Mer arbeid og velferd med sirkulær økonomi

Eksperimentboliger.no – flotte, men likevel rimelige hus i gjenbruksmaterialer.

Kirsten Wiebe, forsker ved Sintef, skriver i Dagens Næringsliv om EUs ambisiøse planer for overgangen til en sirkulær økonomi, dvs et system med ulike ordninger som holder materialer og ferdigvarer lengre i omløp. Dette handler blant annet om produkter med bedre kvalitet og lengre holdbarhet, gjenstander som lar seg reparere og ikke minst gode systemer for materialgjenvinning.

Et bakteppe for innlegget handler om sysselsetting og økonomisk vekst. Hvis vi produserer mindre nye produkter, vil ikke køen av arbeidsløse da bare vokse? Wiebe peker på at sirkulærøkonomien tvert imot kan bidra til å øke sysselsettinge. Hun viser til beregninger fra Sintef og NTNU gjennomført sammen med International Labour Organization (FNs særorganisasjon for arbeidslivet).

• Les også: EUs avfall skal halveres innen 2030

For i scenarioet de regnet på, vil sirkulære grep i verdensøkonomien øke antallet arbeidsplasser med 2,5 prosent innen 2030 sammenlignet med en fremtid der verden fortsetter med «business-as-usual». Til tross for lavere nyproduksjon vil en sirkulær økonomi dekke behovene våre like godt som det vi er vant til. Men de nye virksomhetene som sørger for det – resirkulering, gjenvinning, reparasjon, leasing og bruktsalg – er mer arbeidsintensive enn jobbene de erstatter i gruver og fabrikker. Antall jobber vil dermed øke.

I prosjektet har Wiebe og hennes kolleger brukt en såkalt kryssløpsanalyse til å beregne hva overgangen til en mer sirkulær økonomi vil bety ikke bare for sysselsettingen, men også for verdens uttak av råvarer.

Som utgangspunkt for analysen har de forutsatt at:

• Nyproduksjon av metall- og mineralbaserte forbruksvarer, som biler, avtar med en prosent årlig frem til 2030. Reparasjon, utleie eller deling av slike produkter økes tilsvarende.
• Andelene for nyproduksjon versus resirkulering/gjenbruk «snues» for de fleste metaller frem til 2030. Eksempelvis slik at tilgangen på aluminium, som i dag er basert på 65 prosent nyproduksjon og 35 prosent resirkulering/gjenbruk, endres gradvis fremover mot 2030 til 35 prosent nyproduksjon og 65 resirkulering/gjenbruk.
• Fremstilling og bruk av metaller og mineraler gjøres en prosent mer effektiv årlig frem til 2030 – for eksempel ved at godstykkelsen for varer i slike materialer krympes med en prosent i året, eller at restprodukter som avkapp og vrak avtar med en prosent per år.
• Til sammen vil grep i dette omfanget gi verden et råvareforbruk i 2030 som er ti prosent lavere enn det ellers ville blitt, viser modellen.

Resultatene er samtidig et varsel om at tiltak trengs for å forhindre at Afrika blir sirkulærøkonomiens taper. Afrika er i dag avhengig av råvaresalg og en global sirkulærøkonomi vil derfor gjøre sysselsettingen lavere i denne verdensdelsen, sammenlignet med hva enn den vil bli ved «business-as-usual».