Foto: Erik Daugaard |
I det debattinnlegg i Dagens næringsliv tar Per-Christian Endsjø, Jørgen K. Andersen og Odd Ivar Biller, til orde for at norsk havvind må organiseres slik at den gir maksimal verdiskaping for Norge. De tre foreslår en modell med statlig styring der:
I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.
Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.
I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.
Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.
En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.
- Staten må lede utviklingen gjennom auksjoner av produksjonstillatelser som vinnes av den som kan levere kraft til laveste priser.
- Et statlig selskap må stå som handelsorganisasjon for kjøp og salg av all kraft fra havvind.
- Statnett må ha ansvar for kraftledninger og all overføring.
I stedet for å gi konsesjon til utnyttelse av arealer til havs mot betaling av arealavgift, bør vi benytte auksjonssystemet som anvendes av de andre landene rundt Nordsjøen. Da gis det konsesjon til den kraftprodusenten som kan levere kraft til laveste pris i konsesjonsperioden. Det bør skje samtidig som det utpekes et statlig selskap, som ikke selv er kraftprodusent, til å stå for omsetning av all kraft fra havvind.
Elektrifisering av olje- og gass-installasjoner kan ende opp med å bruke nær ti prosent av dagens kraftproduksjon. Elektrifisering som er gjennomført eller vedtatt krever om lag fem prosent.
I stedet for å belaste det norske kraftmarkedet, må det være oljeselskapenes bidrag til utvikling av grønne næringer at de først benytter kraft fra havvind, til auksjonspris, som vil kunne bli dyrere enn å kjøpe kraft fra fastlandet.
Leveranser av kraft fra ny havvind til petroleumsinstallasjoner vil kunne forsere en vindkraftutbygging som vil være viktig for norsk leverandørindustri. Ved den foreslåtte organisering oppnår man å utnytte energiselskapenes fulle teknologiske kapasitet til å bygge ut og å produsere havvind på norsk sokkel, og det innenfor et rammeverk basert på det ordinære norske skattesystemet, uten spesielle incentiver.
En slik organisering av handel og transport av kraft på norsk sokkel vil gi en samordnet politikk som sikrer rask utbygging av vindkraft med petroleumsvirksomheten som første store kunde, og den vil gi grunnlag for ny næringsvirksomhet i Norge under stabile og forutsigbare vilkår.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar