3D-printede bygninger

Additiv tilvirkning, også kjent som 3D-printing, har allerede skapt revolusjoner innen mote-, mat- og medisinsk industri. Brukt på riktig måte kan 3D-printing gjøre byggenæringen mer miljøvennlig og mer lønnsom, i tillegg kan man få bedre kvalitet på byggene.

Det er også spennende hvordan 3D-printing kan endre designprosessen og materialbruken.

Teknologier for additiv tilvirkning gjør det mulig å bygge konstruksjoner i utilgjengelige omgivelser, og man kan konstruere arkitektonisk spesielle bygninger med uregelmessige former og komplekse forbindelser. Men teknologien har først og fremst et fantastisk potensial til å skape bedre boliger for folk flest. Additiv tilvirkning gjør det nemlig mulig å skreddersy bygninger til lokalt klima og brukernes ønsker og behov, uten ekstra kostnader. Banebrytende teknologier som 3D-printing og robotisering vil imidlertid kreve ny kompetanse hos myndigheter og byggherrer, i prosjekteringsteamet, i fabrikkhallen og på byggeplassen.

Fungerende forskningsleder i SINTEF, Nathalie Labonnote, tror mange kvier seg for å satse på 3D-print fordi investeringskostnadene er store i begynnelsen.Mange sitter nok på gjerdet og venter på at noen andre skal ta det første steget, sier hun.

Målet er å gjøre flere i byggenæringen nysgjerrige for å øke samarbeidet på tvers av fagområdene: 3D-print fører arkitekter, ingeniører og materialforskere sammen, det har resultert i flere innovative løsninger. For eksempel har forskere ved universitetet i Nantes 3D-printet et bolighus helt uten rette vinkler. Det er en ny metode for å unngå kuldebroer og redusere energitapet. Et arkitektkontor i Amsterdam 3D-printet en hytte av et biobasert plastmateriale, som aldri før er brukt i bygg, og som er langt mer bærekraftig enn tradisjonelle byggematerialer som betong, stål og tre. Enkelt å spesialtilpasse løsninger Men, til tross for alle mulighetene 3D-printing gir, går utviklingen sakte.

Kilde: Sintef