Foto: Ezzex |
Siemens flyttet ut av blokka i oktober fjor, og i november 2019 gikk et flertall av politikerne i bygningsrådet imot rådmannens innstilling og ga klarsignal for riving av det kjente landemerket.
Anlegget i sin helhet, med lager- og produksjonbygg, anlagt i parkmessige omgivelser, har arkitektonisk og miljømessig verdi, og er siden 1990-tallet klassifisert som antikvarisk verdifullt. Høyblokka har høy arkitektonisk egenverdi.
Den ikoniske i karakteren skyldes især bruken av varmt rødlakkerte korrugerte stålplater som ytterkledning på alle bygninger i samspill med en arkitektonisk minimalistisk ytre form, noe som i særlig grad gjør seg visuelt gjeldende i den syv etasjer høye administrasjonsbygningen.
Siemens-anlegget har vært preget av en velutviklet og sterkt vektlagt identitet. Alt dette har til sammen ført til at anlegget, tross endringer i form av nybygging og av fysisk tilpasning til endrede produksjonsforhold, i store trekk fremdeles er det anlegget vil lærte å kjenne for vel 50 år siden.
Når det gjelder Siemensanleggets mest markante ikon, administrasjonsbygningen, foreligger det en klar kunst- og kulturhistorisk begrunnelse for å legge avgjørende vekt på bevaring: kompromissløst når det gjelder romkarakter, overflater, materialbruk og detaljering etc i entré- og foyérarealene i inngangsetasjen; noe smidigere når det gjelder en forsiktig funksjonell oppgrading i kontoretasjene.
Byplankontoret i kommunen støtter Byantikvaren og mener Siemens har flere muligheter til å modernisere sin bygningsmasse på Sluppen, og viser til at det er mulig å sette opp et nytt høybygg på 15 etg på tomta.
I sin innsigelse skriver Byantikvaren blant annet:
“«Siemensanlegget har kvaliteter som helhetlig bygningsanlegg, der de store produksjons- og lagerhallene «svever over» et parkmessig landskap, med kontorblokka som landemerke. Anlegget som helhet vil nok bli ivaretatt så lenge dette tjener Siemens behov, men både av hensyn til virksomhetens handlingsrom og byutviklingskrav om fortetting, vil endringer på disse arealene måtte påregnes i fremtiden. Å bevare Siemensblokkas virkning som landemerke, med synlighet fra alle sider (som i dag), er slik sett lite realistisk. Siemensblokka har imidlertid høye arkitektoniske kvaliteter som tilsier at bygningen har høy krav på bevaring i seg selv, som objekt. Ved å ta hensyn til utvalgte siktlinjer og landskapskvaliteter i umiddelbar nærhet (her tenkes særlig på lunden med plen og trær i øst) vil både arkitektonisk og landskapsmessige kvaliteter fortsatt være ivaretatt og lesbare.»
Når det gjelder Siemensanleggets mest markante ikon, administrasjonsbygningen, foreligger det en klar kunst- og kulturhistorisk begrunnelse for å legge avgjørende vekt på bevaring: kompromissløst når det gjelder romkarakter, overflater, materialbruk og detaljering etc i entré- og foyérarealene i inngangsetasjen; noe smidigere når det gjelder en forsiktig funksjonell oppgrading i kontoretasjene.
Byplankontoret i kommunen støtter Byantikvaren og mener Siemens har flere muligheter til å modernisere sin bygningsmasse på Sluppen, og viser til at det er mulig å sette opp et nytt høybygg på 15 etg på tomta.
I sin innsigelse skriver Byantikvaren blant annet:
“«Siemensanlegget har kvaliteter som helhetlig bygningsanlegg, der de store produksjons- og lagerhallene «svever over» et parkmessig landskap, med kontorblokka som landemerke. Anlegget som helhet vil nok bli ivaretatt så lenge dette tjener Siemens behov, men både av hensyn til virksomhetens handlingsrom og byutviklingskrav om fortetting, vil endringer på disse arealene måtte påregnes i fremtiden. Å bevare Siemensblokkas virkning som landemerke, med synlighet fra alle sider (som i dag), er slik sett lite realistisk. Siemensblokka har imidlertid høye arkitektoniske kvaliteter som tilsier at bygningen har høy krav på bevaring i seg selv, som objekt. Ved å ta hensyn til utvalgte siktlinjer og landskapskvaliteter i umiddelbar nærhet (her tenkes særlig på lunden med plen og trær i øst) vil både arkitektonisk og landskapsmessige kvaliteter fortsatt være ivaretatt og lesbare.»
Byantikvaren i Trondheim mener Siemens-bygget (hovedblokka) har en rekke likhetstrekk med Seagram-bygningen i New York fra 1958. Sistnevnte tegnet av Mies van der Rohe:
Legg inn en kommentar