Klimavennlige bygningsmaterialer og konstruksjoner

Byggsektoren er den desidert største utslipperen av klimagasser, og står for minst 37 prosent av de globale utslippene. Likevel har den bare fått en brøkdel av klimafokusert utviklingsmidler, sammenlignet med andre sektorer. Fram til nå har det meste av fremgangen i sektoren vært gjort for å redusere "driftskarbon" i en bygning - utslippene fra oppvarming, kjøling og belysning, som anslås å reduseres fra 75 prosent til 50 prosent av sektoren i de neste tiårene. Imidlertid har løsninger for å redusere karbonutslippene fra design, produksjon og bruk av byggematerialer som sement, stål og aluminium ligget langt etter. Årsakene til dette er sammensatte og mange aktører er involvert. Derfor må insentivene for dekarbonisering samtidig gjøre det mulig for beslutningstakere, fra produsenter til forbrukere på tvers av de globale materialforsyningskjedene, i både uformelle og formelle byggesektorer. 

Rapporten Building Materials And The Climate fremhever det presserende behovet for å utvikle nye modeller for samarbeid om dekarbonisering av byggematerialer, hvis verden skal nå sine mål om netto nullutslipp fra bygningsmiljøsektoren innen midten av århundret.

Rapporten fokuserer på tre presserende veier som må tilrettelegges ved å støtte interessenter over hele livssyklusen til bygningsmiljøsektoren for å avkarbonisere:

1. UNNGÅ
utvinning og produksjon av råvarer ved å galvanisere en sirkulær økonomi, som krever bygging med mindre materialer gjennom bedre datadrevet design, samtidig som bygninger og resirkulerte materialer gjenbrukes der det er mulig.

2. SKIFTE
til regenerativ materialpraksis der det er mulig ved å bruke etisk produserte lavkarbon jord- og biobaserte byggematerialer (som bærekraftig hentet murstein, tømmer, bambus, landbruks- og skogavfall) når det er mulig.

3. FORBEDRE
metoder for å radikalt dekarbonisere konvensjonelle materialer som betong, stål og aluminium, og kun bruke disse ikke-fornybare, karbonintensive, ekstraktive materialene når det er absolutt nødvendig.

Redusering av innebygd karbon i byggematerialer til netto null er oppnåelig innen 2060, hvis vi fremmer utvikling og bruk av beste tilgjengelige teknologier for dekarbonisering av konvensjonelle materialer, kombinert med et stort press for å fremme økt bruk av regenerative, sirkulære biomaterialer fra skog- og jordbruksbekker . En av de viktigste mulighetene for synergistisk potensial for å dekarbonisere sektoren ligger i evnen til å koble produksjon av byggematerialer med håndtering av karbonkretsløp i skog og jordbruksland. Dette vil gi sammensatte fordeler, fra å redusere risikoen for skogbranner, til å øke produktiviteten til skog- og jordbruksmarkspor gjennom foryngelse og ansvarlig gjenplanting. Økte investeringer er nødvendig for å omdirigere globale biomasserester til kostnadskonkurransedyktige byggeprodukter som sementholdige bindemidler, murstein, paneler og strukturelle komponenter. Sammensatte fordeler inkluderer kapasiteten til å lagre karbon i byggematerialer og produkter, og dermed redusere klimaendringer fra råtnende stoffer, skogbranner og brenning av avfallsavfall. Videre kan store karbonbindingsfordeler komme fra nye samarbeidstilnærminger mellom byggherrer og skogforvaltere for å øke det biologiske mangfoldet i skoger gjennom valg av funksjonelle attributter for byggematerialer i henhold til art.

Retningslinjer for å støtte materialprodusenter og brukere gjennom hele bygningens livssyklus spenner fra arealbruksstyring til karbonsertifiseringer. Effektene av materialvalg på økosystemene må imidlertid innarbeides bedre i vurderinger. Globalt samarbeid er avgjørende for å sikre en rettferdig overgang til etisk avkarbonisering. Interessenter i byggeprosessen må ha tilgang til pålitelige data om materialers opprinnelse for å sikre at karbonavgifter og andre forskrifter ikke er grønnvaskende materialprodukter som er laget med urettferdig arbeidskraft, eller er skadelig for lokalt biologisk mangfold og livskvaliteten og forventet levealder. regionale befolkninger.

På tvers av ulike regioner og klimaer vil metodene variere for å implementere de tre hoveddekarboniseringsprinsippene som er omtalt i denne rapporten: «Unngå» utslipp gjennom sirkularitet, «Skifting» til bærekraftige materialer og «Forbedring» av produksjonen av utvinningsmaterialer. Mønstre i globale materialflytscenarier peker mot to viktige forskjeller: I utviklede land vil fokus være på renovering av eksisterende og aldrende bygningsmassen, mens i utviklingsland er behovet for nybygg tydelig i møte med rask urbanisering.