Byggebransjen er klar for fremtidens lavutslippsbygg

Foto: pxhere

Inger Andresen, professor ved NTNU, Tor Helge Dokka, sjefrådgiver i Skanska Teknikk, og Arnkell Jonas Petersen, professor II ved Arkitektur- og design- Høgskolen i Oslo, skriver at det har det skjedd enorme endringer i hvordan vi bygger de siste tiårene. Mange har derfor ventet spent på hvordan den nye byggtekniske forskriften (TEK21) skulle sette en ny bransjestandard. Den nye forskriften, som ble sendt på høring før sommeren, inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Den nærmest ignorerer teknologiske fremskritt fra bransjen, og den henger langt etter EU.

Det stilles kun krav til at utbyggere må beregne klimagassutslipp fra byggeprosjekter, men forskriften følger ikke opp med faktiske utslippskrav. Dermed gjør forskriften lite for å få utbyggere til å velge lavutslippsmaterialer eller -byggemetoder.

I underlagsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ligger som vedlegg til høringsforslaget, fremgår det at man kan redusere klimagassutslippene med 20 prosent uten økte kostnader for utbygger. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten fra å redusere klimagassutslipp.

• Les også: Utslippskrav til byggenæringen

Den andre svakheten er at forskriften ikke inneholder noen tiltak for å redusere energibruken i norske bygg, men fortsetter med status quo.

Allerede i 2010 kunngjorde EU at alle nye bygg skulle være såkalte nesten nullenergibygg innen 2021. Det vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor den lille energien som trengs i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Det ble formalisert gjennom det andre bygningsenergidirektivet (EPBD2).

Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kilowattimer (kWh) per kvadratmeter årlig – avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Likevel er det ingen endringer i energikravene i den nye forskriften.

I tillegg beregner forskriften energibruk ut ifra det som kalles netto energibehov. Dette er en teoretisk størrelse som ikke kan måles direkte og som ofte avviker fra levert energi, altså den energien du kjøper. Forskjellen er at netto energi ikke tar hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både faktisk strømbruk og miljøbelastning, tatt med i beregningen.

Ifølge Statnett trenger vi 30 til 90 terawattimer (TWh) til elektrifisering av transport og industri i årene fremover. Norske bygg bruker samlet omtrent 80 TWh i et normalår. Med de rette virkemidlene, blant annet gjennom byggeforskrifter, kan energibruken halveres frem mot 2050, ifølge det såkalte Arnstad-utvalget (NOU 2012:9). Gjennom ambisiøs energieffektivisering i byggsektoren kunne vi dermed frigjort mye av energien vi trenger til elektrifiseringen av Norge.

Det siste tiåret har en rekke norske initiativer bidratt til å stake ut veien mot mer bærekraftige bygg. Det nasjonale forskningssenteret for nullutslippsbygninger (ZEB) la for ti år siden grunnlaget for vår forståelse for og beregning av klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv.

Byggebransjen har med andre ord brøytet løypen mot fremtidens lavutslippsbygg. Men hvis bransjen som helhet skal lykkes med å redusere klimabelastningen, må løsningene inn i forskrifter.

Direktoratet bør gå tilbake til tegnebrettet og komme tilbake med en ny forskrift som tar bransjen, og klimakrisen, på alvor.

Les hele innlegget på DN.no