Behov for en grønnere veipolitikk

Viktig rapport fra Naturvernforbundet: Behov for en grønnere veipolitikk. Med et håp om at denne blir lest av politikere og beslutningstakere.

Motorveiutbygging er en stadig større miljøtrussel, i takt med økte bevilgninger og tilrettelegging for høyere hastigheter. Solberg-regjeringen bestemte at motorveiene skal bygges for høyere fart, som krever slakere svinger og dermed gir økte inngrep i natur og matjord, og har i tillegg gjort det mulig å bygge 4-felts motorveier for 110 km/t også for veier med lave trafikkmengder. Flere steder i landet er store prosjekter nylig ferdigstilt eller under utbygging, og det gjør at folk får øynene opp for hvilke store inngrep vi får og hva som står på spill.

Dagens motorveibygging fører til:

• nedbygging og oppsplitting av matjord og natur- og friluftsområder
• økte klimagassutslipp som følge av nedbygging av arealer og fra byggeprosessen
• mer luftforurensing, støy, mikroplastutslipp og økt forbruk av strøm, bensin og diesel som følge av økt trafikk og høyere fart

Omfanget av motorveiutbygging har økt betydelig. I 1990 hadde Norge 73 km med 4-felts motorvei, og i mars 2022 er tallet oppe i om lag 575 kilometer.

Motstanden mot motorveiutbygging skyldes ikke bare at naturverdier eller matjord trues, eller at det vil bli flere biler som fyller byene våre, men også at utbyggingene er svært kostbare. Dermed blir det mindre penger igjen til andre formål, for eksempel til å utbedre og vedlikeholde veinettet vi har. Store utbygginger øker også bompengene. 

Flere medieoppslag i 2021 satte søkelyset på miljøkonsekvensene av motorveiene. Nye Veier fulgte opp og kunngjorde at selskapet vil vurdere mer gjenbruk av dagens vei for å skåne natur og oppnå bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Rimeligere løsninger tvinger seg fram, og vi ser at politikere både lokalt og nasjonalt tar til orde for dette. Jonas Gahr Støre har blant annet pekt på at kostnadspress i økonomien og behov for penger til andre tiltak kan gjøre det nødvendig å skyve på eller kutte samferdselsprosjekter. Tross alt dette er dessverre fortsatt få konkrete eksempler på endring. 

Rapporten fra Naturvernforbundet tar for seg veiplanene for 23 konkrete strekninger på til sammen om lag 850 kilometer, fra Lyngdal i sør til Steinkjer i nord, med en total prislapp på 285–290 milliarder kroner. Vi beskriver status i planene og miljøutfordringene ved dem. Og vi peker på alternativer i form av moderate utbedringer som skåner natur og matjord og gir vesentlig lavere kostnader – og samtidig bedre vei for folk flest, med fokus på trafikksikkerhet framfor reisetidsbesparelser. 

Våre anslag viser at utbyggingskostnadene kan reduseres med 210– 225 milliarder kroner, og enda mer dersom kostnadene ved veibygging fortsetter å øke. Nedskalert utbygging vil spare om lag 20 000–25 000 dekar areal og i tillegg føre til betydelige lavere klimagassutslipp enn ved å følge de foreliggende planene.