Firefelts bru i massivtre over Mjøsa

I forbindelse med byggingen av ny E6 skal det bygges ny bru med fire felt over Mjøsa. Statens Vegvesen har startet opp et forprosjekt for å se på mulighetene for å bygge en motorveibru i tre.

- Her ligger det en klar utfordring for fagmiljøene å vise treets fortreffelighet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Første etappe i dette prosjektet var en workshop avholdt på Honne kurs- og konferansesenter nylig. Her ble det konkludert med at det er teknisk mulig å bygge en trebru som er 1300 meter lang og med fire kjørefelt. Dette vil i så fall bli verdens største trebru. Et slikt prosjekt vil være av stor betydning for næringslivet i Innlandet, og vil bli en attraksjon i regionen.

- Vi har teknologien og vi har kompetansen. Her ligger det en klar utfordring for fagmiljøene å vise treets fortreffelighet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Neste etappe i forprosjektet er en internasjonal konferanse som skal avholdes på Lillehammer i september.

Trebruk: I forbindelse med byggingen av ny E6 skal det bygges ny bru med fire felt over Mjøsa. Statens Vegvesen har startet opp et forprosjekt for å se på mulighetene for å bygge en motorveibru i tre.

Vil bygge unikt signalbygg i Kirkenes

Barentssekretariatet ønsker å bygge et unikt signalbygg i Kirkenes som skal synliggjøre norsk nordområdesatsing. Planen er at det nye Barentshuset skal bli verdens høyeste trehus, bygd i naturlige materialer med innovative og miljøvennlige løsninger.

- Dette skal bli et bygg som folk ønsker å dra til for å oppleve. En attraksjon og et landemerke som er helt utenom det vanlige. Like viktig er det at bygget blir et senter for kunnskapsutvikling og et møtepunkt for internasjonale interesser i Nordområdene, sier sekretariatsleder Rune Rafaelsen.

Ideen som arkitektbyrået Reiulf Ramstad Arkitekter arbeider med skal bli et monument over 16-17 etasjer, bygd i naturlige materialer med de mest innovative og miljøvennlige løsninger både når det gjelder konstruksjon og drift.

- Planen vår er å konstruere et bygg som er CO2-nøytralt, der kretsløpstanken vil stå sentral i alle ledd. At vi i tillegg bygger i tre blir et entydig symbol på den gjennomgående grønne profilen. De innovative løsningene i moderne treverksarkitektur skal stå som et tegn på kompetansenivået i landsdelen, forteller arkitekt Reiulf Ramstad.

Arkitekt Reiulf Ramstad ser for seg at byggets foajé omkranses av et nytt og moderne bibliotek for Sør-Varanger. Biblioteket som allerede har en av Norges største samlinger av russiske bøker, vil dermed kunne styrke sin posisjon ytterligere. Videre skal bygget inneholde en moderne scene som blant annet kan skape en base for de kunstneriske miljøene i regionen. Etasjene videre oppover vil i tillegg til Barentssekretariatet fylles med undervisningsmiljøer, forskningsmiljøer og andre relevante lokale og regionale kompetansemiljøer.

The Norwegian Barents Secretariat : Sikter høyt for nytt Barentshus

Egenes Park

Boligprosjektet Egenes Park er et forbilledlig eksempel på moderne og miljøvennlig bygging tre, og et av Nord-Europas største byggverk i massivtre.

I Egenes Park er det bygget 56 leiligheter og en barnehage. I tilknytning til boligblokken blir det også oppført flere rekkehus i massivtre og et felleshus for nærmiljøet og barnehagen. Hovedkonstruksjonen i byggene består av bærende massive trevegger og bærende massive tredekker i furu. Takkonstruksjonen og deler av bæresystemet er i limtre.



Økt og mer moderne trebruk er en del av regjeringens politikk gjennom Landbruks- og matdepartementets bevilgning til Trebasert Innovasjonsprogram i regi av Innovasjon Norge. Egenes Park er et av hovedprosjektene i satsingen Norwegian Wood. Det er derfor satt strenge krav også til energisparing. Energimålene skal oppnås gjennom en moderat til godt isolert bygningskropp, høyeffektiv sentral ventilasjonsløsning og varmeforsyning med luft-vann varmepumpe.

• Mer om Norwegian Wood Egenes park
• Mer om Trebasert Innovasjonsprogram
  

Landskapshotell - spinoff av Turistveiprosjektet

Arkitekt: jsa.no

Statens vegvesen har vunnet pris for Turistvegprosjektet.

Målet er at atten strekninger skal få status som Nasjonale turistveger innen 2015. De aktuelle områdene byr på storslåtte naturopplevelser, noe som prosjektet kombinerer med moderne arkitektoniske uttrykk. Turistveg-satsingen gjør det mulig for hotellgründer Knut Slinning å bygge ultramoderne hotellrom midt i storslått, norsk natur.

Dette er imidlertid ikke alle like fornøyde med.

- Statens vegvesen har ødelagt hele juvet, sier Turid Marie Svarstad til Dagbladet. Svarstad kan observere turistene som stopper ved Gudbrandsjuvet på vei til Trollstigen.

- Det var vilt landskap her, og folk kom for å få roen i naturen. Nå får de Aker Brygge i miniatyr i stedet.
/../
- De ville rive trekiosken på campingplassen fordi det skulle være moderne. Og det oppi ei fjellbygd! Jeg fikk høre at det var landets beste arkitekter som planla dette, men jeg synes de skal be om å få igjen skolepengene sine, sier hun.

Juvet landskapshotell er imidlertid et håndfast eksempel på at utviklingen går i retning av å trekke veksler på kombinasjonen av arkitektur og natur. Hotellprosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal turistveg, arkitektene og grunneier Knut Slinning. Prosjektideen bak det såkalte landskapshotellet er en rekke "trebokser" som svever som hotellrom i landskapet. Boksene er tenkt bygget av massivtre og glass.

Arkitekt Jan Olav Jensen i Jensen & Skodvin Arkitektontor forteller til Storfjordnytt om ideen til landskapshotellet:

- Hovudtanken er at alle rom skal få sitt unike utsyn til det småkuperte landskapet i juvet. Plassen blir synleggjord gjennom romma på den måten. Sjølv om dei fem første romma ligg samla, gjev dei i stor grad ei privat kjensle. Romma er laga på ein spesiell måte, slik at eine veggen er glas utan vegger eller lister opp. Slik verkar rommet større med naturen som ein del av rommet. Eg trur det kan bli utruleg flott. Det har eit kult-potensial...
/../
Stilen er litt asketisk og det er gjort med vilje. Tanken er at ein frå rommet ser ein sakte film frå morgon til kveld. Lyset endrar seg. Vêret endrar seg. Det blir som eit bilete som aldri er heilt likt. Slik kan ein delta i og observere naturen som vi har lange tradisjonar for, men gjort med eit fokus.
/../
Det høyrest kanskje keisamt ut, men slik forsterkar vi det som er utanfor. Det er ein arkitektonisk teknikk for å få fram poenget, meiner arkitekten.

Bygger sunt og klimavennlig

Byggebransjen må tilpasse seg nye energikrav, men klimaforskeren Jonas Vevatne stiller enda strengere krav til sitt eget hus. I tillegg til å bruke minimalt med energi skal også byggematerialene være klimavennlige og helsevennlige.

Vevatne har valgt å bygge et hus i massivtre, et materiale som er tett, men likevel et pustende. Det slipper damp igjennom fordi man ikke bruker plast som fuktsperre.

Arkitekt er Chris Butters i GAIA arkitekter. Passivhus har, ifølge Butters, et oppvarmingsbehov mindre enn en femtedel av dagens standard. I tillegg benytter de andre tiltak som solcellepaneler, varmegjenvinning, biogass og sunne materialer.

Butters sier at erfaringene fra andre land viser at det koster 2-4 prosent ekstra å bygge et passivhus når man først har bygget opp erfaring, men energiregningene blir til gjengjeld ekstremt lave. Byggebransjen har på sin side anslått at de nye energireglene for bolig vil fordyre en vanlig bolig med 100 000 kroner.

