Arkitektur & Miljøteknologi

Rapport om biodrivstoff

2010-03-17T20:04:00.000+01:00

- Det har vært vondt å se hvordan regjeringspartiene har rotet til debatten om reduserte utslipp fra transportsektoren. Regjeringen har funnet det lettere å definere målet, enn å tåle medisinen som kreves for å nå det, sier Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri.

Stortingets vedtak om å innføre avgift på biodiesel fra 1.1.2010 har skapt debatt.

- Den demonstrerte at det er behov for oppklaringer om faktiske forhold knyttet til klimaeffekten til forskjellige typer biodrivstoff, hvilket biodrivstoff som selges i Norge, hvilke muligheter som finnes for å sikre bærekraftig biodrivstoff og hvilke virkemidler som trengs for å øke produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff.

En ny rapport skal øke kunnskapsnivået om biodrivstoff og bidra til oppklaringer.

Regjeringen, som i denne perioden har oppfordret til produksjon og bruk av biodrivstoff, innførte avgift på biodiesel ifm. at statsbudsjettforslaget for 2010 ble lagt fram i oktober. Noen uker senere fattet Stortinget avgiftsvedtaket. Stikk i strid med tidligere signaler.

Biodrivstoff er et av de viktigste tiltakene for å redusere utslippene fra transportsektoren. "Klimakur", som Klima- og forurensningsdirektoratet nettopp la fram, fokuserer spesielt på biodrivstoff som virkemiddel, det samme gjør EU.

I Norge produseres biodrivstoff fra følgende kilder/råvarer;

- Rapsbasert biodiesel fra Europa,
- bioetanol laget av sukkerrør fra Brasil,
- bioetanol fra skandinavisk trevirke,
- biogass basert på kloakk.

Rapporten har en omfattende kildeliste, som kan brukes for å skaffe ytterligere informasjon om biodrivstoff.

BEREKRAFTIG BIODRIVSTOFF.pdf — PDF, 3,7MB

Norsk industri

Storbritannia vurderer energilån

2010-03-17T00:52:00.000+01:00

I Storbritannian foreslår regjeringen at husholdninger skal ha mulighet til å ta opp gunstige lån for å investerer i energieffektiviseringstiltak.

En grunn til at det ikke blir investert i energieffektivisering er høye investeringskostnader, selv om energieffektiviseringstiltakene lønner seg på sikt. For å stimulere husholdningene til å sette i verk tiltak, har den britiske regjeringen lagt frem et lovforslag for parlamentet.

Lovforslaget innebærer at lån i energieffektiviseringstiltak kan følge huset og ikke personen. Dette skal redusere barrierene husholdningene har for å investerer i energitiltak når de er usikre på hvor lang tid de skal bo på et sted. Ofte har en husholdning et kortere tidsperspektiv enn 15-20 år.

Vil du lese mer om dette kan du gå inn her

Lavenergiprogrammet

Kald vinter, varm klode

2010-03-16T19:45:00.000+01:00

Ukebrevet Mandag Morgens undersøkelse viser at 45 prosent av befolkningen mener klimatrusselen er overdrevet. Fortsatt er flertallet av befolkningen bekymret for klimaendringene, men denne andelen er nå gått betydelig ned.

- Klimafornekterne har klart å så tvil hos mange, godt hjulpet av en kald og snørik vinter og ei regjering som ikke klarer å vise gjennom handling hva som står på spill. Når politikerne sier det er alvorlig men ikke gjør nok med problemet, da tror heller ikke folk det er alvorlig, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet er skremt av undersøkelsen, og mener den viser hvor viktig det er med økt kunnskap om klimakrisen.

- Kritikken som er kommet mot klimapanelet den siste tiden berører overhodet ikke det vitenskapelige grunnlaget de har lagt fram. Selv om klimasaken diskuteres blant forskerne, er enigheten overveldende blant verdens ledende klimaforskere om at klimatrusselen er reell. Det er et farlig spill å gamble med at flertallet av klimaforskerne tar feil, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet mener det er viktig at alle som fortsatt tror at klimaendringene kan utgjøre en trussel nå står sammen.

- Klimaspørsmålet dreier seg til syvende og sist om en villig til å gamble med jordas fremtid ved å satse på at FNs klimapanel tar feil. Vi i Naturvernforbundet jobber hver dag for at politikerne ikke skal ta risikere fremtiden vår på denne måten. Det er fullt mulig å løse klimaproblemet både i Norge og globalt. Men jo lengre vi venter, jo dyrere og vanskeligere blir det. Derfor trenger vi all den hjelpen vi kan få fra miljøbevisste folk til å sikre en miljøvennlig og rettferdig fremtid for alle, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet.no

Ingen får miljøpris på Designdagen

2010-03-14T21:20:00.000+01:00

I år er det ingen norske bedrifter som mottar Miljøprisen på Designdagen.

Prisen deles ut årlig under Designdagen til den bedriften som har utviklet et produkt eller en løsning med vesentlig miljøegenskaper. Prosjektleder Eline Strøm-Gundersen i Norsk Designråd er skuffet over at ingen var i nærheten av å gjøre seg fortjent til den viktige prisen i år.

- Miljøprisen handler om samfunnsansvar. Prisen løfter fram selskaper som ved målrettet bruk av design reduserer miljøbelastningen og skåner miljøet. Dette er verdier som blir stadig viktigere for bedrifter som ønsker å hevde seg både i Norge og internasjonalt, sier hun og trekker fram fjorårets vinner som eksempel.

- Kontormøbelprodusenten HÅG mottok i fjor prisen for stolen HÅG Futu, der sparsomt materialbruk gjør at hele 97 prosent av stolen kan gjenbrukes. I tillegg introduserte de et nytt gjenvinnbart tekstil, Håg Futuknit, som gjorde det tradisjonelle skummaterialet som brukes i slike stoler overflødig, sier hun.

Britiske Helen Hughes er en av Europas ledende eksperter på området på bærekraftig design:

- Bedrifter som tør å satse på bærekraftighet har større sjanse til å vinne kampen om kundenes hjerte og lommebok, og nettopp her kan design spille en nøkkelrolle, sier Hughes. Hun jobber i det internasjonale designbyrået Designbridge, som har et av verdens ledende kunnskapsmiljøer på bærekraftig design.

Nekter å senke kravene
Selv om Norsk Designråd i år nominerte null selskaper til Miljøprisen, er en enstemmig jury enige i at kravene ikke skal jekkes ned.

- Selv om ingen mottok prisen i år, er det helt uaktuelt å fire på kravene. Miljøprisen henger høyt, og det skal være en ære å motta den, sier miljøsjef Gry Dahl i Veolia. Hun har bidratt som miljøekspert i juryeringen, og forteller at bedriftene som nomineres må kunne vise en helhetlig miljøtankegang.

Dahl mener miljøbevisste forbrukere bidrar til at bedriftene ønsker å utvikle mer miljøvennlige produkter, men norske forbrukere er tradisjonelt litt mindre miljøbevisste enn i resten av Norden.

Norsk Designråd

"Skinput" og solkraft i asfalten

2010-03-14T21:12:00.000+01:00

Mange av de store it-selskapene bruker vanvittig mye penger på forskning og utvikling. Her er fem av de morsomste, stiligste, nyttigste eller rareste forskningsprosjektene noen av de største it-selskapene jobber med akkurat nå.

1. Touchskjerm på armen
Les mer om prosjektet her, og sjekk den imponerende demonstrasjonen av "Skinput" her:

2. Videokart og super-HD
Microsoft jobber mye med kart, bilder og vide, og nylig viste selskapet en helt ny versjon av karttjenesten Bing Maps hvor de tar gatenivåvisning ett steg videre.

En del av teknologien er tilgjengelig allerede i den nye versjonen av Bing Maps.

3. Reis til Mars
På TED-konferansen i februar viste Google frem sitt Liquid Galaxy-prosjekt, som tar Google Earth et skritt videre.

4. Finn dine røtter
IBM jobber mye innenfor genforskning, og mener de i løpet av de nærmeste få årene ved hjelp av nanoteknologi skal kunne bygge en maskin som klarer å sekvensiere et menneskes genom. Les mer om prosjektet her .

Foto: National Geographic

5. Solkraft i asfalten
I løpet av de neste fem årene mener IBM de vil være i stand til å lage solceller som er hundre ganger tynnere enn dagens silisiumbaserte solceller, til en svært lav pris. Disse solcellene skal kunne "trykkes" på ulike underlag, og for eksempel kunne dekke bygninger, "sotede" vinduer, telefoner, pc-er, biler og klesplagg. Til og med asfalten i veiene skal kunne gjøres om til solkraftverk.

DN.no

Forskere vil lage kraft av avfall og flis

2010-03-12T16:50:00.000+01:00

SINTEF har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi – og mener Norge bør utnytte resultatene til å bygge biofyrte varmekraftverk.

– Prosjektet har gitt teknologiske nyvinninger. Disse gjør det høyst relevant å trekke faste biobrensler som avfall og flis inn i diskusjonen om hvilke kraftkilder vi skal bruke i Norge, sier prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energi.

– Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere. Nå er tida moden for å vurdere bygging av store bio-baserte kraftverk her i landet, og i tillegg flere mellomstore anlegg enn de få vi har, framholder Sørum.

Noe for Skogn?
Sjefsforskeren understreker at ”store anlegg” i denne sammenhengen vil si kraftverk med en produksjonskapasitet som vil monne i regioner med kraftunderskudd.

Helt konkret ser Sørum et varmekraftverk matet med biobrensel som et mulig alternativ til gasskraftverket som aldri ble realisert på Skogn i Nord-Trøndelag.

Rivningsavfall i fokus
Internasjonalt har Finland og Sverige gått foran når det gjelder utbygging av store varmekraftverk som bruker biobrensel. Disse anleggene fyres med flis. Finland har verdens største flisfyrte kraftverk. Årsproduksjonen her utgjør litt under halvparten av produksjonskapasiteten til det norske gasskraftverket på Kårstø.

Flis er ett av de reineste – og dermed mest effektive – faste biobrenslene som finnes. Med flisfyring har det til nå vært mulig å omgjøre rundt 30 prosent av energiinnholdet i brenslet til elektrisitet. Men takket være EU-prosjektet seiler trebasert rivningsavfall nå opp som et energimessig likeverdig – og samtidig langt

Forbrenning av fornybare ressurser, som trevirke, bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten. Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenning av trevirke tatt opp av nye trær.

Enda høyere virkningsgrad
Avfallstrevirke er et billig men krevende brensel som normalt ville hatt en virkningsgrad som er betydelig lavere enn for rent trevirke.

– I EU-prosjektet har vi spesialutviklet en kraftverksløsning for trebasert rivningsavfall, ved å utforme en ny type brennkammer og bruke tilsetningsstoffer i røykgassen.

– Prosjektet har dokumentert at man ved å gjøre dette faktisk får enda litt mer kraft ut av rivningsavfallet enn av dagens utnyttelse av flis. Og dette vel å merke uten at man får de rustskadene på dampkjelen som tidligere ville ha oppstått ved så intensiv utnyttelse av avfallsbasert brensel, sier prosjektleder Sørum.

SINTEF

Energieffektive passivhus kan bli standard raskare

2010-03-11T21:27:00.000+01:00

Ill. Passivhus.no.

Ein rapport Mulitconsult/Sintef Byggforsk frå syner at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg allereie om tre til fem år.

- Det er eit interessant innspel i arbeidet vi no gjer for å få meir energieffektive bygg. Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringa har sagt at alle nye bygg skal ha så kalla passivhusstandard innan 2020. Rapporten frå Mulitconsult/Sintef Byggforsk syner at under visse føresetnader kan alle nye bygg vere passivhus allereie i 2013-2015. Passivhus brukar om lag 75 prosent mindre energi til oppvarming enn tradisjonelle bustader.

Rapporten peikar også på at det kan vere ein fordel om forskriftene stiller krav om passivhusstandard utan å gå vegen om ein opptrappingsplan, slik ein tidlegare har tenkt. Heile 3000 passivhus er for tida under planlegging og vurdering. Navarsete meiner det kan vere eit teikn på at ein kan ta neste steg raskare enn ein trudde for berre eit år sidan.

- Vi har lenge oppmoda byggjenæringa til å førebu seg på stadig strengare energikrav. Arbeidsgruppa eg sette ned før jul i fjor vil sjå på korleis vi best kan få til meir energieffektive bygg i praksis seier statsråden.

Arbeidsgruppa sitt mandat er å sjå på kva mål ein kan setje for energieffektiviseringa, og vurdere tiltak og verkemiddel både for nye og eksisterande bygg.

Gruppa skal levere si innstilling innan 1. juli 2010.

Passivbygg som forskriftskrav i 2020. Multiconsult Sintef Byggforsk (pdf).

Regjeringen.no

Statkraft åpner sin første solpark i Italia

2010-03-11T21:08:00.001+01:00

Foto: Statkraft

Statkraft åpner i dag sin aller første solpark, Casale i Aprilia syd for Roma. Med en samlet kapasitet på 3,3 MW og en årlig kraftproduksjon på 4,5 millioner kWh, vil solparken levere fornybar energi tilsvarende forbruket i cirka 1200 italienske husholdninger.

-Utvikling av solkraft er en del av vår strategi for å opprettholde Statkrafts posisjon som størst i Europa innen fornybar energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen.

Statkraft kunngjør samtidig en rammeavtale med Siemens Energy om bygging av inntil 40 MW ny solkraft i Italia i løpet av 2010. Rammeavtalen dekker hele Statkrafts prosjektportefølje i Italia og byggingen av den neste solparken er ventet å starte i løpet av våren 2010.

