– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten
Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.
Free seating – en tilleggsrisiko
– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.
Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.
– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.
Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.
Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken.
Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.
Kilde: Aftenposten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar