Regjeringen godkjenner havvind på Tampen

Illustrasjon og foto: Jan Arne Wold, Equinor

Olje- og energidepartementet godkjente i dag utbyggingsplanen for havvindprosjektet Hywind Tampen i Nordsjøen – verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind.

– Det er en historisk dag når vi godkjenner utbyggingsplanen for verdens største anlegg for flytende havvind - som skal bygges i her i Norge. Dette er et lite steg i det globale grønne skiftet – men det er et stort steg for norsk havvindsindustri og flytende havvind. Hywind Tampen kan bli starten på et nytt eventyr for norsk industri, sier olje- og energiminister Tina Bru.

• Les også: Enova-støtte til Hywind Tampen

Prosjektet er en omlegging av kraftforsyningen på Snorre- og Gullfaksfeltene, der om lag en tredel av gasskraften på plattformene erstattes med fornybar vindkraft. Det skal installeres elleve flytende vindturbiner på 8 megawatt hver. Dette vil redusere CO2-utslippene fra feltene med om lag 200 000 tonn årlig. Det tilsvarer de årlige utslippene fra rundt 100.000 personbiler.

Vindturbinene vil ha en høyde på 190 meter fra havoverflaten til rotortupp. Diameteren på turbinrotoren vil være 167 meter. De flytende understellene skal lages av betong og vil bli forankret til havbunnen. Turbinene er høyere enn to jumbojeter satt ved siden av hverandre vingetipp til vingetipp.

• Les også: ESA godkjenner statsstøtte til Hywind Tampen

– Hywind Tampen blir bygget ved bruk av vår stolte betongtradisjon og med norske aktører i sentrale roller. Det viser kunnskapen og teknologien som har blitt utviklet gjennom olje- og gassaktivitet her i landet. Prototypen på Hywind ble prøvd ut i havet utenfor Rogaland. Nå blir dette et prosjekt i industriell skala utenfor Vestlandet, fortsetter Bru.

Her er det direkte linjer tilbake til sivilingeniør Olav Mo og Condeep-konseptet (Concrete Deepwater Structure) som ble utviklet for oljeplattformer på 1970-tallet. Condeep-plattformene er riktignok konstruert for å stå på bunnen, men flytende konstruksjoner kan bygges på lignende vis.

Les mer om Betongplattformene i Nordsjøen – Utviklingen av Condeep-plattformene og Statoils forhold til plattformkonseptet 1973-1995, i en masteroppgave av Steffen Larsen. Det er mye interessant industrihistorie her. Norske myndigheter hadde lagt et sterkt press på operatøren for å bruke norske varer og tjenester og Norwegian Contractors sitt Condeep-konsept ble sett på som det eneste norske alternativet. Det innebar en enorm støpejobb.

Kværners visualisering av byggingen for Hywind Tampen.



Prosjektet representerer et skritt videre i utviklingen av teknologien for flytende vindkraft, og gir positive ringvirkninger for norske leverandører. Det er fremdeles er et stykke igjen før flytende vindkraft er lønnsomt. Prosjektet har derfor vært avhengig støtte fra Enova og NOx-fondet. Det eksisterende virkemiddelapparatet, som inkluderer CO2-avgift, kvoteplikt, NOx-fondet og Enova-støtte, har vært utløsende for prosjektet. Hywind Tampen vil bidra til å få ned kostnadene ved denne type kraftproduksjon.

• Les også: Oljeindustrien er ikke lenger så relevant som den var

Planlagt installasjonsstart er våren 2022, med oppstart av strømleveranser senere samme år. Totale investeringer for prosjektet er av operatøren anslått til om lag 4,8 milliarder. kroner.

Bakgrunn:
Gullfaks og Snorre ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen, rundt 140 kilometer fra fastlandet. Selskapene som deltar i prosjektet er rettighetshaverne på feltene: Equinor Energy AS, Petoro AS, OMV (Norge) AS, Idemitsu Petroleum Norge AS, Wintershall Dea Norge AS og Vår Energi AS.

Kun bakteppe dette, men omtalen av Statfjord B i Aftenposten, 25. juni 1977 var for fristende å ta med.