Havets opptak av karbondioksyd

CarboOcean, et stort internasjonalt EU-prosjekt, ledet fra Universitetet i Bergen, har sett på havets rolle i CO2-regnskapet. Siden 2005 har forskerne gjort målinger, analysert konsekvenser og laget scenarioer for framtiden.

I forbindelse med klimaforhandlingene i København viser NRK2 mandag kveld en dokumentar som gir innblikk i havets rolle i karbonregnskapet.

Se et utdrag fra programmet her:

På samme måte som i både medisin og meteorologi, må forskerne først stille en diagnose før de kan komme med en prognose. Nøyaktige målinger som viser havets evne til å ta opp CO2 er derfor viktige for å kunne si noe om fremtiden.

Havet har av mange tidligere blitt sett på som løsningen på CO2-problemet. Mangel på data om hvor mye havet kan ta opp og hvordan sirkulasjonen innvirker på opptaket, har gjort at mange har hatt en noe naiv tro på havet som redning.

Målingene fra Nord-Atlanteren, som er det havområdet som tar opp mest CO2 per kvadratmeter overflate, viser at opptaket er mer ustabilt enn forventet. Havet tar nå opp 50 prosent mindre CO2 enn det gjorde på midten av nittitallet. Og når havet tar opp mindre av utslippene, eskalerer klimaendringene.

forskning.no

Godt fungerende bevaringsområder

Som et forarbeid til kulturminneåret i 2009 tok Riksantikvaren i 2007 initiativ til å få laget en undersøkelse om godt fungerende bevaringsområder. Godt fungerende bevaringsområder er i denne sammenheng en betegnelse for kulturmiljøer som i stor grad har klart å bevare sin karakter inn i en tid preget av vekst, endring og modernisering, samtidig som de oppfattes som gode rammer rundt innbyggernes liv.

Til grunn for undersøkelsen lå en hypotese om at faktorer utenfor - og i tillegg til - selve bevaringsplanen kan ha spilt en vesentlig rolle. Studien har langt på vei bekreftet dette. Godt fungerende kulturmiljøer synes å hvile på to sett av faktorer. For det første på gode virkemidler i form av planer, bestemmelser, faglig kompetanse og gode forvaltningsrutiner. For det andre er de avhengige av aktive lokalsamfunn, dvs. ikke bare av en kompetent lokal forvaltning, men også av et sivilt engasjement.

Gjenstand for undersøkelsen er 14 ulike bevaringsområder i 12 forskjellige kommuner. Alle er regulert til spesialområde bevaring etter Plan- og bygningsloven, og alle er i utgangspunktet valgt ut av Riksantikvaren i samarbeid med fylkeskommunene som "godt fungerende". I alle de 14 områdene ble plan, planprosess og forvaltning av områdene kartlagt i form av telefonintervjuer med sentrale nøkkelpersoner. Deretter ble det gjennomført feltstudier i 7 av områdene. Feltstudiene omfattet befaring av områdene, samt intervjuer med et stort antall lokale nøkkelpersoner og representanter for sivilsamfunnet, både enkeltvis og i grupper.

Flertallet av bevaringsområdene hører hjemme i kategorien "den nordiske trebyen". Denne typen bygningsmiljøer ble viet stor oppmerksomhet fra slutten av 1960-tallet og utover på 1970-tallet. Lovhjemmelen til å verne slike miljøer kom med Bygningsloven av 1965. Et par andre miljøtyper er også med i undersøkelsen. Enkelte av områdene har i tillegg til de bevaringsverdige miljøene, enkeltstående kulturminner som er fredet etter Lov om kulturminner.

En generell konklusjon er at når faglig kompetanse støttes opp av aktiv handling fra det lokale samfunn, så får man godt fungerende kulturmiljøer. Dette virker også motsatt vei: Kulturmiljøer virker samlende. De bidrar til å skape en felles identitet. Mange forteller at de er stolte over områdene og gjerne viser dem fram. Vernet er på sett og vis et kvalitetsstempel som fører til at den frivillige innsatsen oppleves som mer meningsfylt for den enkelte deltaker. Med utgangspunkt i denne undersøkelsen kan det hevdes at godt fungerende kulturmiljøer også er gode lokalsamfunn. Dette har vi sett tydelig på mange av stedene. Brede planprosesser har bidratt til å skape et eierforhold til de kulturhistoriske kvalitetene på stedet og betydningen av å ta vare på disse. De beste lokale forvaltningene har vist evne til innovasjon i utvikling av virkemidler og styringsredskaper. De har også aktivt bygd nettverk og allianser, ikke bare internt, men også mot nasjonale institusjoner som har kunnet tilføre prosjektene faglig autoritet og økonomisk drahjelp.

