Foto: jinterwas |
Norge kan bygge mer kraftproduksjon de neste 30 årene på havet, enn vi har gjort de foregående 150 på fastlandet. En stor norsk havvind industri kan gi 50.000 nye jobber, 80 mrd i årlig verdiskaping, 100 mrd i årlig eksportverdi fra kraftsalg og kraft til ny fastlandsindustri.
- Les også: Havvind - Et nytt industrieventyr?
Med det riktige rammeverket, er det realistisk med 50 GW havvind på norsk sokkel, sier Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen. 50 GW tilsvarer en årlig kraftproduksjon på 200 TWh, altså større enn den samlede norske kraftproduksjonen i rekordåret 2020, da det ble produsert 154,2 TWh fra vannkraftanlegg og vindkraftanlegg på land.
– Norge vil dermed ha mer enn nok kraft til fremtidens fastlandsindustri, som gjør at vi også kan tjene penger på eksport. En utbygging på 50 GW kan gi en eksportverdi av kraftsalg på 100 milliarder kroner i 2050 – like mye som eksportinntektene fra sjømatnæringen gir oss nå, sier Syvertsen.
I tillegg til å dekke fastlandsindustriens kraftbehov og inntekter fra krafteksporten, kommer verdiskapingen og arbeidsplassene knyttet direkte til havvindindustrien. Den sørlige delen av
Nordsjøen kan med de rette kravene fra norske myndigheter, skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri – og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden.
- Les også: Norge kan erobre havet med vindmøller
Britene har satt som mål å øke den britiske andelen i leveranser til sitt hjemmemarked for havvind til 60 prosent innen 2030. Med en norsk andel i prosjektene, om lag på nivå med den britiske ambisjonen, kan den samlede sysselsettingseffekten av havvindindustrien bli på hele 55.000 årsverk i 2050. Det gir grunnlag for en årlig verdiskaping på 80 milliarder kroner fra norsk leverandørindustri, nasjonalt og internasjonalt.
Omkring 40 prosent av den anslåtte sysselsettingen og verdiskapingen er knyttet til havvindprosjektene i Norge, mens resten knytter seg til norske aktørers leveranser til havvindprosjekter i utlandet.
– Mens vannkraften og petroleumen lå i Norge, blåser det friskt på alle verdens hav. Denne gangen er vi i skarp konkurranse. Landene rundt oss er ferdige med å utrede, og bygger nå ut havvind i stor skala i nordsjøbassenget. Jo raskere vi kommer i gang, jo bedre posisjonert blir vi til å skape en internasjonal leverandørindustri, sier Olav Hetland, CEO i Vårgrønn.
– Mens vannkraften og petroleumen lå i Norge, blåser det friskt på alle verdens hav. Denne gangen er vi i skarp konkurranse. Landene rundt oss er ferdige med å utrede, og bygger nå ut havvind i stor skala i nordsjøbassenget. Jo raskere vi kommer i gang, jo bedre posisjonert blir vi til å skape en internasjonal leverandørindustri, sier Olav Hetland, CEO i Vårgrønn.
Estimatene forutsetter ikke statlige subsidier, men at det åpnes opp flere felt for havvind. En rapport fra 2019, levert av Menon Economics, anslo at flytende havvind kan skape opp til 128.000 årsverk, men dette var et anslag som forutsatte 36 milliarder kroner i statlig støtte.
Analysen fra Thema Consulting Group ser på både bunnfast og flytende havvind, men forutsetter hovedsakelig utbygging av bunnfaste turbiner.
Les rapporten: Visjon 50 GW i 2050: Ambisjonen om en stor norsk havvindindustri (PDF)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar