St. Nikolas og Julen

St. Nikolas var biskop i Myra i Lykia (i dagens Tyrkia) i det 4. århundre, og er ansett som en av de viktigste helgener i både den katolske og den ortodokse kirken.

Legenden forteller at St. Nikolas slapp en pose gull ned i skorsteinen til en fattig mann som ikke hadde råd til datterens medgift. Posen falt i en strømpe som var hengt over gruen for å tørke. Dette er dermed grunnlaget for skikken med julestrømper.

• Les også: God jul med Krampus

De røde og hvite klærne som vi kjenner fra Julenissen er også farger som er knyttet til St. Nicholas. I 1087 ble sarkofagen St. Nikolas flyttet fra Tyrkia til den italienske byen Bari, hvor den fremdeles befinner seg.

Nikolas var kjent for sin gavmildhet, og den dagen han døde, den 6. desember, blir mange steder feiret med at barna får gaver. St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, f.eks. nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til engelske Santa Claus. I Norden har han blitt smeltet sammen med nissefiguren fra folketroen til å bli Julenissen.

På 1400-tallet fikk den kristne Nikolaus-festen en parallell i at han dukker opp som gavegiver i private hjem. Da det ble slutt på helgendyrkelsen med reformasjonen på 1500-tallet, forsøkte den protestantiske kirken å erstatte St. Nikolas med Jesus og flytte festdagen til julaften.

Ikke helt politisk korrekt, men i europeisk tradisjon har St. Nikolas vært nært knyttet til skikkelsen Svarte Peter. Peter er mange steder den som deler ut gaver og søtsaker til barna i forbindelse med feiringen den 6. desember. En fortelling går ut på at Peter var en slave som St. Nikolas satte fri, men som så frivillig ble værende som St. Nikolas sin tjener og følgesvenn.

Romerne brukte å dekorere templene med grønne nåletrær under feiringen av Saturn, guden for jordbruk. Denne feiringen regnes som en forløper til Julen. Skikken med å pynte juletrær, utendørs eller i offentlige lokaler, er senere kjent fra tysktalende områder fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er knyttet til protestantismens framvekst.

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse).