Klimakur 2020

Klimakur 2020 har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i 2020.

Klimakur-rapporten "Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020" (PDF, 12 megabyte) viser at det er nødvendig å gjennomføre alle de utredede tiltakene med kostnader opp til 1100–1500 kroner per tonn for å oppnå utslippsreduksjoner på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Gjennomsnittskostnaden vil være vesentlig lavere.

Klimakur 2020 har utredet hvilke virkemidler myndighetene kan benytte for å utløse tiltakene - både enkeltvis og for å nå det totale målet.

Figuren illustrerer mandatet til Klimakur 2020 - å utrede mulighetene for å nå målet for nasjonale utslippsreduksjoner (15 - 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter når skog er inkludert).

Større kutt på lengre sikt
Rapporten viser også at potensialet for kutt i utslippene øker fram mot 2030 og på lengre sikt.

Både i transport- og industrisektoren kan teknologi som ikke vil bli utviklet før etter 2020 gi betydelige utslippskutt innen 2030. Tiltak for økt opptak i skog har enda lengre tidshorisont, for mange av tiltakene opp mot 70-100 år.

For petroleumssektoren er det motsatt. Fordi produksjonen, og dermed utslippene, er forventet å falle fram mot 2030, vil tiltakene bli dyrere per tonn redusert CO2-utslipp jo lenger vi venter med investeringer.

Stor etterspørsel etter bioenergi
Mange av tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 innebærer omlegging fra direkte bruk av fossil energi til fornybar energi. Bioenergi vil bli etterspurt i alle sektorer. Spesielt industrien og transportsektoren kan komme til å kreve mye fast og flytende bioenergi.

Den samlede etterspørselen etter elektrisitet er avhengig av i hvilken grad det legges opp til elektrifisering av petroleumsvirksomheten og hvilke tiltak og tilpasninger som gjøres i industrien. Mange av Klimakur-tiltakene frigjør elektrisitet gjennom energieffektivisering, slik at det i sum ikke ventes noen økning i kraftetterspørselen som følge av klimatiltakene.

Omfattende sektorutredninger
Hovedrapporten til Klimakur 2020 inneholder tiltaks- og virkemiddelanalyser av en rekke områder. Totalt er det utredet 160 ulike tiltak innen

• transport
• olje- og gassproduksjon
• industri
• bygg- og fjernvarmesektoren
• jordbruk, skogbruk, avfall og bruk av fluorerte gasser i produkter

Klikk på lenkene over for å få opp faktaark med hovedfunn fra hver enkelt sektoranalyse.

Figuren viser kostnadene per tonn for en rekke av tiltakene Klimakur 2020 har utredet i de ulike sektoranalysene. Grafen viser at det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som tilsvarer et kutt i utslippene på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

En sammenstilling av de sektorvise tiltakene indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 ved å gjennomføre alle tiltak med kostnader opp til omkring 1100 kroner per tonn.

Makroanalyse

• Om alle kilder får en lik avgift, viser makroanalysen at den må opp i en kostnad på 1500 kroner per tonn for å utløse målet for nasjonale utslippskutt.
• Dersom virksomheter som er pålagt å kjøpe kvoter for sine utslipp skjermes for andre virkemidler, slik at alle tiltak må gjennomføres i andre sektorer, vil kostnadene øke til omtrent det dobbelte.
• Makroanalysen viser også at dagens virkemidler, kombinert med en forventet økning i prisen på klimakvoter opp mot 40 euro (ca. 350 kroner), kan redusere utslippene i kvotepliktig sektor med rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 utover referansebanen.

En rekke fag- og forskningsmiljøer har bidratt med utredninger som har blitt benyttet i Klimakur 2020. Etatene har også lagt vekt på en åpen prosess, og frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner og andre fagmiljøer har blitt invitert til å gi innspill.

I tillegg til å samarbeide om hovedrapporten har de enkelte etatene utarbeidet en rekke egne analyser og annen bakgrunnsdokumentasjon.

Klimakur 2020

THE CHANGING ARCTIC - 1922!!

Denne artikkelen (hele teksten nedenfor) får en virkelig til å lure.

Teksten begynner som følger (min oversettelse):

Arktis synes å bli varmet opp. Rapporter fra fiskere, selfangere og oppdagere som seiler i havet rundt Svalbard og den østlige Arktis forteller alle om en radikal endring i klimatiske forholdene, og hittil uhørt høye temperaturer .

