Arkitektur & Miljøteknologi

Lyntog vinner over fly i Spania

2010-03-09T20:43:00.001+01:00

Spania er verdensledende på høyhastighetstog. I løpet av 2010 går Spania forbi Japan og Frankrike som verdensledende på høyhastighetstog.

Den første spanske høyhastighetslinjen ble bygget mellom hovedstaden Madrid og Sevilla, og er senere videre til Malaga. For ikke lenge siden åpnet strekningen Madrid-Barcelona. Reisen mellom storbyene tar mindre enn 2,5 timer.

Aftenposten skriver at 600.000 nye arbeidsplasser er kommet til etter at den spanske utbygingen av lyntog begynte, og at det forventes 12.000 nye arbeidsplasser hvert år fram til 2020.

Mellom 2005 og 2020 investeres en billion (1000 milliarder) kroner i infrastruktur, av et totalbudsjett for jernbanen på rundt det dobbelte.

Høyhastighetstogene har forandret folks reisemønster. Halvparten av all persontransport mellom Madrid og Barcelona skjer med tog, på bekostning av flytrafikken.

Aftenposten.no

Når det ikke blåser

2010-03-08T08:56:00.000+01:00

Hans Henrik Ramm skriver om skaleringsproblemene ved vindkraft, og hvordan dette fører til store kostnader knyttet til en beredskap av reservekraft. I Norge er vi kanskje heldige, men det forutsetter i tilfelle at vi kan bygge ut pumpekraftverk parallelt med vindkraft. Slik kan overskuddskraft utnyttes når det blåser mye, samtidig som vannkreften skalerer godt når det blåser mindre. Det hkelper dessverre ikke resten av Europa, som i stedet må finne måter å redusere kraftforbruket når det blåser lite-

Kees De Groot er en tidligere visepresident og forskningssjef i Shell. Cornelis le Pair er tidligere sjef for det hollandske forskningsrådet STW. For noen uker siden la de ut artikkelen "The hidden fuel costs of wind generated electricity" der de analyserte det tyske kraftproduksjonssystemet der ca. 10% i dag kommer fra vindkraft. Tyskland fremheves gjerne som et foregangsland for vindkraft, med meget rause subsidier.

Problemet er at vindkraften produseres av et landsomfattende system av vindparker som leverer mindre enn 20% av den samlede installerte kapasiteten (17,5% i snitt over årene 2000-2007). Det skyldes rett og slett at vinden ikke blåser like sterkt hele tiden, og ofte ikke i det hele tatt. Produksjonen faller i tredje potens av fallet i vindhastigheten, dvs at leveransene er bare ca. 12% av kapasiteten når vindhastigheten faller til det halve - og det er ren fysikk.

/../
Alle kraftverk har en bestemt optimal kapasitet. Når man avviker fra denne, svekkes effektiviteten. Det blir brukt mer brensel pr produsert enhet, og CO2-utslippene øker. Det krever også mer brensel når turbinene kjøres opp, og når de må kjøre på tomgang.
/../
Konklusjonen ble at hvis denne blir redusert til 45%, vil all vinningen gå opp i spinningen. Mer enn det, og vindkraften vil forårsake økte utslipp.

Offshore.no

Rådhuset i Ålesund får ny fasade

2010-03-06T12:23:00.001+01:00

Ålesund rådhus fyller 30 år i år, og bygget har vært omdiskutert fra første stund. Rådhuset har et tydelig etterkrigsuttrykk, som mange vil karakterisere som brutalt.

Det konkrete problemet er imdlertid at fasaden forvitrer, noe som krever betydelig renovering. Løsningen blir nå å kle inn hele fasaden med glass.

- Rådhuset i Ålesund er tidstypisk for den arkitektoniske brutalismen som var på 50 og 60 og 70-tallet. I dag ser vi at rådhuset ikke er noe vakkert syn i forlengelsen av jugend-bebyggelsen i Ålesund. Bygget er nok i volum for stort. Men nå forsøker vi å ta noen grep slik at det skal bli bedre, sier ordfører Bjørn Tømmerdal.

NRK Nyhende

Global temperaturutvikling er framstilt feilaktig

2010-03-06T00:57:00.000+01:00

Meteorologen Ph.D. Roy W. Spencer, som er engasjert i NASAs satellittovervåking av global temperatur, har undersøkt rådata og bearbeidede data av temperaturmålinger fra landstasjoner i USA. Han har påvist feilaktig framstilling av temperaturøkning fra ledende klimaforskere (Phil Jones, CRU UEA, UK), se http://www.drroyspencer.com/. Manipulering av rådata med dataprogram har vist en systematisk falsk temperaturøkning. Dr. Spencer mener at det er nødvendig med en fullstendig ny gjennomgang av temperaturmålinger, i likhet med det representanter for UK Met Office (britisk meteorologisk institutt) ønsker.

Dr. Spencers funn støttes også av disse rapportene:

Meteorologene Joseph D’Aleo og Anthony Watts: Surface Temperature Records: Policy Driven Deception?
Ph.D. Edward R. Long (tidl. NASA fysiker): Contiguous U. S. Temperature Trends Using NCDC Raw and Adjusted Data for One-Per-State Rural/Urban

Teknisk Ukeblad

Apples design gjennom historien

2010-03-04T15:51:00.000+01:00

Fra den første Macen i 1984 til dagens iPhone, har Apples design vært helt utenom det vanlige. Visualiseringsselskapet Transparent House har laget en 3D-video som tar oss gjennom noen av Apples designklassikere de siste 34 årene. Videoen er laget med verktøyene 3D Studio Max og V-Ray.

Mac1.no

El-motorsykkel, utviklet i Norge

2010-03-03T20:49:00.000+01:00

Robert H.P. Engels, gründer av eFree Motorcycles, er mannen bak Norges første el-motorsykkel av den tunge typen.

Motorsykkelen skal kunne kjøre 100 km uten lading, og Engels håper å få dette opp i 150 km etter hvert. Motorkraften angir han til å tilsvare en bensinmotor med 200 ccm når det gjelder kjøring og 400 ccm når den aksellererer. Forskjellen skyldes at el-motorer har annet ytelsesmønste.

- Den vil koste fra 120.000 til 150.000, avhengig av batteriene den utstyres med. Den vil være konfigurerbar og modulbasert som en datamaskin, sier Engels.

Tohjulingenes Tesla - DN.no

Rolex Learning Center

2010-03-02T22:44:00.001+01:00

Det japanske arkitektkontoret SANAA har tegnet en enetasjes struktur som nærmest svever over bakken.

Rolex Learning Center er en del av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) dekker 20.000 kvadratmeter, men har nesten ingen innvendige vegger.

"Human movements are not linear like in a train, but curve in a more organic way," sier arkitekten Ryue Nishizawa, når han skal forklare visjonen bak bygget. "With straight lines we only create crossroads, but with curves we can create more diverse interactions."

Kayuyo Sejima forklarer videre hvordan man ønsket å skape et miljø som både fremmer kreativitet og er behagelig å sepå: "We asked ourselves: what kind of space can a lot of people, doing different activities at the same time, enjoy being in? After we had the final shape, we used stairs and ramps from Lausanne and the Swiss landscape as precedents to learn how the gentle slopes can be used and enjoyed. We imagined that this type of open space might increase the possibility for new meetings or trigger new activities. In comparison to traditional study spaces, where corridors and classrooms are clearly separated, we hope that there will be many different ways to use the new space and that there will be more active interaction, which in turn will trigger new activities."

Book Patrol: New Swiss Library Will Run Like Clockwork

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Fase 2

2010-03-01T20:48:00.000+01:00

237 bidrag kom inn til den internasjonale plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Seks bidrag gikk videre, og alle de seks finalister har levert inn sine bearbeidede forslag innen fristen 26. februar.

Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort, men nedenfor kan du se de ulike forslagene. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres med full anonymitet. Juryen kan kåre inntil tre vinnerutkast, som alle har rett til å delta i etterfølgende forhandlinger.

Back in Black

Forum artis

m_box

Trylleesken

Urban Canvas

Urban Transition

Mer informasjon:

Fase 2 bidrag - Statsbygg

Luksusforbruk av strøm i hytter

2010-02-27T23:18:00.001+01:00

Foto: brian glanz

De siste fire årene har fritidsboliger økt sitt strømforbruk med 30 prosent. Det kan føre til at prisene presses opp og kraftforsyningene blir ustabile.

- Det er veldig frustrerende. Det økte forbruket i fritidsboliger vil gå direkte ut over industrien dersom det ikke kompenseres for i form av økt produksjon, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til Bergens Tidende.

Et av tiltakene politikerne bør vurdere er størrelsesbegrensning på nye hytter, mener industrisjefen.

- Det har en negativ psykologisk effekt at én gruppe i befolkningen får sløse med strømmen mens andre strammer inn og gjennomfører enøktiltak, sier energiekspert Kjell Gurigard.

Gurigard tror ikke arealbegrensning vil la seg gjøre. I stedet foreslår han et tak på strømforbruket gjennom en sperre i sikringsboksen som for eksempel forhindrer at det brukes mer enn 8000 kW, uansett hvor stor hytten er.

Samtidig som strømforbruket til hytter går opp, har forbruket i boliger gått motsatt vei. Hytteforbruket utgjør imidlertid bare om lag 1,3 prosent, av det totale strømforbruket i husholdningene i norske kommuner, ifølge tall fra SSB.

bt.no

Universell utforming av uterom

2010-02-27T21:36:00.001+01:00

Hvordan skape gode og universelt utformede uteområder rundt flerbolighus? Veilederen "Universell utforming av uteområder ved flerbolighus" skal inspirere til god planlegging av felles utearealer i flerbolighus som blokker, rekkehus og eneboliger i rekke.

Veilederen er rikt illustrert med mange eksempler. Den fokuserer på atkomst, parkering, inngangspartier, leike- og oppholdsarealer og de grønne rammene om disse felles arealene i boligsameiet eller borettslaget.

Ifølge psykologien lever vi mennesker i to verdener: Den indre, personlige med tanker, følelser, opplevelser og minner. Den andre er vår fysiske, ytre verden. Her er vi sosiale og kommuniserer med andre mennesker. Koblingen mellom de to verdenene skjer gjennom sansene. Vi påvirkes når vi kommuniserer med hverandre, men påvirkes også av omgivelsene rundt oss.

De fysiske omgivelsene, naturen og det grønne som rekreasjon er en viktig premiss for god utforming av uteområder. Mennesker trives best i landskapsformer som er åpne og lett å orientere seg i. Mange finner glede og energi i hagearbeid, fordi det kan gi både fysisk trening, kontakt med naturen og stimulere sansene våre. Veilederen kan bidra til å utforme våre utearealer slik at flest mulig kan bruke dem uavhengig av funksjonsnivå.

Univ. utforming

24 etasjer i Nydalen

2010-02-25T19:41:00.001+01:00

Byutviklingskomiteens i Oslo har godkjent et 24 etasjer og 77 meter høyt bygg på Gullhaug torg. Det var flertallet fra komiteen, bestående av byrådspartiene Høyre og Frp, sammen med SV.

Bygget er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter.

I reguleringsplanen ligger det at Gullhaug torg stenges for gjennomkjøring for biler, taxiene forsvinner og kun bussen får passere. Torgdekket vil bli enhetlig, og det skal åpnes ned mot Akerselva.

Byrådssekretær Ståle Hagen (H), i byrådsavdelingen for byutvikling tror bygget vil styrke Nydalens identitet.

- Bygget blir liggende relativt lavt i terrenget, og vil ikke bli så dominerende, men det vil markere Gullhaug som sentrum i Nydalen. Fotavtrykket er bare 120 kvadratmeter, og det vil heller ikke kaste skygge mer enn fem minutter ett sted, sier Hagen.

Han mener bygget skiller seg klart fra andre høyhus, og at vedtaket ikke gjør det lettere å bygge høyt i Oslo.

- Vi har en veldig streng høyhusplan, som sier at det ikke skal bygges over 42 meter. Men i enkelte områder er det åpnet for noe høyere bygninger, som for eksempel rundt Oslo S og i Bjørvika. Dette bygget er spesielt, og skiller seg ut ved at det er slankt og skulpturelt. Dette er på ingen måte et nytt Oslo Plaza, sier Hagen.

Utbyggeren Avantor er naturlig nok godt fornøyd med at reguleringsplanen er vedtatt, etter å ha jobbet med prosjektet i ni år. I følge direktør Christian Joys vil arbeidet med rammesøknaden igangsettes umiddelbart, og den forventes innsendt til Plan- og bygningsetaten sensommer 2010.

