trebyggende arkitekter og ingeniører til å konkurrere om disse byggeoppgavene og Norwegian Wood skal bli et internasjonalt utstillingsvindu for hele byggenæringen.

Byggeprosjektene skal

• være nyskapende i tre
• ha høy arkitektonisk kvalitet
• ha god byggeskikk med tanke på universell utforming
• ha høye miljøambisjoner med hensyn til energi- og materialbruk.

Kjerneaktiviteten i Norwegian Wood er en rekke byggeprosjekter som vil stå ferdig høsten 2008.

Presentasjon av prosjektene:

Valenheimen
Kunstnarhus i Fartein Valens landskap, Valevåg, Sveio
(Arkitektgruppen Valenheimen, Norge)

Jåtten Øst B7
Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger.
(April Arkitekter, Norge)

Jåtten Øst B8
Boligområde med rekkehus på Jåtten i Stavanger.
(April Arkitekter, Norge)

Lanternen
Utendørs amfiscene i Sandnes sentrum.
(Atelier Oslo / BLM/AWP Paris)

Siriskjær
Den nye trehusbyen m/ 150 leiligheter på Siriskjær, Stavanger.
(Studio Ludo, Norge /A.A.R.T. Danmark)

Preikestolhytta
Ny turistforeningshytte ved Preikestolen.
(Helen & Hard AS, Norge)

Mølbachneset bru
Trebro over Lygrefjorden ved Mølbachneset, Egersund
(Selberg Arkitektkontor AS, Norge)

Trebro over Eideåna
Gang-/sykkelbro over Eideåna som del av Nordsjøruten, Egersund
(Arne Eggen Arkitektkontor, Norge)

Eganes Park
58 urbane boliger og 4-avdelings barnehage på Eganes, Stavanger
(HLM arkitektur og plan, Norge / Onix, Holland)

Bogafjell 1
24 eneboliger og rekkehus parkeringshus, Sandnes
(RAMP, Norge / YOUMEHESHE, UK)

Bogafjell 2
26 eneboliger og rekkehus parkeringshus, Sandnes
(CODE, Norge)

Brueland barnehage
Åtteavdelings barnehage, Sandnes
(HLM arkitektur og plan, Norge / Onix, Holland)

Grashaugveien
10 eneboliger i kjede, Godeset, Stavanger
(se.arkitekter, Norge / Noncon:form, Østerrike)

Myrveien 36
Tilbygg til enebolig/gårdstun
(Helge Schjeldrup Sivilarkitekter MNAL, Norge)

Gangbro på Forus
(Selberg Arkitektkontor, Norge)

Idèprosjekter:
Buøykaia
Boligområde med 7 enheter som kobler seg til eksisterende sjøhusbebyggelse vest på Buøykaia.
(Helge Schjeldrup Sivilarkitekter MNAL, Norge)

Fartein Valen scenen
Kulturscene med flekible løsninger og miljøvennlig materialbruk.


Norwegian Wood er et bredt samarbeidsprosjekt ledet av NAL | ECOBOX. Prosjektets viktigste samarbeidspartnere - i tillegg til Stavanger2008 - er; Stavanger og Sandnes kommuner, Innovasjon Norge, Enova, Husbanken, Byggekostnadsprogrammet, Statens bygningstekniske etat, , Miljøverndepartementet og Trenæringen.

Norwegian Wood

Nanoteknologi – fremtidens verktøy

Allianz stadion i München benytter materialer som gir helt nye arkitektoniske muligheter.
Foto: b schrade

Fremtidens bygninger vil bli preget av helt andre materialer enn de vi kjenner i dag. Med nanoteknologi kan vi skreddersy materialer på atom- og molekylnivå, og få helt nye egenskaper. Materialteknologien beveger seg stadig mer mot materialer som har spesielle funksjoner, for eksempel magnetiske, termiske eller elektriske. Mulighetene er særlig spennende der hvor materialteknologi møter IKT, bioteknologi og kognitiv vitenskap.

Disse teknologiene kalles generiske, det vil si at de har betydning for utviklingen av de fleste sektorer i næringslivet. En viktig anvendelse er ny og bedre energiteknologi.

