– Koronapandemien har medført at norsk økonomi nå er i en lavkonjunktur som sannsynligvis vil vare i flere år framover. En meget ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, rekordsvak kronekurs og fallende reallønn bidrar til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.
Norsk økonomi har gått på en bråstopp
Nedgangen skyldes utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smittevernstiltakene som er innført over hele verden. Foreløpige anslag på nasjonalregnskap tyder på at BNP Fastlands-Norge falt med 6,4 prosent fra februar til mars. Fra inngangen til utgangen av mars måned er det imidlertid anslått at BNP Fastlands-Norge falt 14 prosent.¹ Aktiviteten i markedsrettet virksomhet og offentlig forvaltning har falt betraktelig. Stengte barnehager og innstilling eller reduksjon av driften for en rekke helsetjenester har redusert aktiviteten i offentlig forvaltning. Innenfor markedsrettet virksomhet er nedgangen særlig sterk i noen tjenesteytende næringer som for eksempel overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur og underholdning.²
Det er stor usikkerhet rundt den videre utviklingen i norsk økonomi. Vi legger til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, men at enkelte av tiltakene videreføres lenger. Selv om tiltakene slippes gradvis opp, vil ettervirkningene av dem og nedgangen i internasjonal økonomi trolig medføre at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur nesten hele prognoseperioden, som strekker seg til 2023.
Fallet i etterspørselen blant våre handelspartnere har medført at lønnsomheten for mange konkurranseutsatte virksomheter er under et sterkt press. Svakere krone og lavere energipriser kan avhjelpe situasjonen noe for enkelte virksomheter, men det er en mager trøst for virksomheter som opplever at etterspørselen har falt helt bort. Historisk har frontfagsmodellen, som er basert på at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatte virksomheter tåler, fungert som en støtpute mot tilbakeslag i norsk økonomi. Vi legger til grunn at frontfagsmodellen også vil spille denne rollen i den inneværende lavkonjunkturen. Den nominelle lønnsveksten ventes å bli 2 prosent i 2020 og 1,6 prosent i 2021. Dette innebærer at reallønnen reduseres i 2021. I 2022 og 2023 ventes lønnsveksten å ta seg noe opp.
Næringsinvesteringene ventes å falle markert i 2020
Utviklingen i investeringene er meget følsom for redusert etterspørsel, og ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene falle rundt 20 prosent i 2020. Industriinvesteringene anslås å falle enda mer. Allerede før utbruddet av koronaviruset lå det an til reduserte industriinvesteringer i år som følge av at flere prosjekter innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri ble ferdigstilt i 2019. I kraftforsyning ventes det kun svakt reduserte investeringer. Også innen tjenesteinvesteringene ventes det lavere investeringer. Ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene hente seg noe inn igjen, men likevel være rundt 10 prosent lavere i 2023 enn i 2019.
Utviklingen i investeringene er meget følsom for redusert etterspørsel, og ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene falle rundt 20 prosent i 2020. Industriinvesteringene anslås å falle enda mer. Allerede før utbruddet av koronaviruset lå det an til reduserte industriinvesteringer i år som følge av at flere prosjekter innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri ble ferdigstilt i 2019. I kraftforsyning ventes det kun svakt reduserte investeringer. Også innen tjenesteinvesteringene ventes det lavere investeringer. Ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene hente seg noe inn igjen, men likevel være rundt 10 prosent lavere i 2023 enn i 2019.
Avmattingen i boligmarkedet har manifestert seg
Den månedlige boligprisstatistikken fra Eiendom Norge viser høy sesongjustert boligprisvekst i januar og februar i år på henholdsvis 0,9 og 0,5 prosent. I mars ble denne utviklingen reversert idet boligprisene falt med hele 1,4 prosent. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne liknende eller større boligprisfall i en enkelt måned. Prisfallet i mars i år var bredt basert på landsbasis med sterkest nedgang i Oslo og Trondheim. Boligmarkedet viste også dempet aktivitet i mars i år ettersom det ble både solgt og lagt ut rundt 14,5 prosent færre boliger enn i samme måned i fjor. Samtidig har salget av nye boliger, ifølge Boligprodusentenes Forening, gått ned med 47 prosent i mars i år sett i forhold til mars i fjor.
Det ser dermed ut til at koronautbruddet og smitteverntiltakene iverksatt av myndighetene har påvirket både boligprisene og aktiviteten i boligmarkedet i mars. Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, vil utsikter til beskjeden inntektsvekst og generell usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover trolig føre til fortsatt fallende boligpriser gjennom store deler av 2020, før de deretter tar seg langsomt opp igjen. Ved utgangen av 2023 ventes boligprisene å være om lag 5 prosent høyere enn ved inngangen til 2020. Med denne svake utviklingen ventes det også at boliginvesteringene vil falle i år og neste år. Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene utgjøre knappe 6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2023, noe som er rundt gjennomsnittet de siste 20 årene.
Stort fall i husholdningenes konsum
Husholdningenes konsum har for noen vare- og tjenestegrupper stoppet helt opp. Når noen av restriksjonene som ble innført 12. mars blir lettet på fra slutten av april, vil deler av tjenestekonsumet ta seg noe opp igjen. Restriksjonene på overnatting på hytte utenfor hjemkommunen – «hytteforbudet» – er også borte, men det er samtidig fortsatt oppfordret til å unngå unødvendig reising. Dette kan føre til at deler av forbruket normaliseres, men neppe tilbake til nivået vi hadde i fjor på samme tid.
Den økonomiske krisen har ført til et stort inntektstap for mange. Dette inntektstapet vil føre til en svakere konsumutviklingen gjennom 2020 selv om myndighetenes arbeid med å bekjempe viruset skulle vise seg vellykket. På den andre siden vil det være en del husholdninger som ikke har hatt like stor inntektsnedgang, og som trolig vil bidra til en viss gjeninnhentning av konsumet. Samlet anslår vi at konsumet vil falle med rundt 10 prosent i 2020 og at det blir en betydelig gjeninnhentning av konsumet de påfølgende årene.
Den månedlige boligprisstatistikken fra Eiendom Norge viser høy sesongjustert boligprisvekst i januar og februar i år på henholdsvis 0,9 og 0,5 prosent. I mars ble denne utviklingen reversert idet boligprisene falt med hele 1,4 prosent. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne liknende eller større boligprisfall i en enkelt måned. Prisfallet i mars i år var bredt basert på landsbasis med sterkest nedgang i Oslo og Trondheim. Boligmarkedet viste også dempet aktivitet i mars i år ettersom det ble både solgt og lagt ut rundt 14,5 prosent færre boliger enn i samme måned i fjor. Samtidig har salget av nye boliger, ifølge Boligprodusentenes Forening, gått ned med 47 prosent i mars i år sett i forhold til mars i fjor.
Det ser dermed ut til at koronautbruddet og smitteverntiltakene iverksatt av myndighetene har påvirket både boligprisene og aktiviteten i boligmarkedet i mars. Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, vil utsikter til beskjeden inntektsvekst og generell usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover trolig føre til fortsatt fallende boligpriser gjennom store deler av 2020, før de deretter tar seg langsomt opp igjen. Ved utgangen av 2023 ventes boligprisene å være om lag 5 prosent høyere enn ved inngangen til 2020. Med denne svake utviklingen ventes det også at boliginvesteringene vil falle i år og neste år. Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene utgjøre knappe 6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2023, noe som er rundt gjennomsnittet de siste 20 årene.
Stort fall i husholdningenes konsum
Husholdningenes konsum har for noen vare- og tjenestegrupper stoppet helt opp. Når noen av restriksjonene som ble innført 12. mars blir lettet på fra slutten av april, vil deler av tjenestekonsumet ta seg noe opp igjen. Restriksjonene på overnatting på hytte utenfor hjemkommunen – «hytteforbudet» – er også borte, men det er samtidig fortsatt oppfordret til å unngå unødvendig reising. Dette kan føre til at deler av forbruket normaliseres, men neppe tilbake til nivået vi hadde i fjor på samme tid.
Den økonomiske krisen har ført til et stort inntektstap for mange. Dette inntektstapet vil føre til en svakere konsumutviklingen gjennom 2020 selv om myndighetenes arbeid med å bekjempe viruset skulle vise seg vellykket. På den andre siden vil det være en del husholdninger som ikke har hatt like stor inntektsnedgang, og som trolig vil bidra til en viss gjeninnhentning av konsumet. Samlet anslår vi at konsumet vil falle med rundt 10 prosent i 2020 og at det blir en betydelig gjeninnhentning av konsumet de påfølgende årene.
Kilde: SSB
Innlegg
Legg inn en kommentar