Nydalen.no

Byutviklingen i Solheimsviken, Bergen

2010-02-25T19:22:00.002+01:00

Vis større kart

Bergens Arkitektforening er bekymret for utviklingen i Danmarksplassområdet. Rundt 60 arkitekter har signert en bekymringsmelding, som er sendt til byråd for byutvikling, næring og klima.

Arkitekter er bekymret for utviklingen i Danmarksplassområdet på følgende tre områder:

Miljø
Danmarksplass tåler ikke en byutvikling som bidrar til økt biltrafikk og mer luftforurensning. En forverring av luftkvaliteten er uakseptabelt. Vi ønsker heller ikke at bygningskorridoren langs motorveien skal forlenges slik at den visuelle kontakten med sjøen reduseres.

Forvaltning
Vi er bekymret for at planlagt utbygging ikke samsvarer med krav til ansvarlig forvalting av lovverket. Vi setter spørsmålstegn ved om det er forsvarlig og formålstjenlig for samfunnet at søknaden om å bygge ut 50 000 kvadratmeter med bank, hotell og messesenter behandles uten at det foretas en konsekvensutredning.

Politisk vilje
Vi er stolte over at Bergen kommune har etablert klimaforum, klimaplan og egen klimasjef. I tillegg har byrådet i Bergen uttrykt stor vilje til å gjennomføre tiltak for et klimanøytralt bysamfunn på flere viktige områder innen transport, kollektivtilbud og parkeringspolitikk.

Vi er bekymret for at planen for Danmarksplass/Solheimsviken ikke samsvarer med byrådets uttalte målsettinger for en fremtidsrettet byutvikling som bidrar til å redusere miljøbelastningene for byen!

Bellona med miljøbygg

2010-02-24T23:37:00.001+01:00

Veidekke Entreprenør AS har inngått samspillkontrakt med Aspelin-Ramm Gruppen om bygging av Bellonahuset på Vulkan-tomta i Oslo. Energiforbruket i bygget er beregnet til kun 69 kWh/m2/år, som er langt under kravet til bygg i klasse A og trolig best i landet. Kontrakten er på 62,5 millioner kroner eksklusive mva (totalentreprise).

Det nye Bellonahuset skal oppføres i plasstøpt betong med fasader av puss og glass. Solfangere vil dekke store deler av fasaden mot sør og bidra til å senke behovet for levert energi. Arbeidene har allerede startet og skal være ferdige i løpet av høsten 2010.

Det er foretatt egne beregninger for å komme frem til hvilke parametre som påvirker energiforbruket mest, samt hvilke kostnader dette utgjør. Det er for kontordelen beregnet levert energi på 69 kWh/m²/år og for forretningsdelen beregnet levert energi tilsvarende klasse A.

Det er stort fokus på bruk av miljøvennlige materialer og produkter i prosjektet. Entrepenøren Veidekke forespør miljøegenskaper (EPD) og resirkuleringsgrad på alle materialer og produkter som skal brukes, og Svane- og Blomstenmerkede produkter foretrekkes der det er mulig. Det er også utført CO₂-beregninger for å vurdere hvilke fasadematerialer som er best med tanke på miljøet, og det vil bli utført en CO₂-beregning for hele bygningen.

Veidekke ASA

eVaro

2010-02-22T22:00:00.001+01:00

eVaro er utviklet av kanadiske Future Vehicle Technologies. Det er en liten hybridbil, utstyrt med en liten motor som kan drive en dynamo og lade opp batteriene. Dersom en kun benytter batteriene har eVaro en rekkevidde på inntil 200 km. Med en ganske liten drivstoffbeholder, kan man holde det gående i 500 km.

Jeg har troen på denne typen biler, ut fra at man også i fremtiden vil ha et omfattende transportbehov av enkeltpersoner. Da gir det liten mening å dra med seg ett og et halvt tonn stål. Lette konstruksjoner er tingen, og eVaro er svært kompakt med bare tre hjul.

BilNorge.no

Universell utforming er leietakers ansvar - nenyheter.no

2010-02-22T18:15:00.000+01:00

Foreløpig gjelder kravet om universell utforming bare for nybygg og hovedombygninger, men de nye kravene vil få betydning for eldre bygg etter hvert. Denne hjemmelen skal benyttes til skrittvis og prioritert innføring av krav til eksisterende bygg frem mot 2025.

Universell utforming gjelder både parkering, hovedinngang, heiser, brannsikring, luftkrav, lydkrav osv. Det stilles helt konkrete krav, eksempelvis om ett tilgjengelig handicaptoalett i hver etasje.

For private bygg med private leietakere, vil kravene bli innført skrittvis og i prioritert rekkefølge i løpet av de kommende årene.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 9, er det "virksomheten" som er ansvarlig for å oppfylle kravet. Regjeringen har lagt til grunn at ”virksomheten” betyr at det er leietaker som er ansvarlig, ikke utleier.

nenyheter.no

Skal utrede høyhastighetsbaner

2010-02-19T20:38:00.001+01:00

TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.
Foto: extranoise

Samferdselsdepartementet har nå gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetsbaner i Norge. Mandatet ble presentert på en egen pressekonferanse 19.februar.

Les også: Høyhastighetsbane kan bli lønnsomt

Utredningen skal basere seg på fire ulike alternativer, fra å videreføre dagens nett til å foreslå strekningsvise utbygginger. De siste skal omfatte strekningene Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Gøteborg, Oslo Stockholm og Bergen-Haugesund-Stavanger. Utredningsarbeidet vil bli utlyst som en internasjonal anbudskonkurranse, og budsjettet er på 50 millioner kroner.

Les også: Tog 10 ganger bedre for klimaet enn fly

Høyfartsutredningen skal danne en del av grunnlaget for neste rullering av Nasjonal transportplan.

Brev av 19. februar 2010 frå Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket (pdf)
Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge (pdf)

Jernbaneverket

Klimakur 2020

2010-02-17T18:12:00.001+01:00

Klimakur 2020 har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i 2020.

Klimakur-rapporten "Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020" (PDF, 12 megabyte) viser at det er nødvendig å gjennomføre alle de utredede tiltakene med kostnader opp til 1100–1500 kroner per tonn for å oppnå utslippsreduksjoner på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Gjennomsnittskostnaden vil være vesentlig lavere.

Klimakur 2020 har utredet hvilke virkemidler myndighetene kan benytte for å utløse tiltakene - både enkeltvis og for å nå det totale målet.

Figuren illustrerer mandatet til Klimakur 2020 - å utrede mulighetene for å nå målet for nasjonale utslippsreduksjoner (15 - 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter når skog er inkludert).

Større kutt på lengre sikt
Rapporten viser også at potensialet for kutt i utslippene øker fram mot 2030 og på lengre sikt.

Både i transport- og industrisektoren kan teknologi som ikke vil bli utviklet før etter 2020 gi betydelige utslippskutt innen 2030. Tiltak for økt opptak i skog har enda lengre tidshorisont, for mange av tiltakene opp mot 70-100 år.

For petroleumssektoren er det motsatt. Fordi produksjonen, og dermed utslippene, er forventet å falle fram mot 2030, vil tiltakene bli dyrere per tonn redusert CO2-utslipp jo lenger vi venter med investeringer.

Stor etterspørsel etter bioenergi
Mange av tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 innebærer omlegging fra direkte bruk av fossil energi til fornybar energi. Bioenergi vil bli etterspurt i alle sektorer. Spesielt industrien og transportsektoren kan komme til å kreve mye fast og flytende bioenergi.

Den samlede etterspørselen etter elektrisitet er avhengig av i hvilken grad det legges opp til elektrifisering av petroleumsvirksomheten og hvilke tiltak og tilpasninger som gjøres i industrien. Mange av Klimakur-tiltakene frigjør elektrisitet gjennom energieffektivisering, slik at det i sum ikke ventes noen økning i kraftetterspørselen som følge av klimatiltakene.

Omfattende sektorutredninger
Hovedrapporten til Klimakur 2020 inneholder tiltaks- og virkemiddelanalyser av en rekke områder. Totalt er det utredet 160 ulike tiltak innen

Klikk på lenkene over for å få opp faktaark med hovedfunn fra hver enkelt sektoranalyse.

Figuren viser kostnadene per tonn for en rekke av tiltakene Klimakur 2020 har utredet i de ulike sektoranalysene. Grafen viser at det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som tilsvarer et kutt i utslippene på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

En sammenstilling av de sektorvise tiltakene indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 ved å gjennomføre alle tiltak med kostnader opp til omkring 1100 kroner per tonn.

Makroanalyse

Om alle kilder får en lik avgift, viser makroanalysen at den må opp i en kostnad på 1500 kroner per tonn for å utløse målet for nasjonale utslippskutt.
Dersom virksomheter som er pålagt å kjøpe kvoter for sine utslipp skjermes for andre virkemidler, slik at alle tiltak må gjennomføres i andre sektorer, vil kostnadene øke til omtrent det dobbelte.
Makroanalysen viser også at dagens virkemidler, kombinert med en forventet økning i prisen på klimakvoter opp mot 40 euro (ca. 350 kroner), kan redusere utslippene i kvotepliktig sektor med rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 utover referansebanen.

En rekke fag- og forskningsmiljøer har bidratt med utredninger som har blitt benyttet i Klimakur 2020. Etatene har også lagt vekt på en åpen prosess, og frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner og andre fagmiljøer har blitt invitert til å gi innspill.

I tillegg til å samarbeide om hovedrapporten har de enkelte etatene utarbeidet en rekke egne analyser og annen bakgrunnsdokumentasjon.

Klimakur 2020

10 råd ved salg av bolig

2010-02-16T17:54:00.001+01:00

10 selgervettregler kan hjelpe deg med å unngå og havne i en klagesituasjon. Forbrukerrådet anbefaler å spandere penger på en tilstandsrapport, samt at oppgjøret ivaretas av en profesjonell aktør.

De videre rådene er som følger:

1. Bekreftet grunnboksutskrift

Innhentes fra Statens Kartverk.
Opplysninger om eventuell forkjøpsrett må også innhentes.

2. Kommunale opplysninger

Reguleringsplaner.
Midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.
Pålegg fra offentlige myndigheter, f.eks. fra brann- og feievesen.
Om eventuelt utleieforhold er godkjent.
Målebrev.
Ligningsverdi og kommunale avgifter

3. Teknisk tilstandsrapport

Forbrukerrådet anbefaler at det investeres i en god teknisk tilstandsrapport for å avdekke feil og mangler før boligen annonseres.

4. Prisopplysninger

Innhent prisopplysninger angående hva tilsvarende boliger selges for

5. Salgsoppgave

Salgsoppgaven bør inneholde opplysninger om boligens svake og sterke sider.
Gi en god og sannferdig beskrivelse av boligen gjennom bilder og med egne ord.
Se på salgsoppgaver fra ulike visninger, f.eks. i nabolaget, og følg malen.
Se Eiendomsmeglerloven, § 6-7 og bransjenormen for markedsføring av boliger.

6. Annonseringen

Aviser, annonseringsnettsteder, sosiale medier, oppslag, og ikke minst venner og kjente.

7.Visninger

Klargjør boligen og eiendommen for visning.
Vær tilgjengelig og sett av romslig med tid i forhold til visninger
Gjør interessenter oppmerksom på både sterke og svake sider ved boligen
Hele eller deler av arbeidet kan også bistås av en markedsfører, en fotograf, et trykkeri, osv dersom det er ønskelig.

8. Budrunde

Husk at akseptert bud medfører at bindende avtale er inngått.

Budene må være skriftlige.
Før budlogg
Budgiver
Tidspunkt for budet
Beløp
Akseptfrist

9. Kontrakt

Formaliser den bindende avtalen skriftlig i en kjøpskontrakt.
Kjøpekontrakt og selgers sjekkliste kan lastes ned på: www.forbrukerportalen.no

10. Oppgjør

Innebærer betaling, tinglysning for å oppnå rettsvern, samt sletting av heftelser.

Punkt 10, og til en viss grad punkt 9, anbefaler Forbrukerrådet at gjennomføres ved hjelp av advokat eller eiendomsmegler, eventuelt bank.

De 10 selgervettreglene - Forbrukerportalen

EcoArchWiki - eksempler på europeisk bærekraftig arkitektur

2010-02-15T20:56:00.000+01:00

ECO Architecture (www.ecoarchwiki.net) er en kunnskapsbase der fagfolk kan samarneide om å presentere gode eksempler på europeisk bærekraftig arkitektur, med et spesielt fokus på integrerte løsninger for energisparing.

Kunnskapsbasen er bygget opp som en wiki og oppfordrer leserne til å komme med sine bidrag.

www.ecoarchwiki.net er en del av det EU-finansierte prosjektet INTEND. London Metropolitan University har utviklet Wiki i samarbeid med Norske arkitekters Landsforbund (NAL | ECOBOX).