Mange spår at solcelleteknologien vil bli viktig for å løse verdens økende energibehov på en bærekraftig måte. NANOMAT har bidratt til oppbyggingen av et sterkt forskningsmiljø på dette området, og norske forskere har gode forutsetninger til å være med på denne utviklingen.

I solceller omdannes energi fra solen til elektrisk strøm. Solen er i prinsippet en ubegrenset energikilde: Hver time mottar jorden mer energi fra solen enn verdens samlede energiforbruk på et år. Men vi er langt fra å være i stand til å utnytte solenergien optimalt.

De beste kommersielle solcellene i dag utnytter under 20 prosent av den solenergien som treffer dem. Dette skyldes blant annet at de bare klarer å bruke en begrenset del av solspekteret, og at for mye lys reflekteres. Forskere ved Institutt for energiteknikk (IFE) bruker nanoteknologi for å behandle overflaten av solcellene slik at en mye større del av lyset kan omdannes til elektrisk strøm. De er blant de fremste i verden på sitt område, og har nylig fått innvilget et nytt, stort prosjekt i NANOMAT. Målet er neste generasjons solceller, som vil øke effektiviteten dramatisk i forhold til dagens.
Hva når solen går ned?

En annen utfordring er knyttet til lagring av solenergien. Hva skjer når solen går ned? Eller i områder der det ikke er så mye sol?

Mange håper at hydrogenteknologi kan bli løsningen. Da må hydrogen kunne produseres og lagres på en effektiv måte, før det brukes som brennstoff for å lage elektrisk strøm. Når hydrogen forbrenner i en brenselcelle, er utslippet rent vann. Men det gjenstår noen forskningsutfordringer før hydrogen som energibærer er realiserbart og økonomisk. Også her er nanoteknologi og nye materialer en forutsetning for å lykkes, både når det gjelder produksjon, lagring og bruk av hydrogen. Norske forskere ved blant annet SINTEF, NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Institutt for energiteknikk jobber med alle disse etappene.
Membraner for globale utfordringer

Det er karakteristisk for nanoteknologi og nye materialer at teknologiske nyvinninger har anvendelser innenfor mange ulike områder. For eksempel kan membraner, eller filtre, være med på å løse mange av de utfordringene som vår verden står overfor.

På energisiden spiller membraner en viktig rolle for å produsere hydrogen fra naturgass, ved at rent hydrogen skilles ut fra en gassblanding. Forskere fra SINTEF, NTNU og UiO har klart å fremstille filtre som bare er noen få mikrometer tynne, og som selektivt kan slippe gjennom rent hydrogen. Når en gass-strøm med et trykk på 26 bar treffer membranen, vil gjennomstrømningen av hydrogen være 2–3 ganger høyere enn det som er målt med andre membraner. Dette åpner for en mer effektiv utvinning av rent hydrogen fra naturgass enn det som har vært mulig til nå.

Membraner er også viktig i bidraget mot global oppvarming, både når det gjelder CO2-fangst, redusert luftforurensning og utviklingen av bioenergi. Og de kan komme til å spille en viktig rolle for å rense drikkevann i utviklingsland, og dermed bidra til å redusere den store barnedødeligheten i disse landene.
Fra LCD-skjermer til nye medisiner

NANOMAT konsentrerer innsatsen først og fremst innenfor fire tematiske områder, som er definert i samarbeid med forskningsmiljøene og nedfelt i den nasjonale strategien for nanovitenskap og nanoteknologi i 2006. Temaene er valgt ut fra behov i samfunnet og sterke norske forskningsmiljøer. Det viktigste temaet er energi og miljø, hvor vi allerede har naturgitte fortrinn og sterke norske forskningsmiljøer. I tillegg skal det satses på IKT, helse og medisin, og hav og mat.

Conpart AS er en spennende ny bedrift som jobber med materialteknologi for mikroelektronikkindustrien i grenselandet mellom mikro- og nanoteknologi. Bedriften produserer 3–5 mikrometer store polymerkuler. Disse inngår som kritiske komponenter i framstilling av LCD-skjermer, i første rekke for å koble sammen elektronikken og LCD-glasset. De kan også benyttes for å kontrollere avstanden mellom de to tynne glassplatene som definerer skjermen.

Bladet Forskning: Nanoteknologi – fremtidens verktøy

Kitin som impregnering

Rekeskall kan være nyttig. Så spørs det bare hva vi skal gjøre med de tomme hvitvins-flaskene :)
Foto: vortistic

At kitin fra skalldyr kan brukes til impregnering er ikke nytt. Men at det med litt ekstra varmebehandling blir vannavstøtende og mindre brennbart, er det ingen som har visst. Og i likhet med andre oppdagelser på laben, er også dette funnet ved en tilfeldighet. Nå er metoden patentert.

Det var under arbeidet med doktorgradsarbeidet der han så på kitosan og trebeskyttelse, at Erik Larnøy snublet over de nye egenskapene. I forbindelse med et fikseringsforsøk så han at enkelte trebiter ikke tok til seg vannet de lå i. Han ville altså redusere utvaskingen av impregneringsvæsken, og fikk noe nytt på kjøpet.

- Prøvene som var varmebehandlet uten lufttilgang tok ikke opp vann. Faktisk så fløt de opp da vekten ble tatt av dem, forteller han.

Etter at treet er trykkimpregnert med kitosan i vakuum er treet motstandsdyktig mot vann, men ikke vannavstøtende. Det er først når det blir varmebehandlet at dette skjer, men da er også treet modifisert til et nytt stoff. Etter litt prøving og feiling har Larnøy kommet fram til at 80 grader i åtte timer uten lufttilgang gir optimalt resultat.

En annen bieffekt av modifiseringen er at den virket brannhemmende på treet.

Rekeskall holder treet tørt - Magasinet treindustrien�

Operaen blir gul

Statsbyggs video fra leggingen av taket

For flere måneder siden oppdaget Statsbygg at marmoren på det nye operabygget er i ferd med å bli gul. Dette gjelder både inne og på utsiden av bygget, og det er en form for aldring som er alt annet enn vakker.

Satsbygg vet foreløpig ikke hva som er årsaken. Det kan være en reaksjon mellom stoffer i steinen, oksygen og fuktighet. SINTEF er allerede i gang med undersøkelser, og det samme er leverandøren.

Det litt triste er at materialvalget i høy grad har vært diskutert, men uten at en lang rekke advarsler har blitt tatt til følge. SINTEF mente den gang at granitt var bedre egnet, mens flere geologer advarte mot bruk av marmor. Arkitektfirmaet Snøhetta sto på sitt og fikk (dessverre) viljen sin.

All marmoren som er brukt i operabygget, både innvendig og utvendig, er fra det samme steinbruddet i Carrara i Italia. Og så lenge ingen vet hva de gule flekkene skyldes, virker det relevant å spørre om det kan tenkes at resten av bygget vil bli gult også.
/../
Håpet er at gulningen skal kunne stoppes uten å bytte ut eller slipe de steinplatene som er lagt.
/../
Uansett om steinen må byttes, slipes eller behandles med kjemikalier, vil gulningen åpenbart medføre en ekstrakostnad. Og den vil ikke nødvendigvis Magnusson og Statsbygg ta på sin kappe.

Spørsmålet er om dette er en tapt kamp i utgangspunktet:

- Dette kommer til å bli verre og verre dag for dag. Marmoroverflaten er ruglete slik at folk skal kunne gå på den, og forurensning blir derfor fanget opp og får arbeide i fred, hevder Truls Aslaksby hos byantikvaren i Oslo.

Geolog Finn Erik Skaar forklarer til Aftenposten at marmor er et bløtt materiale, og vann trenger seg inn i porene, noe som fører til frostsprengning i overflaten, og man får en forvitringsprosess.

- Operaen ligger rett ved et trafikknutepunkt med store utslipp av CO2, og når CO2 bindes med vann danner det karbonsyre som tærer hardt på marmoren, sier Skaar. Han viser til at kringkastingsbygget som ble bygget med en type granitt på 1930-tallet, er like fint og hvitt i dag.

Ikke lenger snøhvit

Betongtavlen 2007

Foto: Carl-Viggo Hølmebakk
(Arkitekt)

Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge. I år er prisen tildelt Sohlbergplassen, en rasteplass ved riksveg 27 (Venabygdvegen) nær Atnsjøen. Ved plassen er det bygd en utsiktsplattform medutsikt mot Rondane.

