Bauhausskolen ville bringe alle kunstformer sammen og forene estetikk og funksjon. Disse ideene revolusjonerte også norsk kunst, arkitektur og design. Ideen om kunst for alle og en forening av alle kunstformer, skulle få stor betydning gjennom de 100 årene som er gått siden skolen åpnet sine dører.
I 2018 hadde Kunsthøyskolen i Oslo et omfattende seminar om Bauhaus. Etter dekan Ellen Aslaksen kan du her høre Øyvind Storm Bjerke: "Bauhaus: Fra okkultisme til marxisme". Her gir Bjerke en bred, men like fullt innsiktsfull introduksjon til grunntankene som formet Bauhaus.
Videre presenteter Elise Storsveen billedmaterialer relatert til Bauhaus, Astrid Skjerven: "Bauhaus and SHKS", Widar Halén: "Bauhaus Return" (innlegget danner basis for teksten Bauhaus og Norge), Karen Disen: "The Ornament in Bauhaus" og Ruth Baumeister: "Women at the Bauhaus":
 |
| Maja Refsum ved relieff til Oslo rådhus på 1930-tallet. Foto: Ukjent |
Skulptøren Maja Refsum studerte ved Weimarakademiet, en del av Bauhausskolen, tidlig på 1920-tallet. I dag er hun særlig kjent for Amalie Skram-statuen i Bergen, et premiert utkast til terrakotta-paneler foran Rådhuset og for relieffer til baren ombord Amerikabåten Oslofjord i 1937.
Marianne Brandt, som i noen år var gift med nordmannen Erik Brandt, ble i 1924 første og eneste kvinnelige student ved den kjente ungarske kunstneren Lázló Moholy-Nagys metallavdeling. Brandt designet kaffe- og te-serviser som i dag anses som ikoniske med sine kule-runde og halvkuleformer i metall.
 |
| Marianne Brandts første te-og kaffeserviser, 1924. Foto: Lucia Moholy. BHA. |
Inspirert av Brandt, Bauhaus og de nye formene, laget kunstneren og gullsmeden Thorbjørn Lie-Jørgensen en radikal kanne, bestående av to enkle former – en oval kropp med en avkuttet kjegle som hals og tut. Kannen ble stilt ut under verdensutstillingene i Brussel i 1935 og i Paris i 1937. Flere av arbeidene til Lie-Jørgensen er inspirert av former man finner i Marianne Brandts design, og det hun kalte «den eksentriske ovalen».
Den jugoslaviske Bauhaus-veveren og designeren Otti Berger (1898–1944 eller 45) startet ved vevskolen i Bauhaus i Dessau. I 1927 ble også Bauhaus’ arkitekturlinje etablert. På vevskolen skulle det nå lages tekstiler for den nye arkitekturen. Berger ble en av de fremste på dette området. Dessverre ble hennes karriere kort – hun døde i Auschwitz i 1944 eller 1945. Berger reiste til Norge sommeren 192) og var både i Oslo og Bergen i løpet av Norgesoppholdet (Halén snakker om dette i sitt innlegg – se video).
Den norske arkitekten Ola Mørk Sandvik kom til Bauhaus i 1931 og fulgte undervisningen til den tyske arkitekten Ludwig Hillberseimer. Sandvik er i dag kanskje mest kjent for Slemdal skole, som ble bygget i 1939. Han var også assistent på Finn Bryn og Johan Ellefsens prosjekt for en ny vestibyle i Fysikk-bygget på Blindern og jobbet særlig med interiørene. Dette er et bygg som tydelig er inspirert av Bauhaus.
 |
| Fysisk og kjemisk institutt på Blindern. Finn Bryn og Johan Ellefsen, Bryn og Ellefsen (arkitektkontor), |
 |
| Foto: Teigens Fotoatelier |
 |
| Fasade, Bauhaus i Dessau. Foto: Lucia Moholy |
En annen norsk arkitekt, Hans Mollø-Christensen, studerte ved Bauhaus samtidig med Sandvik. Mollø-Christensen ble engasjert av Arne Korsmo da han kom hjem. Han var blant annet assistent for Korsmo i prosjektet for Villa Benjamin (1935). I Villa Benjamin kombineres det praktiske med det estetiske, samt flere personlige løsninger ønsket av Benjamin selv. Her er det mange store vinduer og store rom med åpne løsninger. Man ser helt klart Bauhausstilen i mange av Korsmos arbeider, også i Villa Stenersen. Korsmo studerte selv ved Nye Bauhaus i Chicago på 40- og 50-tallet. Villa Stenersen (1937) er et av Korsmos mest kjente arbeider og en av de mest sentrale bygningene innen norsk funksjonalisme.
- Les også: Bauhaus 100 år
Siden vi først er i gang: hør gjerne podcasten Photo Credit: Negatives of the Bauhaus om Lucia Moholy. Svært mange av arbeidene og beretninger om det som skjedde ved skolen gikk tapt i løpet av 2. verdenskrig. Svært mange av arbeidene er kun dokumentert gjennom fotografier, tatt av Lucia Moholy.
Kunstnere og designere fortalte sjelden om sine studieopphold eller forbindelser til Tyskland. Dermed kan man anta at det er flere forbindelser mellom Bauhaus og Norge enn de vi vet om, noe som også ble stadfestet i Henie Onstad kunstsenters utstilling «Bauhaus på norsk» i 2014.
Utstillingen «Nyere tysk kunst», på Kunstnernes hus i 1932, var imidlertid inspirerende for mange av de Tyskland-orienterte norske kunstnerne. Blant de 78 kunstnerne som var med var også fire av Bauhausskolens professorer; Oscar Schlemmer, Leyonel Feininger, Paul Klee og Georg Marcks. Schlemmer og Marcks hadde tidligere vært Maja Refsums lærere. Avisene rapporterte om at det hvilte «en eiendommelig strenghet» over det hele (Stavanger Aftenblad, 16. januar 1932).
Bauhaus fikk stor innflytelse også lenge etter at skolen stengte. Gropius ble professor ved Harvard, Moholy-Nagy, Mies van der Rohe og Ludwig Hillberseimer grunnla det nye Bauhaus i Chicago i 1937 - det senere Institute of Design.
Kilder brukt i originalartikkelen
- Dr.philos. og seniorforsker ved Nasjonalmuseet, Widar Halén.
- Foredraget Bauhaus 100 år: Forbindelsene til Norge, holdt av dr.philos. Widar Halén i Nasjonalmuseet – Arkitektur, 10. oktober 2019.
- Lars Mørch Finborud og Milena Hoegsberg (red), Bauhaus på norsk, (Henie Onstad Kunstsenter, 2014).
- Ibid: Widar Halén, «Marianne Brandt, Bauhaus og Norge», s.10–37.
- Widar Halén, «The Bauhaus Weaver and Textile Designer Otti Berger (1898–1944/45): her Scandinavain connections and the tragic end of her career», The Decorative Arts Society Journal, nr. 43, 2019, s. 114–149.
- Kirsten Ruud Salomonsen, «Norway before the Bauhaus: the teaching of Norwegian Design, 1919–1952», Scandinavian Journal of Design History nr. 15, 2005, s. 90–99.
- Elizabeth Otto og Patrick Rössler, Bauhaus Women – a global perspective, (London 2019).
- Bauhaus, Wikipedia
- Maja Refsum, fra Norsk-biografisk leksikon om Maja Refsum
- Funksjonalisme – arkitektur, fra Store norske leksikon
Innlegg
Legg inn en kommentar