Statkraft har som mål å eie og drive solparker med en kapasitet på minst 75 MW innen 2012. Geografisk fokus er Italia og Spania, der solinnstrålingen er høy og rammevilkårene er gode i form av etablerte støttesystemer.

Statkraft

Lyntog vinner over fly i Spania

2010-03-09T20:43:00.001+01:00

Foto: A. www.viajar24h.com

Spania er verdensledende på høyhastighetstog. I løpet av 2010 går Spania forbi Japan og Frankrike som verdensledende på høyhastighetstog.

Den første spanske høyhastighetslinjen ble bygget mellom hovedstaden Madrid og Sevilla, og er senere videre til Malaga. For ikke lenge siden åpnet strekningen Madrid-Barcelona. Reisen mellom storbyene tar mindre enn 2,5 timer.

Aftenposten skriver at 600.000 nye arbeidsplasser er kommet til etter at den spanske utbygingen av lyntog begynte, og at det forventes 12.000 nye arbeidsplasser hvert år fram til 2020.

Mellom 2005 og 2020 investeres en billion (1000 milliarder) kroner i infrastruktur, av et totalbudsjett for jernbanen på rundt det dobbelte.

Høyhastighetstogene har forandret folks reisemønster. Halvparten av all persontransport mellom Madrid og Barcelona skjer med tog, på bekostning av flytrafikken.

Aftenposten.no

Når det ikke blåser

2010-03-08T08:56:00.000+01:00

Hans Henrik Ramm skriver om skaleringsproblemene ved vindkraft, og hvordan dette fører til store kostnader knyttet til en beredskap av reservekraft. I Norge er vi kanskje heldige, men det forutsetter i tilfelle at vi kan bygge ut pumpekraftverk parallelt med vindkraft. Slik kan overskuddskraft utnyttes når det blåser mye, samtidig som vannkreften skalerer godt når det blåser mindre. Det hkelper dessverre ikke resten av Europa, som i stedet må finne måter å redusere kraftforbruket når det blåser lite-

Kees De Groot er en tidligere visepresident og forskningssjef i Shell. Cornelis le Pair er tidligere sjef for det hollandske forskningsrådet STW. For noen uker siden la de ut artikkelen "The hidden fuel costs of wind generated electricity" der de analyserte det tyske kraftproduksjonssystemet der ca. 10% i dag kommer fra vindkraft. Tyskland fremheves gjerne som et foregangsland for vindkraft, med meget rause subsidier.

Problemet er at vindkraften produseres av et landsomfattende system av vindparker som leverer mindre enn 20% av den samlede installerte kapasiteten (17,5% i snitt over årene 2000-2007). Det skyldes rett og slett at vinden ikke blåser like sterkt hele tiden, og ofte ikke i det hele tatt. Produksjonen faller i tredje potens av fallet i vindhastigheten, dvs at leveransene er bare ca. 12% av kapasiteten når vindhastigheten faller til det halve - og det er ren fysikk.

/../
Alle kraftverk har en bestemt optimal kapasitet. Når man avviker fra denne, svekkes effektiviteten. Det blir brukt mer brensel pr produsert enhet, og CO2-utslippene øker. Det krever også mer brensel når turbinene kjøres opp, og når de må kjøre på tomgang.
/../
Konklusjonen ble at hvis denne blir redusert til 45%, vil all vinningen gå opp i spinningen. Mer enn det, og vindkraften vil forårsake økte utslipp.

Offshore.no

Rådhuset i Ålesund får ny fasade

2010-03-06T12:23:00.001+01:00

Ålesund rådhus fyller 30 år i år, og bygget har vært omdiskutert fra første stund. Rådhuset har et tydelig etterkrigsuttrykk, som mange vil karakterisere som brutalt.

Det konkrete problemet er imdlertid at fasaden forvitrer, noe som krever betydelig renovering. Løsningen blir nå å kle inn hele fasaden med glass.

- Rådhuset i Ålesund er tidstypisk for den arkitektoniske brutalismen som var på 50 og 60 og 70-tallet. I dag ser vi at rådhuset ikke er noe vakkert syn i forlengelsen av jugend-bebyggelsen i Ålesund. Bygget er nok i volum for stort. Men nå forsøker vi å ta noen grep slik at det skal bli bedre, sier ordfører Bjørn Tømmerdal.

