 |
| Foto: Ganges River Delta (Archive: NASA, Space Shuttle, 11/19/05) |
20. mars lanserte FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport som oppsummerer alle rapportene de har utgitt siden 2018. Synteserapporten er siste del av sjette syklus. I sommer vil Klimapanelet oppløses for så å reetableres med nytt lederskap og gjøre seg klar for neste syklus.
Det er tre gap mellom hvor vi er og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.
Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.
Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de "tapte mulighetene" tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag - med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.
Dersom CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.
Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.
– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO2 ut av atmosfæren igjen. Det er også urettferdig mot framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
"Menneskeheten er på tynn is, og denne isen smelter fort", sa FNs generalsekretær António Guterres da FNs klimapanel la fram sin nyeste klimarapport mandag ettermiddag. Rapporten, som er skrevet av verdens fremste eksperter på klima, understreker på nytt at det haster med å bremse utviklingen. Klimapanelet slår fast at jorden allerede er 1,15 grader varmere. Og det er ikke levnet noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt.
Bellona-stifter Frederic Hauge sier at løsningene på klimakrisen finnes, men ikke i den skalaen som trengs.
– Vi må oppskalere de løsningene som allerede finnes. Det må bygges enormt mye fornybar energi og det må satses enormt på karbonfangst og -lagring. Det er en dimensjon over dette som gjør at vi må se på det som en form for krig mot klimaendringene, sier Hauge.
Bellona mener at Norge kan spille en helt sentral rolle i å industrialisere klimaløsningene, og samtidig skape helt nye globale markeder.
– Men det krever at vi bruker betydelige ressurser på å ta i bruk teknologi som hele verden kan nyte godt av. Vi har forutsetninger for å lykkes med det. Noe bør finaniseres ved at oljeselskapene blir pålagt å bruke den profitten de nå tar inn på en storstilt satsing på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Hvis ikke oljeselskapene selv tar initativet til å gjøre dette må myndighetene øke skattenivået kraftig for fossilindustrien for å omfordele pengene til en satsing på de riktige miljø- og klimaløsningene. Tiden for å vise oljeselskapene tillit til at de selv skal ta initiativ til dette begynner å renne ut, sier Hauge.
– FN-rapporten viser at det narrativet og den diskusjonen vi har i Norge rundt klima er preget av naivitet, småskala-tenking og vi tar ikke inn over oss de store industrielle konsekvensene dette har hvis vi skal klare å løse det, sier Hauge.
Det er tre gap mellom hvor vi er og hvor vi bør være for å oppfylle Parisavtalen.
- Klimamålene til verdens land er ennå ikke ambisiøse nok. Parismålet sier at global oppvarming skal begrenses til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Med dagens politikk er vi på vei mot over 3 grader. I tillegg til for svake mål, ligger de fleste land dårlig an til å nå klimamålene de har satt seg. Klimaomstillingen går for sakte.
- Det er et gap mellom hvor godt vi er tilpasset klimaendringene i dag, og hvor godt vi bør ruste oss for å tåle dagens og framtidige endringer.
- Det investeres mye mindre i klimaløsninger enn det som trengs for å tilpasse oss klimaendringene og kutte nok utslipp.
Klimapanelet lister opp en rekke klimatiltak som skal til for å lukke de tre gapene. Mange av dem er både effektive, billige og realiserbare på kort sikt. Samtidig er det viktig at klimatiltakene ikke ødelegger for andre viktige hensyn, som naturmangfold og matproduksjon.
Rapporten fra Klimapanelet viser at vi vil stå overfor mange veivalg framover. Samtidig illustrerer den de "tapte mulighetene" tilbake i tid, altså de valgene som har ført oss hit vi er i dag - med en global oppvarming på cirka 1,1 grad og fortsatt økende utslipp.
Dersom CO2-utslippene som vil føre til 1,5 grader oppvarming var en kake i 20 stykker, har vi spist, eller altså sluppet ut, cirka 17 kakestykker allerede. Av kaken som allerede er spist opp, har rike industriland forsynt seg med mange flere kakestykker enn lavinntektsland.
Nord-Amerika og Europa har til sammen spist seks og et halvt stykke så langt, mens for eksempel Afrika bare har forsynt seg med ett.
– Klimakrisen er dypt urettferdig der de fattigste nok en gang kommer verst ut. Nåværende og planlagt fossil infrastruktur i verden vil slippe ut mer enn det atmosfæren har plass til før temperaturen overstiger 1,5 grader. Det betyr at mange aktører allerede har planlagt å spise de tre siste kakestykkene, uten å dele med andre. Om ikke lenge er hele kaken borte. Da må vi planlegge for en heftig slankekur der vi suger CO2 ut av atmosfæren igjen. Det er også urettferdig mot framtidige generasjoner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Vi må forvente alvorlige klimaendringer, også på kort sikt
Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.
2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.
Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.
– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier Hambro.
Verden passerer mest sannsynlig 1,5 grader før 2040, og funn fra FNs klimapanel tyder på at det vil kunne skje allerede mellom 2030 og 2035. Ved en slik temperaturøkning risikerer vi for eksempel å miste de fleste tropiske korallrev. En fjerdedel av livet i havet trenger disse korallrevene. Forsvinner korallrevene, forsvinner også matfatet til en stor del av verden.
2 grader global oppvarming høres kanskje ikke mye ut, men i et slikt klima kan det bli ulevelig varmt i deler av verden, og skogbranner kan ødelegge store områder.
Selv ved moderat oppvarming kan det skje irreversible endringer i klimasystemet. Arter kan bli utryddet, og havnivået vil stige betraktelig hvis isen på Grønland og i Antarktis begynner ustoppelige smelteprosesser.
– Her i Norge blir det varmere, spesielt i nord. Vinterlandet mister snø og vinterdager, og i stedet får vi mer regn og flommer. Vi er også et lite land og sårbare i en verden som rammes av klimaendringer. Endringer i klima i andre land kan påvirke oss gjennom blant annet store flyktningstrømmer, mer behov for nødhjelp og høyere priser på for eksempel mat, sier Hambro.
Bellona-stifter Frederic Hauge sier at løsningene på klimakrisen finnes, men ikke i den skalaen som trengs.
– Vi må oppskalere de løsningene som allerede finnes. Det må bygges enormt mye fornybar energi og det må satses enormt på karbonfangst og -lagring. Det er en dimensjon over dette som gjør at vi må se på det som en form for krig mot klimaendringene, sier Hauge.
Bellona mener at Norge kan spille en helt sentral rolle i å industrialisere klimaløsningene, og samtidig skape helt nye globale markeder.
– Men det krever at vi bruker betydelige ressurser på å ta i bruk teknologi som hele verden kan nyte godt av. Vi har forutsetninger for å lykkes med det. Noe bør finaniseres ved at oljeselskapene blir pålagt å bruke den profitten de nå tar inn på en storstilt satsing på fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Hvis ikke oljeselskapene selv tar initativet til å gjøre dette må myndighetene øke skattenivået kraftig for fossilindustrien for å omfordele pengene til en satsing på de riktige miljø- og klimaløsningene. Tiden for å vise oljeselskapene tillit til at de selv skal ta initiativ til dette begynner å renne ut, sier Hauge.
– FN-rapporten viser at det narrativet og den diskusjonen vi har i Norge rundt klima er preget av naivitet, småskala-tenking og vi tar ikke inn over oss de store industrielle konsekvensene dette har hvis vi skal klare å løse det, sier Hauge.
Innlegg
Legg inn en kommentar