Statens vegvesen og Miljødirektoratet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet laget et kunnskapsgrunnlag om ladeinfrastruktur til elektriske kjøretøy: Kunnskapsgrunnlag om hurtigladeinfrastruktur for veitransport (rapporten fra Miljødirektoratet og Statens vegvesen)
Dagens elbilpark er på rundt 475 000 lette elkjøretøy (person- og varebiler), 55 elektriske langdistansbusser, rundt 500 elektriske bybusser og cirka 100 ellastebiler. Salgsmålene i Nasjonal transportplan tilsier at vi i 2030 vil ha nærmere 2 millioner lette elkjøretøy, 2 000 elektriske langdistansebusser, 9 000 elbybusser og 23 000 ellastebiler på veiene i 2030.
I kunnskapsgrunnlaget anslås et behov for 10 000–14 000 hurtigladere til person- og varebiler i 2030, altså rundt 7 000 flere hurtigladere enn vi har i dag.
Dagens elbilpark er på rundt 475 000 lette elkjøretøy (person- og varebiler), 55 elektriske langdistansbusser, rundt 500 elektriske bybusser og cirka 100 ellastebiler. Salgsmålene i Nasjonal transportplan tilsier at vi i 2030 vil ha nærmere 2 millioner lette elkjøretøy, 2 000 elektriske langdistansebusser, 9 000 elbybusser og 23 000 ellastebiler på veiene i 2030.
I kunnskapsgrunnlaget anslås et behov for 10 000–14 000 hurtigladere til person- og varebiler i 2030, altså rundt 7 000 flere hurtigladere enn vi har i dag.
En slik vekst forutsetter at ladeinfrastrukturen holder tritt med salget av elkjøretøy – og ikke blir en
barriere mot introduksjon av disse kjøretøyene. I tidlig fase er ladeinfrastruktur avgjørende for å få
veksten i gang.
Per i dag er det etablert rundt 4000 hurtigladere og vi anslår behovet for hurtigladere til å være i
størrelsesorden 9 000 hurtigladere i 2025 og 10-14 000 hurtigladere til lette kjøretøy i 2030. Det vil også
være behov for 1 500-2 000 hurtigladere til tunge kjøretøy i 2030.
Mangel på kapasitet i nett, høye anleggsbidrag, effekttariffer, manglende areal, lang saksbehandlingstid
og manglende samordning mellom aktører er noen av de viktigste barrierene for utbyggingen av
hurtiglading. Spesielt bygging av hurtigladestasjoner for lastebiler kan kreve oppgraderinger av
nettkapasitet i området, noe som ofte tar lang tid (3-10 år). Det er derfor viktig å starte planleggingen av
disse ladestasjonene nå.
Fakta: Bedre ladestasjoner for brukerne
Mindre ellastebiler har vært på veiene i noen år og større ellastebiler er på vei inn i markedet. Til høsten kan det rulle 44 tonns-lastebiler med en batteripakke på 540 kWt (en rekkevidde på inntil 380 kilometer) på norske veier.
For å dekke hurtigladebehovet for lastebiler og langdistansebusser anslår Statens vegvesen og Miljødirektoratet at det bør bygges 1 500–2 500 hurtigladere med høy effekt til 2030.
Fakta: Bedre ladestasjoner for brukerne
- Hurtigladesystemet i Norge er i dag ikke spesielt brukervennlig. Det er ulike apper og brikker og uoversiktlige prismodeller, stasjoner som ikke fungerer og køer på enkelte steder og tidspunkt.
- Elbileierne ønsker seg bedre skilting, tak, servicetilbud og køordninger.
- Statens vegvesen og Miljødirektoratet peker på bransjedialog, deling av data og bransjestandard for ladestasjoner, både for lette og for tunge kjøretøy, som mulige bidrag til forbedringer.
- Det er behov for ladestasjonene som tilfredsstiller krav til universell utforming og er tilpasset ulike bilmodeller og bil med henger.
- Behov for 1 500–2 500 hurtigladere til lastebiler og busser i 2030
Mindre ellastebiler har vært på veiene i noen år og større ellastebiler er på vei inn i markedet. Til høsten kan det rulle 44 tonns-lastebiler med en batteripakke på 540 kWt (en rekkevidde på inntil 380 kilometer) på norske veier.
For å dekke hurtigladebehovet for lastebiler og langdistansebusser anslår Statens vegvesen og Miljødirektoratet at det bør bygges 1 500–2 500 hurtigladere med høy effekt til 2030.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar