Rapport om havnivåstigning i Norge

Vi er gjort oppmerksom på at bildet på rapportens forside, gjengitt ovenfor, ikke er tatt av rapportens utgiver (Norsk klimaservicesenter (Kartverket, NORCE og Meteorologisk institutt) og Nansensenteret). Fotografiet gjengitt på rapportens forside er tatt av Tore Meek / NTB.

Rapporten «Sea level rise and extremes in Norway» viser at det meste av norskekysten vil oppleve havnivåstigning, dersom den globale oppvarmingen fortsetter som i dag. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300. 

– Havet kommer til å stige når temperaturen i verden øker. Når det kombineres med stormflo og bølgepåvirkning kan det få betydelige konsekvenser langs vår langstrakte kyst. Det må vi ta høyde for i planlegging av arealbruk og forsøke å forebygge alvorlige konsekvenser, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

På relativt kort sikt er problemene størst i andre deler av verden. I Norge har vi hittil i liten grad opplevd konsekvensene av havnivåstigning, siden landheving veier opp for stigende havnivå. Isolert sett vil en nedsmelting av isen på Grønland medføre lavere havnivå langs norskekysten. Grunnen til dette er de betydelige gravitasjonskreftene som iskappen medfører.

Jmf side 53 i rapporten:

Both the Greenland and Antarctic ice sheets have potential instabilities that can lead to high-end sea-level rise. That said, owing to GRD effects, the regional pattern of sea-level change from ice sheet mass loss will vary considerably. As Norway is in the “near field” of Greenland, it will experience a sea-level rise somewhere between -40% and 10% of the global average sea-level rise owing to ice mass loss there (Simpson et al., 2017). On the other hand, ice mass losses in Antarctica will produce an above average sea-level rise along the Norwegian coast (~110%). Antarctica is therefore of most concern when considering potential high-end sea-level rise for Norway.

I Nederland og deler av England vil stigende havnivå få langt større konsekvenser, fordi landmassene her synker. Enda skumlere er det i de tett befolkede områder ved utløpet av store elever i Bangladesh og Kina, og ikke minst på lave øyer på den sørlige halvkule.

Hvis den globale oppvarmingen begrenses til under 2 grader mot år 2100, vil havet i Norge stige med gjennomsnittlig 0,13 meter sammenlignet med perioden 1995-2014. Avhengig av hvor du er i landet, vil tallet være høyere eller lavere. Store deler av Sør- og Vest-Norge og noen deler av Nord-Norge vil sannsynligvis oppleve havnivåstigning, mens havnivået langs resten av kysten vil kunne holde seg stabilt dersom gjennomsnittlig global oppvarming begrenses til 2 grader.

Dersom nivået av klimagassutslipp fortsetter som i dag og gjennomsnittstemperaturen på jorda overskrider 2 grader, er det derimot ventet at havet vil stige langs mesteparten av Norges kyst i løpet av dette århundret. Med dagens vedtatte politikk for utslippsreduksjoner på verdensbasis, går vi mot en global oppvarming på nærmere 3 grader, noe som er ventet å gi noen desimeter (under én meter) havnivåstigning fram mot år 2100. For eksempel vil Oslo få noe i mellom -10 og 40 cm, Stavanger 20 til 70 cm, og Tromsø 0 til 50 cm.

Hvis global oppvarming går over 2 grader, kan ikke raskt istap fra Antarktis utelukkes. Det kan i tilfelle føre til at Norge får en betydelig høyere havnivåstigning.

Sterk global oppvarming med en temperaturøkning på rundt 4 grader globalt, kombinert med raskt istap i Antarktis, vil føre til at områder langs norskekysten, særlig Stavanger og Bergen, kan oppleve nær 2 meter havnivåstigning fram mot år 2100. Kort tid etter år 2100 kan massivt istap fra Antarktis føre til at det gjennomsnittlige havnivået i Norge raskt vil stige til mellom 4,5 og 5 meter innen år 2150.

Jeg finner ikke helt ut av sannsynligheten for det siste scenariet. I 2019 publiserte Havforskningsinstituttet en artikkel der vi kan lese at "Isen på Grønland vil ta tusenvis av år å smelte med dagens tempo. Antarktis vil ta enda lengre tid, hvis den i det hele tatt skulle smelte".

Pessimisten

Verdenshavene kan stige med så mye som 75 meter om Grønlandsisen og isen på Antarktis smelter. 

Verdenshavenes areal er 361.132.000 km2. 

Is finner vi mest av på Grønland og i Antarktis. Arealet av disse landområdene er 2.166.086 og14.000.000 kvadratkilometer. Ikke alt dekket av is, så la oss si 16.000.000 km2 til sammen. I Antarktis er isbreens gjennomsnittlige tykkelse 2 km. La oss si at det samme er tilfelle på Grønland. Dermed har vi 32 millioner kubikkilometer med is.

Volumet av vann er ca 6/7 av is. Det betyr at all is og snø vil utgjør drøyt 27 millioner kubikkilometer med vann. Dersom alt smelter, inkludert mindre isbreer og snø rundt omkring i verden,  snakker vi om i størrelsesorden 75 meter i økt havnivå (27/361=0,075km), og det i gjennomsnitt over eksisterende havflate.

Issmeltingen akn imidlertid ta mer enn 1000 år for Grønlands vedkommende, og åpnebart lengre tid på Antarktis. Noen mener derfor at en kommende istid snarere blir problemet.

Optimisten

Neste istid utsatt. De siste store istidene i jordens historie har vart i 100.000 år etterfulgt av mellomistider på mellom 10.000 og 15.000 år. Siste istid tok slutt for 11.700 år, noe som betyr at en ny istid er på vei. Nylig har tyske forskere fra institutt for klimaforskning i Potsdam publisert en artikkel i Nature, der de konkluderte med at menneskeskapte CO-utslipp vil være med på utsette neste istid med omtrent femti tusen år. De har kommet frem til at neste istid høyst sannsynlig ikke vil inntreffe før om over 100.000 år.