Statkrafts Lavutslippsscenario

For fjerde år på rad presenterer Statkraft sitt Lavutslippsscenario (PDF). Scenarioet tar utgangspunkt i kjente teknologier og forutsetter en optimistisk-realistisk videreføring av dagens trender innen fornybar og grønn teknologi. I tillegg forutsetter scenarioet at man søker å tilrettelegge for energiomstillingen, samt en tilstrekkelig mobilisering av privat kapital. Dette betyr at marked, teknologi og politikk i hovedtrekk drar i samme retning. Nytt av året er at vi analyserer horisonten helt frem mot 2050

Energisystemene endres raskt 
Den største endringen fra i fjor er at vi i år nok en gang justerer kostnadsestimatene våre for solkraft nedover. Dette øker intensiteten i trendene vi skisserte i fjor. I de fleste land i verden lønner det seg allerede i dag å installere fornybar kapasitet hvis ny kraft trengs. I Lavutslippsscenarioet ser vi at i land med gode sol- eller vindressurser vil ny fornybarkapasitet også lønne seg framfor eksisterende kull- eller gasskraft i nær framtid.

• Les også: Uenighet om «Det Store Bildet»

Det enorme kostnadsfallet på fornybar kraft gjør at det blir stadig mer attraktivt å avkarbonisere industri-, transport- og byggsektorene gjennom elektrifisering. De områdene som ikke kan elektrifiseres direkte, kan utnytte den fornybare kraften ved å bruke hydrogen som energibærer. Sammen med en raskere omstilling av kraftsektoren, ser vi de største endringene fra i fjor innen transportsegmentet, der særlig langdistansetransport i større grad går over til elektrisitet og hydrogen.

Vi ender opp med et globalt energisystem som ser fundamentalt annerledes ut enn det vi kjenner i dag, der sektorene er tettere integrert gjennom elektrisitet og hydrogen. Bedre samspill mellom sektorene reduserer også behovet for fossile brensler. Vi får en lavere etterspørsel etter kull og olje, og en gassetterspørsel som flater ut globalt. Dette fører til at de energirelaterte klimagassutslippene synker.

Vi må gjøre mer av alt 

I år som i fjor ender vi opp med globale energirelaterte utslipp i Lavutslippsscenarioet som er i tråd med en 2-gradersbane. Energirelaterte utslipp står for omtrent tre fjerdedeler av de globale klimagassutslippene. Det siste året har 1,5-gradersmålet blitt mer aktualisert, derfor har vi i år også analysert hva som skal til for at energirelaterte utslipp følger en 1,5-gradersbane. Dette har vi gjort gjennom et dypdykk i den europeiske energisituasjonen.

• Les også: EU vedtar netto-null utslipp innen 2050

Siste del av rapporten viser at det er fullt mulig å følge en 1,5-gradersbane med dagens teknologi. Kostnadene knyttet til dette vil trolig være langt lavere enn kostnadene knyttet til konsekvensene av å ikke oppnå en 1,5-gradersbane. Den største forskjellen mellom Lavutslippsscenarioet og en 1,5-graders energiverden er hastighet. Vi ser de samme løsningene i begge analysene, men en 1,5-gradersbane krever langt raskere handling der flere teknologiske løsninger må utvikles i parallell.

Politisk vilje er avgjørende 
For å få en tilstrekkelig hastighet på omstillingen og dermed begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader kreves det betydelig politisk vilje. De siste årene har det vært en forsterkning av klimapolitikken i mange land i verden.

• Les også: Hvilket bidrag gir oljen, idag og i fremtiden?

Klima- og energipolitikken utformes imidlertid ikke i et vakuum. Parisavtalen bygger på at land samarbeider og har tillit til at andre land oppfyller sine forpliktelser. Teknologioverføring, handel og gjensidig tillit gjør det lettere å nå de globale klimamålene. Konflikt og mistillit gjør det vanskeligere å nå klimamål. De siste årene har vi sett tendenser i retning av mindre samarbeid og mer konflikt, noe som kan gjøre det vanskeligere å lykkes med en rask og dyp avkarbonisering av verdensøkonomien.