Når det gjelder bygg er noe av det mest bærekraftige en kan gjøre å ikke bygge nytt, men bygge om det som allerede står der. Kanskje ikke det som lønner seg best i kroner og øre, gitt at en må bytte ut bygningsdeler mens den eksisterende strukturen står der. Mer arbeidsintensivt, men bedre for miljøet.
- Les og se: How Buildings Learn, med den viktige undertittelen "What happens after they're built"
Ikke så lenge etter at Hanna Geiran ble riksantikvar skrev hun en kronikk om gjenbruk av bygninger.
Geiran skrev blant annet: Det er logisk at klimagassutslippene er mindre ved bevaring enn ved riving og nybygging, fordi klimabelastningen allerede er tatt når et hus er bygget. Ny bruk og rehabilitering av gamle bygninger bidrar altså til å redusere klimagassutslippene og gir mindre avfall. Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, skriver i Aftenposten 3. februar at to tredjedeler av i alt 1,9 millioner tonn avfall som produseres hvert år, kommer fra riving og nybygg. Med slike tall er det klart at gjenbruksdimensjonen ikke lenger kan utelates fra miljøvennlig arkitektur og byggevirksomhet. Vi er helt enige med Nikolaisen i at klimaregnskapet må veie tungt når nye prosjekter godkjennes. En mulighet kan være at det stilles krav til vurdering av klimakonsekvenser hver gang det kommer inn en rivesøknad for en bygning. Rivesøknaden for Y-blokka i regjeringskvartalet inneholder ikke beregninger av klimaeffekten ved riving og nybygging, likevel fremstilles regjeringskvartalet som et grønt prosjekt.
Et paradoks er at er for eksempel at mens Y-blokken skal rives konkluderer regjeringen nå med at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt. Noe av problemet er selvsagt at en ikke har bygget med tanke på at bygget skal endres. Kanskje er det derfor denne typen prosjekter vi skal snakke frem, de byggene som er konstruert for å kunne endres.
I rapporten Prosjektering for ombruk og gjenvinning står det litt om Prosjektering for endringsdyktighet: Endringsdyktige bygg defineres som bygg som kan tilpasse seg annen bruk enn den som lå til grunn da bygget ble planlagt og oppført. Endringsdyktighet er ofte en naturlig forutsetning i tradisjonell byggeskikk. Laftekonstruksjonen f. eks. er forberedt for utskiftning av enkeltelementer, ombygginger og flytting av hele hus. Dessverre har vi ennå ikke klart å overføre endringsdyktighet som prinsipp til moderne byggeindustri.
Men det var årets pris for byggkvalitet: Kandidatene til prisen vurderes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.
— Juryen ønsker mange og gode forslag på bærekraftige byggverk fra hele landet. Prosjektene kan være bærekraftige på ulike måter - økonomisk, sosialt og ikke minst klima- og miljømessig. Dersom vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene innen 2030 så må byggesektoren gjennom store endringer. For eksempel vil en grønn sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre og reduserer klimagassutslipp, være bidrag til å nå målene, sier juryleder Erling Lae.
Juryen er på jakt etter byggverk som er ferdigstilt i 2017 eller senere. Prosjektene må i tillegg til bærekraft ha fremragende byggkvaliteter og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser.
Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 15. mars 2021. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen. Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen 1. september.
Slipper ikke helt gjenbrukstanken. Svenske Bosum har et system for byggeklosser i tre, dvs at man kan sette opp et trehus med samme type egeninnsats som veg bygging med Leca og lignende. Bosums system minner litt om Stavneblokka (se illustrasjon i toppen av saken), basert på et konsept fra Gaia Trondheim, der de brukte gjenbruksmaterialer for å lage byggeklossene. Tiden bør være inne for å revitalisere dette arbeidet fra 2007.
Kanskje får vi se arkitekturprosjekter der en tenker mer som dette:
Innlegg
Legg inn en kommentar