NRK Nyhende

Global temperaturutvikling er framstilt feilaktig

2010-03-06T00:57:00.000+01:00

Meteorologen Ph.D. Roy W. Spencer, som er engasjert i NASAs satellittovervåking av global temperatur, har undersøkt rådata og bearbeidede data av temperaturmålinger fra landstasjoner i USA. Han har påvist feilaktig framstilling av temperaturøkning fra ledende klimaforskere (Phil Jones, CRU UEA, UK), se http://www.drroyspencer.com/. Manipulering av rådata med dataprogram har vist en systematisk falsk temperaturøkning. Dr. Spencer mener at det er nødvendig med en fullstendig ny gjennomgang av temperaturmålinger, i likhet med det representanter for UK Met Office (britisk meteorologisk institutt) ønsker.

Dr. Spencers funn støttes også av disse rapportene:

Meteorologene Joseph D’Aleo og Anthony Watts: Surface Temperature Records: Policy Driven Deception?
Ph.D. Edward R. Long (tidl. NASA fysiker): Contiguous U. S. Temperature Trends Using NCDC Raw and Adjusted Data for One-Per-State Rural/Urban

Teknisk Ukeblad

Apples design gjennom historien

2010-03-04T15:51:00.000+01:00

Fra den første Macen i 1984 til dagens iPhone, har Apples design vært helt utenom det vanlige. Visualiseringsselskapet Transparent House har laget en 3D-video som tar oss gjennom noen av Apples designklassikere de siste 34 årene. Videoen er laget med verktøyene 3D Studio Max og V-Ray.

Mac1.no

El-motorsykkel, utviklet i Norge

2010-03-03T20:49:00.000+01:00

Robert H.P. Engels, gründer av eFree Motorcycles, er mannen bak Norges første el-motorsykkel av den tunge typen.

Motorsykkelen skal kunne kjøre 100 km uten lading, og Engels håper å få dette opp i 150 km etter hvert. Motorkraften angir han til å tilsvare en bensinmotor med 200 ccm når det gjelder kjøring og 400 ccm når den aksellererer. Forskjellen skyldes at el-motorer har annet ytelsesmønste.

- Den vil koste fra 120.000 til 150.000, avhengig av batteriene den utstyres med. Den vil være konfigurerbar og modulbasert som en datamaskin, sier Engels.

Tohjulingenes Tesla - DN.no

Rolex Learning Center

2010-03-02T22:44:00.001+01:00

Det japanske arkitektkontoret SANAA har tegnet en enetasjes struktur som nærmest svever over bakken.

Rolex Learning Center er en del av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) dekker 20.000 kvadratmeter, men har nesten ingen innvendige vegger.

"Human movements are not linear like in a train, but curve in a more organic way," sier arkitekten Ryue Nishizawa, når han skal forklare visjonen bak bygget. "With straight lines we only create crossroads, but with curves we can create more diverse interactions."

Kayuyo Sejima forklarer videre hvordan man ønsket å skape et miljø som både fremmer kreativitet og er behagelig å sepå: "We asked ourselves: what kind of space can a lot of people, doing different activities at the same time, enjoy being in? After we had the final shape, we used stairs and ramps from Lausanne and the Swiss landscape as precedents to learn how the gentle slopes can be used and enjoyed. We imagined that this type of open space might increase the possibility for new meetings or trigger new activities. In comparison to traditional study spaces, where corridors and classrooms are clearly separated, we hope that there will be many different ways to use the new space and that there will be more active interaction, which in turn will trigger new activities."

Book Patrol: New Swiss Library Will Run Like Clockwork

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Fase 2

2010-03-01T20:48:00.000+01:00

237 bidrag kom inn til den internasjonale plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Seks bidrag gikk videre, og alle de seks finalister har levert inn sine bearbeidede forslag innen fristen 26. februar.

Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort, men nedenfor kan du se de ulike forslagene. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres med full anonymitet. Juryen kan kåre inntil tre vinnerutkast, som alle har rett til å delta i etterfølgende forhandlinger.

Back in Black

Forum artis

m_box

Trylleesken

Urban Canvas

Urban Transition

Mer informasjon:

Fase 2 bidrag - Statsbygg

Luksusforbruk av strøm i hytter

2010-02-27T23:18:00.001+01:00

Foto: brian glanz

De siste fire årene har fritidsboliger økt sitt strømforbruk med 30 prosent. Det kan føre til at prisene presses opp og kraftforsyningene blir ustabile.

- Det er veldig frustrerende. Det økte forbruket i fritidsboliger vil gå direkte ut over industrien dersom det ikke kompenseres for i form av økt produksjon, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til Bergens Tidende.

Et av tiltakene politikerne bør vurdere er størrelsesbegrensning på nye hytter, mener industrisjefen.