Hørt det før? Jo, men dette var skrevet i 1922.

Les også: Gore og Støre presenterte issmeltingsrapport

Den følgende artikkelen ble opprinnelig publisert i Monthly Weather Review, vol. 50, issue 11, p. 589

The Changing Artic

By GEORGE NICOLAS Ifft.

Under date of October 10. 1922 the American consul at Bergen Norway, submitted the following to the State Department,Washington, D. C.

The Arctic seems to be warming up. Reports from fishermen, seal hunters, and explorers who sail the seas about Spitzbergen and the eastern Arctic, all point to a radical change in climatic conditions, and hitherto unheard-of high temperatures in that part of the earth's surface.

In August, 1922, the Norwegian Departnient of Commerce sent an expedition to Spitzbergen and Bear Island under the leadership of Dr. Adolf Hoel, lecturer on geology at the University of Christiania. Its purpose was to survey and chart the lands adjacent to the Norwegian mines on those islands, take soundings of the adjacent waters, and make other oceanographic investigations.

Dr. Hoel, who has just returned, reports the location of hitherto unknown coal deposits on the eastern shores of Advent Bay-deposits or vast extent and superior quality. This is regarded as of first importance, as so far most of the coal mined by the Norwegian companies on those islands has not been of the best quality.

The oceanographic observations have, however, been even more interesting. Ice conditions were excepional. In fact, so little ice was never before been noted. The expedition all but established a record, sailing as far north its Sl° 29' in ice-free water. This is the farthest north ever reached with modern oceanographicapparatus.

The character of the waters of the great polar basin has heretofore been practically unknown. Dr. Hoel reports that he made a section of the Gulf Stream at 81' north latitude and took soundings to a depth of 3,100 meters. These show the Gulf Stream very warm, and it could be traced as a surface current till beyond the 81st parallel. The warmth of the waters makes it probable that the favorable ice conditions will continue for some time.

Later a section was taken of the Gulf Stream off Bear Island and off the Isfjord, as well as a section of the cold current that comes down along the west coast of Spitzbergen off the south cape.

In connection with 8r. Hoel's report, it is of interest to note the unusually warm summer in Arctic Norway and the observations of Capt. Martin Ingebrigtsen, who has sailed the eastern Arctic for 54 years past. He says that he first noted warmer conditions in 1915, that since that time it has steadily gotten warmer, and that to-day the Arctic of that region is not recognizable as the same region of 1865 to 1917.

Many old landmarks are so changed to be unreconizible. Where formerly great masses of ice were found there are now often moraines, accunlulations of earth and stones. At many points where glaciers formerly extended far into the sea they have entierly disaperars.

The change in temperature, sais Captain Ingebrigtsen has also brought about great change in the flora and fauna of the Arctic. This summer he sought for white fish in Spitzbergen waters. Formerly great shoals of them were found there. This year he saw none, although he visited all the old fishing grounds.

There were few seal in Sitzbergen waters this year, the catch being far under the average. This, however, did not surprise the captain. He pointed out that formerly the waters about Spitzbergen held an even summer temperature of about 3° Celsius; this year recorded temperatures up to 15°, and last winter the ocean did not freeze over even on the north coast of Spitzbergen.

With the disappearance of white fish and seal has come other life in these waters. This year herring in great shoals were found along the west coast of Spitzbergen, all the way from the fry to the veritable great herring. Shoals of smelt were also met with.

• Fulltext Article

Sjekk også The Plow That Broke the Plains (1936) en film som forteller om de ekstreme klimatiske forholdene i USA på 30-tallet.

Stiller spørsmål ved klimaforskernes troverdighet

Foto: NASA

For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.

Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.

En kan alltid spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende, men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.

- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.

Les også: Solforskeren med tvisyn på klimadebatten

Rasmus Benestad, ved Meteorologisk Instiutt, påpeker at også klimaforskerne er ofrene i denne saken:

- Det er begått lovbrudd mot klimaforskere her. Dette er ganske komisk, ganske absurd, men også ganske alvorlig. Det viser hvilket press klimaforskere er utsatt for, sier Benestad til Dagbladet.

Benestad mener at de faglige temaene er godt forklart allerede, men erkjenner samtidig at klimaforskningen kan bli bedre på åpenhet.

