Karbonlagring i norske økosystemer

De eksisterende økosystemene er viktige for opptak og lagring av karbon. For å nå klimamålene må vi derfor se klima og natur i sammenheng. En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som er sammenfattet i temaheftet «Karbonlagring i norske økosystemer» viser at norske økosystemer er svært viktige for karbonlagring, og forvaltningspraksis påvirker hvor mye karbon som bindes og slippes ut.

NINA-forskerne har vurdert hvordan både menneskelige og naturlige faktorer påvirker kapasiteten til lagring og fangst av karbon. Fysiske inngrep i økosystemer forårsaker betydelige karbonutslipp.Årsaken er at jordsmonnet binder opp tre ganger så mye karbon som det vi finner i atmosfæren. For å bremse klimaendringene er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser – spesielt fra jord, i tillegg til tiltak som øker lagring og opptak av karbon i økosystemene.


Totalt karbon lagret i norske økosystemer. Samlet er mengden karbon lagret i norsk natur anslått til 7 milliarder tonn. Fordelingen på de ulike økosystemene er 32 % i skog (ca. 2,2 milliarder tonn), 33 % i fjell (ca. 2,3 milliarder tonn, tallet inkluderer 0,8 milliarder tonn i permafrost), 21 % i våtmark (ca. 1,5 milliarder tonn), 13 % i økosystemer i vann (ca. 0,9 milliarder tonn), 3 % i åpent lavland (ca. 0,2 milliarder tonn). Tallene er for hele økosystemer og inkluderer også jordsmonn.
Det er mulig å øke karbonlagring i flere økosystemer

Flere «naturlige klimatiltak», som bevaring og restaurering av natur, samt bedre forvaltningspraksis, kan øke karbonlagring og redusere utslipp i økosystemer. Slike løsninger er i tråd med forslag til tiltak i de siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) og Naturpanelet (IPBES).

Restaurering av myr og skog kan være et kinderegg i form av økt opptak av karbon, reduserte utslipp og positive effekter på naturmangfold og økosystemtjenester. Sistnevnte inkluderer også naturgoder som demper effektene av klimaendringer.

Endret forvaltningspraksis i skog kan gi større karbonlagring
80 % av karbonet i skog er lagret i bakken, og skogens karbonlager er mye høyere i gammel naturskog enn i produksjonsskog. 91% av den produktive skogen i Norge blir høstet ved flatehogst. Når mesteparten av biomassen fjernes fra skogen, hindres tilførsel av karbon til jordsmonnet. I tillegg øker utslippene fra jordsmonnet når jorden blir forstyrret.

– Økt vern av skog og restaurering av skog med dårlig tilstand vil være viktige klimatiltak. I tillegg kan en endring av forvaltningspraksis med en mer skånsom skogsdrift bidra til større karbonlager i skogøkosystemer. Dette kan være lenger rotasjonstid mellom hogst, sette igjen flere trær i hogstområder og la hogstavfall ligge igjen, sier NINA-forsker Jenni Nordén.

Før intensiveringen av skogbruket var karbonlageret i jordsmonnet i skog antakeligvis dobbelt så stort som i dag. Karbonlageret i levende trær fortsetter å øke med tiden, og i tillegg har gamle skoger store mengder av død ved som bidrar til å lagre karbon. En endring av dagens forvaltningspraksis i skog kan øke karbonlagring.

Myr er kjent for den store evnen til å lagre karbon, gjennom dannelsen av torv. Dette er en langsom prosess; det dannes bare ca. 1 mm torv i året. Selv om myr bare utgjør 3 % av landarealet i verden, er omtrent 20 % av alt karbon i jordsmonn lagret i torv! I Norge dekker myr 9 % av landet. Den høye vannstanden er en forutsetning for å opprettholde karbonlagrene i våtmark, og drenering og utbygging av infrastruktur er de største truslene. Lav vannstand starter nedbrytningen av torv og dette frigjør karbon.

– Et effektivt klimatiltak er derfor å la myra få stå i fred. Det er også mulig å restaurere myr ved å heve vannstanden. Selv om det tar tid før myra igjen fungerer som karbonfanger, er det helt nødvendig med restaurering for å hindre videre karbonutslipp fra allerede drenerte myrer, sier NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

Å ta vare på og restaurere natur kan være et klimatiltak og samtidig innfri internasjonale forpliktelser som bevaring av naturmangfold. Dette bør skje i områder hvor det har høyest effekt, og lavt konfliktnivå og lave kostnader bør etterstrebes. Livssyklusanalyse er et nyttig verktøy for å se på hvilken innvirkning et inngrep har på natur og klimaregnskap.
Klimakur 2030 har utredet tiltak som skal redusere klimagassutslipp i Norge.

– Vi foreslår at det i tillegg til klimakur utredes en tilsvarende naturkur. Målet bør være å gjennomføre den norske handlingsplanen for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)), følge opp funn og anbefalinger fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) og de nye globale målene som skal vedtas av Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) tidlig i 2021, sier NINA-forsker Graciela M. Rusch.

En naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon. Naturkur bør blant annet inneholde oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima.

Kilde: NINA