- Det har en negativ psykologisk effekt at én gruppe i befolkningen får sløse med strømmen mens andre strammer inn og gjennomfører enøktiltak, sier energiekspert Kjell Gurigard.

Gurigard tror ikke arealbegrensning vil la seg gjøre. I stedet foreslår han et tak på strømforbruket gjennom en sperre i sikringsboksen som for eksempel forhindrer at det brukes mer enn 8000 kW, uansett hvor stor hytten er.

Samtidig som strømforbruket til hytter går opp, har forbruket i boliger gått motsatt vei. Hytteforbruket utgjør imidlertid bare om lag 1,3 prosent, av det totale strømforbruket i husholdningene i norske kommuner, ifølge tall fra SSB.

bt.no

Universell utforming av uterom

2010-02-27T21:36:00.001+01:00

Hvordan skape gode og universelt utformede uteområder rundt flerbolighus? Veilederen "Universell utforming av uteområder ved flerbolighus" skal inspirere til god planlegging av felles utearealer i flerbolighus som blokker, rekkehus og eneboliger i rekke.

Veilederen er rikt illustrert med mange eksempler. Den fokuserer på atkomst, parkering, inngangspartier, leike- og oppholdsarealer og de grønne rammene om disse felles arealene i boligsameiet eller borettslaget.

Ifølge psykologien lever vi mennesker i to verdener: Den indre, personlige med tanker, følelser, opplevelser og minner. Den andre er vår fysiske, ytre verden. Her er vi sosiale og kommuniserer med andre mennesker. Koblingen mellom de to verdenene skjer gjennom sansene. Vi påvirkes når vi kommuniserer med hverandre, men påvirkes også av omgivelsene rundt oss.

De fysiske omgivelsene, naturen og det grønne som rekreasjon er en viktig premiss for god utforming av uteområder. Mennesker trives best i landskapsformer som er åpne og lett å orientere seg i. Mange finner glede og energi i hagearbeid, fordi det kan gi både fysisk trening, kontakt med naturen og stimulere sansene våre. Veilederen kan bidra til å utforme våre utearealer slik at flest mulig kan bruke dem uavhengig av funksjonsnivå.

Univ. utforming

24 etasjer i Nydalen

2010-02-25T19:41:00.001+01:00

Byutviklingskomiteens i Oslo har godkjent et 24 etasjer og 77 meter høyt bygg på Gullhaug torg. Det var flertallet fra komiteen, bestående av byrådspartiene Høyre og Frp, sammen med SV.

Bygget er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter.

I reguleringsplanen ligger det at Gullhaug torg stenges for gjennomkjøring for biler, taxiene forsvinner og kun bussen får passere. Torgdekket vil bli enhetlig, og det skal åpnes ned mot Akerselva.

Byrådssekretær Ståle Hagen (H), i byrådsavdelingen for byutvikling tror bygget vil styrke Nydalens identitet.

- Bygget blir liggende relativt lavt i terrenget, og vil ikke bli så dominerende, men det vil markere Gullhaug som sentrum i Nydalen. Fotavtrykket er bare 120 kvadratmeter, og det vil heller ikke kaste skygge mer enn fem minutter ett sted, sier Hagen.

Han mener bygget skiller seg klart fra andre høyhus, og at vedtaket ikke gjør det lettere å bygge høyt i Oslo.

- Vi har en veldig streng høyhusplan, som sier at det ikke skal bygges over 42 meter. Men i enkelte områder er det åpnet for noe høyere bygninger, som for eksempel rundt Oslo S og i Bjørvika. Dette bygget er spesielt, og skiller seg ut ved at det er slankt og skulpturelt. Dette er på ingen måte et nytt Oslo Plaza, sier Hagen.

Utbyggeren Avantor er naturlig nok godt fornøyd med at reguleringsplanen er vedtatt, etter å ha jobbet med prosjektet i ni år. I følge direktør Christian Joys vil arbeidet med rammesøknaden igangsettes umiddelbart, og den forventes innsendt til Plan- og bygningsetaten sensommer 2010.

Nydalen.no

Byutviklingen i Solheimsviken, Bergen

2010-02-25T19:22:00.002+01:00

Vis større kart

Bergens Arkitektforening er bekymret for utviklingen i Danmarksplassområdet. Rundt 60 arkitekter har signert en bekymringsmelding, som er sendt til byråd for byutvikling, næring og klima.

Arkitekter er bekymret for utviklingen i Danmarksplassområdet på følgende tre områder:

Miljø
Danmarksplass tåler ikke en byutvikling som bidrar til økt biltrafikk og mer luftforurensning. En forverring av luftkvaliteten er uakseptabelt. Vi ønsker heller ikke at bygningskorridoren langs motorveien skal forlenges slik at den visuelle kontakten med sjøen reduseres.