Les også: Sola, kosmisk stråling og global oppvarming

75 cm havstigning i Bergen

Klimautviklingen kan få stor betydning for byplanleggingen i norske kystbyer. I slutten av dette århundret regner forskere ved Bjerknessenteret at havet vil stige med rundt 75 cm i Bergen. Store deler av Bergen sentrum vil da legges under vann ved stormflo.

I en ny rapport om Regional havstigning dokumenteres for første gang hvordan havstigning vil påvirke Bergen og nabokommunene langs kysten, og utreder ulike tekniske løsninger for å unngå og forebygge skader.

I Bergensområdet forventes havet å stige mellom en halv og en meter innen 2100, med en mest sannsynlig økning på 75 cm. Det innebærer at ved stormflo vil vannstanden stå nesten to og en halv meter over landkartets null-kote.

Ved fremtidig stormflo på nærmere to og en halv meter er det ikke bare Bryggen som blir rammet, men store deler av sentrum. Ikke minst vil trafikknutepunktet på Nygårdstangen lammes av vannet, som vil fylle opp både tunneler og innfartsårer til Bergen

Forsknings- og ingeniørmiljøene som står bak rapporten hevder at norske kystbyer kan unngå de dramatiske skadene en havstigning vil skape, og konkluderer at Bryggen i Bergen kan reddes for 50 millioner kroner. Men det haster, særlig for Bryggen, som allerde i dag har store utfordringer under stormflo og med synkende landmasser. I rapporten diskuteres både ytre og indre barrierer for å stenge havet ute.

I følge rapporten må vi både forberede oss på et permanent høyere havnivå og stormflo med innvirkning på både eksisterende bygninger og infrastruktur og planleggig av nye, men dette krever politisk vilje og prioritering av ressurser.

Bergen er blant de byene i landet som blir hardest rammet av stigende havnivå. I Oslo regner man med en stigning på 43 centimeter og i Tromsø 65 centimeter. Årsaken til dette er at landet hever seg i takt med havøkningen. Dette får størst utslag innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

Rapporten kan lastes ned her .

Les mer på: www.havstigning.no

"Missing Link" for skydannelse funnet

Foto: Per Ola Wiberg (Powi)

Oppdagelsen av et hittil ukjent kjemiske stoff i atmosfæren, kan bidra til å forståelsen av hvor og hvordan skyer dannes. Det er en kunnskap som kan være avgjørende når en skal forsøke å forstå utviklingen av klimaet.

Funnet av stoffet dihydroxyepoxid, en forløper til atmosfæriske partikler, og Henrik Kjærgaard, professor ved Kemisk Institut på Københavns Universitet, kaller oppdagelsen en "missing link":

"Vi ved, at partikler og aerosoler er vigtige led i skyernes dannelse. Men vi vidste meget lidt om, hvordan partiklerne selv dannes. Det her nye stof kan vise sig at være lige det der manglede for at forklare, hvordan damp ender som skyer," sier Kjærgaard.

De laboratorieforsøg, der afslørede, hvordan afgasning fra træer bliver til skyer blev understøttet af en teoretisk model udviklet af professor Kjærgaard og hans team på Otago Universitet. Og han er meget begejstret for resultatet. Det, at opdage hvordan et nyt og uventet stof bliver til i atmosfæren over træklædte områder, er grundforskning i dens reneste form. Men i en tid, hvor menneskeskabte klimaforandringer får stadigt større politisk og økonomisk betydning, er det en grundforskning, der meget hurtigt kan vise sig at have anvendelsesmuligheder.

"Skyer kan både blokere for sollyset og holde på varmen. Så hvis vi ikke forstår, hvordan skyerne dannes, er det helt givet, at vores klimamodeller bliver unøjagtige," sier professor Henrik Kjærgaard.

Artikkelen "Unexpected Epoxide Formation in the Gas-Phase Photooxidation of Isoprene" er publisert i Science.

”Missing Link” for skydannelse fundet - Københavns Universitet

Kosmisk stråling - påvirker det klimaet?

Foto: NASA

Sannelig ikke lett å bli klok på dette:

CICERO-direktør Pål Prestrud, skriver at "Kosmisk stråling forklarer ikke oppvarmingen de siste 30-40 år", og begrunner dette med at IPCC vurderer alt som foreligger av publiserte vitenskapelige studier om årsaksfaktorer til oppvarmingen. De aller fleste solforskere er enige i IPCCs konklusjoner, altså at kosminsk stråling har minimal betydning. Dette ifølge Prestrud.

Les også: Sola, kosmisk stråling og global oppvarming.

