Konklusjonen er at en finner "evidens for økt risiko for sykefravær og uførepensjonering i noen kontorkonsepter, men samtidig er det begrenset til svært begrenset evidenskvalitet, og på noen områder ikke grunnlag for å konkludere. Rapporten kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering. For å få sikrere kunnskap, trengs det mer forskning av høy kvalitet."
Oppsummeringen kan leses som om man ikke har funnet ut noe særlig. Jeg kan vedde på at det er slik rapporten vil blir brukt også. Dvs man kommer til å bygge et gigantisk laboratorium. Men på side 10 i rapporten kommer det i alle fall frem at: "Når vi tar studienes kvalitet med i betraktningen, og gir studiene med høyere kvalitet større tyngde, kan vi konkludere med at det er høyere risiko for sykefravær i sekkekategorien «åpne løsninger» sammenlignet med cellekontor. Det er også mulig at denne risikoen kan være høyere for kvinner enn for menn."
Denne konklusjonen pakkes imidlertid inn fordi rapporten mener evidensen er lav. Det er med andre ord liten tro på at dette er et resultat som en kan regne som gyldig på generell basis. Her kommer imidlertid en Catch 22: Rapporten skriver nemlig om evidenskvalitet på side 7, hvor vi kan lese "For å gradere evidens som høy kvalitet krever GRADE undersøkelser med eksperimentelt design med randomisering (ingen seleksjonsskjevhet), dobbelt blinding og gyldige objektive målinger av utfall (ingen informasjonsskjevhet). Dette kvalitetsnivået er sannsynligvis ikke mulig å nå innen arbeidslivsforskning."
Lest med litt kritisk blikk kan det se ut til at rapporten har funnet ganske tydelige indikasjoner på at åpne løsninger fører til høyere sykefravær, men at det ikke vil være mulig å komme med en konklusjon basert på forskning med høy evidens.
Les hele rapporten Aktivitetsbaserte arbeidsplasser og sykefravær
Så er det bare å håpe at de som planlegger evner og får mulighet til å planlegge for endring, slik at en om noen år kan tilpasse bygningene i tråd med den kunnskapen vi får håpe en tilegner seg. Gjenbruksarkitektur er jo i vinden, noe som blir enda bedre om en planlegger for fremtidige tilpasninger.
Legg inn en kommentar