Møbelindustrien holdes nede

Det er 100 år siden møbeleventyret på Sunnmøre startet, men i dag sliter møbelbransjen som følge av finanskrisen.

- Det offentlige bidrar til møbelkrisen gjennom måten de driver offentlige anskaffelser på. Mange offentlige virksomheter kjøper utenlandske møbler som like godt kunne vært handlet fra norske leverandører, sier styreleder Gunnar Hareide i Møbelbransjen i Norsk Industri.

Det offentlige velger ofte utenlandske møbler
- Det er særlig den delen av møbelbransjen om leverer til kontraktsmarkedet, som vil si offentlige institusjoner og private bedrifter, som har det tungt, sier Gunnar Hareide. Han sier mange offentlige institusjoner har tatt i bruk interiørarkitekter hvorav flere er mer opptatt av at møblene skal komme fra utlandet enn å vende seg til norske leverandører. Dessuten ser det ut til at pris ofte er viktigere enn kvalitet og miljø, og da er det fare for at de norske faller gjennom. Gunnar Hareide og møbelbransjen ønsker en debatt om dette. Han mener det bør ligge et verdivalg til grunn, slik det også ofte gjør i andre land som er opptatt av å stimulere eget næringsliv.

Pris, kvalitet og miljøstandarder
Offentlige anskaffelser har selvfølgelig mye med pris å gjøre. Men skal også handle om kvalitet, miljøvennlig produksjon og miljødokumenterte produkter.
Bransjesjef Egil Sundet i Møbelbransjen sier det ser ut til at offentlig sektor er for mye styrt av pris og dermed ofrer miljøhensyn i sine anskaffelser.

- De norske bedriftene som er ledende innen miljø taper anbud og blir i dag sittende igjen med skjegget i postkassa, sier Egil Sundet.

- Dermed kan offentlig sektor risikere å bli miljøversting. Vi kjenner til flere eksempler på offentlige etater som har gjennomført anbudskonkurranser uten å stille krav til miljø- eller kvalitetsdokumentasjon. Norsk møbelindustri tar miljøhensyn alvorlig, og kan dokumentere både miljøstyringssystemer i bedriftene og miljødokumenterte produkter, sier Egil Sundet.

Norsk industri

IKEA med eksklusiv møbelserie

IKEA lanserer i dag sin sjette PS-kolleksjon, noe de har gjort hvert tredje år siden1995, der utvalgte designere får frie tøyler. Serien lanseres i dag i 35 butikker verden over, men slippes deretter i alle Ikeas 260 varehus den 1.april.

Nederlandske Hella Jongerius og svenske Front Design har satt sitt preg på årets Ps-kolleksjon som går under navnet "den uendelige designhistorien", og fokuserer på skandinaviske røtter, innovasjon og natur.

D2.no - Ikea for de få

Ekornes terminerer Sacco

Sacco-sekken ble funnet opp av tre italienere for 40 år siden. I Norge har Ekornes hatt Sacco som registrert merkevare, men har nå beslutett å selge ut alle sine produktrettigheter knyttet til Sacco.

Ekornes tjener visstnok mer penger på å produsere Svane-madrasser, men rettighetene til klassikeren er overført til Sacco of Norway AS. Dette selskapet vil videreføre produksjon og salg av Sacco-produkter.

Sacco har først og fremst vært populært for barn, men i den senere tid har saccosekken fått et oppsving i flere alderklasser.

Dette blogges i alle fall sittende i en saccosekk :)

Ekornes :: Sacco Original

Huis Sonneveld i Rotterdam

Huis Sonneveld i 1933
Foto: Jan Kamman

Det er ikke så ofte en får anledning til å studere perler fra 30-tallets modernistiske arkitektur på nært hold. Huis Sonneveld ble imidlertid omhyggelig restaurert i 2001 og er nå del av utstillingen ved nederlands arkitkturmuseum i Rotterdam. Museet er i seg selv en flott bygning, men selve utstillingen i de nye lokalene var ingen høydare. Desto større var oppturen da vi etterpå tok turen over til Sonneveld-familiens gamle hus. Huset er tilbakeført slik at det fremstår slik Brinkman & Van der Vlugt overleverte det i 1933.

Ettersom vi var så godt som alene fikk jeg anledning til å lage en drøyt fire minutter langt film som tar oss gjennom store deler av huset:

Her begynner vi nede i gangen i første etasje. Aller først ser vi ut i vaskerommet, før vi snur og ser så vidt inn i det som en gang var en dobbelt garasje, deretter bærer det opp trappen som var for tjenestefolket. I andre etasje kommer vi inn på kjøkkenet som var tjenernes domene. Legg merke til fargene. Rødt var gjennmført brukt i de delene som var for tjenestefolket. Disse bodde forresten riktig så bra i første etasje.

På vei ut av kjøkkenet igjen passerer vi anretningen. Her kunne maten plasseres, uten at den som jobbet på kjøkkenet behøvde å komme inn i spisestuen. I det vi kommer inn i den er det første som slår oss de store vindusflatene, noe som var mulig ved bruk av stålbjelker støpy inn i betongdekkene over vindusåpningene.

Videre bærer det inn i salongen med flygelet sentralt plassert. Legg igjen merke til vinduene, som strekker seg i et nærmest kontinuerlig bånd langs hele fasaden. Stolene er Gispen 423, designet av W.H. Gispen, og valgt spesielt til denne boligen. De kan fremdeles kjøpes. Borte i biblioteket står to av husets mange telefoner. Det var proppfult av telefoner, herskapet skulle nemlig kunne ringe på tjenerene fra enhver avkrok i huset.

I det vi forlater stuen / salongen går vi ut gjennom en gang som fører frem til det andre trappeløpet, det som tjenerene ikke skulle benytte. Herfra kan en gå opp til tredje etasje med soverommene. De to døtrene i huset hadde det to rommene på venstre hånd, plassert slik at de hadde et bad som de delte mellom rommene. Forøvrig den samme planløsningen som i tjenerfløyen i etasjen under.

Foreldrenes soverom lå i enden av gangen. Her er det også et eget bad og en garderobe, alt interiør er holdt i samme stil. På vei ut gangen igjen passerer vi en rekke dører. Flere av dem gir direkte tilgang til tekniske sjakter, slika t alt skulle kunne inspiseres på en enkel måte.

Ute i tappegangen er det bare en vei igjen, opp på taket hvor vi ser rett over på arkitekturmuseet på den andre siden av gaten.

Huis Sonneveld

Ikke lett å vite, men Nederland var et land norske arkitekter kikket til på 30-tallet. Kanskje lot Leif grung seg inspirere da han tegnet Villa Lau-Eide i 1935.

Ønsker vekst innen møbel

Foto: Stokke

Innovasjon Møbel er et nytt pilotprogram fra Innovasjon Norge. Programmet er blitt etablert som et resulatat av nedgangen i møbelindustrien. Målet er å skape betydelig vekst i produksjon og dobling av eksporten innen 2015.

Møbelprodusentene i Norge har strevd både på hjemme- og eksportmarkedet. Her hjemme opplevde bedriftene en sterkt økende lavprisimport og kjedemakt. Utenlands hadde man tilsvarende utfordringer kombinert med liten internasjonal erfaring.

Lyspunkter
Men den fantes lyspunkter, det gjaldt det å utnytte spisskompetanse i noen nisjemarkeder som Ekornes (hvilestoler), HÅG AS (kontorstoler) og Stokke AS (barnemøbler). Med kunnskap om både årsakene til motgang og medgang ble Innovasjon Møbels strategiske satsingsområder valgt.

Programmet Innovasjon Møbel er en nasjonal pilot i Innovasjon Norge for utvikling av nasjonale innovasjonssystemer. Første fase ble ferdig i 2006, og andre fase går 2007-2008.

Bedrifter fra hele landet har vært involvert og samlet har det dreid seg om å utvikle klyngene. Konkret har det vært jobbet med omdømmebygging og eksportsatsing - og pilotering innenfor lamineringsteknologi. Ny møbeldesign krever andre produksjonsmetoder.

De forskjellige aktørene som er involvert i programmet er: Norsk Industri Møbel, Norsk Designråd og Innovasjon Norge.

Satsingsområder og arbeidsmetodikk:

• Design- og produktutviklingsprosesser/-prosjekter
• Markeds- og internasjonaliseringsprosjekter

Effekter og anbefalinger:

• Prosjektene har ført til at flere bedrifter har endret sine strategier
• Ny kompetanse er ervervet på markedskommunikasjon og merkevareledelse – dette har skjedd gjennom dialog og møteplasser
• Produktutviklingen har blitt mer innovativ
• Man har hentet ut klyngeeffekter uten å være geografisk nære
• Konkurransekraften har økt som følge av innførte merkevarestrategier med fokus på design, differensiering og markedsorientering
• Flere har bedret sin kunnskap på avtalerett, bedrede kontraktsinngåelser
• Både prosess- og markedsmål internasjonalt er nådd

Innovasjon Norge