Kunnskapen-basen er støttet av Intelligent Energy EUROPE. Ansvaret for innholdet på dette nettstedet ligger hos forfatterne, og gjenspeiler ikke nødvendigvis EU-kommisjonens syn.

EcoArchWiki

Sway med verdens største vindturbin

2010-02-15T18:47:00.002+01:00

Enova har tildelt Sway AS 137 millioner kroner i støtte for å utvikle verdens største vindturbin. Dette er tidenes største Enova-tildeling til umoden teknologi.

Støtten skal gå til byggingen av en 10 MW vindturbin med en rotor på 145 meter i diameter i Øygarden i Hordaland. Turbinen bygger på nye teknologiske løsninger og skal først testes ut på land de neste to årene. Deretter er målet til Sway å ta denne teknologien til havs.

- Dette er en milepæl i arbeidet med utviklingen av fremtidens vindkraftteknologi. Regjeringen legger til rette for demonstrasjon av nye teknologier. Dette er en langsiktig satsing som jeg har gitt Enova et særlig ansvar for. Enova har med dette gitt støtte til et spennende prosjekt, som flere norske energiselskaper, teknologileverandører og forskningsmiljøer står bak. Dette prosjektet legger til rette for å videreutvikle teknologien for flytende offshore vind framover, sier olje og energiminister Terje Riis-Johansen.

I samarbeid med det norske teknologiselskapet Smartmotor AS, har Sway utviklet denne nye vindturbinen. Sway AS er eid av blant andre Statoil, Lyse, Inocean og Eystein Borgen.

Anbefaler "hvite sertifikater"

2010-02-11T21:04:00.002+01:00

Norge kan ta igjen Europa på energieffektivisering ved å innføre hvite sertifikater. Det viser en fersk rapport utarbeidet av Bellona og Norsk Teknologi.

Rapporten "Hvite sertifikater og energispareforpliktelser" viser at innføring av hvite sertifikater har vært vellykket i en rekke europeiske land, og at denne markedsmekanismen er et enkelt og forutsigbart system for å sikre energieffektivisering. Flere av landene har overoppfylt sine mål ved bruk av denne markedsmekanismen.

Mens EU har et mål om 20 prosent økt energieffektivisering innen 2020, har Norge ikke tallfestet sin ambisjon på dette området.

- Norges energi- og klimautfordringer og de gode mulighetene for energieffektivisering gjør hvite sertifikater til et velegnet, målrettet og kostnadseffektivt virkemiddel, sier Tore Strandskog, direktør i Norsk Teknologi.

Neste uke offentliggjør Klima- og forurensningsdirektoratet "Klimakur", med forslag til å redusere Norges klimagassutslipp.

Hvite sertifikater skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, i motsetning til Grønne sertifikater, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Hvite sertifikater fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås.

De fleste systemene i Europa er rettet mot bygningsmassen, men rapporten viser at hvite sertifikater kan brukes innen flere sektorer.

- Vi foreslår at myndighetene nå legger til rette for at tiltak for økt energieffektivisering iverksettes også i Norge. Med erfaringene fra Europa er det god grunn til å tro at hvite sertifikater vil være et virkemiddel som utløser slike tiltak, sier Tore Strandskog.

Rapport: Hvite sertifikater og energispareforpliktelser(3.05MB)

Oslo kommune med passivhusstandard

2010-02-11T20:41:00.003+01:00

Eksempel på passivhus, Dalssvingen 14
Illustrasjon: GASA arkitektkontor

Oslo bystyret har vedtatt at alle kommunens nye bygg skal bygges med passivhusstandard fra 2014. Alle kommunale nybygg skal som hovedregel bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt.

For å sikre at de kommunale eiendomsforetakene kommer i mål med overgangen til 100 % passivhusbygging igangsettes et prosjekt hvor andelen nybygg økes trinnvis hvert år frem til 2014. Blant annet vil Undervisningsbygg i 2010 utrede hvordan man kan oppnå passivhusstandard i byggeprosjektet Østensjø skole.

I tillegg vedtok bystyret at det skal utarbeides livsløpsplaner for energibruk og energisparing for samtlige av kommunens bygg. Det skal gjennomføres pilotprosjekter med installering av solfangere, spesielt på bygg som ikke har fjernvarme og hvor oljefyring skal fases ut.