Prestruds artikkel innholder imidlertid ingen referanser, så det er ikke så lett å få verfifisert dette. Samtidig leser jeg på Forskning.no at nye studier viser en sterk forbindelse mellom variasjoner i solaktivitet og mengden skyer. Et resultat som nettopp styrker klimateorien til danske Henrik Svensmark.

Forskning.no linker i alle fall til utfyllende materiale, som Svensmarks artikkel: Svensmark et al. Cosmic ray decrease affect atmospheric aerosols and clouds. Geophysical Research Letters, 2009; 36 (15): L15101 DOI: 10.1029/2009GL038429.

Det er imidlertid kun snakk om en lenke til et sammendrag av artikkelen. Skal en lese den i sin helhet må den kjøpes.

Spørsmålet blir hvordan vi som er interesserte i problematikken skal kunne holde oss oppdatert. Fra de som formidler forskningsresultater får vi motstridende beskjeder, og vi får ikke tilgang til originalartiklene.

Ganske så typisk: den beste åpne kilden ser ut til å være Wikipedia. Her finner jeg i det minste en oversikt over variasjoner i solaktiviteten de siste 30 årene, samt en diskusjon omkring betydningen for global oppvarming. Her er det også en artikkel med oversikt over kosminsk stråling.

Jeg vil holde meg orientert! Nå må det bli et krav til offentlig finansiert forskning at denne publiseres som open access - det er sikkert en dårlig skal for valgkampen, men det partiet som tar til orde for dette ligger godt an til å få min stemme.

Sola, kosmisk stråling og global oppvarming

Lavtliggende skyer har en kjølende effekt på jorda.
Foto: atomicjeep

Strålingen fra sola er kilde til oppvarming av atmosfæren, og denne strålingen varierer over en periode på 11 år. Variasjonene er imidlertid små, kun én promille, og den direkte påvirkningen på endringer i klimaet er derrmed beskjeden. Dette er bakgrunenn for at FNs klimapanel mener at den globale oppvarmningen ikke kan tilskrives sola. I stedet knyttes økende temperatur til menneskeskapte drivhusgasser i atmosfæren.

Sola kan imidlertid ha en virkning på energipartiklene fra verdensrommet, den kosmiske strålingen. Allerede for 12-13 år siden lanserte Henrik Svensmark og Eigil Friis-Christensen, fra Danish National Space Center, en hypotese om at det var en sammenheng mellom skydekket og mengden kosmiske stråler. Mengden kosmisk stråling som treffer jorden har avtatt gjennom de siste hundre årene fordi solas magnetfelt har blitt kraftigere. Svensmark og Friis-Christensen mener dette har ført til at det har blitt dannet færre skyer i atmosfæren, noe som har medvirket til en temperaturstigning.

Det sentrale spørsmålet har vært om det kan bevises at det er en sammenheng mellom kosmisk stråling dannelsen av aerosoler (små vanndråper) og dermed for skydannelsen. I september 2006 ble konkluderte en studie i tidsskriftet Nature med at variasjonene i sollyset de siste 100 årene var for små til å kunne ha noen signifikant påvirkning på jordas klima. I den siste IPCC-rapporten fra våren 2007 ble hypotesen om solas påvirkning avvist fordi det manglet en påvist fysisk mekanisme mellom de kosmiske strålene og skydannelsen.

Siden den gang har Svensmark og hans kolleger gjort en rekke eksperimenter som påviser at ionisert stråling kan danne aerosoler. Årsakssammenghengen mellom solas aktivitet og skydannelsen beskrives i en artikkel i det anerkjente vitenskaplige tidsskiftet Geographical Research Letters.

Artikkelen tar for seg sammenhengen mellom store utslipp av glødende solatmosfære fra solas overflate, de såkalte coronal mass ejections (CME), og mengden av lavtliggende skyer på jorda. Svensmark viser hvordan CMEer blir fulgt av en reduksjon i mengden kosmiske stråler på jorda, og som igjen blir etterfulgt av en reduksjon i antallet aerosoler, og en påfølgende reduksjon i antallet lavtliggende skyer.

Svensmarks nye beregninger tyder dermed på at sola har større innflytelse på klimaendringer enn FNs klimapanel antar.

Referanse:

Henrik Svensmark, Jens Olaf P. Pedersen, Nigel D. Marsh, Martin B. Enghoff, Ulrik I. Uggerhøj; Experimental evidence for the role of ions in particle nucleation under atmospheric conditions; Proceedings of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences; 4. oktober 2006; DOI: 10.1098/rspa.2006.1773.