Juryen har hatt flere gode kandidater å velge mellom, men hadde likevel ikke problemer med å enes om Sohlbergplassen utsiktspunkt.

I juryens uttalelse heter det:

Utsiktspunktet ligger langs den nasjonale turistvegen i Rondane mellom Atnbrua og Folldal, og utsikten til Rondane er lik den som maleren Harald Sohlberg har malt i det kjente maleriet: «vinternatt i Rondane». Å skape et utsiktspunkt her basert på en av de mest berømte bilder fra norsk malerkunst er utvilsomt et originalt og interessant program for en rasteplass.

Selve stedet er vakkert med høystammete furutrær og myk skogbunn dekket av mose og lav. Utsikten til Rondane er storslått og majestetisk.

Når man kommer kjørende lang vegen er det ett enkelt skilt som markerer utsiktspunktet. Man parkerer langs et fortau i betong og ledes mot en lysning mellom trestammene. Man aner fort at det er noe spennende i sikte og trekkes mot utsikten. Da juryen var på befaring hadde vi glede av å se med hvilket blikk turistene hastet mot utsikten, og hvordan de endret fokus da utsikten var inntatt og ble opptatt av selve stedet.

Utsiktspunktet er laget som en plattform i betong som svever på skrå, slanke stålsøyler over skogbunnen i skråningen ned mot Atnsjøen. Valget av de slanke søylene er gjort for å unngå hardhendte inngrep i terrenget - skogbunnen under platået er nærmest urørt. I dekket er det innfelte rister som slipper lys og fuktighet ned til skogbunnen under slik at mose og lyng kan fortsette å vokse der.

Betongplatået har bærende brystninger i betong. Skyggespillet av slanke furustammer på den bordforskalete betongen gir den litt rare, svevende betongkonstruksjonen en tilhørighet i treriket den hører hjemme i.

Valget av betong gir også en kontrast til den relativt tette skogen og lar naturmaterialene i trestammene få virke uforstyrret. Den bølgende bevegelsen gir opplevelsen av en hensynsfull vandring gjennom trærne, for å unngå å berøre det som har vært der lenge før plattformen kom på stedet.

Plattformen har et lengdesnitt med svakt fall ut mot utsiktspunket og et par trappetrinn ytterst. Det tverrstilte, transparente rekkverket i enden er derfor lite synlig når man starter vandringen. Både lengdesnittet og brystningene som vider seg ut gjør at man opplever at plattformen åpner seg mot utsikten.

Materialbruken er svært behersket, og det er få virkemidler. Dette gir en fin ro over hele anlegget på tross av den dynamiske, organiske formen. Den er stillferdig, men tydelig og kraftfull.

Dette er vakker arkitektur. Arkitektens konsept for materialbruk, detaljering og gjennomføring er overraskende, men velvalgt. Når entreprenør og utførende i tillegg har gjort en god jobb blir resultatet vellykket. Sohlbergplassen motbeviser forestillingen om at betong er et teknisk, kaldt, hardt og dødt materiale. Betongen her oppleves som levende, organisk myk, varm og vakker.

Juryen mener at betongen er brukt i en ny kontekst på en nyskapende måte.

Isolering med lin

Alternativer til mineralull er interessant for de som ønsker å bygge miljøvennlig, neten dette er laget av trevirke, eller andre naturfibre. Det danske produktet Scanflax produseres av restprodukter fra tekstilindustrien, og at den består av 95 prosent naturfibrer og bare fem prosent syntetiske bindefibrer.

SCANFLAX isoleringsmåtter fremstillet af plantefibre (hør) indeholder 95 % plantefibre og 5% bindemiddel (syntetiske fibre/polypropylen/polyethylen). Måtterne er berøringsvenlige, formstabile og lette at tildanne med elektrisk fiberskærer eller med skarpsleben fiberkniv (kan leveres af FIBRE TECH A/S). Måtterne har en naturlig modstandsdygtighed mod råd og svamp, og tilsættes ikke råd-og brandhæmmende stoffer af hensyn til miljøet.