Forbruker.no

Åtte etasjer i massivtre

Fire hus på åtte etasjer bygget i massivtre er under planleggning i Vejle i Danmark. Hvis boligforeningen Østerbo og Vejle Kommunes drøm går i oppfyllelse, vil man sette i gang med byggingen av det som kan bli Europas høyeste trehus.

Århusfirmaet Prisme Arkitekter har tegnet de fire blokkene, men prosjektet strander på den danske bygningsloven: "Som udgangspunkt tillader det danske bygningsreglement kun at bygge op til fire etager, hvis de bærende konstruktioner er af træ," forklarer arkitekten.

Selv om det virker logisk, at træ brænder lettere end eksempelvis beton, så er det faktisk ikke altid tilfældet, forteller Uwe Reihs.

"I Finland har træproducenten Moelven fået søjler og rammer af Kerto-træ godkendt efter BS-normen (brandsikringsnormen, normalt kan træ kun godkendes efter BD-normen (branddæmpningsnormen). Visse typer træ brænder ikke meget hurtigere end beton," sier han.

"Hvis det ikke lykkes at få opført Østerbos etageboliger, så vil vi se på andre muligheder for at udvikle spændende træhusbyggeri. Det er ikke afgørende, at det bliver i syv-otte etager, men det vil bringe træhusbyggeriet i Danmark fremad, hvis vi kan få opført et etagebyggeri i moderne arkitektur."

Fakta:

- Højde: op til 25 meter
- Etager: 7-9
- Boliger: 60 stk. af cirka 100 m2.
- Pris: ukendt
- Placering: Hjørnet af Horsensvej og j Østerbrogade i Vejle.
- Bygherre: Boligforeningen Østerbo
- Arkitekt: Prisme Arkitekter A/S
- Rådgiver: Cowi
- Entreprenør: NCC

Ingeniøren.dk

Urbane trehus

Hvordan kan moderne bruk av tre bidra til utbygginger i kommunen med gode kvaliteter for innbyggere og med tanke på overordnet stedsutvikling? det mangler ikke på initiativ som ønsker å se på bruken av tre.

Stavanger med Norwegian Wood har gått i bresjen for bruk av tre. TreFokus, LuHo og Kunnskapsbyen Lillestrøm kommer etter, og tar opp spørsmål om trehus til diskusjon på seminaret "Urbane trehus - bruk av tre i by- og tettstedsutvikling" den 27. september.

Mer bruk og foredling
I departementet snakkes det imidlertid mest om verdiskapning:

Økt bruk og større grad av foredling av tre bidrar til verdiskaping i skogbruket. I Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, Ta landet i bruk, er satsing på verdiskaping med basis i trevirke en sentral del. Det er trebasert virksomhet i de aller fleste kommuner i Norge.

Departementets viktigste virkemiddel for verdiskaping i tresektoren er Trebasert innovasjonsprogram, som gir tilskudd til innovasjonsprosjekter i den trebaserte verdikjeden. Programmet forvaltes av Innovasjon Norge.

Det er viktig med et godt samspill mellom aktørene langs verdikjeden fra skog til marked. Produktutvikling, innovasjon og kompetanseutvikling er forutsetninger for større etterspørsel og høyere foredlingsgrad.

• Invitasjon til treseminaret på Lillestrøm
• Mer om bruk av tre hos LMD

Nordnorsk Arkitekturpris 2007 til I-BOX 120

Ill. Passivhus.no.

Nordnorsk Arkitekturpris 2007 gikk til Steinsvik Arkitekturkontor for I-BOX 120. Prosjektet er bygget for å bevise at det er mulig å redusere energiforbruket til en femtedel av normalen for dagens boliger.

Huset har en kvadratisk grunnplan på 36 kvm. Total boflate er 120 kvm fordelt på 3 etasjer.Det dreier seg om en massivtre-konstruksjon, det har ikke oppvarmingssystem, men hvor praktisk talt all varme gjenvinnes.