Lenker fra Danish National Space Center:

• Pressemelding
• En beskrivelse av SKY-eksperimentet
• Kort oppsummering av en rekke artikler om kosmisk stråling og klima.

Danish National Space Center har også laget en video (AVI) som viser prosessen.

• 97 MB
• 41 MB

Den indirekte forbindelse - magasinet - Dagbladet.no

Fjerne stjerner lager skyer på jorda - Forskning.no

Vil du være med på å løse Klimamysteriet?

Den danske utvikleren Congin lanserer Klimamysteriet over hele Europa i september, og handlingen går paralellt med oppkjøringen til den store klimakonferansen i København i desember.

Klimamysteriet går inn i en ny fase etter konferansen i København, så det vil være mange sjanser til å være med for nysjerrige skoler også i 2010.

Informasjon om den danske versjonen av Klimamysteriet

Fortellingen i Klimamysteriet kan oppsummeres slik: elevene følger helten Axel, og må hjelpe ham med å redde verdens klima. Plutselig dukker skadelige Man-o-war maneter opp på steder der de ikke skulle være. Enorme metangassutslipp forårsaker store skader. Hva skjer? Historien fortelles via episodefilmer på nettet, med problemløsing i minispill og sosial web (elevene kan f.eks. bli Facebook-venn med Axel) som hjelpemidler. Elevene må hjelpe Axel med å finne koder og riktig vei videre osv. for at han skal klare å redde klimaet. Skillene mellom "spill" og virkelighet er bevisst forsøkt brutt ned, noe som Congin mener vil engasjere elevene sterkt, også utenom skoletiden.

ITU søker lærere og klasser som vil være med på et spennende tverrfaglig undervisningsopplegg som starter i september 2009. Klimamysteriet er særlig relevant for naturfag, og bruker internett og sosiale medier til å oppnå læringsmål.

ITU

Energi- og Klimaplan for Norge 2020

Norges klimamål fram til 2020 vil koste i underkant av 1 prosent av statsbudsjettet, viser en Energi- og Klimaplan for Norge: Den såkalte ENKL-planen beskriver ni tiltak som vil oppfylle de norske klimaforpliktelsene.

Tiltakene har en prislapp på 7 milliarder kroner årlig i statlige utgifter. Bak rapporten står Jørgen Randers, professor ved BI, Sverre Aam, adm. dir. ved SINTEF Energiforskning og Steinar Bysveen, adm. dir. i Energibedriftenes Landsforening (EBL).

De har laget en plan som omfatter klimagassutslipp, strøm, varme og drivstoff. Planen oppfyller målene i Stortingets klimaforlik fra 2008 og kravene Norge kan forvente å få når EUs energi- og klimapakke (EU 20-20-20) blir implementert i norsk lov.

"Vår hovedstrategi for å nå energi- og klimamålene er å fase ut olje og gass av Norges energibruk så raskt som mulig og erstatte den fossile energien med fornybar energi, vann- og vindkraft og bruk av biomasse – ved, flis og pellets - og avfall", heter det i rapporten. "På den måten kan vi både redusere utslippene av klimagasser, som Klimaforliket krever, og øke andelen fornybar energi som EU 20-20-20 krever."

"Norge har betydelige ubenyttede ressurser innen vannkraft, vindkraft og bioenergi. Sammen med økt trykk på energieffektivisering er det mulig å dekke det økte behovet for fornybar energi når vi faser ut fossil energi", skriver forfatterne. De fremholder at bioenergi er en begrenset ressurs og må anvendes strategisk riktig.

Planen viser at det er mulig å nå målene i Klimaforliket ved å gjennomføre fem klimatiltak:

• Fase ut all oljefyring
• Elektrifisere 20 % av personbilparken
• Elektrifisere 25 % av olje og gassvirksomheten offshore
• Installere karbonfangst og lagring på seks industrielle punktutslipp
• Intensivere arbeidet med energieffektivisering på noen spesifiserte områder

Klimatiltakene vil kreve økt produksjon av fornybar energi og man trenger mer fornybar energi for å tilfredsstille målene i EUs fornybardirektiv.

Målene kan nås ved å gjennomføre fire energitiltak:

• Øke produksjonen av fornybar strøm med 2 TWh el/år
• Øke produksjonen av fornybar varme med 3 TWh varme/år - i hovedsak med varmepumper, biomasse og avfall
• Produsere 250 000 tonn biodrivstoff pr år i Norge og importere like mye
• Bygge ut 12 TWh el/år som i perioden fram til 2020 hovedsakelig vil gå til eksport

Planen forutsetter utstrakt kraftutveksling med utlandet. Når Norge etter 2020 skal redusere klimagassutslippene ytterligere, må kraft som går til eksport før 2020 brukes for å dekke økende behov for konvertering fra fossil til fornybar energi i Norge.

For å gjennomføre ENKL-planen må man være villig til å bruke statlige påbud og finansiering. Den samlede kostnaden for å realisere planen er rundt 7 milliarder kroner/år – altså snaut 1 % av statsbudsjettet og ca 1500 kr/innbygger. Rapporten påpeker at forbrukerne allerede betaler inn mer klimarelaterte avgifter til staten, gjennom "kvotepåslaget" i strømprisen og CO₂-avgifter på drivstoff, enn hva ENKL-planen vil koste.

Kilde: Sintef

Rapport: En samlet energi- og klimaplan for Norge

Golfstraumen ikkje svekka

Varmt vatn som flyt nordover frå Atlanterhavet, Golfstraumen, vert nedkjølt ved Nordpolen. Vatnet returnerer så igjen mot ekvator som ein kald djuphavsstraum. Dei siste åra har fleire forskargrupper varsla om reduksjon i dei kalde djupe havstraumane, har ført til ei frykt for at Golfstraumen kan stoppe opp. Det vil igjen bety at Skandinavia vert kaldare sjølv om ein får global oppvarming.

No visar ein kombinasjon av målingar av havstraumen og modellar at straumen har vore stabil.

- Me er temmeleg sikre på at at dei tidlegare rapportane må vere misvisande. Det er ingen teikn som tyder på at Golfstraumen vert svekka. Me har kome fram til at naturen har justert for endringa, no er det andre drivkrefter som har tatt over, seier Svein Østerhus, forsker ved Bjerknessenteret.

Ein av drivkreftene til havstraumen mellom Norskehavet og Atlanterhavet er skilnad mellom tettleiken i vatnet, temperatur og saltinnhald. Målingar dei siste åra har vist at denne skilnaden har blitt mindre. Difor har ein også trudd at havstraumen ville avta. Ettersom innstrøyming av varmt vatn i Norskehavet heng saman med utstrøyming av kaldt vatn, ville risikoen for oss her i Noreg vore at Golfstraumen kunne blitt svekka.

- Naturen har det med at når den eine komponenten vert redusert, så vert ein annan styrka. Straumen burde blitt mindre ettersom tettleiksforskjellen er mindre. Men vind og trykk har kompensert for dette. Det som har skjedd er at havnivået i Norskehavet har auka og har kompensert. Då er altså straumen konstant sjølv om tettleiksforskjellen er redusert, seier Østerhus.

Forskarane vil no halde fram målingane av havstraumane mellom Nord-Atlanteren og dei nordiske hava. Målet er å etablere billige og gode målestasjonar i havet på same måte som verstasjonane på land. Østerhus koordinerer også eit stort nasjonalt prosjekt der på effekten av varmetransporten til Arktis vert studert.

• Friskmelder havstraumane
• Forskere avviser en svekket Golfstrøm
• Golfstrømmen er ikke svekket

Faktaark om klima

CICERO har laget ti korte faktaark om klima som tar for seg klimasystemet, klimakonsekvenser og klimapolitikk.

Faktaarkene kan lastes ned i utskriftsvennlig pdf-format enten samlet eller enkeltvis:

• Faktaark 1: Hva er klima og hvordan har det endret seg?
• Faktaark 2: Hva er drivhuseffekten?
• Faktaark 3: Samfunnsutvikling og framtidens klima
• Faktaark 4: FNs klimapanel og klimaskeptikerne
• Faktaark 5: Konsekvenser for vann og temperatur
• Faktaark 6: Konsekvenser for mennesker og natur
• Faktaark 7: Konsekvenser av klimaendringer i Norge
• Faktaark 8: Hva kan vi gjøre med klimaendringene?
• Faktaark 9: Utslippskutt - hvem, når og hvor mye?
• Faktaark 10: Internasjonale klimaavtaler

• Last ned alle faktaarkene samlet (4Mb)

Faktaarkene er laget av CICERO Senter for klimaforskning for Regnmakerne.