Almindelig anvendte bygningskonstruktioner med SCANFLAX isoleringsmåtter opfylder rele-vante brandkrav i bygningsreglementet, uden at måtterne er tilsat disse kemikalier. Der henvises til Byg- og Byg Anvisning nr 207 ”Anvendelse af alternative isoleringsmaterialer” eller rapport fra Dansk Brandteknisk Instituts "Bygningsdele med celluloseuld og høruld".

I de fleste tilfælde vil dampspærre kunne udelades i konstruktionen, og der kan i stedet etableres en effektiv dampbremse ved montering af eks. 2 lag gipsplade indvendig. Hermed tilstræbes et bedre indeklima.

SCANFLAX - det behagelige alternativ til traditionel isolering - Service

Isolasjon av trevirke

Gaia Lista AS, ved Bjørn Berge, har gjennomført et prosjekt der de har sett på ulike trebaserte isolasjonsmaterialene som i senere år har fått betydelig gjennomslag på kontinentet. Det dreier seg om løsfyll, matter og plater basert på rent trevirke i form av høvelspon eller defibrert tremasse. Disse materialen er interessante i en tid der miljøeffektivitet nå i stadig større grad etterspørres.

Spørsmålet er om disse produktene holder mål når det gjelder tekniske og miljømessige egenskaper. Som et svar på disse spørsmålene legges det fram en som en generell orientering til byggebransjen . Som mer spesifikke målgrupper vil i første rekke potensielle produsenter og importører i Norge og Norden, eventuelt også typehusindustrien, være aktuelle.

• Last ned rapporten

Leverandøroversikt

• Renset kutterflis
• Baufritz
• Defibrert tremasse
  
• Steico AG
  
• Termoträ AB
  
• Thermocell Denmark AS
  
• Gutex Holzfaserplattenwerk
  
• Homann Dämmstoffwerke GmbH & Co
  
• Matter
• Steico AG
• Glunz AG/Sonae Industria
  
• Gutex Holzfaserplattenwerk
  
• Homann Dämmstoffwerke GmbH & Co
  
• Koniecpol
  
• Pavatex GmbH
  
• Smrecina Hofatex AS
  
• Plater, lette
• Steico AG
• Finnish Fibreboard Ltd
  
• Glunz AG/Sonae Industria
  
• Hunton Fiber AS
  
• Homann Dämmstoffwerke GmbH & Co
• Pavatex GmbH
  
• Smrecina Hofatex AS
  
• Plater tunge
• Steico AG
  

Nytt miljøvennlig isolasjonsmateriale

Isolasjonsmaterialet Ultimat ser ut til å være et miljøvennlig alternativ på lere måter. Det er bare tredjeparten så energikrevende å produsere som isolasjon av mineralull. Bruken medfører dessuten ingen helsemessig risiko, samtidig som isolasjonsevnen er helt på høyde med andre isolasjonsmaterialer.

I produksjonen av Ultimat utnyttes tekstilavfall fra tekoindustrien og privat husholdning. I dag ligger store mengder tekstilavfall rundt på søppelfyllinger der det råtner og utvikler metangass.

I løpet av ett år dreier det seg sannsynligvis om ca. 20 000 tonn tekstilavfall, som produserer metangass med drivhuseffekt tilsvarende 280 000 tonn CO2 per år. Dette er like mye som utslippet fra 100 000 personbiler.

Ved å bruke tekstilavfall i produksjonen reduseres disse miljøbelastningene betydelig. I og med at isolasjonsmatten også kan gjenvinnes og brukes på nytt, er den et ekstra godt bidrag i arbeidet for et bedre miljø.

Ultimat produseres av opprevne tekstilfibrer og formes til isolasjonsmatter i ulike tykkelser. Som bindemiddel i Ultimat benyttes polyesterfibrer som varmes opp og smeltes. Smeltet polyester er bestandig og løses ikke opp over tid eller endres av ytre påvirkninger.

Ved produksjon av Ultimat isolasjon i tykkelse 15 cm er energiforbruket kun 4 kWh per kvadratmeter matte. Til sammenligning krever produksjon av en isolasjonsmatte av mineralullfiber i samme tykkelse 14 kWh. Strømforbruket er med andre ord bare en tredel.