– Målet er å utvikle et konsept som gjør at man kan bygge 150 meter høye vindkrafttårn i limtre, sier Johan Åhlén, daglig leder i Moelven Töreboda AB.
Vindkraft blir generelt mer lønnsomt jo høyere vindmøllene bygges. Det blåser sterkere og mer stabilt i høyden og større rotorblad kan drive en større generator. Dermed kan vi hente ut mer energi av vindkrafttårnene. Utfordringen med ordinære vindmøller i stål er at når høyden øker, blir de svært dyre å både produsere og transportere. Ved å bygge modulære tårn i limtre senker vi både kostnadene og klimagassutslippene.
– Fordelen med å bygge i tre er at man kan frakte tårnene til steder man ikke tidligere har kommet til med stålkonstruksjoner. Vi lager store treelementer som kan stables oppå hverandre. Disse er lettere å frakte og kan monteres sammen ute på byggeplass, sier Åhlén.
Den første prototypen av vindkrafttårn i limtre er 30 meter høy og skal etter monteres på Björkö i Göteborgs skjærgård våren 2020. Åhlén forteller at et vindkrafttårn i tre er like stabilt som et ståltårn, og at det kan leveres til samme kostnad. Fordi tre binder karbon, og produksjonen av et tårn i tre slipper ut mindre CO2 enn et tårn i stål, kan det i tillegg bidra til store miljøgevinster.
Allerede i 2022 vil det første tretårnet bli bygget i kommersiell skala. Modvion har en intensjonsavtale med Varberg Energi om et 110 meter høyt tårn og med Rabbalshede Kraft om 10 tårn med meden høyde på minst 150 meter.
Helt nytt er imidlertid ikke dette konseptet. I Tyskland finnes allerede vindmøller fra Timbertower som er bygget i limtre og massivtre.
Kilde: Moelven.com og Moelvens bærekraftsrapport
Allerede i 2022 vil det første tretårnet bli bygget i kommersiell skala. Modvion har en intensjonsavtale med Varberg Energi om et 110 meter høyt tårn og med Rabbalshede Kraft om 10 tårn med meden høyde på minst 150 meter.
Helt nytt er imidlertid ikke dette konseptet. I Tyskland finnes allerede vindmøller fra Timbertower som er bygget i limtre og massivtre.
Kilde: Moelven.com og Moelvens bærekraftsrapport
Den tyske versjonen ble første gang satt opp i 2013:
Hva skjedde med dette pilotprosjektet og denne teknologien? Hvorfor brukes ikke tretårn idag istedet for stål? Var dette tårnet i tre vellykket?
SvarSlett