Energibehovet i et vanlig hus ligger gjerne mellom 150 - 300 kWh/m²/år. For I-box 120 oppnås det lave energiforbruket ved superisolert bygningskropp, solorienterte vinduer og kontrollert luftskifte med balansert ventilasjon og varmegjenvinning. I tillegg er det installert solfangere for forvarming av varmtvann. På de kaldeste dagene skal fire mennesker, noen telys, samt avgitt varme fra elektriske apparater være nok til å holde temperaturen over 20 varmegrader.

Huset er reist med prefabrikerte massivtre-elementer, noe som har gjort det mulig å reise huset uten store terrenginngrep. Vegetasjonen rundt huset er i stor grad bevart.

Bygningen består av miljøvennlige materialer. Innvendig er treelementene kun overflatebehandlet med grønnsåpe, bortsett fra stua som har oljet parkett. Utvendig har huset kledning av malmfuru som tåler å stå ubehandlet.

iBox: Passivhus - intelligente hus

Seminar for økt bruk av tre

Viken Skogeierforenings nye administrasjonsbygg.

Fylkesmannen i Vestfold arrangerer 30.juni et seminar om hvordan man kan øke bruken av trevirke i norske bygg. Bakgrunnen for seminaret er å følge opp nasjonale og regionale målsettinger om styrket verdiskaping og konkurranseevne i lokal treindustri.

Oppmerksomheten skal rettes mot alle ledd i verdikjeden, fra tømmer til trebruk hos sluttbruker i bygg eller design. Invitasjonen går ut til alle aktører i verdikjeden i Buskerud, Telemark og Vestfold (skognæringen, treindustrien, arkitekter, byggebransjen og forskningen).

Ifølge Innovasjon Norge, som er operatør for det nye trebaserte innovasjonsprogrammet, er det gjort mye bra utviklingsarbeid i tresektoren de siste årene, som har fått bedrifter i større grad enn tidligere til å tenke innovasjon og nettverk.

Fortsatt ligger den trebaserte industrien likevel lavt på den offentlige innovasjonsstatistikken. Det er behov for å bringe satsingen på tre inn i en ny fase, og å ta i bruk kunnskapen og løsningene.

De nye tresatsingstiltakene tar utgangspunkt i det tidligere programmet. Det er viktig med en viss kontinuitet i den norske satsingen på tre. Visjonen fra det tidligere treprogrammet føres derfor videre: ”Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke” Målet er å skape økt lønnsomhet i hele verdikjeden innenfor skogbruk og foredlingsvirksomhet og øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk.

Vestfold fylkeskommune - Trebasert innovasjonsprogram

Årets anlegg 2006: Stegastein

Foto: arkitekt Todd Saunders

Under onsdagens Byggegalla ble utsiktspunktet Stegastein på Aurlandsfjellet utropt til årets anlegg 2006.

Juryen begrunnet vinneren av Årets Anlegg 2006 med at det er både tradisjonelt og spesielt. - Det spesielle er likevel det mest fremtredende. Prosjektet er resultat av en nasjonal satsning som vekker oppsikt langt utover landets grenser. Prosjekteamet (entreprenør, konsulent og arkitekt - og byggherre) har stått sammen gjennom hele prosessen - og fått frem et flatterende prosjekt – som til gangs fremhever norsk natur og opplevelser.

Arkitekturen er dristig med fin bruk av ulike materialer. Kvaliteten er synlig for alle. Prosjektets utførelse er fremragende, mente juryen.

Utsiktspunktet Stegastein på Aurlandsfjellet er en del av det nasjonale turistvegprosjektet, og ligger mellom Aurdal og Lærdal langs fylkesveg 243. Prosjektet består av en utsiktsrampe bygget i stål og limtre som er utført under helt spesielle forhold.

vegvesen.no - Stegastein

Bygge med massivtre

Interessen for bruk og bygging med massivtre har økt betydelig de siste årene. Kunnskap om massivtre, egenskaper og hvordan å bruke det er nå samlet i en ny håndbok. Treteknisk har stått ansvarlig for utarbeidelsen av håndboka sammen med andre ledende kunnskapsmiljøer og industri.