Kommunal- og regionaldepartementet vurderer i Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren 2009-2012, et fremtidig krav om passivhus for alle nybygg i Norge fra 2020 ved en gradvis skjerping av energikravene i Teknisk forskrift minst hvert femte år fram mot 2020.

I rehabiliteringsprosjekter på fredede bygg og bygg som står på ”Gul liste” kan energisparingstiltak og antikvarisk bevaring motstride hverandre. Antikvariske verdier skal tas hensyn til i dialog med Byantikvaren.

Oslo kommune

Filmserie om lavenergiboliger og passivhus

2010-02-11T20:25:00.004+01:00

Denne filmserien fra Husbanken er nyttig for alle som skal planlegge, bygge, rehabilitere eller bo. Gode energiløsninger krever kunnskap, engasjement og etterspørsel hos alle som påvirker utviklingen.

Hvorfor bygge lavenergibolig

Bygge lavenergibolig - Håndverker

Lavenergi rekkehus, Stavanger

Lavenergiboliger

Vindskulptur inspirert av arabiske vindtårn

2010-02-10T23:14:00.003+01:00

Foto: Zereshk/Wikipedia

Aeolus er et prosjekt som utforsker forholdet mellom akustikk, vind og arkitektur.

Luke Jerram har blant annet latt seg seg inspirere av en reise til Iran, hvor han så vindtårnene i Yadz. Disse tårnene er konstruert for å skaffe naturlig ventilasjon i bygninger.

Aeolus skal synge med vinden, og med hjelp av fr ekspertise innen akustikk ved Universitetet i Southampton (ISVR) og University of Salford, ble rekke tekniske løsninger testet. Kartlegging ga kunnskap om hvordan luftstrømmene ble formet rundt bygningen etter hvert som vinden endrer sin retning og styrke.

Kunstverket blir laget av hundrevis av rør som filterer lyset som faller inn i bygningen og gir et lydbilde satt sammen av en rekke lave frekvenser.

Fra testingen av prinsippet:

Den midlertidige bygningen vil bli plassert på vindutsatte steder i ulike deler av Storbritannia, og skal til slutt ende opp som et permanent kunstverk.

Aeolus - Acoustic Wind Pavillion

Hvordan tenkte de?

2010-02-09T21:06:00.000+01:00

På Stockholm Furniture Fair 2010 viser fem nordiske arkitektoniske kontoret hvordan de har tenkt i utstillingen "Hur tänkte dom?" Utstillingen tar sikte på å vise selve arbeidsprosessen - fra bestilling, gjennom forskning og analyse, godkjente og avviste ideer , utfordringer og problemer før det endelige resultatet.

- Arkitekturutstillingen viser et styrket fokus på individuelle besøkende. Målet er å tiltrekke seg flere arkitekter, interiørarkitekter og designere både svenske og utenlandske, sier Cecilia Nyberg, prosjektleder for Stockholm Furniture Fair og Northern Light Fair.

Fra Norge kommer arkitektfirmaet Helen & Hard med Prekestolhytte-prosjektet. Helen & Hard startet i 1996 og drives av dets grunnlegger Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf.

Fra Island kommer Kurtogpí, kontoret som planla skolen Borgarfjördur college. Kurtogpí grunnlagt i 2004 og drives av Ásmundur Hrafn Sturluson og Steinþór Kári Kárason.

Finland er representert av arkitekter K2S med Villa Sarvilahti. Kontoret ble etablert i 2001 og ledes av Kimmo Lintula, Niko Sirola og Mikko Summanen.

Fra Danmark, Dorte Mandrup Arkitekter som har tegnet Donut Gard skole. Arkitekter grunnlagt i 1999 og drives av Dorte Mandrup-Poulsen.

Sverige er representert ved Kjellander Sjøberg med en bolig prosjekt i Stora Katrineberg Liljeholmen. Kontoret ble etablert i 1998 og ledes av Ola Kjellander, Stefan Sjöberg, og Mi Inkinen.

- Vi har tatt utgangspunkt i arkitektens verktøy, for eksempel CAD-programvare. Her har vi hentet inspirasjon og skapt en virkelig CAD-verden som brukes som en bakgrunn til utstillingen, sier Gabriella Gustafson.

I forbindelse med utstillingen vil det også være en rekke foredrag.