• NIKU Rapport 34. 124 sider.

www.niku.no

Stiller spørsmål ved klimaforskernes troverdighet

Foto: NASA

For noen dager siden publiserte hackere mer enn 2000 e-poster og dokumenter fra klimainstituttet ved Universitet i East Anglia i England. Alle dokumentene er gjort tigjengelig på nettet i en søkbar database.

Wall Street Journal har laget en liste over de epostene som de mener er sælig interessante, og Telegraph en tilsvarende over de mest oppsiktsvekkende sitatene.

En kan alltid spekulere i hvilke agendaer som ligger bak forskjellige aktørers agerende, men dokumentene og e-postene ser ut ti å avdekke et urovekkende bilde av manipulering med data, utelukking av funn som ikke passer med teoriene og aktiv motarbeidelse av alternative stemmer.

- Over årene er det blitt stadig vanskeligere for forskere som ikke er enige i jordens-undergang-scenariet å få publisert sine artikler, sier klimaforsker Cato Institute i Washington, Pat Michaels til Wall Street Journal.

Les også: Solforskeren med tvisyn på klimadebatten

Rasmus Benestad, ved Meteorologisk Instiutt, påpeker at også klimaforskerne er ofrene i denne saken:

- Det er begått lovbrudd mot klimaforskere her. Dette er ganske komisk, ganske absurd, men også ganske alvorlig. Det viser hvilket press klimaforskere er utsatt for, sier Benestad til Dagbladet.

Benestad mener at de faglige temaene er godt forklart allerede, men erkjenner samtidig at klimaforskningen kan bli bedre på åpenhet.

Les også: Sola, kosmisk stråling og global oppvarming

Kan spare energi tilsvarende 600.000 boliger

En ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening, viser at Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger. For at dette potensialet skal bli utløst påpeker rapporten at de økonomiske insentivene må økes kraftig.

Hovedkonklusjonen i rapporten er:

• Vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger.
• I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety om lag 10.000 arbeidsplasser i byggenæringen. Forventet nedgang i sysselsatte i byggenæringen i 2020 er 13.000.
• Energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.

Billig klimavirkemiddel
Staten vil kunne utløse potensialet på 12 TWh innen 2020 ved gå inn med 1,6 milliarder årlig fra 2010, økende gradvis til 2,6 milliarder årlig i 2017.

- Denne rapporten viser at det er stort potensial for energieffektivisering i bygg. 12 TWh tilsvarer årlig energibruk i 600.000 boliger. Energieffektivisering er et billig klimavirkemiddel, men dette store potensialet blir ikke utløst dersom det ikke skjer en kraftig økning i de økonomiske insentivene, sier Hanne Rønneberg, konserndirektør i SINTEF Byggforsk.

Forventer kraftig satsing fra regjeringen
Regjeringen er nå i innspurten i forhandlingene om en ny regjeringserklæring. Byggenæringens Landsforening har forventninger om kraftig satsing på dette i erklæringen.

- Byggenæringens Landsforening ber regjeringen komme med en offensiv på dette i den nye regjeringserklæringen. Det må settes et mål om at det skal spares 12 TWh i bygg innen 2020, kombinert med kraftig økonomiske insentiver, sier Ketil Lyng i Byggenæringens Landsforening.

Vil ha spleiselag
Rapporten påpeker at for å få utløst energieffektiviseringspotensial i bygg er det avgjørende med kompetanseheving i byggnæringen.

- Vi får ikke til energieffektivisering uten en kraftig satsing på kompetanse i byggenæringen. Det må gjøres endringer både i utdanningssystemet og en prioritering av etterutdanning i byggenæringen. Dette må være et spleiselag mellom staten og byggenæringen, sier Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet.

