Plakaten er del av et prosjekt der Katja Høst har fotografert Y-blokka i regjeringskvartalet over en fireårs periode. Prosjektet er produsert i samarbeid med osloBIENNALEN og består også av en postkortserie (2019) og boken Y-blokka (20.20). Plakaten presenteres på Nasjonalmuseet – Arkitektur som en fotnote til utstillingen Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne. Fotnoten gir et kritisk pek mot historieløsheten og det svake kulturminnevernet i Norge som har tillatt rivningen av Y-blokka, et modernistisk ikon med en særegen historie og et unikt eksempel på kunst integrert i arkitektur i offentlig rom.
Et av verkene som diskuteres er Knut Steens Aurora, et verk som sto like utenfor Høyblokka i tredve år, frem til 2011. Det bærer fysiske spor etter terrorhandlingene den 22. juli, men uten å ha mistet sine opprinnelige kvaliteter. Undertegnede tenker at om noe verk virkelig fortjener å komme tilbake til sin opprinnelige plass så er det dette.Aurora ble etter flere år plassert på Akerhus, men er ny flyttet for å bli reparert. Selv om verket eventuelt må støttes, for å kunne plasseres trygt i det offentlige, "so be it". Det er viktig at det igjen finner sin plass, om enn med krykker.Arrangementet er en del av formidlingsprogrammet til utstillingen «Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne» i Nasjonalmuseet – Arkitektur.
Fiskerne er per i dag plassert inne i en kasse, men verket venter på en ny plass i det nye regjeringskvartalet. Svein Bjørkås, direktør i KORO, peker på at popularitetsanliggende er en skummel vei å gå. Bjørkås mener også det tok lang tid før diskusjonen om Y-blokka nådde offentligheten. Mon det, men diskusjonen begynte jo straks reguleringsplanen forelå. Mange år forut for rivingen.
Katja Høst peker direkte på undervisningen i Kunst og håndverk og hvordan forståelse av kulturminnvern (knapt) tas opp i skolen.
Legg inn en kommentar