Forvaltning
Vi er bekymret for at planlagt utbygging ikke samsvarer med krav til ansvarlig forvalting av lovverket. Vi setter spørsmålstegn ved om det er forsvarlig og formålstjenlig for samfunnet at søknaden om å bygge ut 50 000 kvadratmeter med bank, hotell og messesenter behandles uten at det foretas en konsekvensutredning.

Politisk vilje
Vi er stolte over at Bergen kommune har etablert klimaforum, klimaplan og egen klimasjef. I tillegg har byrådet i Bergen uttrykt stor vilje til å gjennomføre tiltak for et klimanøytralt bysamfunn på flere viktige områder innen transport, kollektivtilbud og parkeringspolitikk.

Vi er bekymret for at planen for Danmarksplass/Solheimsviken ikke samsvarer med byrådets uttalte målsettinger for en fremtidsrettet byutvikling som bidrar til å redusere miljøbelastningene for byen!

Bellona med miljøbygg

2010-02-24T23:37:00.001+01:00

Veidekke Entreprenør AS har inngått samspillkontrakt med Aspelin-Ramm Gruppen om bygging av Bellonahuset på Vulkan-tomta i Oslo. Energiforbruket i bygget er beregnet til kun 69 kWh/m2/år, som er langt under kravet til bygg i klasse A og trolig best i landet. Kontrakten er på 62,5 millioner kroner eksklusive mva (totalentreprise).

Det nye Bellonahuset skal oppføres i plasstøpt betong med fasader av puss og glass. Solfangere vil dekke store deler av fasaden mot sør og bidra til å senke behovet for levert energi. Arbeidene har allerede startet og skal være ferdige i løpet av høsten 2010.

Det er foretatt egne beregninger for å komme frem til hvilke parametre som påvirker energiforbruket mest, samt hvilke kostnader dette utgjør. Det er for kontordelen beregnet levert energi på 69 kWh/m²/år og for forretningsdelen beregnet levert energi tilsvarende klasse A.

Det er stort fokus på bruk av miljøvennlige materialer og produkter i prosjektet. Entrepenøren Veidekke forespør miljøegenskaper (EPD) og resirkuleringsgrad på alle materialer og produkter som skal brukes, og Svane- og Blomstenmerkede produkter foretrekkes der det er mulig. Det er også utført CO₂-beregninger for å vurdere hvilke fasadematerialer som er best med tanke på miljøet, og det vil bli utført en CO₂-beregning for hele bygningen.

Veidekke ASA

eVaro

2010-02-22T22:00:00.001+01:00

eVaro er utviklet av kanadiske Future Vehicle Technologies. Det er en liten hybridbil, utstyrt med en liten motor som kan drive en dynamo og lade opp batteriene. Dersom en kun benytter batteriene har eVaro en rekkevidde på inntil 200 km. Med en ganske liten drivstoffbeholder, kan man holde det gående i 500 km.

Jeg har troen på denne typen biler, ut fra at man også i fremtiden vil ha et omfattende transportbehov av enkeltpersoner. Da gir det liten mening å dra med seg ett og et halvt tonn stål. Lette konstruksjoner er tingen, og eVaro er svært kompakt med bare tre hjul.

BilNorge.no

Universell utforming er leietakers ansvar - nenyheter.no

2010-02-22T18:15:00.000+01:00

Foreløpig gjelder kravet om universell utforming bare for nybygg og hovedombygninger, men de nye kravene vil få betydning for eldre bygg etter hvert. Denne hjemmelen skal benyttes til skrittvis og prioritert innføring av krav til eksisterende bygg frem mot 2025.

Universell utforming gjelder både parkering, hovedinngang, heiser, brannsikring, luftkrav, lydkrav osv. Det stilles helt konkrete krav, eksempelvis om ett tilgjengelig handicaptoalett i hver etasje.

For private bygg med private leietakere, vil kravene bli innført skrittvis og i prioritert rekkefølge i løpet av de kommende årene.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 9, er det "virksomheten" som er ansvarlig for å oppfylle kravet. Regjeringen har lagt til grunn at ”virksomheten” betyr at det er leietaker som er ansvarlig, ikke utleier.

nenyheter.no

Skal utrede høyhastighetsbaner

2010-02-19T20:38:00.001+01:00

TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.
Foto: extranoise

Samferdselsdepartementet har nå gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetsbaner i Norge. Mandatet ble presentert på en egen pressekonferanse 19.februar.

Les også: Høyhastighetsbane kan bli lønnsomt

Utredningen skal basere seg på fire ulike alternativer, fra å videreføre dagens nett til å foreslå strekningsvise utbygginger. De siste skal omfatte strekningene Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Gøteborg, Oslo Stockholm og Bergen-Haugesund-Stavanger. Utredningsarbeidet vil bli utlyst som en internasjonal anbudskonkurranse, og budsjettet er på 50 millioner kroner.

Les også: Tog 10 ganger bedre for klimaet enn fly

Høyfartsutredningen skal danne en del av grunnlaget for neste rullering av Nasjonal transportplan.

Brev av 19. februar 2010 frå Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket (pdf)
Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge (pdf)

Jernbaneverket

Klimakur 2020

2010-02-17T18:12:00.001+01:00

Klimakur 2020 har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i 2020.

Klimakur-rapporten "Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020" (PDF, 12 megabyte) viser at det er nødvendig å gjennomføre alle de utredede tiltakene med kostnader opp til 1100–1500 kroner per tonn for å oppnå utslippsreduksjoner på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Gjennomsnittskostnaden vil være vesentlig lavere.

Klimakur 2020 har utredet hvilke virkemidler myndighetene kan benytte for å utløse tiltakene - både enkeltvis og for å nå det totale målet.

Figuren illustrerer mandatet til Klimakur 2020 - å utrede mulighetene for å nå målet for nasjonale utslippsreduksjoner (15 - 17 millioner tonn CO2-ekvivalenter når skog er inkludert).

Større kutt på lengre sikt
Rapporten viser også at potensialet for kutt i utslippene øker fram mot 2030 og på lengre sikt.

Både i transport- og industrisektoren kan teknologi som ikke vil bli utviklet før etter 2020 gi betydelige utslippskutt innen 2030. Tiltak for økt opptak i skog har enda lengre tidshorisont, for mange av tiltakene opp mot 70-100 år.

For petroleumssektoren er det motsatt. Fordi produksjonen, og dermed utslippene, er forventet å falle fram mot 2030, vil tiltakene bli dyrere per tonn redusert CO2-utslipp jo lenger vi venter med investeringer.

Stor etterspørsel etter bioenergi
Mange av tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 innebærer omlegging fra direkte bruk av fossil energi til fornybar energi. Bioenergi vil bli etterspurt i alle sektorer. Spesielt industrien og transportsektoren kan komme til å kreve mye fast og flytende bioenergi.

Den samlede etterspørselen etter elektrisitet er avhengig av i hvilken grad det legges opp til elektrifisering av petroleumsvirksomheten og hvilke tiltak og tilpasninger som gjøres i industrien. Mange av Klimakur-tiltakene frigjør elektrisitet gjennom energieffektivisering, slik at det i sum ikke ventes noen økning i kraftetterspørselen som følge av klimatiltakene.

Omfattende sektorutredninger
Hovedrapporten til Klimakur 2020 inneholder tiltaks- og virkemiddelanalyser av en rekke områder. Totalt er det utredet 160 ulike tiltak innen

Klikk på lenkene over for å få opp faktaark med hovedfunn fra hver enkelt sektoranalyse.

Figuren viser kostnadene per tonn for en rekke av tiltakene Klimakur 2020 har utredet i de ulike sektoranalysene. Grafen viser at det finnes samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som tilsvarer et kutt i utslippene på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

En sammenstilling av de sektorvise tiltakene indikerer at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon på 12 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020 ved å gjennomføre alle tiltak med kostnader opp til omkring 1100 kroner per tonn.

Makroanalyse

Om alle kilder får en lik avgift, viser makroanalysen at den må opp i en kostnad på 1500 kroner per tonn for å utløse målet for nasjonale utslippskutt.
Dersom virksomheter som er pålagt å kjøpe kvoter for sine utslipp skjermes for andre virkemidler, slik at alle tiltak må gjennomføres i andre sektorer, vil kostnadene øke til omtrent det dobbelte.
Makroanalysen viser også at dagens virkemidler, kombinert med en forventet økning i prisen på klimakvoter opp mot 40 euro (ca. 350 kroner), kan redusere utslippene i kvotepliktig sektor med rundt 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 utover referansebanen.

En rekke fag- og forskningsmiljøer har bidratt med utredninger som har blitt benyttet i Klimakur 2020. Etatene har også lagt vekt på en åpen prosess, og frivillige organisasjoner, næringslivsorganisasjoner og andre fagmiljøer har blitt invitert til å gi innspill.

I tillegg til å samarbeide om hovedrapporten har de enkelte etatene utarbeidet en rekke egne analyser og annen bakgrunnsdokumentasjon.

Klimakur 2020