Håndboka forener på denne måten både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring og dekker alle relevante temaer knyttet til byggeri. Håndboka skal være et hjelpemiddel i planlegging og prosjektering og kan bestilles hos Treteknisk.

Håndboka gir en god veiledning for hele byggeprosessen og gir forslag til gode løsninger basert på den aller siste kunnskap fra inn- og utland. Bygge med massivtreelementer egner seg for arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører, profesjonelle byggherrer, boligprodusenter, treindustri og studenter.

Boka utgis i form av en samleperm med 6 hefter:

- Generelt
- Byggeteknikk
- Dimensjonering
- Brann
- Lyd
- Prosjekter

Pris kr 1500,- for samlepermen.

Treteknisk - Forside

Massivtre på Siriskjær

Stavanger2008 sitt prosjekt Norwegian Wood og Stavanger kommune har avholdt en internasjonal plan og designkonkurranse om å bygge den nye trehusbyen på Siriskjær i Urban Sjøfront, ett av de viktigste byutviklingsområdene i Stavanger.

Juryen har valgt å premiere prosjekter som svarer best på hovedformålet; å bygge den nye trehusbyen på Siriskjær med fokus på energi- og miljøoptimalisering og en helhetstenkning når det gjelder arkitektonisk kvalitet. Prosjekter som løser bysituasjonen på en god måte, har et robust konsept med bygg som fremstår som innovativ trearkitektur med egen identitet er blitt prioritert. I tillegg har det vært viktig å se på forslagenes fleksibilitet og potensial i forhold til videre utvikling.

Juryen endte opp med "Innanfor Utanfor", et forslag som berømmes for en markant nytenkning av trehusbyen:

Vinnerprosjektet viser en sterk vilje til nytolkning av Stavangers sjøfront og sammenkobler dette med en analyse av Siriskjær-områdets industrielle volumer og ønsket om kontakt til sjøen. Juryen mener at vinnerprosjektet er det byformmessig best lokalt tilpassede forslaget, samtidig som det er det arkitektonisk sterkeste forslaget. Det djerve formspråket med store, skjeve volumer, som presset av vinden, skaper et evig dynamisk spill av lys og skygge som vil bli unikt for stedet.

Prosjektet er også interessant fordi det representerer et alternativ i form av enkle konstruksjonsløsninger i form av massivtre med færrest mulig sjikt og et fåtall elementer. Samtidig er dette et godt energikonsept med kompakte bygningsformer med relativt lite ytterareal i forhold til gulvareal.



Utdrag fra juryens kommentar:

Hovedgrep og arkitektonisk kvalitet

Siriskjær er sentral for utviklingen av den urban sjøfront i Stavanger. Med utgangpunkt i det historiske sentrum rundt Vågen vil ”Blå promenade” langs sjøen skape en sammenheng mellom den gamle havnefronten; sjøhusrekken og de nye områdene som utvikles langs sjøen. Siriskjær vil på denne måten integreres i trehusbyen. Karakteristisk for området er stedets robuste karakter, nærheten til de store siloanleggene og de ombygde store fabrikkene, bl.a. Tou Bryggeri, nå Tou Scene.

Juryens mener at disse karaktertrekkene, sammen med de unike utsiktsforholdene utover sjøen og Ryfylke og lokale sol- og vindforhold, må ha stor betydning for den urbane løsningen og hovedgrepet som velges. Juryen konstaterer at mange av forslagene ikke i tilstrekkelig grad nytolker stedets unike karakter. Verken byvillaer plassert i et stereotypt mønster (Robinwood, Seafront living mv.), massive bygningsmasser som stenger for kontakt mellom sjøfront og fremtidig bebyggelse bak (au coin du monde, texture, massiv passiv), eller rekkehusbebyggelse i tett-lav skala (Fager) oppleves som svar på den unike urbane utfordringen på Siriskjær.

