Sykefraværet øker betydelig i kontorlandskap

Kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser kan fungere der flere jobber med samme oppgaver. Prisen synes blant annet å være økt sykefravær.
Foto: Anne Lise Norheim/ Halliburton

Kontorlandskap og delte kontorer tas i bruk for å spare plass, penger og øke effektiviteten. Nissen på lasset er betydelig større kostnader i form av sykemeldinger. Dette viser en fersk undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Når kontorlandskap kan bety 12 prosent høyere sykefravær og delt kontor 18 prosent høyere sykefravær, er det åpenbart at en del regnestykker kanskje bør gjøres om igjen, sier Stein Knardahl, avdelingsdirektør hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, til NRK.

Arbeidsmiljøinstituttet har undersøkt 6000 kontoransatte, som har oppgitt om de deler kontor, sitter i landskap eller har eget kontor. Forskerne har fått samtykke til sjekke det legemeldte sykefraværet deres hos NAV. Dette skiller seg fra tidligere studier, som har basert seg på hva arbeidstakerne selv har oppgitt av sykefravær. Knardahl mener tallene fra NAV gir en mye mer pålitelig studie og at utslagene er så tydelige at de ikke kan skyldes tilfeldigheter.

• Les også: Bygger om åpne kontorlandskap – ikke så god ide likevel

– Det er mer smitte når man sitter sammen. Dessuten kan forstyrrelser gjøre det mer krevende og demotiverende å arbeide. Noen mennesker er ganske følsomme for støy. Og så vet vi at mange mennesker ønsker å være private. De synes det er negativt å bli sett på og føler de sitter på utstilling, sier Knardahl.

• Les også: Aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Statsbygg anbefaler ofte kontorlandskap. Normen gitt av regjeringen er 13 kvadratmeter på hver kontorplass. 23 kvadratmeter inkludert ganger, garderobe og toaletter.

– Vi må se på hva slags kontorløsning som er optimal for den enkelte bedrift, men vi skal ikke lage kontorløsninger som gjør folk syke, sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim.

Universitetsavisa skriver at ifølge en guide som benyttes av Statsbygg, kan aktivitetsbaserte arealer føre til økt produktivitet og bedre helse blant ansatte.

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, mener imidlertid det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget tilsier at forskere bør få beholde kontoret sitt. Hun får støtte fra overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. Bakke mener den nye veilederen for innføring av aktivitetsbasert areal fusker med kunnskapsgrunnlaget. Statsbygg svarer imidlertid at kritikken gir inntrykk av at han ikke har satt seg inn i materialet.

I 2017 publiserte Bakke, sammen med kollega Knut Inge Fostervold, en metastudie av all tidligere forskning på hva som skjer når cellekontorene må vike plass for de åpnere landskap. Da var konklusjonen at slike løsninger fører med seg helseskader og produktivitetstap.
Kilde: NRK