• Prosjektrapport 40 (7 Mb)
• Prosjektrapport 40 - sammendrag

SINTEF Byggforsk

Fremtidens takløsninger

Foto: Bjørn Giesenbauer

En ny rapport fra SINTEF Byggforsk presenterer målinger på lette kompakte takkonstruksjoner med mye byggfukt, hvor uttørkingen og muggvekstutviklingen er fulgt opp over en toårsperiode.

- Byggfukt i isolasjonslaget i kompakte uluftede tak vil generelt tørke ut meget sakte, sammenlignet med uttørkingshastigheten i et luftet tak. Det er imidlertid tidligere blitt observert at mange kompakte tak som er blitt fuktet opp, tørker raskere enn hva man teoretisk forventer, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Stig Geving.

Rapporten fra SINTEF Byggforsk presenterer måleresultater fra et forsøkshus hvor lette, kompakte takkonstruksjoner ble fuktet opp for å simulere oppfukting i byggefasen.

Målingene viste klart høyere uttørking for takkonstruksjoner som hadde en viss grad av ventilasjon av uteluft gjennom isolasjonssjiktet, det vil si hvor det var laget små lufteåpninger ved raft. Lufteåpningene ved raft (i form av hull) tilsvarte en kontinuerlig luftspalte på 1 mm.

– Prosjektet har vist at det er mulig å bygge kompakte tak som faktisk har gode uttørkingsmuligheter. Kanskje kan dette være fremtidens robuste takløsning? sier Stig Geving.

Kompakte tak har gode uttørkingsmuligheter - SINTEF

"Missing Link" for skydannelse funnet

Foto: Per Ola Wiberg (Powi)

Oppdagelsen av et hittil ukjent kjemiske stoff i atmosfæren, kan bidra til å forståelsen av hvor og hvordan skyer dannes. Det er en kunnskap som kan være avgjørende når en skal forsøke å forstå utviklingen av klimaet.

Funnet av stoffet dihydroxyepoxid, en forløper til atmosfæriske partikler, og Henrik Kjærgaard, professor ved Kemisk Institut på Københavns Universitet, kaller oppdagelsen en "missing link":

"Vi ved, at partikler og aerosoler er vigtige led i skyernes dannelse. Men vi vidste meget lidt om, hvordan partiklerne selv dannes. Det her nye stof kan vise sig at være lige det der manglede for at forklare, hvordan damp ender som skyer," sier Kjærgaard.

De laboratorieforsøg, der afslørede, hvordan afgasning fra træer bliver til skyer blev understøttet af en teoretisk model udviklet af professor Kjærgaard og hans team på Otago Universitet. Og han er meget begejstret for resultatet. Det, at opdage hvordan et nyt og uventet stof bliver til i atmosfæren over træklædte områder, er grundforskning i dens reneste form. Men i en tid, hvor menneskeskabte klimaforandringer får stadigt større politisk og økonomisk betydning, er det en grundforskning, der meget hurtigt kan vise sig at have anvendelsesmuligheder.

"Skyer kan både blokere for sollyset og holde på varmen. Så hvis vi ikke forstår, hvordan skyerne dannes, er det helt givet, at vores klimamodeller bliver unøjagtige," sier professor Henrik Kjærgaard.

Artikkelen "Unexpected Epoxide Formation in the Gas-Phase Photooxidation of Isoprene" er publisert i Science.

”Missing Link” for skydannelse fundet - Københavns Universitet

Sola, kosmisk stråling og global oppvarming

Lavtliggende skyer har en kjølende effekt på jorda.
Foto: atomicjeep

Strålingen fra sola er kilde til oppvarming av atmosfæren, og denne strålingen varierer over en periode på 11 år. Variasjonene er imidlertid små, kun én promille, og den direkte påvirkningen på endringer i klimaet er derrmed beskjeden. Dette er bakgrunenn for at FNs klimapanel mener at den globale oppvarmningen ikke kan tilskrives sola. I stedet knyttes økende temperatur til menneskeskapte drivhusgasser i atmosfæren.

Sola kan imidlertid ha en virkning på energipartiklene fra verdensrommet, den kosmiske strålingen. Allerede for 12-13 år siden lanserte Henrik Svensmark og Eigil Friis-Christensen, fra Danish National Space Center, en hypotese om at det var en sammenheng mellom skydekket og mengden kosmiske stråler. Mengden kosmisk stråling som treffer jorden har avtatt gjennom de siste hundre årene fordi solas magnetfelt har blitt kraftigere. Svensmark og Friis-Christensen mener dette har ført til at det har blitt dannet færre skyer i atmosfæren, noe som har medvirket til en temperaturstigning.

Det sentrale spørsmålet har vært om det kan bevises at det er en sammenheng mellom kosmisk stråling dannelsen av aerosoler (små vanndråper) og dermed for skydannelsen. I september 2006 ble konkluderte en studie i tidsskriftet Nature med at variasjonene i sollyset de siste 100 årene var for små til å kunne ha noen signifikant påvirkning på jordas klima. I den siste IPCC-rapporten fra våren 2007 ble hypotesen om solas påvirkning avvist fordi det manglet en påvist fysisk mekanisme mellom de kosmiske strålene og skydannelsen.

Siden den gang har Svensmark og hans kolleger gjort en rekke eksperimenter som påviser at ionisert stråling kan danne aerosoler. Årsakssammenghengen mellom solas aktivitet og skydannelsen beskrives i en artikkel i det anerkjente vitenskaplige tidsskiftet Geographical Research Letters.

Artikkelen tar for seg sammenhengen mellom store utslipp av glødende solatmosfære fra solas overflate, de såkalte coronal mass ejections (CME), og mengden av lavtliggende skyer på jorda. Svensmark viser hvordan CMEer blir fulgt av en reduksjon i mengden kosmiske stråler på jorda, og som igjen blir etterfulgt av en reduksjon i antallet aerosoler, og en påfølgende reduksjon i antallet lavtliggende skyer.

Svensmarks nye beregninger tyder dermed på at sola har større innflytelse på klimaendringer enn FNs klimapanel antar.

Referanse:

Henrik Svensmark, Jens Olaf P. Pedersen, Nigel D. Marsh, Martin B. Enghoff, Ulrik I. Uggerhøj; Experimental evidence for the role of ions in particle nucleation under atmospheric conditions; Proceedings of the Royal Society A: Mathematical, Physical and Engineering Sciences; 4. oktober 2006; DOI: 10.1098/rspa.2006.1773.

Lenker fra Danish National Space Center:

• Pressemelding
• En beskrivelse av SKY-eksperimentet
• Kort oppsummering av en rekke artikler om kosmisk stråling og klima.

Danish National Space Center har også laget en video (AVI) som viser prosessen.

• 97 MB
• 41 MB

Den indirekte forbindelse - magasinet - Dagbladet.no

Fjerne stjerner lager skyer på jorda - Forskning.no

- Norge kan bli verdensledende på jordvarme

Foto: plassen

Varme fra jordens indre kan gi hundre ganger mer energi enn vannkraft. Men da må det bores dypt, og det koster penger.

I Europa og USA nevnes jordvarme i samme åndedrag som sol og vind. Slik er det foreløpig ikke i Norge. Grunnen er at jordvarme ikke er ett av de prioriterte områdene i Energi 21, som er energiaktørenes strategi for forskning og utvikling innen energisektoren.

Den dype geotermiske varmen ligger mer enn tusen meter under jordskorpen, og er krevende å ta i bruk. Utfordringen er å lage strøm av varmen, fordi det krever enda høyere temperatur.

En av dem som har jobbet med boreteknologi i mange år, professor Arild Rødland ved NTNU, mener dyp jordvarme er et tema som er mer enn modent i Norge.

- Norge er ledende innen det boreteknologiske området. Vi har gode ressurser og et svært godt organisert cluster offshore. Det er en viss enhetlighet her som kan innrettes i nye retninger. Vi er ledende på menneskelige ressurser innen boring, men utnytter det ikke, sier Rødland.

- Forskningsrådet avviser geotermisk energi, og deltar ikke i utviklingsarbeid på dette. Det er nærmest en skandale, sier han.

Professor Arild Rødland viser til prognoser som viser at varme fra geotermisk energi kan dekke 46 prosent av dagens elektrisitetsproduksjon innen 2020, slik at det vil bli mindre behov for elektrisitet til oppvarming.

NGU skal nå kartlegge potensialet på Østlandet nærmere, for å finne ut hvor det lønner seg best å bore etter jordvarme. Organisasjonen har blant annet samarbeidet med StatoilHydro om kartleggingen. Oljeselskapet har et eget prosjektteam som er med og ser på mulighetene for jordvarme både i Norge og internasjonalt.

StatoilHydro er også med på et nystartet senter i Bergen. I februar startet Norges første senter for geotermisk energi, hvor industri og forskningsmiljøer gått sammen om en norsk satsning på dyp jordvarme.

- Norge kan bli verdensledende på jordvarme - Teknisk Ukeblad

Ulike tiltak for geonengineering

Geoengineering, det vil si ideen om at man kan kontrollere Jordas klima med ulike tekniske virkemidler, har i det siste fått vind i seilene. At et økende antall forskere ser ut til å mene at den globale oppvarmingen er irreversibel i overskuelig framtid er en viktig årsak til dette.

En teknikk går ut på å gjøre skylaget mer reflekterende:

En gruppe forskere har publisert en 50 siders rapport som rangerer de mest aktuelle geoengineering-teknikkene i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics.

Forskernes utgangspunkt er at den økte mengden CO₂ som er sluppet ut siden industrialderen begynte rundt 1800, har sørget for at 1,6 Watt per kvadratmeter holder seg i Jordas atmosfære. Om dagens CO2-nivå dobles (hvilket NASAs James Hanson ikke holder for usannsynlig), vil dette tallet øke til 3,71 W. Deretter regnet forskergruppen ut hvor mye hver geoengineering-teknikk ville bidra til å redusere disse tallene. Resultatet ble listen som er publisert her.

Det viktigste man kan lese av listen er at det er langt mer effektivt å reflektere mer sollys tilbake til verdensrommet enn å binde opp mer CO₂.

2050 - Forskere rangerer geonengineering-tiltak

Hvordan utvikles arkitekturinteresse i skolen

Det franske kultur- og kommunikasjonsministeriet har utarbeidet en komparativ studie om hva som gjøres for å utvikle mottakelighet for arkitektur blant unge mennesker i forskjellige europeiske land.

Formålet med studien er å fjerne noen av barrierene mellom utdanningssektoren og kultursektoren. Ulike fagmiljøer i følgende land - England, Østerrike, Finland, Italia, Polen og Norge - ble invitert til å rapportere om egne tiltak på dette feltet i og i tilknytning til grunnskole og videregående opplæring.

Hovedrapporten foreligger nå: La sensibilisation du jeune public a l´architecture : Etude comparative dans six pays europeens.

Forskerne Jorunn Spord Borgen og Synnøve Skjersli Brandt var ansvarlige for det norske bidraget:

NIFU STEP Rapport 51/2009

Hvordan utvikles skoleelevers interesse og sans for arkitektur? / Nyheter / Norsk / NIFU STEP

Havnivåstigning i Norge

Foto: rachel_thecat

For første gang i Norge kan vi presentere tall for havnivåstigning langs norskekysten. Tidligere har vi hatt tall for den globale stigningen, men det har vært lite data om hvordan dette vil påvirke norskekysten. Bjerknessenteret har på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som er sekretariat for Klimatilpasning Norge, utarbeidet rapporten.

Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til den globale havnivåøkningen. De siste satelittmålingene viser en økning på vel 3 mm i året (IPCC 2007), mens det i perioden 1891 til 1990 i gjennomsnitt har vært en økning på ca. 1,4 mm i året. Mange av modellene som er utarbeidet gir imidlertid for lav havnivåstigning sammenlignet med det som faktisk er observert.

Hvordan måles havnivået?
Dersom man tar utgangspunkt i et fast punkt på land, og skal beskrive endringer i havnivået i forhold til dette, kalles dette endringer i relativt havnivå. For å finne denne endringen må man både ta hensyn til endring i globalt havnivå, og landheving på det aktuelle stedet. Det er disse endringene som er interessante hvis man ønsker å finne ut hvordan havnivået vil komme til å endre seg framover, for eksempel ved en norsk kystby.

Økt stormflo på grunn av økt stormaktivitet, har også betydning for havnivåøkningen. Stormflo opptrer enkelte ganger når det ved høyeste springflo i tillegg er lavt lufttrykk og sterk pålandsvind som fører til oppstuving av vannmasser langs kysten. Dette værfenomenet kan i teorien medføre en havnivåstigning på opp mot én meter. Til rapporten er det hentet data om stormflo fra 23 primærhavner i Norge der det er gjort måleserier av flo og fjære langt tilbake i tid, i tillegg til at det finnes en rekke sekundærhavner hvor det er gjort kortere måleserier. Det antas at usikkerheten i forhold til disse dataene ikke utgjør noen stor feilkilde.

Usikkerheter
Fordi det er knyttet stor usikkerhet til dataene både hva gjelder framtidig havstigning og landhevingsdataene, er dette tatt med i beregningene som ligger til grunn for dataene i rapporten. Alle verdier i hovedtabellen, er imidlertid oppgitt som middelverdien av havstigning og stormflo.

Du kan laste ned hele rapporten her

w w w . d s b . n o

Biodrivstoff-svindelen

Foto: Lee Jordan

Ifølge økonomen Marian Radetzki er USA og EU verstingene på biodrivstoff-markedet. Her er subsidiene høyest og miljøgevinsten lavest. Radetzki viste til at fire av fem undersøkelser i USA gav et slikt negativt resultat for miljøet.

EU dyrker raps og USA dyrker mais. Under dyrkingen slippes det ut mer karbondioksid fra fossilt brensel, blant annet fra landbruksmaskiner, enn det som spares ved å bruke biodrivstoffet. Annerledes er det for sukkerrørene som dyrkes i Brasil. Sukker inneholder mer energi, og Brasil subsidierer langt mindre.

- Men tollmurer i disse landene hindrer at biodrivstoff fra Brasil får større markeder, sa Radetzki.

Subsidiene er nå, ifølge Radetzki, over halvparten så store som verdens totale u-hjelp. I 2005 subsidierte EU hver liter bioetanol med helt opp mot fem dollar literen. Det for et produkt som totalt sett gir større CO2-utslipp enn fossilt drivstoff - og som isteden kunne vært brukt til å mette sultne munner.

Ved å kjøre fram biodrivstoff kan myndighetene ifølge Radetzki tilfredstille både miljølobbyen - "den grønne mafiaen" som han kalte den - og landbrukslobbyen.

- Noen av standpunktene til Radetzki er riktige, men jeg vil nødig at dette skal bli stående som dommen over biodrivstoff, sier daglig leder Odd Jarle Skjelhaugen ved Bioenergisenteret på Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås.

Både EU og Norge arbeider med sertifisering av biodrivstoff der både minimum total miljøgevinst, økonomi og flere andre krav er spesifisert.

Skjelhaugen viser til neste generasjons biodrivstoff, som skal utvinnes fra cellulose som blant annet kan hentes fra trevirke og avfallsprodukter fra landbruket.

Lenker:

Nettstedet til geologikonferansen 33IGC

Videoopptak av foredraget til Marian Radetzki

forskning.no - "Den store biodrivstoff-svindelen"

Friluftsfolket er miljøverstinger

En undersøkelse fra Vestlandsforskning viser at tradisjonelt friluftsliv er blant de tre mest energikrevende fritidsaktiviteter nordmenn driver med.

- Det høye energiforbruket skyldes i hovedsak to ting. For det første er det blitt slik at veldig mange kjører egne biler til det stedet de skal dra på tur. For det andre kjøper folk veldig mange ting som skal brukes i friluftslivet. Garasjene er stappfulle av ski og garderobene bugner av gore-tex-klær. Alt dette krever enormt mye energi, sier prosjektleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning.

- Det er trist at friluftslivet som i utgangspunktet skulle fremme miljøvern i stedet er blitt en spydspiss i forbrukersamfunnet. Det handler om lange reiser og mer og mer utstyr, sier Børge Dahle ved Norges Idrettshøyskole.

Dahle er blant annet kritisk til folkehøyskolene som lokker til seg elever ved å arrangere turreiser verden rundt.

- Når man lever i et land som vårt er det unødvendig å reise så langt for å oppleve vakker natur. Vi har utrolig mange flotte fjellområder rundt oss som vi kan benytte oss av, sier Dahle.

Friluftsfolket er miljøverstinger - bt.no

Bydesign mot klimaforandringer

Foto: extranoise

Flere grønne områder i byene kan minske temperaturstigningen, viser et forskningsprosjekt ved det Biovitenskapelige fakultet ved Københavns Universitet.

Beregninger viser at man ved å øke andelen grønt i boligområdene kan være med på rudusere effekten av høyere temperatur. Grønne områder, og da særlig trær har en imponerende evne til å senke temperaturen.

10% mer grønt kan senke temperaturen med 3,7 grader i byens sentrum. Det tilsvarer noenlunde den temperaturstigningen man forventer frem til år 2080 - når man ser bort fra det mest ekstreme scenarioet for klimaet.

Stephan Pauliet, som er professor i landskapsplanlegging og har vært tilknyttet prosjektet ASCCUE – Adaption Strategies to Climate Change in the Urban Environment, forklarer at modellberegninger over et klimascenario i Manchester viser at mens overflatetemperaturen i byens sentrum i gjennomsnitt var på 32,1 grader, var temperaturen i en større park betydelige lavere, nærmere bestemt 18,4 grader.

- Der er ingen tvivl om, at det her vil få stor betydning for, hvordan vi vil planlægge, designe og modernisere byer for at modvirke klimaændringer. Det er ret spændende, at det nu viser sig, at man som bydesigner og landskabarkitekt kan være med til at gøre så stor en forskel i kampen mod klimaforandringerne. Når man tænker på, at den sidste hedebølge i Sydeuropa kostede over 30.000 mennesker livet, kan planlægning af flere grønne rum og områder i byen potentielt set redde mange menneskeliv, sier Simon Enemærke, som studerer landskapsarkitektur på det Biovitenskapelige Fakultet i København.

Les mer om Bydesign mod klimaforandringer på Byggeri.dk.

Solforskeren med tvisyn på klimadebatten

Foto: Hamed Saber

De aller fleste forskere er enige om at menneskeskapt aktivitet påvirker klimaet på jorden. Pål Brekke mener det samme. Men han skiller trolig lag med flertallet av klimaforskere når han ytrer tvil om hvor sterk den menneskeskapte påvirkningen er.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har temperaturen på jorden steget med omkring 0,7 grader siden 1901. Dette sammenfaller, ifølge Brekke, både med en økning i menneskers klimagassutslipp og med en økning i solens aktivitetsnivå, noe som gjør det vanskelig å skille disse effektene fra hverandre.

Brekke er blitt mistenkt for å være i lommen på oljeindustrien og for å løpe ærend for Fremskrittspartiet.

- Så langt har ikke dette skapt problemer for meg, annet enn ubehag. Men jeg vet det har vært tyngre for enkelte kolleger som mener det samme som meg. Jeg har bestemt meg for å holde en lavere profil i denne debatten enn jeg gjorde i innledningen. Den er rett og slett blitt for ufin. Når det blir umoralsk å tvile, da begynner dette å likne på religion, ikke en vitenskapelig debatt.

Av enkelte klimaforskere har Brekke fått beskjed om at han ikke er kvalifisert til å uttale seg, fordi han ikke er klimaforsker.

- Men hva er egentlig en klimaforsker? En som studerer solens utstråling, må vel kanskje også kunne kalles en klimaforsker?, spør Brekke, som har publisert mer enn 40 vitenskapelige artikler om solen og om vekselvirkningene mellom solen og jorden.

- Vi kan stå overfor en overraskelse. Det kan være at solen spiller en mer sentral rolle i oppvarmingen enn vi har trodd til nå. Den som hevder at diskusjonen er over, har en grunnleggende uvitenskapelig tilnærming til et av de største spørsmålene i vår tid, mener han.

Bladet Forskning: Skeptikeren!

Rom for barns deltagelse i planleggingsarbeid?

Mandag 8. oktober forsvarer arkitekt Kari Bjørka Hodneland sin doktorgradsavhandling: Room for Children's Participation? Reflections on Communicative Practice in an Educational Context.

Prøveforelesning: kl. 10.00
Doktorkandidaten foreleser over oppgitt emne: Present and discuss the strengths and weaknesses of regulations related to children as given in the Norwegian Planning and Building Act of 1985, and also discuss the relation to research literature dealing with the issue of children and planning.

Sammendrag av avhandlingen:
Avhandlingens tittel stiller spørsmålet om det er rom for barns medvirkning i saker som gjelder de byggede omgivelsene. Begrepet rom i tittelen viser til tre ulike betydninger; det fysiske offentlige rom i nærmiljøet, det administrative rom og det politiske rom.

I Norge er barns rett til medvirkning i prinsippet godt ivaretatt på flere felt. Det er også bestemmelser i Plan- og bygningsloven i form av rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Likevel er det ikke slik at alle barn får praktisk erfaring med medvirkning. Alle permanente organer for medvirkning, slik som elevråd, bygger på prinsippet om deltagelse gjennom representasjon.

I Norge og i Europa for øvrig finnes det mange eksempler på prosjekter om barn og de byggede omgivelsene knyttet til medvirkning. Allerede i flere år har det imidlertid vært reist kritiske røster om verdien av mange av disse prosjektene fordi de ser ut til å finne sted bare en gang, de blir sjelden evaluert og de er ofte relatert til helt lokale forhold. Overføringsverdien til tilsvarende prosjekter i eget eller andre land er derfor liten eller ikke eksisterende. Ved å studere barn og medvirkning i en utdanningssituasjon kan man øke en overføringsverdi.

Avhandlingen bygger på refleksjon over egen praksis. Pilot-prosjektet om de "Små stygge stedene" utgjør hoveddelen av avhandlingens empiri. Prosjektet handlet om medvirkning, barn og bymiljø og ble gjennomført ved fem sentrumsnære Oslo-skoler. Målsettingen med prosjektet var å benytte de offentlige uterommene i en praktisk lærings- og undervisningssammenheng. I kontakt med kommunale etater skulle elevene arbeide med tiltak for å bedre utforming og vedlikehold av det offentlige uterom i nærmiljøet. En egenutviklet modell for økt bevisstgjøring om de byggede omgivelsene og med målsetting om medvirkning for alle barn, MIABE, ble lagt til grunn for måloppnåelse av prosjektet. MIABE er en kontekstavhengig lærings- og undervisningsmodell som inneholder en rekke komponenter,blant annet tilegnelsen av et begrenset vokabular knyttet til detaljene i det offentlige uterom, så vel som til offentlig administrasjon. Hensikten med denne komponenten var å bidra til dialog mellom de ulike aktørene i prosjektet. Ansvaret for gjennomføringen av elevenes begrunnede forslag til endringer lå hos de lokale myndigheter. Målsettingen med den videre virksomhet i utviklingen av prosjektet var at alle barn og unge skulle få praktisk erfaring med medvirkning, og skolen er derfor valgt som arena for gjennomføring av modellen.

Forskningsdesignet for denne studien av egen praksis bygger på metodetriangulering som strategi. Den baserer seg på tre metoder: den narrative, den refleksive og samtalen som metode for utvikling av kunnskap. Den førstnevnte metoden har gitt mulighet til å presentere historien om de "Små, stygge stedene" som har gitt en økende forståelse for de ulike MIABE-komponentene.

Den andre metoden er drøfting av MIABE i forhold til noen sentrale aspekter ved kommunikativ planleggingsteori. Begrunnelsen for valget av kommunikativ planleggingsteori som studiens teoretiske referanse har vært at den tar opp både det samfunnsmessige nivå og individnivået. Selv om planleggingsteori i liten grad omhandler barn, deler kommunikative planleggere og de som praktiserer MIABE et ønske om å legge til rette for en medvirkningsprosess.
/../
En av konklusjonene fra avhandlingen er en påstand om at barns og unges praktiske erfaring med medvirkning fortjener å bli en mer selvfølgelig del av deres hverdag. Bruk av MIABE har funnet sted innenfor rammen av representativt demokrati. En mulig bruk av MIABE Pluss, vil ikke medføre behov for hverken strukturelle eller lovmessige endringer. Imidlertid forutsetter bruk av MIABE, så vel som av MIABE Pluss, et byråkrati som svarer på og følger opp henvendelser og en regjering som viser interesse for barn, medvirkning og de byggede omgivelsene.

Målet med MIABE Pluss er, gjennom refleksiv argumentasjon og politisk dialog å legge til rette for et samfunnsengasjement hos all ungdom som vil vare også etter at et medvirkningsprosjekt er avsluttet.


Disputas: Kari Bjørka Hodneland