Prosjektet Innanfor Utanfor markerer en overbevisende sterk vilje til nytolkning av Stavangers sjøfront og sammenkobler dette med en analyse av Siriskjærområdets industrielle volumer og ønsket om kontakt til sjøen. Dette forslaget har overbevist juryen om at det er lokal tilpasset og den byformmessige beste løsningen. Arkitektonisk kvalitet utvikles i en kontekst.

Juryen har fokusert mye på behovet for å få frem en ny arkitektur som kan fortelle historien om Siriskjær, et robust industriområde som før var utenfor bystrukturen, men som nå skal transformeres og ha sin egen urbane identitet, som knytter Siriskjær til trehusbyen Stavanger uten å etterape den gamle byen. Her er behov for identitetsskapende og spektakulær arkitektur som knytter seg til og sier noe om stedet. Spesielt har de store volumene som rommer både den store og den lille skala i både Innanfor Utanfor og Watercity åpenbare kvaliteter.

Trebruk
I konkurranseprogrammet sto følgende mål om trebruk: Bebyggelsen på Siriskjær skal planlegges og prosjekteres som fleretasjes trebyggeri. Tre skal inngå som et hovedmateriale og i utgangspunktet brukes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid brukes der det er fornuftig å bruke tre.

Miljøbegrunnelsen er viktig for bruk av tre. Tre skal i prosjektene også være det beste valget ut i fra tekniske og økonomiske vurderinger. Innovativ trebruk i en urban sammenheng med bruk av lokal/regionale skogressurser er et hovedpoeng .

Konkurranseforslagene baserer seg i hovedsak på kjente trekonstruksjoner og trebruk. Juryen hadde gjerne sett noen forslag med mer innovative trekonstruksjoner. På den annen side er det nevnt i visjonen at Siriskjær skal sette en standard for moderne urbant trebyggeri. Flere av forslagene trekker i denne retning ved å bruke tre på en god måte i fleretasjebygg. I de beste forslagene uttrykker arkitekturen at den er i tre og er i en skala som spiller med resten av byen og området.

Det er tydelig at mange av arkitektene ser store muligheter i å benytte massivtreelementer i urbant og miljøriktig byggeri. Juryen ser at det er behov for mer kunnskap når det gjelder konstruktiv trebeskyttelse. Som utvendig kledning har flere forslag beskrevet lerk, der kjerneved av furu er et fullgodt alternativ.

Innanfor Utanfor er det prosjektet som er djervest i sin trebruk, samtidig som valgte løsninger er løsbare med dagens teknologi. Meander har også en overbevisende løsning og kanskje det lettest realiserbare, med et rasjonelt, trolig kostnadseffektivt byggesystem (bl.a. standardiserte elementer med stor grad av repeterbarhet).

Juryens kritikk i sin helhet.

Massivtreseminar i Trondheim

Treteknisk, Tresenteret og TreFokus inviterer i samarbeid med Allskog og Showroom 333 til seminar om massivtre.

Massivtrehåndboka er snart ferdig og på seminaret vil de viktigste temaene knyttet til bruk og prosjektering med massivtre bli berørt.

Foredragsholderne er de fremste ekspertene på massivtre i Norge.

Program

• 1230 – 1300 Lunsj
• 1300 – 1320 Ny håndbok i massivtre, Jarle Aarstad Treteknisk
• 1320 – 1340 Massivtre – ny byggemetode, Jarle Aarstad Treteknisk
• 1340 – 1410 Dimensjonering med massivtre, Geir Glasø -Treteknisk
• 1410 – 1430 Benstrekk m/kaffe, mineralvann og frukt
• 1430 – 1500 Lydutfordringer i boligblokker i tre, Geir Glasø -Treteknisk Institutt
• 1500 – 1530 Brannutfordringer i boligblokker i tre, Harald Landrø - Tresenteret
• 1530 – 1600 Prosjekteksempler og leverandører, Jarle Aarstad - Treteknisk

Fokus på Tre 20 - Massivtre
Invitasjon MASSIVTRESEMINAR 16. nov 2006